Styret i SAS AB (SAS) har foreslått for selskapets
aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse av egenkapitalen i selskapet
på om lag 5 mrd. svenske kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon.
Forslaget vil bli tatt opp til behandling på generalforsamling i
selskapet 7. april 2010. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet
eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. Også den danske og den svenske
stat er store aksjonærer med henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst.
av aksjene i selskapet.
SAS gjennomførte i april 2009 en kapitalutvidelse
på 6 mrd. svenske kroner i en fortrinnsrettsemisjon. Kapitalutvidelsen
i 2009 bygde på en strategisk plan, Core SAS, som bl.a. innebar
sterkere fokus på kjernevirksomheten, konsentrasjon om ruter med
sterkt innslag av forretningsreisende og en enklere organisasjonsstruktur.
Den norske staten deltok på linje med den danske og den svenske
staten i kapitalutvidelsen med sin proratariske andel, 14,3 pst.
Staten tegnet seg for aksjer i kapitalutvidelsen til en verdi av
710 mill. norske kroner.
Trafikken og inntektene har i 2009 utviklet
seg betydelig svakere enn det som lå til grunn for emisjonen i fjor.
Hovedårsaken er en dypere økonomisk nedgang enn selskapet forutsatte.
I tillegg har selskapet hatt betydelig høyere omstruktureringskostnader
enn forventet. Dette har medført at selskapet har behov for ytterligere egenkapital.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta proratarisk i en
kapitalutvidelse i SAS på visse vilkår. Statens andel av emisjonen
er om lag 715 mill. svenske kroner, tilsvarende om lag 580 mill.
norske kroner basert på valutakursen 1. februar 2010. Svingninger
i valutakursen medfører at beløpet kan endre seg fram mot emisjonstidspunktet.
Den statlige deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at
statens eierandel på 14,3 pst. forblir uendret.
Både trafikktallene og inntektene har utviklet seg
svakere enn det som lå til grunn for styrets plan ved lansering
av Core SAS. Fallet i driftsinntekter har vært på hele 7,8 mrd.
svenske kroner. Finanskrisen har medført at forretningsreisende
jevnt over velger rimeligere løsninger når de reiser. SAS har også
opplevd et kraftig fall i passasjertallet, men selskapet har samtidig
redusert setekapasiteten slik at kabinfaktoren har vært stabil.
Denne situasjonen har påvirket resultatutviklingen i SAS negativt,
noe som for regnskapsåret 2009 ga et negativt resultat før skatt
på 3,4 mrd. svenske kroner, inkludert restruktureringskostnader
og engangseffekter, og resultat etter skatt på om lag 2,9 mrd kroner.
En viktig forklaring på resultatutviklingen
ligger i den negative utviklingen i yielden som er inntekter per
setekilometer. Selskapet har i 2009, som følge av implementeringen
av Core SAS, hatt betydelige restruktureringskostnader som ytterligere
har bidratt til det svake resultatet.
Det opprinnelige kostnadsprogrammet som ble lansert
i forbindelse med Core SAS var på 4 mrd. svenske kroner i årlige
innsparinger. Det er annonsert tillegg til kostnadsprogrammet i
tre omganger på til sammen 1,3 mrd. svenske kroner slik at det samlede
annonserte programmet ble på 5,3 mrd kroner. Av dette er tiltak
med en årseffekt på om lag 3 mrd. kroner implementert ved utgangen
av 2009.
Selskapet hadde, basert på regnskapstallene
ved utgangen av 2009, tilgjengelig finansielle midler på om lag
8 mrd. svenske kroner. Dette utgjør 18 pst. av ventet omsetning.
Selskapets målsetting er at dette måltallet skal være minst 20 pst.
Selskapet ble senest 11. desember 2009 nedgradert
av Moody's, ett av byråene som klassifiserer lånerisiko (rating),
og SAS har nå en meget svak rating, mye på grunn av den svake balansen.
Det er denne situasjonen som i all hovedsak utløser behovet for
ny egenkapital. Selskapet har behov for likviditet i en periode med
betydelige omstillinger.
Core SAS er gjeldende strategi for SAS AB som ble
lansert i forbindelse med egenkapitalemisjonen i fjor. Core SAS
gjennomgås detaljert i proposisjonen, som grunnlag for vurderingen
av den nye emisjonen.
