Finansdepartementet legger i proposisjonen frem
forslag til nye lovregler om skadeforsikring. Forsik-ringsvirksomhet
legger til rette for at forsikringskunder kan få avlastet risiko,
og dermed oppnå en grad av økonomisk trygghet i forhold til hendelser
i fremtiden.
Forsikringsvirksomhetsloven skiller mellom livsforsikring
og skadeforsikring. Livsforsikring er ofte utformet som langsiktige
avtaler med oppsparing av kapital som kommer til utbetaling ved
oppnådd alder eller ved død, sykdom eller uførhet. Skadeforsikring
innebærer at et forsikringsselskap, mot forhåndsbetaling av en premie,
påtar seg risiko for skade på eller tap av ting, rettigheter eller
andre fordeler, eller risiko for erstatningsansvar eller kostnader.
Begrepet skadeforsikring omfatter også ulykkesforsikring, sykeforsikring
og annen personforsikring som ikke er livsforsikring. Sammenlignet
med de fleste former for livsforsikring er de fleste former for
skadeforsikring mer kortsiktig, og skadeforsikringsavtaler løper normalt
i perioder på ett år eller mindre.
EØS-reglene som svarer til EUs direktiver på forsikringsområdet
krever at livs- og skadeforsikring skal drives i hver sine selskaper.
Et slikt skille ble innført i norsk rett i 1911. Det er likevel
etter norsk rett en viss adgang for skadeforsikringsselskaper til
å tilby enkelte livsforsikringsprodukter, og for livsforsikringsselskaper
til å tilby enkelte skadeforsikringsprodukter. Etter norsk rett
er det også krav om at kredittforsikring drives i egne selskaper.
Det var 44 skadeforsikringsselskaper med norsk konsesjon
på skadeforsikringsmarkedet per 31. desember 2009. I tillegg har
29 filialer av utenlandske selskaper meldt fra til tilsynsmyndigheten
om virksomhet i Norge. Av disse har to (TrygVesta og If) betydelige
markedsandeler. Selskapene forvaltet samlet ved årsskiftet totalt om
lag 179 mrd. kroner. Samlet forfalt bruttopremie var i 2009 om lag
57,5 mrd. kroner. Målt etter forfalt bruttopremie hadde de fire
største aktørene på skadeforsikringsmarkedet (Gjensidige, If, TrygVesta
og Sparebank 1) en markedsandel på rundt 64 prosent.
Regulering av skadeforsikring skal legge til
rette for betryggende og hensiktsmessig drift i selskapene som både
ivaretar kundenes behov for forsikringsprodukter og selskapenes
behov for hensiktsmessige rammebetingelser. Skadeforsikring reguleres
dels av forsikringsvirksomhetsloven, og dels av forsikringsavtaleloven.
I proposisjonen legges det bare frem forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven.
Stortinget vedtok nye regler om livsforsikringsvirksomhet
høsten 2004 på bakgrunn av Ot.prp. nr. 74 (2003–2004). Ny lov om
forsikring ble vedtatt våren 2005 på bakgrunn av Ot.prp. nr. 68 (2004–2005).
Som det fremgår av Ot.prp. nr 68 (2004–2005), ble daværende regler
om skadeforsikring flyttet til et nytt kapittel 12 i forsikringsloven
med bare mindre endringer i forhold til gjeldende rett.
Banklovkommisjonen fullførte arbeidet med utkast
til nye virksomhetsregler for skadeforsikring høsten 2008. Utkastet
er en parallell til de allerede vedtatte reglene om livsforsikringsvirksomhet
i forsik-ringsvirksomhetsloven kapittel 9. Lovforslaget i proposisjonen
bygger på utkastet fra Banklovkommisjonen. Det foreslås hovedsakelig
endringer i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 12 om skadeforsikring,
men også noen endringer i de alminnelige reglene om forsikringsvirksomhet
i forsikringsvirksomhetsloven.
