Det er i proposisjonen lagt fram forslag om endringer i merverdiavgiftsregelverket
på kultur- og idrettsområdet.
I en utredning ble det foreslått en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget
på kultur- og idrettsområdet, se NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget –
Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet.
Utredningen ble sendt på alminnelig høring 2. april 2008. Departementet
mottok mange høringsinnspill. I statsbudsjettet for 2010 ble det
som ledd i oppfølgningen av utvalgets arbeid, skissert en endring
av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, se avsnitt
3.2.2 i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
På bakgrunn av bl.a. innspill i høringsrunden og senere dialog
med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
ble det skissert en mer begrenset reform på kultur- og idrettsområdet enn
det utvalget foreslo. Fordi skissen avvek fra utvalgets forslag
ble det varslet en ny høring før lovforslag fremmes for Stortinget.
Det ble uttalt at en tok sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2010.
Finansdepartementet har hatt et nytt forslag på høring. Høringsinnspillene
har ført til noen justeringer av forslaget. Videre har departementet
kommet til at deler av forslaget ikke er aktuelt å fremme nå. Det
gjelder forslaget om merverdiavgift på betaling for trening.
På denne bakgrunn har departementet utarbeidet forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven og i Stortingets vedtak om merverdiavgift
for budsjetterminen 2010. Det foreslås at endringene skal tre i
kraft 1. juli 2010.
I Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det
anslått at forslaget til utvidet merverdiavgiftsgrunnlag på kultur
og idrett ville gi et provenytap på 500 mill. kroner årlig, 250
mill. kroner påløpt og 168 mill. kroner bokført i 2010. På grunn
av endringene nevnt ovenfor, vil anslått provenytap bli noe redusert
i forhold til anslagene i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak. Det anslås at forslaget i denne proposisjonen gir
et provenytap på om lag 335 mill. kroner årlig, om lag 170 mill.
kroner påløpt og om lag 110 mill. kroner bokført i 2010. Den budsjettmessige
håndteringen av endringene vil skje i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2010.
I proposisjonens kapittel 1 er det gjort rede for hovedinnholdet
i proposisjonens videre kapitler.
I kapittel 2 gis det en oversikt over merverdiavgiftssystemet
og det gis en forklaring av enkelte sentrale begreper. Videre gis
det en kort gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket på kultur-
og idrettsområdet samt for frivillig sektor.
I kapittel 3 gis det en kort gjennomgang av EUs merverdiavgiftsdirektiv
med hovedvekt på hvilke satser medlemslandene tillates å benytte
samt relevante unntak for kultur- og idrettssektoren, herunder for
frivillig sektor. Det gis også en kort gjennomgang av hvordan Sverige
har implementert direktivet på kultur- og idrettsområdet, samt frivillig
sektor, i sitt nasjonale merverdiavgiftsregelverk.
I kapittel 4 gis det en kort gjennomgang av bakgrunnen for hvorfor
det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere merverdiavgiftsregelverket
på kultur- og idrettsområdet, en kort gjennomgang av utredningen
og utvalgets anbefalinger. Det gis også en beskrivelse av oppfølgingen
av utvalgets utredning.
I kapittel 5 gis det en kort gjennomgang av Finansdepartementets
høringsnotat av 16. februar 2010 og det gis en oversikt over hvilke
høringsinstanser som har avgitt realitetsuttalelser til forslaget.
I kapittel 6 redegjøres det for departementets forslag om en
utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet. Det foreslås
en avgiftsplikt med 8 pst. for inngangspenger til museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Det foreslås at unntaket
for scenekunst videreføres (adgang til teater, konserter, opera
mv.).
Det uttales videre at når det gjelder omvisningstjenester som
guiding og lignende er det behov for noe lengre tid til å vurdere
innspillene fra høringsrunden. Det uttales også at departementet
vil komme tilbake til saken i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2011.
Videre foreslås det at det innføres avgiftsplikt med en sats
på 8 pst. ved formidling av de tjenestene på kulturområdet som nå
foreslås å bli avgiftspliktige. Ved at hovedtjenestene som formidles
foreslås avgiftsbelagt, er det ikke lenger avgiftsmessige grunner
for å unnta formidlingen av disse tjenestene. Det foreslås fritak
fra avgiftsplikt for formidlingstjenester når hovedtjenesten forbrukes
i utlandet.
