Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, har merket seg at regjeringen i
meldingen gir en god situasjonsbeskrivelse både når det gjelder
det arbeidet som norske myndigheter og underliggende etater gjør
for å sikre norske fiskeriinteresser internasjonalt, og det å jobbe
for en bærekraftig høsting av havets ressurser. Norge er medlem
av en rekke internasjonale organisasjoner og komiteer som er med
på å påvirke hvordan de enkelte fiskebestandene kan beskattes på
en mest mulig optimal måte.
Komiteen viser til at Norge har
sørget for en god fiskeriforvaltning som er formet av måtehold og
langsiktig tenkning. Komiteen registrerer at denne
forvaltningen har ført til at eksempelvis torskebestanden er den
største siden 1940-årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at regjeringen har vært aktiv når det gjelder å få endret
EUs forbud mot import/omsetning av selprodukter, både overfor relevante
organer og med hensyn til et eventuelt saksanlegg for WTO.
Flertallet har merket seg at
regjeringen har satt kampen mot UUU-fisket øverst på prioriteringslisten
og at i den nye havressursloven er strafferammen skjerpet. Flertallet har
også registrert at mange av de tiltakene som utkastkommisjonen foreslo
i 2004, senere er fulgt opp med blant annet betydelige midler til
ressurskontroll.
Flertallet har merket seg at
det har vært god dialog mellom Norge og EU for å endre EUs utkastpraksis.
I samband med innarbeiding av EUs forordning om UUU-fiske er det
inngått en avtale (MoU) med EU om fangstsertifikat. Elektronisk
fangstdagbok vil bli innarbeidet i regelverket i store deler av
Europa i løpet av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid påpeke at når
det gjelder det å få frem det norske synet innen hvalfangst og selfangst,
så ser dette ut til nesten å gå i motsatt retning av det en prøver
å få til. Det gir grunn til bekymring for den fremtidige selfangsten,
og den nødvendige beskatningen av disse dyrene, når EU nå har innført
sitt totalforbud for omsetning av selkjøtt og selprodukter i sin
helhet.
Disse medlemmer har videre med
tilfredshet merket seg de senere års positive utvikling når det
gjelder arbeidet med å få kontroll med det ulovlige, urapporterte
og uregulerte (UUU)-fisket i våre nære farvann. Det ser nå ut til
at samarbeidet særlig med Russland og EU er vellykket, men en har
stadig en vei å gå før en kan si seg helt fornøyd. Dette er et svært
viktig arbeid dersom en skal kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag
for hvor stort uttak den enkelte bestand tåler, samtidig som at
en har kontroll på hvor mye som faktisk blir fisket. I dette arbeidet
er sporbarhet og ikke minst god kontroll av stor betydning.
Skal man klare å få til en god nok kontroll
i de enorme havområdene som Norge besitter, mener disse medlemmer at
man er avhengig av en kystvakt som har flest mulig seilingsdøgn,
og ikke blir liggende til kai for å spare penger, samtidig som at
vi må ha en informasjonsutveksling med andre lands myndigheter hva
gjelder utenlandske fartøy som opererer i norske farvann. Når det
gjelder EUs utkastpåbud hva gjelder fangst som ikke er i samsvar
med gjeldende kvote, så er dette et system norske myndigheter må
arbeide for at EU avskaffer. Den fisken som blir kastet ut igjen,
er allerede død. Det blir heller ikke tilstrekkelig registrert hvor
mye dette gjelder, og følgelig vil det ikke være samsvar mellom
det som man i utgangspunktet mener kan fiskes av de enkelte bestander,
og det som faktisk tas opp.
Komiteen har merket
seg at Norge og EU har en omfattende avtale på en rekke fellesbestander,
og de aller fleste av disse avtalene er det knyttet relativt små
problemer til. I forbindelse med fastsettelsen av hvor mye partene
skal kunne høste av de enkelte bestandene, så finner dette som regel
sin form gjennom det ordinære forhandlingsapparatet.
Året 2009 ble en utfordring knyttet til gjennomføringen
av makrellfisket i Nordsjøen da EU, uten forvarsel, besluttet å
utestenge norske fartøy fra fiske etter makrell i EUs sone til tross
for at det var avtalefestet at en del av den norske kvoten skal
kunne fiskes i denne sonen. Dette er en gjensidig avtale som også
gir EU-fartøy rett til å ta en andel av sin kvote i norsk sone.
Bakgrunnen for at dette problemet oppstod, var nok at makrellen
i 2009 gikk mye raskere inn i EU-farvann enn det som har vært tilfellet
tidligere. Dette er en tendens som også holdt seg oppe under årets
makrellfiske. Etter en relativt sett lang runde med forhandlinger
kom en så frem til en avtale på dette punktet. Sesongen var da allerede over
for de norske fiskerne, og en besluttet derfor at den delen av kvoten
som ikke kunne fiskes med bakgrunn i striden med EU, ble overført
til 2010.
Komiteen vil videre
vise til at Norge også har en rekke fiskeriavtaler med andre land.
De viktigste avtalene i den sammenheng er selvfølgelig avtalene
med Russland som knytter seg opp imot fiskebestandene i Barentshavet.
Dette gjelder særlig den felles forvaltningen av den nordøst-arktiske
torskebestanden, nordøst-arktisk hyse og lodde. Dette er bestander
som har svært stor betydning for den norske fiskeflåten, fiskeindustrien
og ikke minst Norge som fiskerinasjon. Det er viktig at en klarer
å fastsette en optimal kvote slik at en sikrer en bærekraftig høsting
av den enkelte bestand, men også klarer å se de enkelte bestander
i en sammenheng. Komiteen mener den felles forvaltningen
med Russland ser ut til å fungere godt og at bortimot alle bestander
er i god forfatning i det felles forvaltningsområdet.
Når det gjelder andre fiskeriavtaler
Norge har med andre land, er det særlig avtalene med Island, Færøyene
og Grønland som er av stor betydning. Komiteen vil
i den forbindelse bare vise til at det er viktig å ha en felles
forståelse for hvor mye som kan høstes av den enkelte bestand.
I den forbindelse vil komiteen uttrykke
sin bekymring over at det enda ikke er på plass en klar omforent
kystavtale når det gjelder makrell.
Komiteen viser til at på NVG-sild
har Norge avtalt en kvote basert på en omforent forvaltningsstrategi
som skal sikre forsvarlig uttak av bestanden.
Komiteen foreslår at meldingen
vedlegges protokollen.