Banklovkommisjonen arbeider nå med et utkast til
ny samlet finanslov. Dette vil innebære at bl.a. forsikringsvirksomhetsloven
konsolideres inn i den samlede finansloven. Departementet vil komme
tilbake med forslag om slike endringer (innkonsolidering) på bakgrunn
av utkastet (utredningen) fra Banklovkommisjonen og høringen av
dette.
EU er i ferd med å utarbeide nye regler om solvenskrav
for forsikringsselskaper. Overordnede nye regler for forsikringsselskapers
soliditet (Solvens II) er tatt inn i det nye konsoliderte forsikringsdirektivet
i EU, som ble vedtatt 25. november 2009. Det konsoliderte forsikringsdirektivet
samler reglene om adgang til og utøvelse av forsikring og gjenforsikring
for både liv og skade. De nye direktivreglene i EU om solvens er
rammeregler som trekker opp hovedlinjene for nye solvenskrav for
forsikringsselskap, og disse direktivreglene skal suppleres med
utfyllende regler i kommisjonsforordninger og/eller kommisjonsdirektiver. Formålet
med nye solvenskrav er å fastsette krav til tekniske avsetninger
og solvens (kapital) som bedre reflekterer risikoen i forsikringsselskap enn
dagens EU-regler. Fristen for å gjennomføre nye regler som nevnt
i norsk rett forventes å være 31. oktober 2012, og de nye reglene
skal gjelde fra 1. januar 2013. Departementet tar sikte på å fremme
forslag til lovregler for å gjennomføre EØS-regler om solvens i
2012.
I proposisjonen foreslår departementet å beholde kravet
om konsesjon for å drive skadeforsikringsvirksomhet, å beholde skillet
mellom skadeforsikring og livsforsikring og mellom skadeforsikring
og kredittforsikring, og å videreføre forbudet i gjeldende rett
mot at et forsikringsselskap driver forsikringsfremmed virksomhet.
Det foreslås i tillegg bl.a. enkelte nye regler om selvforsikringsordninger,
nye regler om skadeforsikringsselskapers salg av forsik-ringsprodukter
for andre selskaper, og nye regler om skadeforsikringsselskapers
markedsføring og bruk av salgskanaler. Skadeforsikringsselskapers
premier, avsetninger og kapitalforvaltning er i dag hovedsakelig
regulert i forskrift. Det foreslås at flere av bestemmelsene på
disse områdene gis i lovs form. Det foreslås også nye lovregler
om premietariffer i skadeforsikring, som svarer til bestemmelsene
om premietariffer i livsforsikring. Det foreslås at det etableres
en eller flere gjensidige utlikningsordninger for nødvendighetsforsikringer
til privatpersoner og at det kan fastsettes nærmere regler for slike
ordninger i forskrift.
Stortinget vedtok, på bakgrunn av forslaget
fra Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 68 (2004–2005), at korttittelen
på den nye loven skulle være «forsik-ringsloven», jf. Innst. O.
nr. 92 (2004–2005) (19. mai 2005) og Besl. O. nr. 84 (2004–2005)
(24. mai 2005). På bakgrunn av innstilling fra justiskomiteen ved
behandlingen av Ot.prp. nr. 41 (2007–2008) om endring av forsikringsavtaleloven
ble det vedtatt at korttittelen på forsikringsloven skulle endres
til «forsikringsvirksomhetsloven», med virkning fra 1. juli 2008,
jf. Innst. O. nr. 56 (2007–2008) og Stortingets vedtak (12. juni
2008). Referanser til «forsikringsloven» og til «forsikringsvirksomhetsloven»
er derfor referanser til samme lov.
Gjeldende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven
(1988) om skadeforsikring ble tatt inn som kapittel 12 i den nye
forsikringsloven uten at det ble gjennomført en materiell vurdering
av bestemmelsene i kapittelet.