Museer og gallerier som oppkrever inngangspenger av de besøkende
til utstillinger, samlinger mv., vil i tråd med det alminnelige
regelverket kunne fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader knyttet
til utstillingene, samlingene mv., dersom vilkårene for øvrig er
oppfylt.
Museer og gallerier som har gratis adgang til sine utstillinger
mv. vil ikke kunne registreres i Merverdiavgiftsregisteret for denne
delen av virksomheten. Dette medfører at fradragsretten er avskåret
for anskaffelser til bruk i utstillingsvirksomheten.
Dersom museet eller galleriet tar inngangspenger til bare enkelte
avdelinger innenfor museet eller galleriet, følger det av hovedregelen
om fradragsrett i merverdiavgiftsloven at fradragsretten er avskåret
for anskaffelser til bruk i den eller de deler av museet eller galleriet
hvor det er gratis adgang.
I kapittel 7 redegjøres det for departementets forslag om endringer
av merverdiavgiftsregelverket på idrettsområdet.
Det foreslås ikke nå å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å
omfatte tjenester i form av rett til å utøve idrett (idrettstjenester).
Dermed vil adgang til treningsstudioer, golf, bowling og svømmehaller
mv. fortsatt unntas. Kommersielle idrettstjenester er etter departementets
syn i utgangspunktet godt egnet for forbruksbeskatning gjennom merverdiavgiftssystemet.
Behovet for skjerming av frivillig sektor samt avgrensningsproblemer
mot de generelle unntakene for undervisningstjenester og fast eiendom,
gjør imidlertid at en innlemmelse av disse tjenestene i merverdiavgiftsregelverket
ikke kan gjennomføres uten at regelverket samtidig kompliseres.
Denne negative effekten må ses i sammenheng med at utvidelsen med
en lav sats vil gi staten et negativt proveny.
Det foreslås å innføre avgiftsplikt med en sats på 8 pst. ved
omsetning av inngangsbilletter til idrettsarrangementer. For å sikre
at bare den mer profesjonelle delen av idretten med stor publikumstilstrømning og
store billettinntekter blir omfattet av avgiftsplikten, foreslås
det at avgiftsplikten skal omfatte aktørene i de to øverste divisjonene
i fotball for menn og øverste divisjon i ishockey for menn samt
aktører som gjennomgående har minst 3 mill. kroner i billettinntekter
i løpet av en 12 måneders periode.
Omsetning av tjenester i form av adgang til enkeltstående idrettsarrangementer,
foreslås som hovedregel unntatt.
Det foreslås å innsnevre unntaket for medlemskontingenter slik
at det ikke skal omfatte rett til å overvære idrettsarrangementer.
Endringen er avgiftsteknisk begrunnet. Departementet legger til
grunn at det kun unntaksvis vil være samme subjekt som omsetter
tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer
og som oppkrever medlemskontingent. Departementet antar derfor at
endringen vil få et snevert virkeområde.
Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet ikke omfattet av merverdiavgiftsloven.
Fordi en rekke idrettsanlegg også omfatter losjer, møtelokaler mv. som
benyttes til møter, kurs og konferanser mv., foreslår departementet
at slik utleie skal omfattes av avgiftsplikten med redusert sats.
Endringen medfører en administrativ forenkling.
Videre foreslås det i likhet med formidling på kulturområdet
å innføre avgiftsplikt med en sats på 8 pst. ved formidling av adgang
til å overvære idrettsarrangementer. Ved at hovedtjenesten som formidles foreslås
avgiftsbelagt, er det ikke lenger avgiftsmessige grunner for å unnta
formidlingen av denne tjenesten. Det foreslås som hovedregel fritak
fra avgiftsplikt for formidlingstjenester når hovedtjenesten forbrukes
i utlandet.
Formidling av rett til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig
(spilleragenter). Når det gjelder omsetning og utleie av retten
til å benytte idrettsutøvere, er det imidlertid lagt til grunn at
slik omsetning ikke er avgiftspliktig. Departementet anser at rettsoppfatningen
om at omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere
ikke er avgiftspliktig, ikke har forankring i loven.