Bakgrunnen for statens støtte til emisjonen
var at SAS befant seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Vurderingen
var at selskapet måtte tilføres kapital for å gjennomføre nødvendige
tiltak i Core SAS og gjennom det sikre eiernes verdier.
Rådgiverne, departementet og de andre hovedaksjonærene
konkluderte med at selskapets anslag for et kapitalbehov på vel
6 mrd. svenske kroner for å kunne gjennomføre sin forretningsplan
var godt begrunnet. Det ble også vurdert dit hen at statens investering
på 710 mill. norske kroner ville kunne gi markedsmessig avkastning
dersom selskapet lyktes i å gjennomføre forretningsplanen. Det ble
understreket i anbefalingen fra statens finansielle rådgiver og
i proposisjonen at det var betydelig risiko knyttet til gjennomføringen
av forretningsplanen. Dette skyldtes i hovedsak at det på dette
tidspunktet var vanskelig å anslå hvordan markedet for luftfartstjenester
ville utvikle seg. Det var også knyttet stor usikkerhet til enkelte
nøkkeltall som var grunnleggende for å gi en positiv avkastning.
Det ble samtidig vurdert slik at styrets forslag
på det tidspunktet representerte det eneste realistiske alternativet
for å ivareta aksjonærenes verdier i SAS.
Nærings- og handelsdepartementet mener styrets
forslag og plan for å gjøre SAS konkurransedyktig gjennom en forsterket
satsing på gjennomføringen av Core SAS og ved å øke de årlige kostnadsinnsparingene
til 7,8 mrd. svenske kroner innen 2012, er realistisk. I vurderingen
til departementet har det vært viktig at intensjonsavtalen mellom
SAS og de flygende ansatte blir endelig bindende, der målsettingen er
at SAS reduserer årlige kostnader med minst 500 mill. svenske kroner,
innen staten tegner seg for ny kapital i SAS. I tillegg har det
vært viktig i departementets vurdering at selskapet får på plass
en langsiktig finansiering av obligasjonslånene på om lag 2 mrd.
svenske kroner som forfaller i april og september i år. Ved framleggelsen
av denne proposisjonen er disse vilkårene fortsatt ikke på plass.
Det er et krav fra regjeringen om at disse vilkårene er på plass
før staten kan tegne seg i emisjonen.
Forutsatt at disse vilkårene blir oppfylt og
at emisjonen kan skje på markedsvilkår er det departementets vurdering
at en investering på om lag 580 mill. norske kroner kan gi en markedsmessig
avkastning.
Svenske, danske og norske myndigheter har tradisjonelt
lagt vekt på å opptre samordnet i forbindelse med viktige eierbeslutninger
i selskapet. Regjeringen la til grunn i St.meld. nr. 13 (2006–2007)
Et aktivt og langsiktig eierskap, at den norske stat også i fremtiden
bør opptre koordinert med den danske og svenske stat i viktige eierbeslutninger
i selskapet. I vurderingen av styrets forslag har det vært nær kontakt
mellom de tre statene. Alle regjeringene har offentlig uttalt at
de vil støtte styrets forslag til ny egenkapital under forutsetninger
av at intensjonsavtalen med de ansatte om årlige innsparinger på
500 mill. kroner realiseres, at obligasjonsgjelden på om lag 2 mrd.
svenske kroner som forfaller i 2010 blir refinansiert, at statene
kun deltar med sin proratariske andel og at emisjonen skjer på markedsmessige
vilkår.
Styrets forslag til et forsterket Core SAS med
betydelige kostnadsreduksjoner og refinansiering av gjeld er vurdert
av Nærings- og handelsdepartementets finansielle rådgiver Greenhill
& Co. international LLP. Deres konklusjon er at SAS må tilføres
kapital. De mener at en investering i SAS som tilsvarer statens
proratariske andel, vil kunne gi en markedsmessig avkastning. Dette forutsetter
at selskapet lykkes i å gjennomføre tiltakene som ligger til grunn
for planen. De understreker at det er en risiko knyttet til gjennomføringen
av planen, kostnadene forbundet med den og at det er usikkerhet
knyttet til hvordan markedet for flyreiser i Skandinavia utvikler
seg i tiden fremover. For å sikre analysen har Greenhill i tillegg
til å vurdere selskapets forretningsplan foretatt sensitivitetsanalyser.