Finansdepartementet ba 13. juli 2000 Banklovkommisjonen
om å foreta de gjennomgåelser av regelverket for finansinstitusjoner
som konkurranseflateutvalget anbefalte i NOU 2000:9. I mandatet
ble det lagt til grunn at det var behov for en bred gjennomgang
av regelverket for livsforsikring, og at det i denne gjennomgangen
også skulle sees hen til parallelle behov for revisjon av regelverket
for annen forsikringsvirksomhet.
Mandatet om gjennomgang av skadeforsikringsregelverket
ble supplert ved at Finansdepartementet i brev 2. mai 2005 ba Banklovkommisjonen
om å vurdere de grunnleggende spørsmål om selvforsikringsordninger i
forbindelse med arbeidet med utredningen av skadeforsikringsvirksomhet.
I brevet viste departementet til at Kredittilsynet har registrert
en økende interesse for selvforsikringsordninger. Departementet
ba Banklovkommisjonen vurdere om selvforsikringsordninger på denne
bakgrunn er virksomhet som forsikringsselskapene kan drive, i henhold
til virksomhetsbegrensningen i daværende for-sik-ringslov § 6-1.
I tillegg ba departementet Banklovkommisjonen belyse hvorvidt selvforsikringsordninger
bør forbys eller om det eventuelt bør fastsettes vilkår for at slik
virksomhet skal være forenlig med virksomhetsbegrensningsreglene.
Mandatet om gjennomgang av skadeforsikringsregelverket
ble ytterligere supplert av departementet i brev 23. november 2006,
hvor departementet ba Banklovkommisjonen å vurdere spørsmål knyttet
til forsikringsordninger som dekker kundens ansvar for overtredelsesgebyr
eller bøter for ulike lovbrudd.
Banklovkommisjonen avga 29. oktober 2008 sin utredning
nr. 20 om Skadeforsikringsselskapenes virksomhet, som er tatt inn
som NOU 2008:20. Utredningen er enstemmig.
Banklovkommisjonens utredning ble ved Finansdepartementets
brev 19. desember 2008 sendt på høring med høringsfrist 3. april
2009.
Proposisjonen inneholder forslag til endringer
i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) som innebærer
at det tas inn et endret kapittel 12 i loven. Det foreslåtte kapitlet
vil erstatte gjeldende kapittel 12 om skadeforsikringsselskapers
virksomhet.
I proposisjonens kapittel 3 foreslås det regler
for hvilken virksomhet et skadeforsikringsselskap kan drive, blant
annet foreslås det å videreføre skillet mellom livsforsikringsselskaper
og skadeforsik-ringsselskaper og kredittforsikringsselskaper. Det
foreslås at skadeforsikringsselskaper kan forestå administrasjon
av selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner i tilknytning
til at selskapet overtar forsikring for samme foretak eller institusjon.
Det foreslås også å presisere at skadeforsikringsselskaper kan formidle
forsikringer for andre forsikringsselskaper og at enkelte av forsikringsformidlingslovens
regler får anvendelse på denne forsikringsformidlingen. Det foreslås
også presisert at skadeforsikringsselskapet skal påse at deres agenter
(distribusjonsledd/salgskanaler) oppfyller forsikringsavtalelovens krav
om informasjon til forsikringskunden. Departementet foreslår videre
at det inntas et forbud mot at skadeforsikringsselskaper kan markedsføre
eller tilby forsikringer mot strafferettslige sanksjoner dersom
forsikringen vil være i strid med rettsordenen.
I kapittel 4 er det foreslått regler om skadeforsik-ringsselskapers
premier og premietariffer. Det foreslås en plikt for selskapene
til å ha premietariffer for standardiserte produkter, og nærmere regler
om hvilke opplysninger som skal gis til de som etterspør slike forsikringsprodukter.
Det foreslås også regler om hvilken adgang og plikt selskapet har
til å endre premien, og en regel om en begrenset adgang til å binde
premien for en lenger periode enn ett år.
I kapittel 5 foreslås det nærmere regler om forsik-ringstekniske
avsetninger i skadeforsikring. Forslaget på dette punktet innebærer
i hovedsak at gjeldende forskriftsregler løftes opp i lov.
