Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
deler forslagsstillernes bekymring når det gjelder bruk av tvang
i psykisk helsevern, og komiteen mener at bruken
av tvang må begrenses til et nødvendig minimum. Tvang strider mot
grunnleggende menneskerettigheter om selvbestemmelse og personlig
frihet. Komiteen viser til at bruk av tvang oppleves
som krenkende for den enkelte og kan bidra til å svekke tilliten
til behandlingsapparatet. Tvang skal bare brukes i spesielle situasjoner.
Komiteen viser til at sammenlignet
med andre land har Norge en høy andel tvangsinnlagte pasienter og
en høy andel tvangsbruk overfor mennesker med psykiske lidelser. Komiteen mener
det er nødvendig med debatt for å sette fokus på tvang og viktige
tiltak. Komiteen viser til at regjeringen har satt
i gang tiltak for å redusere bruken av tvang. Komiteen vil
også peke på at forskjeller i bruk av tvang ved de ulike behandlingsstedene
viser at potensialet for å redusere tvangsbruken er stor. Komiteen mener at
mange av utfordringene knyttet til å forhindre unødvendig bruk av
tvang og makt og maktmisbruk handler om bevisstgjøring, om kunnskapsheving
og om holdninger og kultur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at en ny nasjonal strategi for
redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene skal
etableres i 2010. Flertallet viser også til at regjeringen
har varslet i Prop. 1 S (2009–2010) at det vil bli nedsatt et lovutvalg
for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regelverk
og praksis innen psykisk helsevern. Lovutvalget skal også vurdere
behandlingskriteriet og vilkårene for behandling under tvang. Flertallet imøteser
dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at intensjonene bak representantforslagets forslag 1–3 følges
opp med disse to tiltakene. Når det gjelder forslag 4–5, som gjelder
oppfølging etter opptrappingsplanen for psykisk helse, deler dette
flertallet statsrådens syn i svarbrev (vedlagt) av 1. februar
2010 til komiteen, og dette flertallet viser til
dette.
Komiteen vil understreke
at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det viktigste forebyggende
og helsefremmende virkemiddelet helsesektoren i kommunene har overfor
barn og ungdom. Disse tjenestene er viktige samarbeidsparter for andre
tjenester i oppfølging av barn og unges psykiske og fysiske helse.
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at ungdom i liten
grad søker hjelp for sine psykiske plager. Komiteen viser
til regjeringens politiske plattform hvor det går fram at regjeringen
vil «bygge ut lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten og helsestasjonene
for å kunne behandle barn og ungdom på et tidlig tidspunkt». Komiteen viser
til at Helsedirektoratet nå har fått i oppdrag å utrede alternative
tiltak for å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten, og at direktoratet
herunder skal vurdere en nasjonal minstenorm for bemanning. Komiteen imøteser
denne utredningen.
Når det gjelder forslag 7–8 viser komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
til statsrådens svar, og flertallet deler statsrådens
syn.
Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at bruk
av tvang i det psykiske helsevernet må begrenses så langt dette
er mulig. Det er viktig at tvang ikke brukes som et virkemiddel
på grunnlag av manglende kompetanse, ressurser og økonomi i helsetjenesten. Disse medlemmer frykter
at det eksisterer underrapportering av bruk av tvang i det psykiske helsevesenet.
Disse medlemmer mener det er
et stort forbedringspotensial med hensyn til hvordan handlingsplanen
for menneskerettigheter følges opp, knyttet til å etablere menneskerettighetsundervisning
rettet mot helsepersonell. Dette bør, slik disse medlemmer ser
det, gjøres i form av en ny plan som sikrer at helsepersonell, spesielt i
det psykiske helsevernet, blir gitt en slik undervisning. Disse
medlemmer forutsetter at berørte organisasjoner, som Mental
Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, Legeforeningen,
Sykepleierforbundet og Fagforbundet, inkluderes i dette arbeidet.
Disse medlemmer vil videre understreke
at en rekke av målsettingene i opptrappingsplanen for psykiatri
ikke er oppnådd. Det vises i denne sammenheng blant annet til en
rapport fra Statens helsetilsyn fra juli 2007. Disse medlemmer er
av den oppfatning at man må se på løsninger knyttet til å iverksette
tiltak som sørger for at man når målene som ble satt i opptrappingsplanen
for psykisk helsevern.