Disse viser at selv med en dårligere utvikling enn det som er lagt
til grunn i forretningsplanen vil statens investering kunne gi markedsmessig
avkastning.
Ut fra en samlet vurdering er departementet
kommet til at staten på ovennevnte vilkår bør delta for sin proratariske
andel i emisjonen. Det innebærer at staten etter emisjonen fortsatt
eier 14,3 pst. av aksjene i SAS.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i SAS
AB foreslås bevilget på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 96 Aksjer. Kjøp av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering.
Dette finansieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i
Norges Bank. Renter knyttet til finansiering av kjøpet og utbytter
fra selskapet vil bli utgifts- og inntektsført i de årlige budsjettene
på vanlig måte.
Staten eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. En kapitalutvidelse
på 5 mrd. svenske kroner der staten deltar proratarisk med sin andel
vil utgjøre 715 mill. svenske kroner. Avhengig av valutakurs utgjør
det anslagsvis 580–630 mill. norske kroner. Det er ikke budsjettert
med utbytte fra SAS for regnskapsåret 2009.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
79 S (2009–2010) der Stortinget blir bedt om å samtykke i at staten skal
ta del i kapitalforhøyelse i SAS AB. Komiteen viser
videre til brev fra Nærings- og handelsdepartementet til komiteen
av 22. mars 2010 (vedlagt). Komiteen har merket seg
at bakgrunnen for forslaget er at styret i SAS AB har foreslått
for selskapets aksjonærer at det skal gjennomføres en utvidelse
av egenkapitalen i selskapet på om lag 5 mrd svenske kroner gjennom
en fortrinnsrettsemisjon.
Komiteen viser til at staten
ved Nærings- og handelsdepartementet eier 14,3 pst. av aksjene i SAS,
og at også den danske og den svenske stat er store aksjonærer med
henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til eierskapsmeldingen, St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og
langsiktig eierskap, der det ble lagt til grunn at svenske, danske
og norske myndigheter også i framtiden bør opptre koordinert i viktige
eierbeslutninger i selskapet. Flertallet støtter
dette, og ser det som viktig at dette prinsippet fortsatt legges
til grunn.
Komiteen viser til
at SAS i april 2009 gjennomførte en kapitalutvidelse på 6 mrd. svenske kroner
i en fortrinnsrettsemisjon, og at den norske staten da deltok på
linje med den danske og den svenske staten i kapitalutvidelsen med
sin proratariske andel, 14,3 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at man siden forrige emisjon har hatt en dypere økonomisk nedgang
enn det SAS den gang forutsatte, og at trafikken og inntektene i
2009 har utviklet seg betydelig svakere enn det som lå til grunn
for emisjonen i fjor. Dette har medført at selskapet har behov for
ytterligere egenkapital i en periode med betydelige omstillinger.
Flertallet støtter regjeringens
vilkår for å delta i emisjonen, og ser det som viktig at selskapet gjennomfører
kraftige kostnadsreduksjoner og refinansierer lån som forfaller
i år.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at styret som en følge av en dypere krise allerede i fjor
sommer økte ambisjonene om årlige kostnadsreduksjoner fra 4 til
5,3 mrd. SEK og at tiltak med en årseffekt på 3 mrd. SEK var implementert
ved utgangen av 2009 i tråd med planene. Dette flertallet viser
videre til at styret i sin nye plan legger opp til en kostnadsbesparelse
på ytterligere 2, 5 mrd. SEK, hvorav 500 mill. SEK er reduksjon
av lønn og godtgjøring til ansatte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
regjeringens syn på at dette vil være nødvendig for å gjøre SAS
mer konkurransedyktig i framtiden.
Flertallet viser i denne sammenheng
til at selskapet fredag 12. mars 2010 underskrev avtaler med organisasjoner
for piloter og kabinansatte i SAS som innebærer nettoreduksjoner
i årlige godtgjørelser på om lag 500 mill. SEK i tråd med de intensjonsavtaler
som var inngått i februar 2010.
Flertallet har merket seg at
disse avtalene er viktige, og en forutsetning for statens deltakelse i
kapitalutvidelsen.
Flertallet er kjent med at også
svenske og danske myndigheter støtter styrets forslag om kapitalutvidelse,
i likhet med den største private eieren i selskapet.