I kapittel 6 er det tatt inn forslag om at skadeforsikringsselskaper
skal ha oversikt over, helhetlig styring og god kontroll med de
risikoer som knytter seg til selskapets virksomhet. Det er også foreslått
en bestemmelse som angir skadeforsikringsselskapers forvaltningskapital.
I kapittel 7 foreslås det at det etableres en
eller flere utlikningsordninger for nødvendighetsforsikringer til
privatpersoner og at det kan gis nærmere regler om slike ordninger
i forskrift.
I kapittel 8 er det foreslått at forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-23 annet ledd endres slik at myndigheten til å fastsette nærmere
regler om kontoføring og kontoutskrift legges til departementet.
For nærmere detaljer om gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag, høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger
og forslag vises det til proposisjonen.
Proposisjonen inneholder forslag til lovregler som
skal gjelde for skadeforsikringsselskapene og deres virksomhet.
De direkte konsekvensene for forsikringskundene antas, med noen
unntak, å være begrensede.
Lovreglene er i stor grad en videreføring av
gjeldende rett ved at sentrale hovedprinsipper for skadeforsikring,
som i dag er regulert i forskrift, løftes opp i loven. Dette gjelder
for eksempel de foreslåtte reglene om forsikringstekniske avsetninger
og regler om risikostyring. Disse reglene antas ikke å medføre nevneverdige
administrative eller økonomiske konsekvenser for selskapene eller
for kontrollmyndigheter.
Reglene som foreslås om selvforsikringsordninger
med forsikringselement kan ha enkelte administrative og økonomiske
konsekvenser. For selskapene kan adgangen til å administrere selvforsikringsordninger
med forsikringselement samt adgangen til salg av andre selskapers produkter
medføre en bedre ressursutnyttelse innad i det enkelte selskap,
ved at eventuell ledig kapasitet og kompetanse kan benyttes til
slik virksomhet. De selskapene som velger å tilby slike tjenester
kan tenkes å benytte ressurser til tilpasning og utvikling av produkter
for slike ordninger samt til markedsføringa av disse ordningene.
Imidlertid må man anta at for selskaper som velger å tilby slike
tjenester vil nytten ved bedre kapasitetsutnyttelse og potensiell
økt inntjening overstige eventuelle tilpasningskostnader. For kunder
som ønsker å benytte seg av selvforsikringsordninger vil lovforslaget
innebære at de kan få en tilpasset dekning av sitt forsikringsbehov
innenfor lovregulerte rammer.
Bestemmelsene i lovforslaget om premietariffer vil
kreve tilrettelegging hos selskapene for å opprette systemer som
sikrer at potensielle kunder gis den informasjon de vil ha krav
på. Dette vil kunne legge beslag på noen ressurser hos selskapene.
Forslaget kan også bidra til økt gjennomsiktighet i skadeforsik-ringsmarkedet
ved at kundene kan orientere seg i markedet uten unødig store kostnader
eller bruk av ressurser. Dette vil kunne legge til rette for økt
konkurranse i markedet.
Også lovforslaget om selskapenes adgang til
å selge andres produkter vil kunne ha en effekt for kundesiden i
markedet. Kundene vil kunne oppnå fordelen ved å samle flere av
sine forsikringer gjennom én kanal, imidlertid kan det her også tenkes
en kostnad ved at terskelen for at kunden velger å bytte forsik-ringsleverandør
heves. Departementet legger til grunn at det ikke legges materielle
hindringer for kundens rett og mulighet til selv å velge forsikringsleverandør.
Forslaget om å pålegge skadeforsikringsselskapene
å påse at forsikringsagenter og forsikringsformidlere overholder
opplysningsplikten, som følger av forsikringsavtaleloven, overfor
kundene, kan føre med seg kontrollkostnader i et begrenset omfang
for selskapene. Samtidig kan dette bidra til et mer oversiktlig
marked for kundene.