En ny opptrappingsplan, med øremerkede midler,
er en av mulighetene komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ber regjeringen vurdere. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at det bør legges
frem en plan for videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse,
der kapasitet, videre omstilling og organisering av tjenestene er
konkretisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at en
stortingsmelding om bruk av tvang og hvordan man kan få endret dagens
praksis, er et positivt initiativ som bør støttes. Dette kan bidra
til å sette økt fokus på denne problemstillingen, noe som etter disse medlemmers syn
er fornuftig. Videre vil, slik disse medlemmer ser
det, en kartlegging av konsekvensene av bruk av tvang i psykisk helsevern
være en naturlig del av en stortingsmelding om bruk av tvang.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at lavterskeltilbud innen psykiatrien må vektlegges kraftig i de
kommende årene. Det er avgjørende viktig at man får rettet fokus
mot barn og unge, slik at man får en tidlig intervensjon knyttet
til forebygging. En styrking av skolehelsetjenesten er noe disse
medlemmer mener er helt nødvendig for å få på plass et adekvat
og godt psykisk helsetilbud til denne målgruppen.
Disse medlemmer viser til at
det allerede i dag eksisterer ambulante team i det psykiske helsevesenet. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det må etableres
slike team i de deler av landet hvor slikt tilbud ikke eksisterer. Disse
medlemmer er av den oppfatning at slike team bør etableres
ved de distriktsmedisinske sentrene, slik at man får dekket hele Norge.
Disse medlemmer mener at bruk av tvang i det psykiske
helsevernet innebærer en alvorlig krenkelse av den enkeltes integritet,
og at bruk av tvang så langt som mulig må unngås. Disse medlemmer
mener at bruk av tvang krever en avveining mellom hensynet til integritetsvern
og hensynet til samfunnets omsorgsplikt overfor mennesker som er
ute av stand til å ivareta egne interesser. Hensynet til vern av
den enkeltes integritet tilsier at det bare unntaksvis og på strenge
vilkår skal kunne gis helsehjelp uten pasientens samtykke.
Disse medlemmer viser til Sintef
Helses analyse av tvang i psykisk helsevern, publisert 26. februar
2009. Det fremgår av undersøkelsen at det er store variasjoner i
bruk av tvang mellom helseforetak, noe som tilsier at pasientens rettssikkerhet
ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Det er viktig at regjeringen intensiverer
arbeidet med å sikre at helsetjenesten følger retningslinjer på området,
og at vilkårlige forskjeller i bruk av tvang mellom behandlingsstedene
reduseres. Videre påpeker disse medlemmer at pasienter med
dårlige levekår oftere enn andre utsettes for tvangsbruk, noe som
også tidligere er påpekt av Helsetilsynet. Det er derfor avgjørende
at det sikres bedre helse- og omsorgstjenester særlig for alvorlig
syke pasienter som mangler bosted og lever i fattigdom. Slik disse
medlemmer ser det, er det nødvendig å utvikle flere lavterskeltilbud
og ambulerende tjenester til psykisk syke, sikre bedre tilgjengelighet
til psykisk helsevern og styrke kompetansen i behandling av psykiske
lidelser. Dette vil gi psykisk syke og deres pårørende et bedre
tilbud og samtidig bidra til å redusere bruk av tvang. Disse
medlemmer støtter forslaget om at det skal utarbeides en stortingsmelding
om bruk av tvang for å bidra til å styrke tilbudet til brukerne
og redusere omfanget av tvangsbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er bekymret over utviklingen knyttet
til det psykiske helsetilbudet etter bortfallet av de øremerkede midlene
som kom til kommunene og spesialisthelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen. Disse
medlemmer viser til at en rekke av målsettingene i planen
ikke var oppnådd ved opptrappingsplanens slutt.
Disse medlemmer viser til odelstingsbehandlingen
av Ot.prp. nr. 65 (2005–2006) Om lov om endringer i psykisk helsevernloven
og pasientrettighetsloven m.v. I helse- og omsorgskomiteens innstilling
sies bl.a. følgende:
«Komiteen ønsker en grundigere vurdering av behovet
for behandlingskriteriet i loven, blant annet sett i lys av de ulike
erfaringene som er gjort med bruk av tvang, variasjonene som allerede
eksisterer i Norge, samt erfaringer fra sammenliknbare land.»
Denne merknaden ble fulgt opp av en arbeidsgruppe
som først ble nedsatt flere år senere, og som våren 2009 konkluderte
med å nedsette lovutvalget statsråden viser til i sitt brev. Det
er beklagelig at dette har tatt svært lang tid. Til tross for nedsettelsen
av dette utvalget mener disse medlemmer at det er
behov for en grundig gjennomgang av bruken av tvang i det psykiske
helsevernet gjennom en egen stortingsmelding, og at det også klargjøres
tydelige målsettinger for å få ned tvangsbruken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, som skal bidra til
å redusere tvangsbehandling og tvangsmedisinering og som vurderer
å fjerne bedringskriteriet (kalt behandlingskriteriet).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er behov for mer kunnskap
om tvang, herunder forskning. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang en kartlegging
av konsekvensene ved bruk av tvang i psykisk helsevern.»