Flertallet legger også til grunn
at eksterne rådgivere mener at statens investering vil kunne gi markedsmessig
avkastning, under de forutsetninger som det er redegjort for i stortingsproposisjonen.
Flertallet viser til sine merknader
i forbindelse med Prop. 89 S (2009–2010), jf. Innst. 199 S (2009–2010). Flertallet har
merket seg at det har vært krevende for selskapet å skaffe langsiktig
finansiering på vilkår som er forretningsmessig forsvarlige. Flertallet mener
det er viktig at selskapet utnytter den fleksibilitet som ligger
i ulike låneinstrumenter. Fleksibiliteten vil isolert sett styrke
selskapets forhandlingsposisjon og de samlede vilkår som kan oppnås
på finansieringen og dermed bedre mulighetene for å gjennomføre
den nødvendige omstruktureringen.
Flertallet har merket seg at
regjeringens finansielle rådgivere mener at både aksjonærene og selskapet
på lang sikt er best tjent med å inngå i en større industriell konstellasjon. Flertallet viser
i denne forbindelse til at regjeringen uttrykker at den kan være
åpen for å vurdere et eventuelt salg av hele eller deler av statens
aksjepost i SAS AB, dersom det er kommersielt fornuftig for staten. Flertallet vil,
dersom dette skulle bli aktuelt, be regjeringen ha et særlig fokus
på å sikre at de distrikts- og samferdselspolitiske hensyn blir
ivaretatt på en for samfunnet god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse peke
på at den distriktsmessige infrastruktur som ivaretas i Norge av Widerøe
gjennom SAS-eierskapet, må ha den største oppmerksomhet fra regjeringens
side dersom det åpnes for salg av hele eller deler av selskapet
eller endring av eierskapet gjennom nye industrielle samarbeidskonstellasjoner
slik det varsles i proposisjonen. Disse medlemmer vil understreke
at i selskapets nåværende situasjon og i kommende prosesser må mulige
alternative løsninger av denne infrastrukturproblematikken ha eiernes
stadige fokus.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i den forbindelse til at SAS Årsrapport for 2009 synliggjør trafikkøkning
for Widerøe på grunn av solid drift i det norske regionale markedet
og at selskapet har positivt resultat.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ved stortingsrepresentant Lars Myraune 11. mars 2010 tok initiativ
til at det ble laget en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til
kortbanenettet i lys av problemene til SAS og Widerøes stilling
i den sammenheng. I sitt svar av 19. mars 2010 gav samferdselsminister
Magnhild Meltveit Kleppa til grunn samme uheldige «vente og se-holdning»
som nærings- og handelsminister Trond Giske i sitt svar av 3. mars
2010 til Høyres stortingsrepresentantene Svein Flåtten og Jan Tore Sanner.
Dette til tross for at regjeringspartiene, slik disse medlemmer leser
svarene, ser de store konsekvensene som vil inntreffe dersom SAS
og Widerøe går over ende.
Komiteen er videre
kjent med at den svenske regjeringen har bedt om mandat fra Riksdagen om
å redusere sine eierandeler i SAS når det er forretningsmessig mulig.
Også den danske regjering har signalisert at de vil være åpne for
å selge sine andeler i SAS.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at en samordnet opptreden mellom myndighetene i Norge, Sverige og
Danmark har vært et sentralt element i eieroppfølgingen av SAS. Sammen
har de tre statene hatt 50 pst. av aksjene og stemmene i generalforsamlingen.
Med 14,3 pst. av stemmene vil den norske eierinnflytelsen alene
være begrenset. Med utgangspunkt i dette mener flertallet at
vi også fra norsk side må være åpne for en revurdering av eierskapet
i selskapet, da vi kan komme i en situasjon der en omstrukturering
av eierskapet kan være hensiktsmessig. I den forbindelse bør felles
opptreden blant eierne legges til grunn. Flertallet mener
derfor at regjeringen bør vurdere hvilke alternativer for omstruktureringer
av selskapet og selskapets eierkonstellasjon som kan være aktuelle.
Det bør legges til grunn at selskapet fortsatt skal ha en sentral
rolle i det skandinaviske luftfartsmarkedet samt at de distrikts-
og samferdselsmessige hensyn ivaretas.
Likeledes må det fortløpende vurderes hvordan selskapet
innfrir i forhold til å implementere selskapets strategi (Core SAS).
