Dagens ordning med foreldrepermisjon har gitt de
fleste barn gode muligheter til å bli godt kjent med sine foreldre
og motta god og riktig omsorg i sine første leveår.
For forslagsstillerne er det viktig å gi foreldrene frihet
til å bestemme hvem som skal passe barna, og det bør være opp til
det enkelte foreldrepar hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen
mellom seg.
Tall fra Nav viser at kun 15 prosent av fedre
tar ut mer enn fedrekvoten av foreldrepermisjonen. I tillegg tar
hele 33 prosent ut mindre enn fedrekvoten, selv om slikt mindre
uttak fører til at deler av foreldrepermisjonen da bortfaller. Disse tallene
viser etter forslagsstillernes mening med tydelighet at det er lite
hensiktsmessig at det offentlige forsøker å styre hvordan foreldrene
tar ut foreldrepermisjonen.
Forslagsstillerne er opptatt av fleksibilitet.
For noen familier passer det at far er mye hjemme, for andre at
mor er hjemme.
Å sikre barnets rett til å være like mye sammen med
begge foreldre betyr også at fedre må gis selvstendig opptjeningsrett
til permisjon. Det er på tide å rette opp den skjevhet og urettferdighet som
ligger i at fedre ikke har selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon,
men at denne er knyttet opp til mors opptjening.
Målet må hele tiden være å gi barnet tid sammen med
sine foreldre, noe som sikres gjennom å gi familien full frihet
til å fordele foreldrepermisjonen seg imellom, slik de finner det
best for sin familie. Forslagsstillerne har tro på begge foreldre,
og tro på at familien kan ta gode valg uten at offentlige regler
forteller dem hva som er riktig.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte foreldrepar
hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg, samt forslag om
at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til foreldrepermisjon.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande,
fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson
Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er
enig med forslagsstillerne i at dagens ordning med foreldrepermisjon
har gitt mange barn gode muligheter til å bli godt kjent med sine
foreldre og motta god omsorg i sine første leveår. Foreldrepermisjonen
er en god og raus ordning som gir foreldrene en god mulighet til
å ivareta omsorgen for barnet. I løpet av barnets første leveår knyttes
sterke bånd mellom barnet og foreldrene.
Komiteen mener det er viktig
at far gis muligheten til å kunne velge å benytte seg av store deler
av foreldrepermisjonen. Først og fremst er det viktig for barnet,
men komiteen tror dette vil komme hele familien til
gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen der det står at regjeringen har
som mål å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker, og den samlede
permisjonstiden til 48 uker, samt utrede hvordan ordningen med den
to uker lange omsorgspermisjonen for far ved fødsel eller omsorgsovertakelse
kan gjøres bedre, og sikre flere fedre selvstendige opptjeningsrettigheter
til fedrekvote.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at det nå er stor offentlig debatt
om foreldrepermisjonens fremtid. Regjeringen har lovet å utvide
pappakvoten til 14 uker. Barne- og likestillingsministeren har tidligere
tatt til orde for en tredeling av foreldrepermisjonen, mens Arbeiderpartiets
arbeids- og sosialfraksjon, i forbindelse med behandling av likelønnssaken
til høsten, ønsker å gå inn for en todeling av permisjonen. De nye forslagene
til permisjonsordning fremtvinger en debatt om hvilket mål som er
det sentrale; omsorg for barnet i dets første leveår eller matematisk
likestilling mellom kjønnene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er opptatt av at mor og far skal være likestilte
som omsorgspersoner. Flertallet viser til at regjeringen
har varslet en helhetlig gjennomgang av foreldrepermisjonsordningen,
med mål om å legge fram en forenklet og likestilt ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det må foretas en helhetlig revidering av foreldrepermisjonsordningen,
både for å sikre at den blir mer rettferdig og for å forenkle dagens system.
Hele foreldrepermisjonen bør forenkles fordi den oppleves som komplisert
og tungrodd.
Disse medlemmer mener systemet
er dårlig innrettet for å ivareta de behovene som de ulike familiene
har. Disse medlemmer ønsker å foreta endringer i
ordningen fordi vi ser at far i dag ikke har like muligheter og
rettigheter. Mange fedre har fortsatt ikke rett til å ta ut foreldrepenger
på grunn av mors manglende yrkesaktivitet. Norge er ifølge Likestillings-
og diskrimineringsombudet det eneste landet i Norden som ikke har
gitt far fullt ut selvstendig opptjeningsrett. Dette er etter disse
medlemmers oppfatning urimelig, og derfor må mor og far
likestilles som omsorgspersoner.
