Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• «1. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, som skal bidra til å redusere tvangsbehandling og tvangsmedisinering og som vurderer å fjerne bedringskriteriet (kalt behandlingskriteriet).

• 2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang en kartlegging av konsekvensene ved bruk av tvang i psykisk helsevern.

• 3. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt råd for psykisk helsevern som skal lage nasjonale retningslinjer for bruken av tvang med målsetting om å redusere tvangsbruk i psykiatrien.

• 4. Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse, der kapasitet, videre omstilling og organisering av tjenestene er konkretisert.

• 5. Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre øremerking av midler til psykiatrien slik at målsettingen i opptrappingsplanen kan nås.

• 6. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten og styrke det psykiske helseverntilbudet knyttet til studenthelsetjenesten.

• 7. Stortinget ber Regjeringen sikre økonomisk finansiering av sosiale lavterskeltilbud.

• 8. Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelsen av ambulante team i det psykiske helsevernet, for eksempel i tilknytning til de distriktsmedisinske sentrene som kan dekke hele Norge.»

Forslagsstillerne mener at mye kan tyde på at Norge oftere tyr til tvang i psykisk helsevern enn mange andre land, og viser til at omtrent 1 000 personer til enhver tid er tvangsinnlagt i Norge, og at ca. 1 000 pasienter blir tvangsmedisinert utenfor institusjon i året.

Det framholdes at bruken av tvang i psykiatrien er omstridt, og at det ikke er dokumentert at tvang har en positiv virkning.

Det påpekes at det eksisterende tilbudet i det psykiske helsevernet er utilstrekkelig og ikke tilpasset behovene.

Forslagsstillerne mener at det kreves en helhetlig strategi og mange ulike tiltak for å redusere bruken av tvang i det psykiske helsevernet, og nevner spesielt tilstrekkelig ressurstilførsel, forebygging gjennom lavterskeltilbud og arbeid for å endre holdninger hos helsepersonell.

Det redegjøres nærmere for forslag til tiltak på følgende områder:

• stortingsmelding om bruk av tvang

• økt kunnskap om bruk av tvang

• nasjonale retningslinjer for bruk av tvang

• plan for videre satsing

• fortsatt øremerking av midler til psykiatri

• forebygging gjennom helsefaglige lavterskeltilbud

• sosiale lavterskeltilbud

• nærhet og forståelse mellom bruker og helsevesen