Departementet fremmer i proposisjonen en rekke
forslag til endringer i domstolloven, straffeprosessloven og en
endring i tvisteloven.
I kapittel 3 foreslås det at det lovfestes krav
om begrunnelse for beslutninger om å nekte anker fremmet i straffesaker.
Forslagene innebærer i det vesentlige en lovfesting av den rettstilstand om
begrunnelseskrav for slike beslutninger som er etablert i rettspraksis.
Det foreslås at lagmannsrettens beslutninger om å nekte anker fremmet
etter straffeprosessloven § 321 annet ledd skal være begrunnet.
Det foreslås at lagmannsrettens beslutninger om å ikke samtykke til
å fremme anke etter straffeprosessloven § 321 første ledd skal være
begrunnet dersom «særlige grunner» tilsier det. Begrunnelsesplikten
skal gjelde både i saker der siktede har anket og der påtalemyndigheten
har anket. Videre foreslås det at lagmannsrettens beslutninger om
ikke å omgjøre tidligere beslutning om å nekte anke fremmet, skal
være begrunnet dersom anken omfattes av straffeprosessloven § 321
annet ledd første punktum, og det er fremsatt nye anførsler i begjæringen
om omgjøring.
Det foreslås at det lovfestes at beslutninger
fra Høyesteretts ankeutvalg om å nekte å fremme anke over lagmannsrettens
fellende dom hvor domfelte er frifunnet i tingretten, skal være
begrunnet, og at slik anke bare kan nektes fremmet dersom ankeutvalget
finner det klart at anken ikke vil føre frem. Denne regelen foreslås
å gjelde ved anke fra siktede og ved anke fra påtalemyndigheten
til siktedes gunst. Det foreslås også en begrenset begrunnelsesplikt
for beslutninger om omgjøring av slike beslutninger.
Det foreslås å ikke lovfeste nærmere krav til
begrunnelsens innhold, verken for beslutninger fra lagmannsrettene
eller fra Høyesteretts ankeutvalg.
I kapittel 4 foreslås det at det lovfestes et
krav om begrunnelse for beslutninger om å nekte anke fremmet etter
tvisteloven § 29-13 annet ledd i sivile saker. Forslaget innebærer
en lovfesting av den rettstilstand som er etablert i rettspraksis.
Det foreslås også at lagmannsrettens beslutninger om ikke å gi samtykke
til å fremme anke etter tvisteloven § 29-13 første ledd skal være
begrunnet dersom «særlige grunner» tilsier det.
I kapittel 5 foreslås det generelle og permanente regler
om bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker. Det foreslås
nye regler i straffeprosessloven § 185 om adgang til bruk av fjernmøte i
saker om fengslingsforlengelse. Det foreslås at fjernmøte skal kunne
benyttes uten siktedes samtykke i slike saker. Likevel skal forlengelse av
fengsling med fullstendig isolasjon etter straffeprosessloven § 186
a ikke kunne besluttes i fjernmøte uten siktedes samtykke. Siktede
som sitter varetektsfengslet over lengre tid skal ha rett til å
kreve ordinært rettsmøte hver gang det er gått mer enn 90 dager
siden forrige gang siktede hadde rett til ordinært rettsmøte. Fjernmøte skal
foregå ved overføring av lyd og bilde. Siktede skal sikres adgang
til fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer når fjernmøte benyttes.
Det skal være et vilkår for bruk av fjernmøte at retten finner det
ubetenkelig. I denne vurderingen må retten legge vekt på siktedes
syn.
Det foreslås en tilsvarende adgang til å benytte fjernmøte
i rettsmøter om forlengelse av fengslingsfrist når fengslingen er
besluttet med hjemmel i utlendingsloven.
Det foreslås en generell adgang til å avholde rettsmøte
i saker om tilståelsespådømmelse etter straffeprosessloven § 248
som fjernmøte, dersom siktede samtykker i bruk av fjernmøte. Fjernmøte
skal bare kunne benyttes dersom retten finner det ubetenkelig. I
et slikt fjernmøte skal det også være adgang til å gi siktede pålegg om
å møte til fremmøteforkynning av dommen.
Det foreslås nye bestemmelser i straffeprosessloven
§§ 109 a og 149 a om adgang til fjernavhør av vitner og sakkyndige
i straffesaker. Det foreslås at det skal være et hovedvilkår for bruk
av fjernavhør at forklaringen ikke er særlig viktig, og at det ikke
må være betenkelig å bruke fjernavhør. Selv om forklaringen kan
være særlig viktig, skal fjernavhør kunne benyttes ved avhør av
vitner som ikke har møteplikt for domstolen. Det foreslås også at
dersom vilkårene for å la tiltalte eller andre tilstedeværende i
retten forlate rettssalen etter straffeprosessloven § 284 er oppfylt,
kan avhør av vitne skje ved fjernavhør selv om forklaringen kan
være særlig viktig.
Departementet foreslår at de samme vilkårene skal
gjelde for å avhøre sakkyndige ved fjernavhør som for vitner.