Disse medlemmer viser til at
det også er mange familier der far ikke har mulighet til å ta ut
sin fedrekvote. Disse ukene blir fratatt familien, og det rammer
først og fremst det lille barnet som mister betydningsfull tid med
sine foreldre. Disse medlemmer vil understreke at for
mange familier oppleves dette som svært urimelig.
Disse medlemmer mener alle mennesker
i utgangspunktet skal ha mulighet til å opparbeide seg sine rettigheter
gjennom sine egne gjøremål, og mener derfor at foreldrepenger skal
baseres på hver enkelt forelders yrkesaktivitet (eller i henhold
til loven tilsvarende aktivitet).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. 230 L (2009–2010) der en viser til tilfeller
der mor er uføretrygdet, og av denne grunn har vært ute av stand
til å opparbeide seg rett til foreldrepenger ut fra regjeringens
kriterier. Disse medlemmer viser til at fordi mor
ikke har opparbeidet seg denne rettigheten, blir far diskriminert
på grunn av at hans kone er uføretrygdet. Gjennom Prop. 80 L (2009–2010)
fjernet riktignok regjeringen kravet om at mor må ha vært i minst 50
prosents stilling under opptjeningsperioden, men dette har likevel
ingen effekt for å unngå diskriminering av familier hvor mor er
ufør.
Disse medlemmer mener at å diskriminere foreldre
innebærer å nekte barn å få sin fars fulle oppmerksomhet for en
periode, samt å straffe en familie på grunn av omstendigheter som
har ført til uførhet. Dette kan umulig være lovens hensikt. Disse
medlemmer ser at det er en verdi i seg selv å sikre at både
far og mor får sin andel av tiden sammen med barnet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
av lover og regelverk, slik at det blir enklere å opparbeide rett
til foreldrepenger i tilfeller der mor er uføretrygdet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at foreldrepermisjonen bør utvides til
68 uker (16 måneder) som må benyttes innen barnet fyller 10 år.
Permisjonen deles fritt, med unntak av 10 uker som er forbeholdt
mor og 10 uker som er forbeholdt far.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er
viktig med frihet og fleksibilitet for familier. Hver enkelt familie
har ulike behov og ulike vilkår som må tas hensyn til og gis rom
for.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener imidlertid at fedrekvoten gir en viktig
rettighet til far som ikke bør fjernes. Fedrekvoten og øremerkingen
gir økt valgfrihet for fedre i dagens samfunn.
Dette medlem mener fedrekvoten
er nødvendig for å gi far muligheten til å ta ut store deler av
foreldrepermisjonen. Det er nødvendig at en del av foreldrepermisjonen
øremerkes mor og en del øremerkes far. Dette medlem viser
til at det er godt dokumentert at fedrekvoten har god effekt. Fedrekvoten
gir barn mer tid med far. Dette medlem vil understreke
at en eventuell fjerning av fedrekvoten ikke vil gi mer frihet og mer
tid mellom barn og foreldrene. Fedrekvoten er nettopp nødvendig
som virkemiddel for å sikre far mer tid med barnet. Dette
medlem mener det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble
fratatt denne rettigheten.
Dette medlem vil understreke
at det er naivt å tro at tradisjoner og holdninger ikke legger grunnleggende
premisser. Dette er premisser som i realiteten begrenser familienes
og fedrenes valgfrihet. Det er ikke i dag like selvsagt at en ung
mannlig arbeidstaker skal bli borte fra arbeidsplassen i flere måneder,
opp mot et år, som det er at en ung kvinnelig arbeidstaker skal
blir fraværende i flere måneder, opp mot et år, i en eller flere
runder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil for øvrig understreke
at selvstendig næringsdrivende også bør ha gode rettigheter i forbindelse
med svangerskap og fødsel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ser positivt på den utviklingen vi
ser med at flere fedre tar ut en større del av foreldrepermisjonen.
