Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til proposisjonen
hvor det fremmes forslag om at Nærings- og handelsdepartementet
gis fullmakt til å delta proratarisk i en kapitalutvidelse på ca.
10 mrd. kroner i Norsk Hydro ASA (Hydro) på visse vilkår. Det legges i
proposisjonen videre frem forslag om at Nærings- og handelsdepartementet
gis fullmakt til å stemme for en rettet egenkapitalutvidelse mot
Vale S.A. (Vale) som gjør at eksisterende aksjonærer utvannes, slik
at statens eierandel i Hydro reduseres til ca. 34,5 pst, likeledes
at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre
kjøp av aksjer i Hydro innenfor dagens fullmakt, slik at statens
eierandel over tid kan økes til 39,9 pst.
Komiteen viser til St.meld. nr.
13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap samt Innst. S. nr. 163
(2006–2007). Der fremkommer det at selskapet er kategorisert som
et selskap der staten har forretningsmessige mål med eierskapet.
Dokumentet Regjeringens eierpolitikk, som beskriver målesettingen
med statens eierskap i Norsk Hydro ASA etter fisjonen av olje- og
gassvirksomheten til Statoil ASA, sier følgende:
«Norsk Hydro ASA er et av Norges største industriselskap
og en stor aktør i aluminiumsmarkedet. Regjeringen mener staten
bør ha en høy eierandel i Norsk Hydro ASA for å sikre industriell
kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser.
I tillegg er det et selvstendig mål å bidra til økonomisk lønnsom
videreforedling i Norge. Det er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge»
Komiteen vil vektlegge at det
er et mål at Hydro opprettholder og utvikler sin industrielle posisjon
innenfor produksjon av energi og aluminium. Komiteen er
av den formening at Hydro på denne bakgrunn bør inneha en internasjonal
posisjon av betydning. Komiteen har merket seg at
den foreslåtte kapitalforhøyelsen med en påfølgende realisering
av den undertegnede kjøpsavtalen med Vale imøtekommer dette. Komiteen vil
særskilt fremheve den industrielle betydningen av at Hydro gjennom
oppkjøpet sikrer / får kontroll på råvaresituasjonen, noe som også
kan styrke grunnlaget for selskapets videre virksomhet i Norge.
Komiteen viser til
at Hydro har vært et sentralt industriselskap gjennom industrialiseringen
av Norge og har gjennom dette også en sterk nasjonal betydning. Komiteen konstaterer
at selskapet har en aktiv ekspansjonsstrategi innenfor produksjon
av aluminium, og vektlegger dette som positivt.
Komiteen vil understreke betydningen
av at selskapet utvikler og ivaretar sin aktivitet i Norge.
Komiteen viser til at aluminium,
med sine egenskaper, er et metall som det etter selskapets egne
vurderinger er grunn til å tro at markedet kommer til å etterspørre
i større omfang i tiden framover. Ved bruk av aluminium innenfor
nye anvendelsesområder kan dette bety bedre og mer miljøriktige
løsninger og konstruksjoner innenfor en rekke områder.
Komiteen har merket seg at den
internasjonale konkurransen om bauksitt som råstoff til aluminiumsproduksjon
har vært økende. Komiteen har videre merket seg at
Hydro har hatt en råvaresituasjon som etter selskapets egne vurderinger
ikke er tilfredsstillende, og at en overtakelse av aluminiumsvirksomhet
fra Vale vil gi en tilfredsstillende råvaresituasjon. Komiteen mener
det vil være av stor betydning for selskapets videre utvikling at
det er god kontroll i alle deler av verdikjeden, herunder en tilfredsstillende
råvaresituasjon.
Komiteen mener hensynet til klimautfordringene
tilsier at den tradisjonelle industrien globalt må redusere CO2-fotavtrykket
i sluttproduktet. Komiteen mener aluminium produsert
på fornybare energikilder og optimale produksjonslinjer vil ha fortrinn
i årene fremover. Komiteen mener derfor det er en
styrke at Hydro innehar en posisjon også innenfor fornybar energiproduksjon.
Komiteen har merket
seg at oppgjøret gjennomføres etter omfattende transaksjoner gjengitt i
proposisjonen. Komiteen merker seg videre at transaksjonene
er godkjent av Hydros og Vales styrer samt Hydros bedriftsforsamling. Komiteen har
ingen innvendinger til den finansieringsmodell som er foreslått
for oppkjøpet.
Komiteen har merket
seg at statens eierandel i forbindelse med oppkjøpet og den foreslåtte
finansieringsmodellen reduseres fra 43,82 pst. til ca. 34,5 pst.