Flertallet legger til grunn at
selskapets styre påser at selskapet gjennomfører nødvendige tiltak
for å oppnå markedsmessig avkastning.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag om at staten skal delta i den foreslåtte kapitalutvidelsen
i SAS AB.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det fremmes forslag om nok en kapitalutvidelse i SAS AB,
denne gangen på om lag 5 mrd. kroner, etter at det i april 2009
ble gjennomført en kapitaltilførsel på 6 mrd. kroner, jf. St.prp.
nr. 41 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at
inntekter og trafikk har utviklet seg svakere enn det som lå til
grunn for forrige emisjon i SAS. Disse medlemmer viser
til at i forbindelse med den forrige kapitalutvidelsen ble selskapets
desentraliserte struktur lagt om. Siden den gang har verken trafikktall
eller inntekter utviklet seg slik man la til grunn ved kapitalutvidelsen
i 2009, noe som har gitt en dårlig resultatutvikling for SAS. Disse
medlemmer viser til at det ved forrige kapitalutvidelse ble
lagt til grunn at statens deltakelse ville kunne gi en markedsmessig
avkastning, noe som ikke skjedde.
Disse medlemmer viser til at
det på ny legges til grunn i proposisjonen at kapitaltilførsel til SAS
skal kunne gi markedsmessig avkastning, men det innrømmes samtidig
stor usikkerhet med hensyn til selskapets planer for kostnadsreduksjon.
Disse medlemmer mener at det
ikke er en statlig oppgave å drive flyselskap, og vil i denne forbindelse
vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag om salg av statens
eierandeler i SAS AB i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 13 (2006–2007) Eierskapsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet stemte imot den forrige kapitalutvidelsen i SAS
og fremmet samtidig forslag om å gi regjeringen en fullmakt til
salg av eierposten i SAS AB. Disse medlemmer mener
også denne gangen at staten ikke bør delta i kapitalutvidelsen og
vil derfor stemme imot proposisjonen. Disse medlemmer mener
at det ikke er noen grunn til at staten skal være eier i et flyselskap
og mener at staten helt eller delvis bør avvikle sitt eierskap i
SAS AB.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at departementet selv og eksterne rådgivere ved emisjonen i
2009 mente at selskapets strategi var realistisk og at en kunne
forvente markedsmessig avkastning, noe som viste seg å være helt uten
forankring i det som lot seg gjennomføre av selskapet. Både selskapets
ledelse og eierne, i Norge ved Nærings- og handelsdepartementet, må
ta en betydelig del av ansvaret for at dette har utviklet seg videre
til nytt behov for en emisjon av om lag samme størrelse som i 2009.
Disse medlemmer viser til at
de planlagte kostnadsreduksjoner ikke har vært gjennomført fullt
ut, og at det ikke har vært nedbetalt nevneverdig på gjeld.
Disse medlemmer viser til at
løftene om kostnadskutt er de samme nå som de som ikke lot seg innfri
fra 2009-emisjonen. Problemene med å gjennomføre intensjonen mellom
selskapet og de ansatte om lønnskutt på 500 mill. kroner har vist
seg vanskelig å realisere, noe som vitner om en manglende kriseforståelse
i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den internasjonale
flybransje generelt ikke er i noen krise og at flere flyselskap
har positive resultater og fremgang. Disse medlemmer mener
at SAS ikke har evnet å tilpasse seg endret konkurranse i markedet,
har internasjonalt sett et altfor høyt kostnadsnivå og har forespeilet
urealistiske kostnadskutt som nå medfører nytt behov for kapital.
Disse medlemmer vil understreke
at oppfølgingen fra den norske stats side ikke har vært god nok
overfor selskapet. Underskudd har fått utvikle seg uten tilstrekkelig
kostnadsoppfølging, og de siste dagers utvikling med en tilleggsproposisjon
til Stortinget for å gjøre refinansieringen av obligasjonslånene
til konvertible lån, vitner om manglende oversikt både fra ledelse
og de som utøver eierskapet. Det er bare 3 uker siden Stortinget
fikk proposisjonen om emisjon hvor refinansiering av obligasjonsgjelden
på 2 mill. svenske kroner var en forutsetning. Disse medlemmer er
forbauset over at departementet som på det tidspunkt måtte være klar
over selskapets dårlige kredittrating, ikke drøftet muligheten for
å skaffe seg fullmakt til å gå inn i et konvertibelt lån allerede
da Prop. 79 S (2009–2010) ble lagt frem. Det faktum at ikke det
ble gjort, viser etter disse medlemmers oppfatning
at eierskapsutøvelsen i SAS ikke synes å ha vært noen prioritert
oppgave i departementet selv etter at alle tall tydet på at man
stod og står ved kanten av stupet og alarmklokkene burde kime.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at eiernes passivitet i forhold til å bidra
med tiltak mot en negativ utvikling over tid er en del av årsaken
til den situasjon selskapet nå er kommet i.
