Styret i SAS AB (SAS) har foreslått for selskapets
aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse av egenkapitalen i selskapet
på om lag 5 mrd. svenske kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon.
Forslaget vil bli tatt opp til behandling på generalforsamling i
selskapet 7. april 2010. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet
eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. Også den danske og den svenske
stat er store aksjonærer med henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst.
av aksjene i selskapet.
SAS gjennomførte i april 2009 en kapitalutvidelse
på 6 mrd. svenske kroner i en fortrinnsrettsemisjon. Kapitalutvidelsen
i 2009 bygde på en strategisk plan, Core SAS, som bl.a. innebar
sterkere fokus på kjernevirksomheten, konsentrasjon om ruter med
sterkt innslag av forretningsreisende og en enklere organisasjonsstruktur.
Den norske staten deltok på linje med den danske og den svenske
staten i kapitalutvidelsen med sin proratariske andel, 14,3 pst.
Staten tegnet seg for aksjer i kapitalutvidelsen til en verdi av
710 mill. norske kroner.
Trafikken og inntektene har i 2009 utviklet
seg betydelig svakere enn det som lå til grunn for emisjonen i fjor.
Hovedårsaken er en dypere økonomisk nedgang enn selskapet forutsatte.
I tillegg har selskapet hatt betydelig høyere omstruktureringskostnader
enn forventet. Dette har medført at selskapet har behov for ytterligere egenkapital.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta proratarisk i en
kapitalutvidelse i SAS på visse vilkår. Statens andel av emisjonen
er om lag 715 mill. svenske kroner, tilsvarende om lag 580 mill.
norske kroner basert på valutakursen 1. februar 2010. Svingninger
i valutakursen medfører at beløpet kan endre seg fram mot emisjonstidspunktet.
Den statlige deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at
statens eierandel på 14,3 pst. forblir uendret.
Både trafikktallene og inntektene har utviklet seg
svakere enn det som lå til grunn for styrets plan ved lansering
av Core SAS. Fallet i driftsinntekter har vært på hele 7,8 mrd.
svenske kroner. Finanskrisen har medført at forretningsreisende
jevnt over velger rimeligere løsninger når de reiser. SAS har også
opplevd et kraftig fall i passasjertallet, men selskapet har samtidig
redusert setekapasiteten slik at kabinfaktoren har vært stabil.
Denne situasjonen har påvirket resultatutviklingen i SAS negativt,
noe som for regnskapsåret 2009 ga et negativt resultat før skatt
på 3,4 mrd. svenske kroner, inkludert restruktureringskostnader
og engangseffekter, og resultat etter skatt på om lag 2,9 mrd kroner.
En viktig forklaring på resultatutviklingen
ligger i den negative utviklingen i yielden som er inntekter per
setekilometer. Selskapet har i 2009, som følge av implementeringen
av Core SAS, hatt betydelige restruktureringskostnader som ytterligere
har bidratt til det svake resultatet.
Det opprinnelige kostnadsprogrammet som ble lansert
i forbindelse med Core SAS var på 4 mrd. svenske kroner i årlige
innsparinger. Det er annonsert tillegg til kostnadsprogrammet i
tre omganger på til sammen 1,3 mrd. svenske kroner slik at det samlede
annonserte programmet ble på 5,3 mrd kroner. Av dette er tiltak
med en årseffekt på om lag 3 mrd. kroner implementert ved utgangen
av 2009.
Selskapet hadde, basert på regnskapstallene
ved utgangen av 2009, tilgjengelig finansielle midler på om lag
8 mrd. svenske kroner. Dette utgjør 18 pst. av ventet omsetning.
Selskapets målsetting er at dette måltallet skal være minst 20 pst.
Selskapet ble senest 11. desember 2009 nedgradert
av Moody's, ett av byråene som klassifiserer lånerisiko (rating),
og SAS har nå en meget svak rating, mye på grunn av den svake balansen.
Det er denne situasjonen som i all hovedsak utløser behovet for
ny egenkapital. Selskapet har behov for likviditet i en periode med
betydelige omstillinger.
Core SAS er gjeldende strategi for SAS AB som ble
lansert i forbindelse med egenkapitalemisjonen i fjor. Core SAS
gjennomgås detaljert i proposisjonen, som grunnlag for vurderingen
av den nye emisjonen.
Bakgrunnen for statens støtte til emisjonen
var at SAS befant seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Vurderingen
var at selskapet måtte tilføres kapital for å gjennomføre nødvendige
tiltak i Core SAS og gjennom det sikre eiernes verdier.