Utligningsordninger for nødvendighetsforsikringer
kan, avhengig av den endelige utformingen, forventes å kreve ressurser
hos selskapene knyttet til etablering og organisering.
Lovforslaget gir ikke grunnlag for vesentlige nye
arbeidsoppgaver i forbindelse med oppfølging og tilsyn i og med
at skadeforsikringsselskapene allerede er underlagt konsesjonsplikt
og tilsyn.
Det vil imidlertid i en periode være behov for
oppfølging fra forvaltningen i form av gjennomgang og oppdatering
av forskriftene på skadeforsikringsområdet. På enkelte punkter vil det
være behov for tilpasninger og presiseringer i eksisterende forskrifter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gerd Janne Kristoffersen,Stein Erik Lauvås, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Anita Orlund og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ulf Leirstein, Kenneth
Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser
til nærmere omtale av merknader til de foreslåtte bestemmelser i
Prop. 134 L (2009–2010).
Komiteen støtter at det fortsatt
skal være skille mellom livsforsikringsselskaper og skadeforsik-ringsselskaper,
og at skadeforsikringsselskaper kan forestå administrasjon av selvforsikringsordninger
for foretak og institusjoner i tilknytning til at selskapet overtar
forsikringer for samme foretak. Komiteen støtter
også forslaget om at skadeforsikringsselskapet skal påse at deres agenter
oppfyller forsik-ringsavtalelovens krav om informasjon til forsik-ringskunden.
Komiteen mener videre at det
er svært positivt at det foreslås en plikt for selskapene til å
ha premietariffer for standardiserte produkter, og regler om hvilke
opplysninger som skal gis til de som etterspør slike forsikringsprodukter. Komiteen støtter
også forslaget om at det etableres en eller flere utlikningsordninger
for nødvendighetsforsikringer til privatpersoner og at det kan gis
nærmere regler om slike ordninger i forskrift.
Komiteen har merket seg at de
fleste høringsinstanser er positive til endringene i forsikringsvirksomhetsloven,
men har merket seg at Forbrukerrådet ønsker å gå lengre enn lovforslaget
i forhold til agenters og formidleres informasjonsplikt ved inngåelse
av forsikringsavtaler, ved at også den enkelte person som formidler
forsikring kan sanksjoneres ved brudd på informasjonsplikten. Komiteen er
imidlertid av den oppfatning at den ordning som departementet legger
opp til vil ivareta forbruker på en tilfredsstillende måte, ved
at plikten til å påse at riktig informasjon gis pålegges selskapet.
Dersom dette etter en tid skulle vise seg å likevel ikke være tilfelle
må ytterligere innstramming vurderes.
Komiteen har videre merket seg
innvendinger fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) mot at
selskaper som kjøper administrasjon av sine selvforsikringsordninger
også må tegne forsikring i samme forsikringsselskapet. FNO mener
dette kan skape ulike konkurransevilkår da utenlandske forsik-ringsselskaper
ikke har et tilsvarende krav.
Komiteen er av den oppfatning
at det er viktig med like konkurransevilkår på dette området. Komiteen mener
derfor det vil være hensiktsmessig å gi en unntakshjemmel, slik
at regelverket dersom direktivforståelsen skulle tilsi dette, også
kan tilsvare den i våre naboland. For å sikre at den nye loven ikke
er til hinder for dette, foreslår komiteen å supplere
lovforslaget § 12-2 første ledd med følgende forskriftshjemmel:
«Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra vilkåret i
første punktum.»
