5.1 Regjeringens budsjettsforslag fordelt på kapitler og poster under rammeområde 23

5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS – utbytte (post 85)

5.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på konsernnivå. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 53 mill. kroner i utbytte fra NSB AS i 2011. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2011.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.3 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS (post 85)

5.3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. For perioden 2007–2009 ble avkastningskravet basert på kapitalverdimodellen som beregner avkastningskravet etter risiko og avkastning på bankenes portefølje. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Et avkastningskrav på 10 pst. er i godt samsvar med avkastningen Kommunalbanken AS har hatt de siste årene. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt for 2009 på 1 399 mill. kroner. Det gode resultatet for 2009 må ses i sammenheng med store gevinster ved tilbakekjøp av bankens egen gjeld. I 2010 tok staten ut et ekstraordinært utbytte på 200 mill. kroner, i tillegg til de ordinære 67,2 mill. kroner, basert på bankens resultat for 2009. Det gode resultatet i 2009 har gjort at bankens egenkapital har økt. Sammen med økt verdi av selskapets egenkapital, et høyere avkastningskrav enn tidligere år og statens 100 pst. eierskap, gir dette staten et ordinært utbytte som er relativt høyt sammenlignet med tidligere år.

Utbytte for 2011 foreslås til 164,7 mill. kroner.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget har fastsatt at utbytteandeler burde være maksimalt 75 pst. og foreslår å øke utbyttet med 381 mill. kroner.

5.4 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS – utbytte (post 85)

5.4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet

Fra og med 2010 ble det innført en ny utbyttemodell for selskapene under Samferdselsdepartementet, jf. St.meld. nr. 48 (2008–2009) Om verksemda i Avinor AS. Forventet utbytte skal fastsettes for en lengre periode, typisk tre til fem år, og utgjøre en fast prosentsats av årsresultatet i konsernet etter skatt. For Avinor ble det signalisert en forventning om en utbyttepst. på 50 pst. de neste tre til fem årene. Det ble likevel vist til at det konkrete utbyttet skal fastsettes hvert år, og det skal tas hensyn til de spesielle utfordringene Avinor står overfor.

Som følge av den internasjonale finanskrisen tok staten ikke utbytte fra selskapet i 2009 og 2010. Flytrafikken har nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor i 2011. Samferdselsdepartementet foreslår derfor et utbytte på 315 mill. kroner i 2011, tilsvarende 50 pst. av forventet overskudd i regnskapsåret 2010.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Avinor står overfor et stort investeringsbehov knyttet til kapasitetsutfordringer og myndighetspålagte sikkerhetskrav. Disse medlemmer viser til at Avinor allerede i begynnelsen av 2009 hadde investeringsplaner for 15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at en samlet komité stilte seg bak følgende merknader i Innst. 13 S (2009–2010) til statsbudsjettet for 2010:

«Komiteen peker på at Avinor fortsatt står overfor store nødvendige investeringer i de nærmeste årene både når det gjelder sikkerhetstiltak som følge av nye krav fra myndighetene og arbeidet med økt kompetanse og engasjement i miljøarbeidet. Finanskrisen har forsterket Avinors finansieringsutfordringer. I årene framover vil det være behov for en sterk styring av selskapets kostnadsutvikling.

Komiteen vektlegger behovet for at selskapet er sikret nødvendige inntekter, slik at luftfartstilbudet er tilgjengelig, godt og stabilt i hele landet. Komiteen vil ut fra dette støtte forslaget i statsbudsjettet for 2010 som foreslår ikke å ta utbytte.»

Disse medlemmer mener derfor at det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Prop. 1 S (2010–2011) foreslår hele 315 mill. kroner i utbytte fra Avinor. Disse medlemmer ønsker ikke å tappe Avinor for utbytte i 2011, og vil på denne bakgrunn redusere utbytteposten med 315 000 000 kroner.

5.5 Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS – utbytte (post 85)

5.5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for Baneservice AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på konsernnivå.

I tråd med dette ble det i 2010 tatt ut 20,4 mill. kroner i utbytte fra Baneservice AS, jf. Prop. 125 S/ Innst. 350 S (2009–2010). I samsvar med gjeldende utbyttepolitikk foreslås det budsjettert med 18 mill. kroner i utbytte fra Baneservice AS i 2011. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2011.

5.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet verken tok utbytte fra Baneservice AS i 2010 eller 2009, og mener at dette var klokt. Disse medlemmer mener at det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og utfører av tjenester, og viser dessuten til at Baneservice opererer i et marked hvor det er private aktører. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) til eierskapsmeldingen:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Baneservice tilbyr entreprenørtjenester innenfor vedlikehold og nyanlegg av jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket. Baneservice tilbyr også jernbanerelaterte tjenester til private sporeiere og til trikk og T-bane. Baneservices utfordringer er å vinne anbudskonkurranser som lyses ut av Jernbaneverket, i konkurranse med andre selskaper.

