Til Stortinget
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen lov om infrastruktur
for geografisk informasjon (geodataloven).
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk
informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå
dette målet, er det nødvendig å befeste samarbeidet om deling av
geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre
utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk
informasjon.
Loven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF
av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk
informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet
er tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjenning,
jf. Prop. 120 S (2009–2010).
INSPIRE-direktivet krever at landene oppretter og driver et nett
av elektroniske tjenester for søking, visning, nedlasting, omforming
og aktivering av geodata. Tjenestene skal være tilgjengelige for
allmennheten og gjøre det mulig for offentlige myndigheter å dele
data på tvers av organisatoriske og geografiske skiller. Direktivet
skal gjennomføres skrittvis fram til 2019.
Direktivet medfører en ikke ubetydelig utvidelse av tilgangen
til offentlig informasjon ved at spesifiserte geodata skal være
allment tilgjengelig via elektroniske tjenester på Internett døgnet
rundt.
Departementet mener at det ligger vel til rette for å basere
gjennomføringen av direktivet på det samarbeidet som allerede er
etablert gjennom Norge digitalt, og som er et samarbeid mellom kommuner,
statlige etater, store offentlige brukere av geodata og andre virksomheter
som leverer data til den geografiske infrastrukturen.
Samarbeidet i Norge digitalt er i prinsippet frivillig og er
regulert gjennom gjensidige avtaler. Samarbeidet omfatter i dag
vel 600 parter. Det inkluderer alle landets kommuner med ett unntak,
alle fylkeskommunene og fylkesmannsembetene, ca. 40 statlige etater,
Telenor ASA (nettdelen) og over 100 energibedrifter (nettselskaper).
Oslo kommune er ikke part, men deltar i enkelte rådgivende organer.
Departementet foreslår at geodataloven skal omhandle de prinsipielle
sidene knyttet til koordineringen av den geografiske infrastrukturen,
herunder deling av geodata og tilgang til geodatatjenester. Detaljerte
og tekniske bestemmelser om infrastrukturen er det mer hensiktsmessig
å gi i form av forskrifter. Departementet legger til grunn at den
praktiske gjennomføringen av samarbeidet om infrastrukturen i hovedsak
organiseres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt på avtalebasert
grunnlag som i dag.
Departementet foreslår at loven – i likhet med INSPIRE-direktivet
– ikke bør ha bestemmelser om etablering eller vedlikehold av data.
Plikten til å etablere og vedlikeholde data bør fortsatt reguleres
gjennom ordinær etatsstyring i stat og kommune, eventuelt basert
på sektorlov på områder der det er gitt slik lovgivning, f.eks.
matrikkellova.
Departementet mener at rollen til Statens kartverk innenfor infrastrukturen
først og fremst er av koordinerende art, og det foreslås derfor
å benevne denne oppgaven som nasjonal geodatakoordinator.
Departementet foreslår at loven i utgangspunktet ikke går lengre
enn INSPIRE-direktivet i spørsmålet om hvilke virksomheter som skal
dele data og tjenester. Etter direktivet er dette:
statlig eller annen offentlig forvaltning,
herunder offentlige rådgivende organer, på nasjonalt, regionalt
eller lokalt plan;
fysiske eller juridiske personer som utfører offentlige
forvaltningsoppgaver i henhold til nasjonal lovgivning, herunder
særskilte oppgaver, virksomhet eller tjenester i forbindelse med
miljøet.
Departementet foreslår ingen vesentlige endringer i gjeldende
rammebetingelser for betaling for offentlige geodata. Hovedregelen
er at offentlige geodata som annen offentlig informasjon, skal være
gratis tilgjengelig, jf. regler om betaling i offentleglova og miljøinformasjonsloven.
Et viktig unntak gjelder for basis geodata hvor finansiering av
etablering og vedlikehold er delvis brukerfinansiert.
Departementet viser til at gjennomføringen av INSPIRE-direktivet
vil medføre økte kostnader for Statens kartverk og om lag 25 andre
berørte fagetater med ansvar for geodata omfattet av loven. Miljøverndepartementet
vil dekke kostnader forbundet med tiltak rettet mot kommunesektoren.
De økte kostnadene er til sammen anslått til ca. 32 mill. kroner
per år, herav ca. 17 mill. kroner per år forbundet med tiltak rettet
mot kommunesektoren.
Framdriften og de økonomiske konsekvensene for berørte statlige
myndigheter og kommunesektoren vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene
og forelagt Stortinget i de årlige statsbudsjettene.
Det er i proposisjonen gjort detaljert rede for INSPIRE-direktivet,
og om implementering av direktivet i norsk rett.
Departementet foreslår i proposisjonen i tillegg noen redaksjonelle
endringer i andre lover med sikte på å rette opp utilsiktede virkninger
knyttet til iverksettingen av matrikkellova 1. januar 2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per
Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad,
Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til Prop. 120 S (2009–2010) om Stortingets godkjenning av INSPIRE-direktivet,
hvor deling av data og tjenester mellom offentlige myndigheter står
sentralt. Direktivet understreker i tillegg betydningen av å kunne
dele data mellom naboland.
Geodataloven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig
geografisk informasjon for offentlige og private formål, og er en
oppfølging av direktivet. Komiteen er opptatt av
at bedre tilgang til geodata er en forutsetning for en god miljøpolitikk
og forvaltning, og vil understreke at nasjonal infrastruktur for
geografisk informasjon har stor betydning for en rekke samfunnsområder.
Erfaringene med Norge digitalt hvor kommuner, statlige etater, store
offentlige brukere og andre virksomheter samarbeider om å levere
geodata er gode, og komiteen ser at prinsippene for
direktivet allerede føyer seg godt til gjeldende norsk politikk.