Komiteen forutsetter at hjemmelen
ikke brukes i strid med norske EØS-forpliktelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag til endringer
i forsikringsvirksomhetsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg med ett unntak til regjeringens forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Disse
medlemmer viser til omtalen av ordninger hvor kunden betaler
for å få dekket sine eventuelle gebyrer, bøter e.l. pålagt i forbindelse
med lovovertredelser. Disse medlemmer peker på at regjeringen
fremmer forslag om et generelt forbud mot slik virksomhet, jf. lovforslaget
§ 12-1 annet ledd. Disse medlemmer støtter ikke et slikt
generelt forbud, da dagens ordninger etter disse medlemmers oppfatning
fungerer, og at det fortsatt bør være en mulighet for kunden til å
tegne denne type forsikringer.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i forsikringsvirksomhetsloven
(skadeforsikring)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsik-ringsvirksomhetsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-3 annet ledd første, annet og
nytt tredje punktum skal lyde:
Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer
som regnes som skadeforsikring, jf. § 12-1. Finanstilsynet kan tillate
at skadeforsikringsselskaper overtar livsforsikringer i form av
rene risikoforsikringer som etter avtalen er av høyst ett års varighet og
gir rett til utbetaling av erstatning som engangsbeløp, eller som
oppfyller andre produktkrav fastsatt i forskrift gitt av Kongen.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om kollektive
forsikringer (gruppeforsikringer) knyttet til dødelighetsrisiko
eller til uførerisiko som omfattes av annet punktum.
§ 7-2 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsordninger og pensjonskasser
som omfattes av paragrafen her, herunder forskrift om kommuners
adgang til å ha pensjonsordning i interkommunal pensjonskasse og foretaks
adgang til å ha pensjonsordning i fellespensjonskasse.
§ 9-23 annet ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om dette.
Kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12. Alminnelige regler om
skadeforsikring
§ 12-1 Skadeforsikringsvirksomhet
mv.
Tillatelse til å drive virksomhet som skadeforsikringsselskap
gir adgang til å overta forsikringer som regnes som skadeforsikring.
Som skadeforsikring regnes forsikring mot skade eller tap av ting,
rettigheter eller andre fordeler og forsikring mot erstatningsansvar
eller kostnader, samt ulykkesforsikring, sykeforsikring og annen
personforsikring som ikke er livsforsikring.
Et skadeforsikringsselskap har ikke adgang til å markedsføre
eller tilby forsikringer mot strafferettslige sanksjoner dersom
forsikringen vil være i strid med rettsordenen. Departementet kan
ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette hva som forstås med forsikring
i strid med rettsordenen.
§ 12-2 Selvforsikringsordninger
Et skadeforsikringsselskap kan forestå administrasjon av
selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner i tilknytning
til at selskapet overtar forsikring for samme foretak eller institusjon.
Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra vilkåret i første punktum.
Selskapet skal føre egen konto for hver selvfor-sikr-ingsordning
med avregning ved hvert årsskifte.
§ 12-3 Skadeforsikringsselskapers salgskanaler
Et skadeforsikringsselskap skal påse at deres agenter oppfyller
kravene som følger av forsikringsavtaleloven §§ 2-1, 2-2, 11-1 og
11-2 ved inngåelse av forsikringsavtale med forsikringstakere.
Krav på erstatning i henhold til forsikringsavtale kan
meldes til agenten. I forhold til forsikringsavtaleloven §§ 8-5
og 18-5 anses kravet fremsatt overfor skadeforsikringsselskapet
den dag agenten har mottatt meldingen.
§ 12-4 Forsikringsformidling mv.
Forsikringsformidlingsloven kapittel 7 om for-sik-ringsagentvirksomhet
med unntak av bestemmelsene i §§ 7-5 og 7-6 gjelder tilsvarende
for et skadeforsikringsselskaps formidling av forsikring og for den
person som forestår ledelsen av forsikringsformidlingsvirksomheten.
§ 12-5 Premietariffer
Et skadeforsikringsselskap skal ha premietariffer for standardiserte
produkter eller produktkombinasjoner som selskapet markedsfører.
De som etterspør slike forsikringer, skal på en enkel måte få opplysninger
fra selskapet om premienivå og forhold på forsik-ringstakerens side
som etter premietariffene vil bli lagt vekt på ved beregningen av
premiene. Selskapet skal i premietariffen eller på annen måte fastsette
reg-ler om hvilke forhold på forsikringstakerens side som vil gi
rett til premierabatt eller betinge premietillegg. Kongen kan i
forskrift gi nærmere regler om premietariffer.