Disse medlemmer mener at det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og utfører av tjenester, og viser dessuten til at selskapet opererer i et marked hvor det er private aktører.»

Disse medlemmer ønsker å redusere utbyttet med 18 mill. kroner slik at selskapet kan bli attraktivt for oppkjøp, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.»

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (post 80, 81, 85 og 86)

5.6.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

5.6.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Til sammen foreslås en bevilgning på 500 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

5.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5.6.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2010 foreslås budsjettert med 3 mill. kroner i 2011. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2011.

5.6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

5.6.3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Staten tar utbytte fra ordningen da den drives på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbytte i 2010, som kommer til utbetaling i 2011, er anslått til 15 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2011.

5.6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.4 Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

5.6.4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2010 med utbetaling i 2011. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke forventer realisering av investeringer i 2010. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2011.

5.6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet (post 85 og 86)

5.7.1 Post 85 Statens overskuddsandel

5.7.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet

Statens andel i 2010 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2009, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2011 – ved eget vedtak – fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2010, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. forslag til V nr. 4. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2010 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,5 mill. kroner. Dersom resultatet for 2010 blir større enn anslått, blir inntektene under post 85 for 2009 høyere enn 39,5 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats. Forslaget til statens andel av overskuddet for 2010 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov.

5.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.2 Post 86 Utbytte

5.7.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2008. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

5.7.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget har fastsatt at utbytteandeler burde være maksimalt 75 pst. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke utbytte fra AS Vinmonopolet med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vinmonopolloven slik at staten som eier kan ta inntil 75 pst. utbytte fra og med regnskapsåret 2010 for utbetaling i 2011.»

5.8 Kap. 5651 Aksjer i selskap under Landbruks- og matdepartementet – utbytte (post 85)

5.8.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Landbruks- og matdepartementet

Departementet budsjetterer med et samlet utbytte på 0,75 mill. kroner fra selskap under Landbruks- og matdepartementet i 2011 (Graminor AS, Staur Gård AS, Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) og Kimen Såvarelaboratoriet AS).

5.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5652 Innskottskapital i Statskog SF – utbytte (post 85)

5.9.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Landbruks- og matdepartementet

Med bakgrunn i resultatet for 2009, sett bort frå ekstraordinære inntekter og utgifter, anslår departementet at utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2010 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2011. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2011.

5.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning – utbytte (post 85)

5.10.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det budsjetteres med 9 946,2 mill. kroner i utbytte i 2011 fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2010 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DnB NOR ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International ASA, Aker Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Eksportfinans ASA, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Nammo AS, Norsk Eiendomsinformasjon as, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Electronic Chart Centre AS og GIEK Kredittforsikring AS.

Det er ikke budsjettert med utbytte fra SAS AB, Mesta AS, Secora AS eller Raufoss ASA under avvikling.

Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2011 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. aksje i 2010.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 118, 132,2, 74 og 113 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør dette et utbytte på 5 185 mill. kroner.

5.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget har fastsatt at utbytteandeler burde være maksimalt 75 pst. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke utbytte fra Store norske kullkompani med 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å ta ut utbytte fra Entra Eiendom AS (200 mill. kroner) og øke utbyttet fra Statkraft SF (610 mill. kroner), hvilket innebærer en forsiktig økning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Entra Eiendom AS bør økes med 50 mill. kroner og at utbyttet fra Statkraft SF bør settes til 95 pst. Dette vil samlet øke utbyttet under NHDs forvaltning med 660 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom, Statkraft og Flytoget enn det regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt utbytte på tilsammen 377,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF – utbytte (post 85)

5.11.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Olje- og energidepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

For regnskapsåret 2010 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 461 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2011 basert på faktisk resultat for 2010.

NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges framtidig tariff.

5.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Statnett SF bør settes til 85 pst. Dette vil samlet øke utbyttet under OEDs forvaltning med 322,7 mill. kroner.

5.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA – utbytte (post 85)

5.12.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Olje- og energidepartementet

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:

«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner pr. aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.»

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2010, legges det i budsjettet for 2011 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2010 for regnskapsåret 2009. På denne bakgrunn budsjetteres det med 12 818 mill. kroner under posten. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2009. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2010 fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2011. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2011.

5.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. – utbytte fra Folketrygdfondet (post 85)

5.13.1 Sammendrag

I Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet ble det lagt til grunn at Folketrygdfondet kan betale utbytte i 2011 på grunnlag av resultatet i 2010. Det ble samtidig pekt på at godtgjøringsmodellen knyttet til Folketrygdfondets virksomhet vil bli justert fra og med 2010 slik at det blir tatt hensyn til at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i selskapet.

I tråd med dette er det i forvaltningsavtalen for 2010 fastsatt et utbyttekrav på 1,2 mill. kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente. For 2011 er det derfor budsjettert med et utbytte på 1,2 mill. kroner.

5.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 23

Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens proposisjonsforslag:

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling. Komiteen viser til at regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.