Fedrekvoten har vært og er et viktig virkemiddel for å nå målet
om at enda flere fedre skal være lenger hjemme med barna, noe som
vil være viktig for å styrke familien. At flere fedre er hjemme
med barna er bra for barna og bra for far, og det er ikke minst
bra for mor, fordi det bidrar til mer likestilling i familien. Flertallet viser
til at før fedrekvoten ble innført i 1993, tok 2–3 prosent av norske
fedre ut permisjon. Allerede i 1994 hadde tallet steget til 38 prosent,
og i dag tar de aller fleste fedre ut fedrekvoten. Dersom fedrekvoten
fjernes, vil med all sannsynlighet færre fedre være hjemme med barna
sine. I Danmark fjernet de fedrekvoten i 2001. Resultatet er at
kun 25 prosent av danske fedre tar ut permisjon i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har tillit til at dagens og morgendagens fedre
velger å være hjemme med sitt nyfødte barn, fordi vi vet at mange
fedre ønsker dette selv. Holdningene har endret seg svært mye de
siste tjue år. Og mange av dagens unge fedre ønsker å ta ut mer
permisjon enn de ti ukene som dagens regelverk gir dem. Disse medlemmer mener
det er viktig å gi familiene valgfrihet til selv å velge fordeling
av foreldrepermisjonen ut ifra familiens egne behov.
Disse medlemmer vil også understreke
at foreldrepermisjon i vår tid ikke først og fremst skal være et
virkemiddel i likestillingskampen, men et velferdsgode som tilkommer
barnefamilien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener dagens ordning med foreldrepermisjon, der en relativt stor del
av permisjonen kan deles mellom far og mor, gir valgfrihet til familiene.
Familien kan også velge å ta ut permisjonen frem til barnet er tre
år. Flertallet mener at fjerning av fedrekvoten vil være
et angrep på fedres rettigheter og redusere fars muligheter til
å være hjemme med barn. Fremskrittspartiets og Høyres politikk er
et tilbakeskritt for likestilling og familiens valgfrihet. Flertallet viser
videre til den varslede gjennomgangen av foreldrepermisjonsordningen, som
vil bidra til en forenklet og likestilt ordning som vil være bedre
tilpasset behovet til den enkelte familie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at familien får muligheten
til å fordele foreldrepermisjonen fritt seg imellom. Det er mange
ulike behov og ønsker i enhver familie, derfor er det samtidig nødvendig
å forenkle og gjøre foreldrepermisjonsordningen mer fleksibel. Disse
medlemmer mener videre at det i seg selv er viktig med et
samfunn med mindre statlig styring og mer frihet for den enkelte. Familiene
må selv gis mulighet til å gi gode rammer for barna sine og skape
gode familieliv.
Disse medlemmer understreker
at en fri fordeling av foreldrepermisjonen ikke handler om å fjerne
pappas uker, slik at permisjonstiden blir kortere. En fri fordeling
handler om å stille foreldrene fritt til selv å bestemme fordelingen av
permisjonsukene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dagens foreldrepengeordning åpner for at fedrekvoten kan
tas ut sammenhengende, eller man kan benytte seg av et fleksibelt
uttak. Uttaket kan skje fram til barnet er tre år. Denne fleksibiliteten gjør
at ordningen skal være tilpasset ulike familier med ulike behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at noen hevder at fedrekvoten er viktig
for at menn skal møte aksept hos arbeidsgiver for å ta ut permisjon. Disse
medlemmer vil minne om at arbeidsgiver ikke har noen rett
til å nekte menn å ta ut lovfestet permisjon, og vil advare mot
å bedrive offentlig debatt som ikke tar utgangspunkt i at permisjonen
er en lovfestet rettighet for begge foreldre.