Finansdepartementet anser at det er behov for en klargjøring
i loven. Departementet foreslår derfor en presisering av at omsetning
og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig
med en sats på 25 pst.
Det foreslås at den frivillige delen av idretten skjermes. Med
den frivillige delen av idretten menes lag og foreninger mv. hvor
den frivillige innsatsen må utgjøre 80 pst. eller mer av grunnlaget
for det totale tilbudet. Departementet antar at det i hovedsak vil
si den kretsen som i dagligtale omtales som idrettslag. Departementet
antar at idrettslag kun unntaksvis har omsetning av slike rettigheter
i en grad som gjør at det generelle vilkåret til næring vil være oppfylt.
Departementet legger derfor til grunn at forslaget vil få et snevert
virkeområde.
I kapittel 8 gis det en omtale av Finansdepartementets vurderinger
knyttet til Norges forpliktelser etter statsstøtteregelverket i
EØS-avtalen.
I kapitlene 9 og 10 gis det en nærmere redegjørelse for de økonomiske
og administrative konsekvensene som følge av forslagene. Det totale
provenytapet for staten anslås til om lag 335 mill. kroner årlig.
I kapittel 11 gis det en drøftelse knyttet til spørsmålet om
overgangsordninger. Det foreslås ingen overgangsordninger når det
gjelder fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det foreslås
imidlertid at det ikke skal kreves betaling eller etterfakturering
av utgående merverdiavgift for billetter, sesongkort, årskort og
lignende som gjelder for perioden fra og med 1. juli til og med
31. desember 2010 og som er solgt før lovvedtaket treffes.
I kapittel 12 gis det en oversikt over lovtekniske endringer
som følger av at henvisninger til de berørte bestemmelsene i forslaget,
må endres.
Kapittel 13 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene
i lovforslaget.
For en nærmere omtale vises det til Prop. 119 LS (2009–2010).
En utvidelse av merverdiavgiftsplikten til å omfatte kultur-
og idrettsområdet får økonomiske konsekvenser for flere aktører.
Innenfor kultur- og fritidsområdet er det i hovedsak museer, fornøyelsesparker
og opplevelsessentre som vil bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten.
Innenfor idrettssektoren vil det i hovedsak være arrangører av idrettsarrangementer
med høye billettinntekter som vil bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten.
Det foreslås avgiftsplikt for adgang til idrettsarrangementer
for de aktørene som har størst publikumstilstrømning. Dette er de
to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen
i ishockey for menn. Andre lagidretter har gjennomgående lavere
publikumstilstrømning og foreslås ikke omfattet. Samtidig foreslås
det at alle aktører med over 3 mill. kroner i årlige billettinntekter
fra idrettsarrangement blir omfattet av den utvidede avgiftsplikten. Dette
sikrer at arrangementer med stor publikumstilstrømning også utenfor
divisjonssystemet omfattes av avgiftsplikt, se Prop. 119 LS (2009–2010)
avsnitt 7.2.3.3. Med avgrensningene unngår en i stor grad at ulike
lag i samme divisjon behandles forskjellig, slik en del høringsinstanser
pekte på. Avgrensningen innebærer at alle lagene i Tippeligaen,
Adeccoligaen og eliteserien i ishockey for menn blir avgiftspliktige.
Noen årlige idrettsarrangementer for eliteutøvere kan ha tilstrekkelig
store billettinntekter til å bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten.
I tillegg vil enkelte særforbund kunne ha billettinntekter over
registreringsgrensen fra arrangementer.
De fleste av aktørene som vil bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten,
vil komme godt ut. Samlet sett vil alle sektorer få en positiv økonomisk
effekt av endringen. Fordi de enkelte aktørene vil være i noe ulik
økonomisk situasjon vil ikke gjennomsnittsanslaget være representativt
for alle. I tabell 9.1 i Prop. 119 LS (2009–2010) er det gitt en
oversikt over anslått provenytap for staten fra de ulike sektorene. Provenytapet
for staten motsvares av en tilsvarende gevinst for virksomhetene
og/eller deres kunder. I tabellen oppgis helårsvirkningen av endringen.