Rådgiverne, departementet og de andre hovedaksjonærene
konkluderte med at selskapets anslag for et kapitalbehov på vel
6 mrd. svenske kroner for å kunne gjennomføre sin forretningsplan
var godt begrunnet. Det ble også vurdert dit hen at statens investering
på 710 mill. norske kroner ville kunne gi markedsmessig avkastning
dersom selskapet lyktes i å gjennomføre forretningsplanen. Det ble
understreket i anbefalingen fra statens finansielle rådgiver og
i proposisjonen at det var betydelig risiko knyttet til gjennomføringen
av forretningsplanen. Dette skyldtes i hovedsak at det på dette
tidspunktet var vanskelig å anslå hvordan markedet for luftfartstjenester
ville utvikle seg. Det var også knyttet stor usikkerhet til enkelte
nøkkeltall som var grunnleggende for å gi en positiv avkastning.
Det ble samtidig vurdert slik at styrets forslag
på det tidspunktet representerte det eneste realistiske alternativet
for å ivareta aksjonærenes verdier i SAS.
Nærings- og handelsdepartementet mener styrets
forslag og plan for å gjøre SAS konkurransedyktig gjennom en forsterket
satsing på gjennomføringen av Core SAS og ved å øke de årlige kostnadsinnsparingene
til 7,8 mrd. svenske kroner innen 2012, er realistisk. I vurderingen
til departementet har det vært viktig at intensjonsavtalen mellom
SAS og de flygende ansatte blir endelig bindende, der målsettingen er
at SAS reduserer årlige kostnader med minst 500 mill. svenske kroner,
innen staten tegner seg for ny kapital i SAS. I tillegg har det
vært viktig i departementets vurdering at selskapet får på plass
en langsiktig finansiering av obligasjonslånene på om lag 2 mrd.
svenske kroner som forfaller i april og september i år. Ved framleggelsen
av denne proposisjonen er disse vilkårene fortsatt ikke på plass.
Det er et krav fra regjeringen om at disse vilkårene er på plass
før staten kan tegne seg i emisjonen.
Forutsatt at disse vilkårene blir oppfylt og
at emisjonen kan skje på markedsvilkår er det departementets vurdering
at en investering på om lag 580 mill. norske kroner kan gi en markedsmessig
avkastning.
Svenske, danske og norske myndigheter har tradisjonelt
lagt vekt på å opptre samordnet i forbindelse med viktige eierbeslutninger
i selskapet. Regjeringen la til grunn i St.meld. nr. 13 (2006–2007)
Et aktivt og langsiktig eierskap, at den norske stat også i fremtiden
bør opptre koordinert med den danske og svenske stat i viktige eierbeslutninger
i selskapet. I vurderingen av styrets forslag har det vært nær kontakt
mellom de tre statene. Alle regjeringene har offentlig uttalt at
de vil støtte styrets forslag til ny egenkapital under forutsetninger
av at intensjonsavtalen med de ansatte om årlige innsparinger på
500 mill. kroner realiseres, at obligasjonsgjelden på om lag 2 mrd.
svenske kroner som forfaller i 2010 blir refinansiert, at statene
kun deltar med sin proratariske andel og at emisjonen skjer på markedsmessige
vilkår.
Styrets forslag til et forsterket Core SAS med
betydelige kostnadsreduksjoner og refinansiering av gjeld er vurdert
av Nærings- og handelsdepartementets finansielle rådgiver Greenhill
& Co. international LLP. Deres konklusjon er at SAS må tilføres
kapital. De mener at en investering i SAS som tilsvarer statens
proratariske andel, vil kunne gi en markedsmessig avkastning. Dette forutsetter
at selskapet lykkes i å gjennomføre tiltakene som ligger til grunn
for planen. De understreker at det er en risiko knyttet til gjennomføringen
av planen, kostnadene forbundet med den og at det er usikkerhet
knyttet til hvordan markedet for flyreiser i Skandinavia utvikler
seg i tiden fremover. For å sikre analysen har Greenhill i tillegg
til å vurdere selskapets forretningsplan foretatt sensitivitetsanalyser.
Disse viser at selv med en dårligere utvikling enn det som er lagt
til grunn i forretningsplanen vil statens investering kunne gi markedsmessig
avkastning.
Ut fra en samlet vurdering er departementet
kommet til at staten på ovennevnte vilkår bør delta for sin proratariske
andel i emisjonen. Det innebærer at staten etter emisjonen fortsatt
eier 14,3 pst. av aksjene i SAS.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i SAS
AB foreslås bevilget på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 96 Aksjer. Kjøp av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering.
Dette finansieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i
Norges Bank. Renter knyttet til finansiering av kjøpet og utbytter
fra selskapet vil bli utgifts- og inntektsført i de årlige budsjettene
på vanlig måte.
Staten eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. En kapitalutvidelse
på 5 mrd. svenske kroner der staten deltar proratarisk med sin andel
vil utgjøre 715 mill. svenske kroner. Avhengig av valutakurs utgjør
det anslagsvis 580–630 mill. norske kroner. Det er ikke budsjettert
med utbytte fra SAS for regnskapsåret 2009.