Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslaget i Dokument 8:156 S (2009–2010).

Komiteen er tilfreds med at det tas initiativ til omstrukturering i utlendingsforvaltningen. Man ser at dette fagfeltet har vært preget av utvikling uten noen form for effektivitets- og strukturtanke som basis. Dette har medført et sendrektig system med enkeltpersoner som tapere i form av lang saksbehandlingstid. Også det faktum at man har saksbehandlet fra hvert lensmannskontor og hver politistasjon rundt i landet, har sannsynligvis ført til ulik saksbehandling, noe som i sin tur skader rettssikkerheten.

Videre er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fornøyd med at Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet har identifisert en rekke effektiviseringsfaktorer som vil komme ut av en omorganisering og laget en plan for hvordan disse skal bidra til blant annet økt politikraft.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er regjeringens prerogativ å organisere og omorganisere direktorater, tilsyn, ytre etater mv. etter de modeller og prinsipper som den finner formålstjenelig og effektivt, men at den selvsagt bør lytte til synspunkter og innspill fra øvrige samfunnsaktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den informasjonen om omorganiseringen av utlendingsforvaltningen som er gjengitt i Prop. 1 S (2010–2011) Justis- og politidepartementet (bl.a. på sidene 19 og 20).

Flertallet er trygg på at regjeringen i sitt arbeid med å effektivisere, samordne og service-orientere utlendingsforvaltningen kommer fram til gode modeller og løsninger som også ivaretar politiets behov, bl.a. for ID-kontroll av asylsøkere.

Flertallet vil peke på at etableringen av det nasjonale identitets- og dokumentasjonssenteret (NID), som er administrativt underlagt Politiets utlendingsenhet, fra høsten 2010 vil styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til eller oppholder seg i Norge.

Flertallet viser for øvrig til statsråd Storbergets svarbrev til komiteen av 4. oktober 2010 (vedlagt).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber om å bli holdt orientert på egnet måte av departementet om den pågående gjennomgangen og varslede omorganiseringen av ansvarsfordelingen mellom UDI og politiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at regjeringen har startet omstrukturering av førstelinjetjenesten i utlendingsforvaltningen. Denne informasjonen kom i første omgang gjennom media og senere ved mer direkte informasjon fra regjeringen til Stortinget.

Disse medlemmer er kritisk til at en så stor og omfattende endring i utlendingshåndteringen skal skje uten å være forelagt Stortinget. Med dette som bakgrunn, mener disse medlemmer det er et viktig forslag som ligger til behandling her, og som skaper en nødvendig debatt.

Disse medlemmer er usikker på om den foreslåtte løsning gir politiet tilstrekkelig informasjon om nye borgere med det forslaget som ligger til omorganisering og mer makt til Utlendingsdirektoratet. I den forbindelse viser disse medlemmer til uttalelser fra Politiets Fellesforbund som er svært kritisk til at så stor del av politiets oppgaver innen utlendingsforvaltningen nå flyttes. Disse medlemmer tror derfor at den generelle kriminalitetsbekjempelsen blir skadelidende som følge av de nye tiltak. I denne forbindelse vil disse medlemmer vise til Sverige som har den modellen som regjeringen nå går for å innføre, og hvor man ser at kriminalitetsbekjempelsen er svært skadelidende som følge av manglende kontakt med utlendingsmiljøer. Dette må også ses i sammenheng med at en stor del av den organiserte kriminaliteten stammer fra utlendinger som kommer til Norge nettopp med det formål å begå kriminalitet.

Videre vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet også vise til at det ikke foreligger konkrete planer til utvikling av informasjonskanaler mellom Utlendingsdirektoratet og politiet annet enn at politiet skal være delaktig ved asylanters ankomst. Så lenge man ikke har mer konkrete tanker om hvordan politiet skal få den informasjonen etaten faktisk trenger, er det meningsløst å gå videre med disse planene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at man kan reformere større deler av utlendingsforvaltningen når man først er i gang. Også dette begrunner at saken burde vært forelagt Stortinget. Etter disse medlemmers syn bør man nå også nedlegge Utlendingsnemnda og tilbakeføre denne virksomheten under politisk kontroll. Disse medlemmer mener det er umulig å drive en kontrollert innvandringspolitikk så lenge ankeinstansen er uavhengig og man ikke har noen begrensninger på antallet omgjøringsbegjæringer. Utlendingsnemnda har blitt et byråkratisk ekstraledd som er vanskelig å styre da lov og forskrift er eneste styringssignaler.

Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge egen sak om omorganisering i utlendingsforvaltningen før ytterligere prosesser videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at det i den videre planleggingen må tas høyde for at politiet får den nødvendige informasjon, slik at politiet kan legge til rette for effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det, i forbindelse med den pågående gjennomgangen av ansvarsfordelingen mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet, legges til grunn at politiet fortsatt skal ha ansvar for avklaring av identiteten til asylsøkere, og dermed sikres den samme informasjonen som i dag.»