Ved en innføring av avgiftsplikt fra 1. juli 2010 vil gevinsten i
2010 for sektorene være om lag halvparten av helårsvirkningen.
Tabell 9.1 i proposisjonen viser anslag over totale inntekter
og utgifter for de ulike sektorene. Tabellen viser også anslag på
inntekter som vil bli merverdiavgiftsbelagt og kostnader og investeringer
som kan fradragsføres ved innføring av utvidet merverdiavgiftsplikt.
Anslag over hvor store endringer sektorene vil få i utgående og
inngående merverdiavgift framgår også av tabellen. Tallene for utgående
merverdiavgift øker som følge av 8 pst. merverdiavgift på vederlaget
for de tjenestene som blir avgiftspliktige. Tallene for inngående
merverdiavgift øker fordi det blir gitt fradrag for merverdiavgift
som etter gjeldende regelverk ikke er fradragsberettiget. Anskaffelsene
til disse sektorene er belagt med både alminnelig merverdiavgiftssats
på 25 pst. og reduserte merverdiavgiftssatser. Samlede provenykonsekvenser
for staten fremkommer ved å summere endringene i utgående merverdiavgift
og endringene i inngående merverdiavgift. Negative provenyeffekter
for staten tilsvarer en gevinst for sektorene. Kolonnen «Pst. av
totale inntekter» viser størrelsen på gevinsten for sektorene, målt
i prosent av de totale inntektene. Tabellen viser eksempelvis at
museene samlet sett vil få en gevinst på om lag 235 mill. kroner
årlig, noe som tilsvarer om lag 6 pst. av de totale inntektene.
Det totale provenytapet av de endringene som foreslås, anslås
til om lag 335 mill. kroner årlig. Dette tilsvarer et provenytap
på om lag 170 mill. kroner påløpt og om lag 110 mill. kroner bokført
i 2010, ved innføring fra 1. juli 2010. I forhold til anslaget som ble
lagt fram i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
tilsvarer dette en nedjustering av provenytapet på 80 mill. kroner
påløpt og 58 mill. kroner bokført.
Tabell 9.1 i Prop. 119 LS (2009–2010) er beregnet på grunnlag
av data innsamlet av Kulturmomsutvalget i arbeidet med NOU 2008:7
Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur-
og idrettsområdet. Utvalget samlet inn data fra regnskapsåret 2006.
Disse dataene er framskrevet til 2010 bl.a. ved hjelp av indekser
for pris- og konsumvekst. For museene som får støtte av Kulturdepartementet
er det for framskrivingen til 2010 lagt til grunn tall fra St.meld.
nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. I meldingen er det oppgitt
vekst i ulike inntekts- og kostnadskategorier for perioden 2005–2008 for
museer som får støtte av Kulturdepartementet. Den årlige veksten
for denne perioden er lagt til grunn for framskrivingen fra 2006
til 2010. Alle tallene i tabellen er også justert for endringer
i forslaget i forhold til utvalgets anbefalinger, samt enkelte andre
justeringer. Det kan her nevnes at det for museer som får støtte
av Kulturdepartementet er gjort en mindre nedjustering av provenyanslaget.
Nedjusteringen er basert på en nærmere gjennomgang av provenyanslagene
fra Kulturmomsutvalget. Gjennomgangen er utført av Deloitte på oppdrag
av Kulturdepartementet.
I høringsuttalelsene har det kommet fram at det anslåtte inntektstapet
for staten knyttet til innføring av merverdiavgift på billettinntekter
for museene kan være overvurdert, se avsnitt 6.2.2 i proposisjonen. Norges
museumsforbund mener at de økonomiske beregningene i høringsnotatet,
som viser at museene samlet vil få en årlig økonomisk gevinst på
245 mill. kroner, er for høye. Norges museumsforbund viser i denne
sammenheng bl.a. til en tidligere beregning foretatt av PricewaterhouseCoopers,
som ifølge forbundet gir mer sikre anslag. Departementet har vurdert
anslagene i denne rapporten og finner ikke på denne bakgrunn grunnlag
for å nedjustere provenyanslagene fra høringsnotatet.
Norges museumsforbund viser også til høringsuttalelser fra Norsk
Folkemuseum og Maihaugen. Disse museene har foretatt beregninger
av konsekvensene av forslagene i høringsnotatet for sine egne virksomheter.