Etter frifinnelsene i straffesakene mot Fritz Moen
har det vært maktpåliggende for Justisdepartementet å sørge for
tiltak som bidrar til at rettspleien tar lærdom av det som gikk
galt og å forhindre at noe liknende skjer igjen. Det har i den forbindelse
vært viktig å kartlegge tiltak som de seneste årene er gjennomført,
påbegynt eller planlagt for å styrke rettssikkerheten i strafferettspleien,
og som kan bidra til å forhindre justismord i fremtiden. I kapittel
7 gir departementet en samlet redegjørelse for disse tiltakene.
Kapittel 7 inneholder også departementets vurdering av anbefalingene
i NOU 2007:7 «Fritz Moen og norsk strafferettspleie». Det er gjort
rede for høringen av utredningen i tilknytning til drøftelsen av
de enkelte anbefalingene. Tiltakene som departementet redegjør for
begrenser i stor grad behovet for lovendringer, og flere av anbefalingene
følges derfor ikke opp med endringsforslag. Departementet foreslår
likevel enkelte lovendringer.
Departementet foreslår at straffeprosessloven § 100
annet ledd endres slik at det uttrykkelig går frem at en særlig
grunn til å oppnevne forsvarer kan være at siktede har nedsatt funksjonsevne
eller er i en annen fysisk eller psykisk tilstand som tilsier at
det foreligger et særskilt behov for forsvarer. Forslaget er ikke
ment å endre gjeldende rettstilstand, men kan bidra til større klarhet
om når forsvarer bør oppnevnes og derved styrke siktedes rettssikkerhet.
Departementet går dessuten inn for en ny § 142 a i
straffeprosessloven om at rettsoppnevnte sakkyndige skal ha skriftlig
mandat. Tilsvarende forslås det et nytt fjerde punktum i straffeprosessloven
§ 148 om at det samme som hovedregel skal gjelde for sakkyndige
oppnevnt av påtalemyndigheten.
Videre foreslås et nytt tredje punktum i straffeprosessloven
§ 304 første ledd om at aktor skal frafalle tiltalen eller nedlegge
påstand om frifinnelse hvis det fremstår som klart at det ikke er
tilstrekkelig bevis for domfellelse.
Departementet foreslår også at enkelte av anbefalingene
i NOU 2007:7 følges opp ved endringer i påtaleinstruksen.
I kapittel 8 foreslår departementet enkelte
lovendringer med sikte på å effektivisere straffesaksbehandlingen.
Disse forslagene har bakgrunn i departementets høringsnotat av september
2006.
Det foreslås en presisering i straffeprosessloven § 310
om at lengstefristen for ankefristens utløp for påtalemyndigheten
(fireukersfristen) bare kommer til anvendelse i tilfeller der dommen
er sendt til den påtalemyndighet som utførte aktoratet, men som
ikke selv er ankeberettiget.
Departementet foreslår at det gjøres en endring
i straffeprosessloven § 40 tilsvarende den endring som ble vedtatt
med straffeloven 2005, om at det i domsgrunnene skal angis om bestemmelsen
i straffeloven § 59 annet ledd første punktum om tilståelsesrabatt
er anvendt, og at det bør angis hvilken betydning tilståelsen har
hatt for straffutmålingen.
Det foreslås at forsvareren skal kunne anmodes om
å bistå med forkynning av tiltale og innkalling til hovedforhandling
overfor tiltalte. Forslaget innebærer ikke at forsvareren skal måtte
bruke særlig mye tid og ressurser på dette, men at forsvareren kan
anmodes om å bistå med forkynning i forbindelse med møter som likevel avholdes
med klienten.
Det foreslås at anker over kjennelser og beslutninger
i straffesaker skal kunne undertegnes av forsvareren, uten siktedes
medunderskrift. Forsvareren må likevel innhente siktedes (eventuelt uformelle)
samtykke til å inngi anken.
Det foreslås at siktede skal ha rett til å kreve
at påtalemyndigheten bringer en sak som er avgjort ved påtaleunnlatelse
etter straffeprosessloven § 70 (prosessøkonomisk påtaleunnlatelse),
inn for retten.
Det foreslås endringer i straffeprosessloven § 329
om sending av saksdokumenter i ankesaker. Det foreslås at retten
skal sende saksdokumentene til påtalemyndigheten i alle saker om anke
over dom, og at påtalemyndigheten skal sende dokumentene videre
til forsvareren bare dersom forsvareren ikke allerede har et kopisett.
Departementet fremmer også forslag om endringer
i straffeprosessloven kapitler 9 og 9 a. Forslagene har til hensikt
å gi mer symmetri mellom reglene om faste forsvarere og reglene
om faste bistandsadvokater, og å gi hjemmel for å lage en felles
forskrift om faste forsvarere og faste bistandsadvokater.
Departementet foreslår å oppheve endringene
i domstolloven og straffeloven om rekkevidden av fotoforbudet i
straffesaker som ble vedtatt ved lov 4. juni 1999 nr. 37, og som
ikke er blitt satt i kraft.
Endelig foreslås det oppretting av enkelte inkurier
i lovverket.
De økonomiske og administrative konsekvensene
av de ulike forslagene, er behandlet i kapittel 10 i proposisjonen.