Disse medlemmer viser til at
fedre som er selvstendig næringsdrivende, sjeldnere tar ut fedrekvote
enn fedre med arbeidsinntekt. De tar også sjeldnere ut mer enn de
ukene som er forbeholdt far. Foreldrepenger kan gi et større økonomisk
tap for fedre som er selvstendig næringsdrivende enn for fedre som
er arbeidstakere. Spesielt hvis far arbeider flere timer enn normal
arbeidsuke, og er forsiktig med å ta ut egen lønn. Da vil utbetalte
foreldrepenger ikke kunne dekke kjøp av de tjenester som far selv
utfører i virksomheten. Når far er selvstendig næringsdrivende,
vil den virksomheten som far driver, være en viktig del av hele
familiens inntektsgrunnlag, både på kort og lang sikt. Disse
medlemmer mener dette er eksempler på at for noen er det
vanskelig å benytte seg fullt ut av de lovpålagte ukene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte foreldrepar
hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg, samt forslag om
at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til foreldrepermisjon.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
ordningen med at far mister sine permisjonsrettigheter ved samlivsbrudd,
må endres. Disse medlemmer påpeker at samboende foreldre
som ikke tar ut fedrekvote vil miste disse 10 ukene, og det er derfor
et paradoks at mor kan legge beslag på disse ukene ved et samlivsbrudd
dersom far ikke har tatt ut permisjon før bruddet. Disse
medlemmer understreker i den forbindelse at dette ikke er
noe forsvar for fedrekvoten, som er en unødvendig inngripen i familiens
private anliggender, men presiserer at det er uhørt med et system
hvor far mister sine rettigheter på bakgrunn av et samlivsbrudd. Disse
medlemmer fastholder at dette ytterligere viser viktigheten
av at regjeringen snarest mulig må få på plass en ordning med individuell
opparbeidelse av rettigheter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige
lovendringer for å ivareta begge foreldres rett til foreldrepenger
ved samlivsbrudd.»
Komiteen er fornøyd
med at fedre i stadig større grad ønsker å delta i sine barns oppvekst, gjennom
blant annet økt uttak av foreldrepenger. En stadig jevnere fordeling
av foreldrepengeuttaket mellom mor og far er en gledelig utvikling. Komiteen understreker
at gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal
kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener fedrekvoten
har vært nødvendig for at betydelig flere fedre har tatt ut foreldrepermisjon,
og for å bidra til økt likestilling i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er imidlertid av den oppfatning at mors og fars
rett til foreldrepenger, samt en innføring av selvstendig opptjeningsrett,
er de viktigste virkemidlene for likestilling på dette punktet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full evaluering
og revidering av foreldrepermisjonsordningen for å gjøre den enklere
å forholde seg til og mer fleksibel.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener fedrekvoten fortsatt er et nødvendig virkemiddel
for at barn skal få tilbringe mer tid sammen med sine fedre. Dette
medlem mener fedrekvoten fortsatt bidrar til økt likestilling
i samfunnet, og at dette er et gode for barn, menn, kvinner, familier
og for samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig at alle fedre får mulighet til å ta ut foreldrepenger. Disse
medlemmer mener alle fedre bør ha rett til foreldrepermisjon
uavhengig av mors yrkestilknytning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener også at alle fedre bør ha rett til lønn ved
14 dagers permisjon i forbindelse med fødsel.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full evaluering
og revidering av foreldrepermisjonsordningen for å gjøre den enklere
å forholde seg til og mer fleksibel.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte foreldrepar
hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg, samt forslag om
at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til foreldrepermisjon.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
av lover og regelverk, slik at det blir enklere å opparbeide rett
til foreldrepenger i tilfeller der mor er uføretrygdet.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer
for å ivareta begge foreldres rett til foreldrepenger ved samlivsbrudd.
Komiteen viser til
sine merknader og til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:49 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib
Thomsen om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen mellom
mor og far – bifalles ikke.
Jeg viser til brev av 11. februar 2010 fra Familie- og
kulturkomiteen der departementet er bedt om å vurdere representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib
Thomsen.
I dag er foreldrepermisjonen 46 uker med 100 prosent
lønnskompensasjon eller 56 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.
Det ytes ikke foreldrepenger for inntekt over 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp. Av de 46/56 ukene er 3 uker før fødselen og 6 uker umiddelbart
etter fødselen forbeholdt mor, mens 10 uker er forbeholdt far (fedrekvoten).
Foreldrene kan, etter nærmere bestemte regler, dele de resterende
27/37 ukene mellom seg slik de ønsker.
Fedrekvote foreligger i dag i alle tilfeller
hvor både mor og far har tjent opp rett til foreldrepenger, og mor
i opptjeningstiden har hatt minst 50 prosent stilling. Ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2010 sluttet Stortinget seg til regjeringens
forslag om at vilkåret om minst 50 prosent stilling for mor blir
fjernet med virkning for fødsler fom. 1.7.2010. Departementet vil som
oppfølging av budsjettvedtaket fremme en lovproposisjon med den
nødvendige endring i folketrygdloven. Endringen innebærer at det
vil være fedrekvote i alle tilfeller hvor både mor og far har rett
til foreldrepenger.