Norsk folkemuseum har beregnet et provenytap for staten på om lag
3 mill. kroner. Beregninger fra Kulturdepartementet, foretatt av
Deloitte, viste et provenytap på om lag 9,4 mill. kroner i 2006.
Norsk Folkemuseum viser til at tallet i 2006 kan være spesielt høyt
på grunn unormalt høye prosjektkostnader. Maihaugen har foretatt
tilsvarende beregninger basert på regnskapstallene for 2008. Beregningene
viser et provenytap for staten på om lag 1,7 mill. kroner, mot Kulturdepartementets
beregninger på om lag 3,6 mill. kroner i 2006. På bakgrunn av at
Norsk Folkemuseum og Maihaugen finner at deres bidrag til provenytap
for staten er betydelig mindre enn beregningene foretatt av Kulturdepartementet,
mener Finansdepartementet det er grunnlag for å nedjustere det beregnede
provenytapet i høringsnotatet. Avviket mellom museenes og Kulturdepartementets
beregninger er om lag 8,3 mill. kroner. Provenytapet for staten
knyttet til utvidet merverdiavgiftsplikt for museene nedjusteres
derfor fra om lag 245 mill. kroner til om lag 235 mill. kroner årlig.
I likhet med antagelsene som ble lagt til grunn av Kulturmomsutvalget,
er det i proposisjonens tabell 9.1 antatt at prisene som betales
av konsumentene ikke endres ved innføring av en redusert merverdiavgiftssats
på 8 pst. Hvis prisene ikke endres når avgiftsbelastningen reduseres,
vil det medføre en økonomisk gevinst for gjennomsnittsaktøren. Alternativt kan
aktørene tilpasse seg slik at den økonomiske situasjonen er uendret,
mens prisene på tjenestene går ned.
Det ble i skissen til utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget
på kultur- og idrettsområdet i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, omtalt at mange idrettslag, som har store anleggskostnader, ønsker
fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det ble uttalt at en
slik fradragsrett vil følge av en avgiftsplikt og det ble skissert
at en nærliggende løsning kunne være å tillate en ordning med frivillig
registrering. En slik frivillig registreringsordning ville innebære
en merverdiavgiftsplikt med 8 pst. for de nye avgiftspliktige tjenestene
og tilhørende fradragsrett.
Det bokførte provenytapet ble i høringsnotatet anslått til å
bli redusert med om lag 50 mill. kroner i 2010, som følge av at
det ikke innføres en frivillig registreringsordning fra 1. juli
2010. Reduksjonen i provenytapet skyldes hovedsakelig at idrettslagene ikke
kan la seg frivillig registrere og dermed ikke få fradrag for inngående
merverdiavgift på driftskostnader og investeringer. Regjeringen
har offentliggjort at det tas sikte på å foreslå en varig og rammestyrt momskompensasjonsordning
for anleggsinvesteringer i regi av idrettslag, se omtale i Prop.
119 LS (2009–2010) avsnitt 7.2.3.3. Det ble offentliggjort at ordningen
vil gjelde allerede fra 1. januar 2010. Regjeringen vil komme tilbake
til saken i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Det vises i denne
forbindelse også til de økte bevilgningene på Kulturdepartementets
budsjett til momskompensasjon for frivillig sektor. Innenfor denne
ordningen vil idrettslagene kunne søke momskompensasjon for driftskostnader.
Utvidelsen av merverdiavgiftsplikten i tråd med forslaget antas
ikke å få store administrative kostnader for de avgiftspliktige.
En stor andel av de aktørene som omfattes av utvidet avgiftsplikt
vil allerede være registrert for deler av sin virksomhet i Merverdiavgiftsregisteret.
En utvidet avgiftsplikt vil i slike tilfeller ikke medføre vesentlig
økte administrative byrder. For mange av dem som allerede er delvis
avgiftspliktige vil de administrative byrdene derimot kunne bli
noe redusert, ved at avgiftsplikten blir utvidet og man vil i mindre
grad være avhengig av å ta stilling til om de enkelte anskaffelsene
inngår i den avgiftspliktige eller avgiftsunntatte del av virksomheten.