Opplysning om premien på en forsikring skal omfatte det
samlede vederlag selskapet normalt vil beregne seg for å overta
de ulike typer av risiko som omfattes av forsikringsvilkårene for
de forskjellige produkter og produktkombinasjoner, og for å yte
tjenester knyttet til produktene.
Selskapet kan benytte forskjellig premie overfor ulike
kundegrupper når aktuarberegninger eller risikostatistikk gir forsvarlig
grunnlag for å legge til grunn at den forsikringsrisiko kunder innenfor
de ulike gruppene representerer, vil være forskjellig.
Selskapet skal ved utformingen av premietariffene og ved
fastsettelse av premien sørge for at:
a) selskapets premier vil stå i rimelig forhold
til den risiko som overtas og de tjenester som ytes,
b) selskapets premier vil være tilstrekkelige til å gi sikkerhet
for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt,
og vil være betryggende ut fra selskapets økonomi,
c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom
produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Selskapet skal gi melding til Finanstilsynet om fastsatte
premietariffer for livsforsikringer som nevnt i § 12-2 og om prinsippene
for utformingen av slike premietariffer. Kongen kan i forskrift
gi nærmere reg-ler om meldeplikten.
Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de premier
som benyttes, er i samsvar med reglene i dette kapittel. Kongen
kan forby bruk av premier som Kongen finner er ubetryggende eller
urimelige.
Kongen kan fastsette regler om skadeforsikringsselskapers
plikt til å gi opplysninger om produkter, premier og forsikringsvilkår
i skadeforsikring til informasjonsordning for finansielle tjenester.
§ 12-6 Endring av premietariffer
Et skadeforsikringsselskap kan endre sine premietariffer,
og skal i så fall fastsette fra hvilket tidspunkt de nye tariffene
skal gjelde.
Viser selskapets forsikringsresultater at selskapets premier
for ett eller flere forsikringsprodukter ikke står i rimelig forhold
til den risiko som overtas og de tjenester som ytes, skal selskapet
vurdere om det er behov for premieendring. Selskapet skal endre premier
som viser seg ikke å være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for
at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt.
For inngåtte forsikringer kan en premieøkning ikke gjøres
gjeldende før fra første hovedforfall, minst én måned etter at forsikringstakeren
har mottatt underretning om den fastsatte endringen.
§ 12-7 Beregning av premier mv.
Premien skal beregnes for ett år av gangen, og betales
forskuddsvis hvert år, med mindre det er avtalt terminvis innbetaling
i løpet av året, eller forsik-ringstiden er kortere enn ett år.
Krav om betaling av premie skal angi hvilke poster som inngår i
beregningen, og opplyse om andre forhold av betydning for størrelsen
av premien.
Et skadeforsikringsselskap kan likevel avtale at årlig
premie for en forsikring ikke skal økes, eller at årlig premie bare
skal kunne forhøyes etter fastsatte retningslinjer i løpet av en
periode på inntil fire år.
§ 12-8 Forvaltningskapital
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha eiendeler
som minst gir full dekning av minstekravene til forsikringstekniske
avsetninger, selskapets øvrige forpliktelser og de lovfastsatte
minstekrav til ansvarlig kapital.
§ 12-9 Risikostyring
Et skadeforsikringsselskap skal ha oversikt over, helhetlig
styring av, og god kontroll med de risikoer som knytter seg til
selskapets virksomhet.
Kongen kan i forskrift gi regler om aktuarkompetanse i
skadeforsikringsselskaper. § 9-24 gjelder tilsvarende.
§ 12-10 Forsikringstekniske avsetninger
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha forsvarlige
forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser,
og i alle tilfelle oppfylle de minstekrav til avsetninger som følger
av reg-ler fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift.
Et skadeforsikringsselskap skal foreta avsetninger som
omfatter premieavsetning, avsetning for ikke avløpt risiko, erstatningsavsetning,
sikkerhetsavsetning, reassuranseavsetning og andre avsetninger til dekning
av risiko avledet av forsikringsvirksomheten, samt avsetning til
naturskadefond og garantiavsetning.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om beregningen
av avsetningskravene.