Far kan ta ut foreldrepenger også når bare han selv
har opptjent rett; vilkåret er at mor går ut i arbeid eller studier
eller er for syk til å ta seg av barnet, mao. at det foreligger
et omsorgsbehov. Far kan i slike tilfeller ta ut hele stønadsperioden minus
de ni første ukene som er forbeholdt mor, gitt at mor fyller kravet
til aktivitet. Deltakelse på introduksjons- eller kvalifiseringsprogram
er likestilt med arbeid.
Dagens ordning er fleksibel og gir svært gode muligheter
til å kombinere arbeid og permisjon. Foreldrene kan for eksempel
avbryte permisjonen for å arbeide heltid en periode det første året
og heller ta ut foreldrepenger som ekstra ferieuker senere. En annen
mulighet er å gå tidligere tilbake i arbeid, og ha redusert arbeidstid
i kombinasjon med graderte foreldrepenger over en lengre periode.
Fedrekvoten kan for eksempel tas ut med en dag i uka i 50 uker.
Foreldrepengene må tas ut innen barnet fyller tre år.
I Soria Moria II framgår det at regjeringen
har som mål å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker og den samlede
permisjonstiden til 48 uker med 100 prosent lønnskompensasjon. Regjeringen
vil også sikre flere fedre selvstendig uttaksrett til pappapermisjon.
I St.meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn, mannsroller og likestilling
framgår det at regjeringen vil utrede en forenklet og likestilt
foreldrepengeordning. Et ledd i dette arbeidet er å utrede om aktivitetskravet
til mor for at far skal kunne ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote,
skal videreføres.
Jeg er opptatt av at foreldrepengeordningen
skal legge til rette for en jevnere fordeling av omsorg og yrkesaktivitet
mellom foreldrene. Det at fedre tidlig tar ansvar for barneomsorg
er viktig for å etablere god kontakt mellom far og barn og legger
grunnlag for at fedre og mødres arbeidslivstilknytning kan bli mer
lik. Siktemålet med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del
i omsorgen i barnets første leveår. Fedrekvoten har ikke bare en
virkning på fordelingen innad i familien, men fungerer også som
en ”ferdigforhandlet rett” i forhold til fars arbeidsgiver. Arbeidsgivere
er i dag i stor grad positive til at menn tar ut fedrekvoten, men
undersøkelser tyder på at menn i stor grad blir møtt av motstand fra
arbeidsgivere og kollegaer når de ønsker å ta ut mer enn fedrekvoten.
Før innføring av fedrekvoten i Norge tok fedre
ut permisjon i svært liten grad. Innføringen av fedrekvoten førte
til en umiddelbar økning; i 1993 tok 4 prosent av fedrene ut permisjon,
allerede i 1994 hadde dette tallet steget til 38 prosent. Erfaringene
så langt viser at fedres uttaksmønster i stor grad følger lengden
på fedrekvoten. I Island, der foreldrepermisjonen er 9 måneder hvorav
3 måneder er forbeholdt hver av foreldrene og 3 måneder kan fordeles
fritt mellom dem, tar mødre stort sett ut hele 3-månedersperioden
som er til fri fordeling. Også i Sverige tar fedre i liten grad
foreldrepermisjon ut over den tiden som er forbeholdt far. Danmark
fjernet sin fedrekvote i 2002. Evaluering av den nye danske ordningen tyder
på at danske fedre i liten grad tar del i foreldrepengeordningen.
Mer enn halvparten av fedrene tar ikke ut noe av permisjonsperioden
som er til fordeling mellom foreldrene og fedres uttak av den delbare
perioden er mindre enn 5 prosent.
I den videre utvikling av foreldrepengeordningen
vil jeg legge vekt på ordninger som bidrar til styrking av fedres
omsorgsrolle og økt likestilling mellom foreldrene. Lengden av den
totale stønadsperioden og antall uker øremerket hver av foreldrene
blir viktige spørsmål å vurdere. Det samme gjelder spørsmålet om
hvilke aktivitetskrav som eventuelt skal stilles til hver av foreldrene
under den andres uttak av foreldrepenger.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 3. juni 2010
Gunn Karin Gjul |
Linda C. Hofstad Helleland |
leder |
ordfører |