Flere av de nye avgiftspliktige virksomhetene må antas i stor grad
å benytte elektroniske systemer i regnskapsføringen, og en utvidelse
av avgiftsplikten vil nødvendiggjøre kun mindre tilpasninger.
I regjeringens skisse til reform som ble presentert i statsbudsjettet
for 2010, ble det lagt til grunn et anslag på administrative kostnader
for skatteetaten tilsvarende 8 mill. kroner årlig. Denne skissen
inkluderte muligheten for en ordning med frivillig registrering
i Merverdiavgiftsregisteret for idrettslag. Etter bl.a. en dialog
med idretten har departementet valgt å gå bort fra en slik ordning,
se omtalen i proposisjonens avsnitt 7.2.3.3. I stedet legges det
opp til en ny og varig, rammestyrt ordning med momskompensasjon
for anleggsinvesteringer i regi av idrettslag under Kulturdepartementets
budsjett.
I skissen var det videre lagt opp til at avgiftsplikten skulle
omfatte kommersielle idrettstjenester. Denne delen av forslaget
er nå bortfalt.
Forslaget som legges fram i denne proposisjonen antas å medføre
ubetydelige administrative merkostnader for skatteetaten.
Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak avsnitt 3.2.2 at det tas sikte på å fremme en proposisjon
for Stortinget slik at endringen av merverdiavgiftsregelverket kan
tre i kraft 1. juli 2010.
Endringen av merverdiavgiftsregelverket vil bl.a. medføre at
flere næringsdrivende får utvidet fradragsrett for inngående merverdiavgift
på anskaffelser til den avgiftspliktige delen av virksomheten. En rekke
høringsinstanser har uttalt at de mener det bør innrømmes fradragsrett
for inngående merverdiavgift fra 1. januar 2010. Med unntak av innspill
knyttet til omvisningstjenester, er det ingen som har hatt merknader
til iverksettelsestidspunktet.
Det er nødvendig bl.a. av hensyn til de avgiftspliktige at det
går en viss tid fra endringer varsles og vedtas i Stortinget og
til de iverksettes. En ulempe ved iverksettelse noe tid etter at
forslaget er varslet, er imidlertid at det kan medføre tilpasninger
ved at flere aktører avventer større investeringer inntil merverdiavgiftsplikten
og fradragsretten inntrer. Aktører som ikke utsetter eller ikke
har mulighet til å utsette investeringene, vil måtte ta med merverdiavgiften
i kostnadsgrunnlaget for investeringene.
Dette kan reise spørsmål om overgangsordninger. Enhver overgangsordning
reiser imidlertid en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål, bl.a.
om hvilke typer investeringer som eventuelt bør omfattes. En overgangsordning
vil nær sagt uansett hvordan den utformes gi de aktørene som vil
kunne dra nytte av overgangsordningen konkurransefordeler sammenliknet
med aktører som faller utenfor en slik ordning. I dette tilfellet
er det dessuten svært kort tid mellom tidspunktet for når proposisjonen
legges fram for Stortinget og tidspunktet for ikrafttredelse.
Etter departementets vurdering er behovet og eventuelle gevinster
av å etablere en overgangsordning samlet sett små. Departementet
viser også til at det ikke ble etablert overgangsordninger i forbindelse
med merverdiavgiftsreformen i 2001 da det ble innført generell merverdiavgiftsplikt
ved omsetning av tjenester.
Konsekvensene av å ikke innføre en overgangsordning er bl.a.
at inngående merverdiavgift for anskaffelser mv. foretatt før lovendringens
ikrafttredelse ikke gir rett til justering av inngående merverdiavgift,
jf. merverdiavgiftsloven § 9-2 første ledd annet punktum.
Det foreslås imidlertid at det ikke skal kreves betaling eller
etterfakturering av utgående merverdiavgift for billetter, sesongkort,
årskort, medlemskontingenter o.l. som gjelder for perioden fra og
med 1. juli til og med 31. desember 2010 og som er solgt før lovvedtaket
treffes. Det vises til forslag til overgangsbestemmelse til merverdiavgiftsloven
§ 3-7 første ledd, § 3-8 første ledd og § 3-13 første ledd.