Disse medlemmer mener at det
er uholdbart å bruke skattebetalernes penger til stadig nye redningsaksjoner
for selskapet, og er av den oppfatning at selskapet selv, dets ledelse
og eiere må finne andre markedsmessige løsninger som ikke innebærer
ytterligere bidrag fra staten – bidrag som i praksis kan oppfattes
å være konkurransevridende i markedet eller bidra til å opprettholde
lave prisnivåer over tid som ikke er bærekraftig. Disse medlemmer mener
at løsninger utenom intervensjon fra offentlige eiere også vil kunne
bidra til sterkere fokus på og vilje til gjennomføring av planlagte
kostnadskutt og rasjonaliseringer i selskapet fra de impliserte.
Komiteens tilråding fremmes av samtlige av komiteens
medlemmer, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2010 gjøres det følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
950 | | Forvaltning av
statlig eierskap | |
| 96 | Aksjer, bevilges med
| 580 000 000 |
II
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
kan overskride bevilgningen over kap. 950 Forvaltning av statlig
eierskap, post 96 Aksjer, som følge av endringer i valutakurs og mindre
endringer i endelig fastsatt emisjonsbeløp.
I Prop. 79 S (2009–2010) vises det til at styrets forslag
til egenkapitalutvidelse skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling
i SAS AB 7. april. Dette var opprinnelig også planen da den ordinære
generalforsamlingen var planlagt gjennomført 13. april. SAS AB endret
imidlertid i slutten av februar sin finansielle plan ved å skyve
fram den ordinære generalforsamlingen til 7. april slik at de sakene
som var tenkt behandlet på en ekstraordinær generalforsamling nå
er satt på sakslisten for den ordinære generalforsamlingen 7. april.
Denne beslutningen kom etter at regjeringen hadde fremmet Prop.
79 S.
Når det i Prop. 89 S (2009–2010) vises til generalforsamlingen
som skal holdes 7. april, gjelder også dette den ordinære generalforsamlingen.
Endringen har ingen konsekvenser for de vedtak Stortinget
er invitert til å fatte i henhold til de to proposisjonene.
I Prop. 79 S er det lagt til grunn for regjeringens forslag
om å tegne i den foreslåtte kapitalutvidelsen på 5 mrd. SEK i SAS
AB at selskapet inngår endelige avtaler med de ansatte om innsparinger
på 500 mill. SEK og at obligasjonsgjelden på om lag 2 mrd. SEK som
forfaller i april og september i år blir erstattet av ny langsiktig
finansiering.
SAS AB har meldt at begge disse forutsetningene
nå er på plass under forutsetning av at generalforsamlingen 7. april
godkjenner en fullmakt til å etablere et konvertibelt obligasjonslån
på inntil 2 mrd. SEK (jf. Prop. 89 S).
Selskapet meldte fredag 12. mars at det var
inngått avtaler med piloter og kabinansatte som ga en årlig innsparing
på 500 mill. SEK. Fredag 19. mars utstedte selskapet et konvertibelt
obligasjonslån med løpetid 5 år og et volum på 1,6 mrd. SEK. Dette
lånet forutsetter godkjenning av generalforsamlingen før det blir
effektivt. I tillegg har selskapet utstedt langsiktige obligasjoner
for om lag 600 mill. SEK i et europeisk program.
Forutsetningene for statens tegning av aksjer
i kapitalutvidelsen på 5 mrd. SEK er således oppfylt dersom generalforsamlingen
7. april gir styret fullmakt til å hente inn et konvertibelt obligasjonslån,
og dersom Stortinget gir sin tilslutning til forslagene fra regjeringen
i Prop. 79 S (2009–2010) og Prop. 89 S (2009–2010).
Oslo, i næringskomiteen, den 23. mars 2010
Terje Aasland |
leder og ordfører |