En universell eier (UE) er definert som en eier med
investeringer spredt på et stort antall selskaper i mange bransjer
og land. En UE eier på denne måten indirekte en andel av verdens produksjonskapasitet.
En UE vil også ofte ha svært lang investeringshorisont. På grunn
av sin størrelse, langsiktighet og brede, samfunnsmessige forankring
faller SPU inn under UE-kategorien.
For en UE er det den generelle, økonomiske utviklingen
som på lang sikt bestemmer verdiutviklingen på eiendelene, i større
grad enn forhold knyttet til enkeltselskaper eller sektorer.
Dette er i motsetning til mindre diversifiserte eiere,
som kanskje har store eierposter i noen få selskaper, eller har
spesialisert seg innenfor en sektor. Gjessing og Syse (2007) ser
spesifikt på SPU og UE-hypotesen og skriver at: «(…) fondets langsiktige
finansielle interesse ligger i de globale markeders evne til å produsere
økonomisk vekst, og i fungerende verdipapirmarkeder». En universell
eier har derfor en egeninteresse av å arbeide for velfungerende,
legitime markeder og reduserte negative effekter på miljø og samfunn.
Universelle eiere har på denne bakgrunn utviklet stadig
mer omfattende strategier knyttet til den praktiske gjennomføringen
av bærekraftige og ansvarlige investeringer, og integrering av såkalte
ESG2-faktorer i forvaltningen.
Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.