Disse medlemmer mener det må
jobbes kontinuerlig med å få ned tvangsbruken i Norge. Blant annet
viser de geografiske forskjellene i bruk av tvang at det er et potensial
for å klare det. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt råd
for psykisk helse som blant annet skal lage nasjonale retningslinjer
for bruken av tvang med målsetting om å redusere tvangsbruk i psykiatrien.»
Disse medlemmer viser til at
evalueringen av opptrappingsplanen for psykisk helse konkluderte
med at mye var oppnådd fra 1999 til 2008, men at det fortsatt gjenstår
utfordringer, og at alle målene for planen ikke er oppnådd. I 2009 kom
det en rekke tilbakemeldinger fra kommuner og helseforetak om at
satsingen på psykisk helse er stoppet opp eller redusert. Det er
sterkt beklagelig. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse, der kapasitet,
videre omstilling og organisering av tjenestene er konkretisert.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre øremerking
av midler til psykiatrien slik at målsettingen i opptrappingsplanen
kan nås.»
Disse medlemmer viser til at
satsingen på skolehelsetjenesten i opptrappingsplanen for psykisk
helse hadde gode effekter, men frykter at mangelen på øremerket
satsing rammer dette viktige tilbudet som sikrer et lett tilgjengelig psykisk
helsetilbud til unge. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten, og styrke det psykiske
helsetilbudet knyttet til studenthelsetjenesten.»
Disse medlemmer er glad for at
det har blitt større åpenhet om psykiske lidelser de siste årene.
Likevel gjenstår det et arbeid på dette området. Mange av dem som
står utenfor arbeidslivet, lider av psykisk sykdom. For å hindre
sosial isolasjon er det behov for å satse på sosiale lavterskeltilbud. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk
finansiering av sosiale lavterskeltilbud.»
Disse medlemmer vil vise til
at det eksisterer mange gode psykiske helsetilbud rundt omkring i
landet. Likevel viser rapport fra Riksrevisjonen om tilbudet for
voksne i det psykiske helsevernet at det er geografiske forskjeller,
og at tilbudet ikke er godt nok alle steder. Blant annet er ambulante
team et viktig tiltak for å nå mennesker som ikke selv oppsøker
helsetjenesten. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av
ambulante team i det psykiske helsevernet, for eksempel i tilknytning
til de distriktsmedisinske sentrene som kan dekke hele Norge.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag om å videreføre de øremerkede midlene
i sitt alternative statsbudsjett for 2009.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor
det foretas en økning på 150 mill. kroner, ut over regjeringens
vedtatte budsjett. Disse medlemmer mener det er behov
for en betydelig satsing på dette feltet generelt og knyttet til lavterskeltilbud
og tidlig intervensjon spesielt. Disse medlemmer er
av den oppfatning at Fremskrittspartiets alternative budsjett, med
de økninger som der ble foreslått, hadde vært et viktig skritt i
riktig retning knyttet til å få på plass et helhetlig og godt behandlingstilbud
til personer med psykiske lidelser.
Disse medlemmer mener at psykisk
helsearbeid i kommunene må styrkes, spesielt vil det være viktig
for fremtidig helsearbeid og for samhandlingsreformen at lavterskeltilbudene
i kommunene utvikles og styrkes. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor
det blant annet ble satt av penger til følgende tiltak: 18 mill. kroner
til Senter for livsmestring, 0,7 mill. kroner til Sjelesorgsenteret,
5 mill. kroner til Fontenehuset, 3 mill. kroner til Psykisk helse
for studenter, 1,2 mill. kroner til Institutt for sjelesorg og 5
mill. kroner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
tidligere forslag om å videreføre opptrappingsplanen for psykiatri,
slik at man kunne nå de målene som den opprinnelige planen forutsatte. Disse
medlemmer mener nå det er behov for å igangsette en ny opptrappingsplan,
der øremerkede midler benyttes som et viktig virkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2010, der det er øremerket 300
mill. kroner over kap. 732 til samhandlingstiltak og ambulerende
tjenester, blant annet innenfor psykisk helsevern. Videre er det foreslått
å styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier med 25 mill.
kroner. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene
ikke har støttet disse forslagene, og at det er flere eksempler
på at tilbud innenfor psykisk helsevern legges ned i inneværende
år. Disse medlemmer mener det er avgjørende at gode
tilbud som er etablert som et ledd i opptrappingsplanen for psykisk
helse, ikke legges ned etter at opptrappingsperioden er avsluttet.
Dette vil svekke behandlingstilbudet til psykisk syke og kan dermed føre
til økt forekomst av akutte lidelser og tvangsbehandling.