Behandling av personopplysninger i kriminal-omsorgen

Komiteen støtter forslagene om innføring av hjemmelsgrunnlag for behandling av personopplysninger fordi forslagene vil styrke personvernet både til de domfelte/innsatte og deres pårørende. Komiteen mener også at forslaget vil tydeliggjøre hvem som har ansvaret for å behandle personopplysninger i kriminalomsorgen. Dette vil styrke personvernet ytterligere.

Komiteen støtter departementet i forslaget om å regulere behandlingen av personopplysninger i et nytt kapittel i straffegjennomføringsloven. Komiteen er enig med departementets vurdering av at det ikke er behov for en egen registerlov, fordi behandlingen av personopplysninger i kriminalomsorgen hovedsakelig er knyttet direkte opp mot domfelte. Komiteen mener i likhet med departementet at behovene til kriminalomsorgen er avgrenset til lovforslag som presiserer eller gjør unntak fra reglene i personopplysningsloven.

Komiteen viser for øvrig til framlegget fra departementet som viser til at et sentralt spørsmål i behandlingen av personopplysninger i kriminalomsorgen er hvem som skal ha behandlingsansvaret. Da kriminalomsorgen behandler personopplysninger både på lokalt, regionalt og sentralt nivå, støtter komiteen departementet i at den konkrete plasseringen av behandlingsansvaret bør reguleres i forskrift.

Innsyn i benådningssaker

Komiteen viser til Stortingets ønske om mer åpenhet i behandlingen av benådningssaker fordi benådningsinstituttet er avhengig av tillit fra folk for å fungere, jf. behandlingen av ny offentlighetslov i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) hvor justiskomiteen ba regjeringen gå gjennom den gjeldende lovgivningen for benådningssaker og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan gjennomføre mer åpenhet i benådningssaker.

Komiteen ser dilemmaet i avveiningen mellom hensynet til allmennhetens behov for innsyn i benådningssaker, og hensynet til behovet domfelte har mot innsyn i sensitive personopplysninger. Komiteen mener derfor at innsynsreglene må ta vare både på hensynet til allmennhetens tillit til benådningsinstituttet og personvernet på en saklig og god måte.

Komiteen støtter departementets vurdering av at innsynsretten skal gjelde opplysninger som forteller om en navngitt domfelt eller bøtelagt er benådet eller ikke og hvilken reaksjon vedkommende blir benådet til. Komiteen støtter videre departementets begrunnelse for dette standpunktet hvor det legges særlig vekt på formålet i offentlighetsloven og de grunnleggende hensynene som ligger bak prinsippet om retten til innsyn i offentlig virksomhet – særlig hensynet til demokrati, kontroll og rettssikkerhet.

Komiteen støtter også departementets vurdering om ikke å gå inn for en tidsavgrensning av innsynsretten i benådningssakene slik som en har i straffedommene, fordi en slik begrensning vil slå tilfeldig ut da benådning kan skje på ethvert tidspunkt etter at dom har falt.

Komiteen mener at forslaget om regler for innsyn, og presisering av hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikten i benådningssaker, vil gi større åpenhet. En åpenhet om hvem som benådes og hvilke reaksjoner vedkommende eventuelt blir benådet til, vil medvirke til at praksisen i benådningssakene gjenspeiler den allmenne rettsoppfatningen. Dette vil etter komiteens mening styrke den allmenne aksepten for og tilliten til benådningsordningen i tråd med Stortingets uttalte ønske.

Komiteen viser for øvrig til at Stortinget fører kontroll med avgjørelsene i forvaltningen av benådningssakene gjennom at departementet sender halvårlige rapporter over benådningssakene til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.