Komiteen merker seg at INSPIRE-direktivet vil
gjennomføres skrittvis fram mot 2019.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om infrastruktur for geografisk informasjon
(geodataloven)
§ 1 Formål
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig
geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for virksomheter i riket, herunder Jan Mayen.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse for virksomheter
på Svalbard og i de norske bilandene.
Loven gjelder for spesifiserte geodata i elektronisk form
og tilhørende geodatatjenester som vedrører norsk landterritorium,
herunder Svalbard og Jan Mayen, de norske bilandene, norsk territorialfarvann, norsk
kontinentalsokkel og havområder opprettet med hjemmel i lov 17.
desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5. Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke geodata og geodatatjenester
som omfattes, herunder om dataenes saklige og geografiske avgrensning.
§ 3 Nasjonal geodatakoordinator
En nasjonal geodatakoordinator skal koordinere arbeidet
med landets infrastruktur for geografisk informasjon, herunder deling
av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter. Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om nasjonal geodatakoordinators
oppgaver og organisering.
§ 4 Deltakende virksomheter
Følgende virksomheter skal, så langt disse produserer,
bruker eller forvalter spesifiserte geodata, delta i infrastruktur
for geografisk informasjon etter loven her:
a) statlige, kommunale og fylkeskommunale organ
b) andre forvaltningsorgan og offentlige rådgivende organ
c) andre rettssubjekter som utfører offentlige forvaltningsoppgaver
i henhold til lov.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om deltakende
virksomheter, herunder bestemme at andre virksomheter som utfører
forvaltningsoppgaver, eller har geodata eller geodatatjenester som
kan forbedre samfunnets tilgang til geografisk informasjon, skal
omfattes av bestemmelsene i loven her.
§ 5 Offentlige geodatatjenester
Deltakende virksomheter skal for spesifiserte geodata opprette
og drive et felles nett av offentlige søketjenester, visningstjenester,
nedlastningstjenester, omformingstjenester og aktiveringstjenester.
Deltakende virksomheter kan etter avtale overlate til andre
å opprette og drive tjenestene på sine vegne.
Søketjenestene skal være gratis tilgjengelige for allmennheten.
Tilgang til geodata fra offentlige geodatatjenester gjelder
med de begrensninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold
av lov.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
offentlige geodatatjenester, herunder om tilgang til tjenestene
og betaling for bruk av tjenestene.
§ 6 Deling av geodata
Deltakende virksomheter skal gjennomføre nødvendige tiltak
for å dele spesifiserte geodata gjennom en felles infrastruktur
for geografisk informasjon. Tiltakene skal gjøre det mulig for deltakende
virksomheter å få tilgang til, utveksle og bruke geodatasett og
geodatatjenester.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
deling av spesifiserte geodata, organisering og regulering av samarbeidet
om delingen av geodata, herunder om betaling mellom deltakende virksomheter,
overvåking av den geografiske infrastrukturen og rapportering om
gjennomføringen av loven.
§ 7 Internasjonal datadeling
Nasjonal geodatakoordinator kan inngå avtale med offentlige
myndigheter fra andre EØS-stater og EU- og EØS-institusjoner om
deling av spesifiserte geodata og tilhørende tjenester. Tilsvarende
avtale kan inngås med organ opprettet ved internasjonale avtaler
som Norge er part i.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
deling av geodata med internasjonale institusjoner og virksomheter
i andre land.
§ 8 Harmonisering, samvirkningsevne og
dokumentasjon av data og tjenester (metadata)
Deltakende virksomheter skal gjøre spesifiserte geodata
og tilhørende offentlige geodatatjenester tilgjengelig i harmonisert
form slik at data og tjenester kan samvirke.
Deltakende virksomheter skal framstille tilhørende dokumentasjon
(metadata) og holde denne oppdatert.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om harmonisering,
samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester (metadata).
§ 9 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for virksomhet
etter loven her.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandling
og klage, herunder om avgjørelser som kan påklages selv om de ikke
regnes som enkeltvedtak.
§ 10 Ikraftsetting og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
§ 11 Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 17. juni 2007 nr. 101 om eigedomsregistrering
(matrikkellova) blir følgende endringer gjort:
Overskriften til § 9 skal lyde:
§ 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny
matrikkeleining o.a.
§ 34 første ledd andre punktum skal lyde:
Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er
tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning
eller sak for jordskifteretten, eller når det er løyve
til dette etter § 10 fjerde ledd.
§ 46 første ledd bokstav f skal lyde:
f) tildeling av offisiell adresse med heimel i §
21,
§ 46 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klage,
under dette om kva for vedtak som kan påklagast sjølv om dei ikkje
blir rekna som enkeltvedtak.
§ 52 nr. 9 om endring av §§ 24 og 29 i lov 21. desember
1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) oppheves.
§ 52 nr. 12 om endring av § 2-6 i lov 3. juli 1992 nr.
93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) oppheves.
2. I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast
eigedom (avhendingslova) skal § 2-6 første ledd lyde:
Det gjeld òg kostnadene til oppmålingsforretning og
matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.
3. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)
skal § 8 første ledd lyde:
Kommunen kan nekte seksjonering
av eiendom som senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen
er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, reguleringsplan
som bestemmer at det i området der eiendommen ligger skal gjennomføres
omforming og fornyelse, eller midlertidig forbud etter
plan- og bygningsloven § 13-1.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 9. juni 2010
Erling Sande |
Marianne Marthinsen |
leder |
ordfører |