Likeledes får Vale en aksjepost på 22 pst. Vales eierandel kan ikke,
gjennom avtale, overstige 22 pst. med mindre Hydro og Vale er enige
om dette.
Komiteen mener at en redusert
eierposisjon kan aksepteres og må ses i sammenheng med at selskapets
industrielle mulighet styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til proposisjonen hvor regjeringen ber om fullmakt til at Nærings-
og handelsdepartementet over tid kan øke statens eierandel i Norsk
Hydro ASA til 39,9 pst. og slutter seg til dette.
Komiteen har merket
seg at statens eierskap og eierposisjon i Hydro har basis i forretningsmessige
mål og nasjonal forankring av hovedkontor. Komiteen er
enig i dette og vil derfor understreke at statens eierskap i Hydro
må sikre, som minimum, negativt flertall.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil videre
vise til at en styrket eierposisjon utover 34,5 pst. vil styrke
handlingsrommet dersom det eventuelt skulle foretas ytterligere
industrielle disponeringer i selskapet i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre samtykker ikke til å gi Nærings- og handelsdepartementet
budsjettfullmakt til, over tid, å kunne kjøpe seg opp og ved dette
øke statens eierandel i Norsk Hydro ASA til 39,9 pst. Disse
medlemmer ser det som positivt at det åpnes for flere private
aktører på eiersiden som kan være med å styrke selskapets kompetanse
samt bidra til å videreutvikle selskapets strategier for virksomheten.
Ved å beholde en eierandel over 34 pst., vil dette være tilstrekkelig
for å kunne ivareta norske interesser gjennom negativt flertall.
Dette gjelder i viktige saker som hovedkontorplassering samt andre vedtak
som krever 2/3 flertall.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme imot forslag til tilråding romertall IV og V.
Disse medlemmer mener det nå
er en riktig anledning til å redusere det tunge statlige eierskapet
i Norsk Hydro. En redusert statlig eierposisjon vil gjøre selskapet
mer attraktivt for private investorer. Transaksjonen med Vale viser
nettopp at betydelige internasjonale aktører finner et selskap med
redusert statlig eierposisjon fremtidig interessant.
Komiteen viser til
proposisjonen hvor selskapets strategi fremkommer. Komiteen har
ingen direkte merknader til denne. Komiteen vil allikevel
legge vekt på den betydning Hydro har i nasjonal sammenheng. Fornyelse
og utvikling av produksjonslinjer nasjonalt vil være av betydning
for selskapets naturlige nasjonale tilknytning over tid. Komiteen forventer
derfor at selskapet vektlegger dette området i sin tilnærming til
fastsatt strategi.
Komiteen vil også vektlegge betydningen
av at oppkjøpet ikke medfører en svekket etablering og/eller utvikling
av strategisk beslutningskompetanse i Norge.
Komiteen viser til at Norsk Hydro
gjennom sin svært lange virksomhet i Norge har vist at selskapet
prioriterer og har hatt strategier på å benytte norsk energi og
norske ressurser til produksjon og videreforedling her i landet.
Gjennom slike strategier og gjennom et delvis statlig eierskap har
selskapet vært et av flaggskipene i norsk industri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke
at selskapets investeringsbeslutninger med hensyn til produksjon
og utvikling i vårt land eller i utlandet alltid vil være avhengig
av de rammevilkår selskapet må arbeide under i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at Hydros utbyttepolitikk
er gjengitt i proposisjonen og baseres på selskapets årsrapport
hvor det blant annet står følgende:
«Den nåværende utbyttepolitikk i Hydro er at utbytte
til våre aksjonærer skal utgjøre om lag 30 pst. av selskapets nettoresultat
over tid.»
Flertallet legger til grunn at
denne vurderingen ikke endres gjennom oppkjøpet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at det er selskapets styre som
til enhver tid er ansvarlig for utbyttepolitikken og forslag til
årlig utbytte, og at det er et flertall av aksjonærene i generalforsamlingen
som vedtar utbyttene.
Komiteen anser samlet
sett oppkjøpet som en særdeles viktig og godt begrunnet strategisk industriell
posisjonering av selskapet.
Komiteen forventer at selskapet
har et særskilt fokus knyttet til det samfunnsansvar som påhviler
selskapet, herunder miljøhensyn, etikk, samarbeid med fagforeninger
og arbeidstakerrettigheter. Ved uttak av naturressurser er det spesielt
viktig å ha fokus på miljøkonsekvenser. Komiteen vil
også legge til grunn at selskapet fortsatt har et sterkt fokus på utvikling
av miljøteknologi og nye produksjonsmuligheter.