§ 12-11 Premieavsetning. Avsetning for ikke avløpt risiko
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en premieavsetning
som til enhver tid utgjør samlet uopptjent premie for forsikringer
som løper på et bestemt tidspunkt.
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til
dekning av selskapets forventede erstatninger og direkte og indirekte
skadebehandlingskostnader for skadetilfelle som på et bestemt tidspunkt
ikke er inntruffet, men som forventes å inntreffe i perioden frem
til første hovedforfall for forsikringer med ikke avløpt risiko.
Avsetningen skal til enhver tid tilsvare de forventede erstatninger
og kostnader ved slike fremtidige skadetilfeller i den grad disse
ikke må anses dekket av premieavsetningen.
Minstekrav til premiesetning og avsetning for ikke avløpt
risiko beregnes etter regler fastsatt av Kongen i forskrift.
§ 12-12 Erstatningsavsetning
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en erstatningsavsetning
til dekning av selskapets forventede fremtidige erstatningsutbetalinger
for skadetilfeller som på et bestemt tidspunkt er inntruffet, men
ikke oppgjort.
Erstatningsavsetningen skal omfatte forventede fremtidige
direkte og indirekte skadebehandlingskostnader i forbindelse med
slike skadetilfeller. Det skal tas hensyn til forventet kostnadsøkning.
Minstekrav til erstatningsavsetning beregnes etter regler
fastsatt av Kongen i forskrift.
§ 12-13 Sikkerhetsavsetning
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en sikkerhetsavsetning
som sammen med premieavsetningen, avsetningen for ikke avløpt risiko
og erstatningsavsetningen er tilstrekkelig til å dekke selskapets forsik-ringstekniske
ansvar.
Forsikringsteknisk ansvar beregnes etter regler fastsatt
av Kongen i forskrift.
Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler om beregning
av sikkerhetsavsetning vedrørende selskapets ansvar knyttet til
virksomhet gjennom filial i annen stat innenfor EØS-området.
§ 12-14 Reassuranseavsetning
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til
dekning av kostnader som påløper hvis en eller flere av selskapets
gjenforsikringsselskaper ikke dekker sine andeler av de samlede
erstatningsforpliktelsene. Ved mislighold av gjenforsikringsavtale
skal selskapet foreta avsetning til dekning av forventet tap som
følge av misligholdet.
Minstekrav til reassuranseavsetning beregnes etter regler
fastsatt av Kongen i forskrift.
§ 12-15 Avsetning til naturskadefond
Et skadeforsikringsselskap som overtar forsikring mot naturskade
skal foreta en avsetning til dekning av ansvar overfor Naturskadepoolen
i samsvar med reglene i lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring
med tilhørende forskrift.
§ 12-16 Avsetning til garantiordningen
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til
dekning av ansvar overfor garantiordningen for skadeforsikringsselskaper,
beregnet etter reglene i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon
mv. av finansinstitusjoner (banksikringsloven) § 2A-4 med tilhørende
forskrift.
§ 12-17 Utlikningsordning
Det skal opprettes en eller flere gjensidige utlikningsordninger
for nærmere angitte forsikringer (nødvendighetsforsikringer) for
privatkunder. Kongen kan fastsette at skadeforsikringsselskaper
som tilbyr slike forsikringer her i riket, skal være medlem av en
utlikningsordning.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utlikningsordninger
som angitt i første ledd, herunder om medlemskap, hvilke forsikringer
som skal omfattes, om utlikning mellom selskapene og om organiseringen
av ordningen.
§ 12-18 Skadeoppgjør
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om takseringstjenester
i skadeforsikringsselskap.
§ 12-19 Forskrifter
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler til utfylling
og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Kongen kan fastsette overgangsregler.
Oslo, i finanskomiteen, den 26. oktober 2010
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |