Det blir i proposisjonen lagt frem forslag til
endringer i:
lov 3. desember 1948
nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn,
lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd
for fiskere ,
lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
Det blir i tillegg foreslått enkelte presiseringer og
opprettinger i:
lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),
lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i
folketrygdloven (ny alderspensjon) ,
lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i
lov om Statens Pensjonskasse,
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
I tillegg er det foreslått enkelte presiseringer
og opprettinger i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009).
De viktigste forslagene er endringer i regelverket
for pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere og
i lov om supplerende stønad for å tilpasse disse pensjonsytelsene
til endringene i folketrygdens alderspensjon som skal gjelde fra
1. januar 2011.
Bakgrunnen for lovforslagene i proposisjonen
er pensjonsreformen som skal omfatte alle deler av pensjonssystemet,
både i og utenfor folketrygden. Det er blant annet nødvendig at
lovfestede pensjonsordninger gjennomgås og justeres før det innføres
blant annet fleksibelt pensjonsuttak og ny regulering av alderspensjon
fra folketrygden fra 1. januar 2011.
Lovforslag om ny uføreytelse og ny alderspensjon
til uføre er planlagt fremmet for Stortinget i 2010.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 hvor
det er nærmere redegjort for bakgrunnen for endringsforslagene.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.1 hvor
det er nærmere redegjort for; Gjeldende pensjonsordninger for sjømenn
og fiskere, Samordning og tilpasning til andre pensjoner samt høringsforslaget
med høringsinstansenes syn.
Det foreslås at sjømannspensjon og fiskerpensjon
under utbetaling, og krigsfartstillegget som gis til sjømannspensjonen,
skal reguleres som alderspensjon i folketrygden, det vil si at pensjonene
fra 2011 skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Det
foreslås også enkelte tekniske tilpasninger i reglene om beregning
av overgangstillegget for sjømenn.
Forslaget skal bidra til at nødvendige tilpasninger
i pensjonsordningene for sjømenn og for fiskere er på plass når
endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden som ble vedtatt
ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven trer
i kraft fra 1. januar 2011. Departementet varslet i Ot.prp. nr.
37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
at det på lengre sikt skal foretas en bredere gjennomgang av ordningene
i samråd med partene med sikte på å finne frem til en varig løsning
for pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere tilpasset
prinsippene i pensjonsreformen.
Det foreslås at sjømannspensjon, herunder krigsfartstillegget,
og fiskerpensjon under utbetaling skal gis ny regulering og reguleres
som alderspensjon i folketrygden fra 2011. Endring av regulering
av pensjoner under utbetaling vil også gjelde pensjoner som allerede
er under utbetaling når ny regulering trer i kraft.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd
for sjømenn § 5 nr. 1, § 5 nr. 3 og § 28 nr. 1 tredje ledd og lov
om pensjonstrygd for fiskere § 7 nr. 1 og § 7 nr. 2.
Det foreslås at overgangstillegget ikke skal kompensere
for lavere alderspensjon fra folketrygden som følge av uttak før
67 år, og at overgangstillegget heller ikke skal kompensere for levealdersjustering
av alderspensjon fra folketrygden. Ved vurderingen av om pensjonisten
har rett til overgangstillegg legges til grunn opptjente rettigheter
ved 67 år, uavhengig av når alderspensjon fra folketrygden faktisk
tas ut. Det må videre være en forutsetning at alderspensjonen fra
folketrygden er tatt ut.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd
for sjømenn § 29 nr. 1 første og tredje ledd.
Det foreslås at endringsforslagene trer i kraft
fra 1. januar 2011.
Forslaget til ny regulering vil ha økonomiske konsekvenser
både for den enkelte pensjonist og for ordningene.
Pensjonistene vil kunne få redusert sine utbetalinger
med i gjennomsnitt om lag 2,2 pst. målt i fast G over pensjonstiden
60–66 år, sammenliknet med om dagens regulering videreføres.
Forslaget til ny regulering vil også påvirke
pensjonsutgiftene i Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen
for fiskere. Endret regulering vil få gradvis større effekt på utgiftene,
inntil ny regulering er fullt innfaset etter seks år. Med utgangspunkt
i pensjonsutgiftene i 2009, vil forslaget gi en årlig reduksjon
i utgiftene på om lag 25 mill. kroner i Pensjonstrygden for sjømenn
når endringen er fullt innfaset. Tilsvarende utgiftsreduksjon i
Garantikassen for fiskere vil være om lag tre millioner kroner.
Forslaget til ny regulering vil ha visse administrative
konsekvenser for Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for
fiskere. En må påregne at det vil medføre noe ekstra kostnader å
implementere ny regulering i de administrative systemene i de to
ordningene.
Endringer i lov om supplerande stønad for personar
med kort butid i Noreg foreslås med bakgrunn i de endringene som
ble vedtatt i folketrygdens alderspensjon ved lov 5. juni 2009 nr.
32.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 hvor
det er nærmere redegjort for Bakgrunn og Høring.
Hensikten med ordningen med supplerende stønad
er å sikre en samlet inntekt svarende til minsteytelsene i folketrygden.
Det foreslås at satsene for maksimal supplerende stønad
knyttes til reglene om minste pensjonsnivå i folketrygdloven § 19-8
tredje til femte ledd og settes til:
Minste pensjonsnivå
høy sats for en enslig stønadstaker
Minste pensjonsnivå med ordinær sats for
en stønadstaker med ektefelle over 67 år
125 pst. av minste pensjonsnivå med høy
sats for en stønadstaker med ektefelle under 67 år
Tillegget for forsørgelse av barn under 18 år
settes til 20 pst. av minste pensjonsnivå høy sats.
De foreslåtte satsene vil pr. 1. januar 2011
være lik gjeldende satser for maksimal supplerende stønad.
Det vises til forslaget til endringer i lov
om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg §§ 2 og
5.
De nye reglene om alderspensjon innebærer blant
annet at en person selv kan velge når og hvor stor del av pensjonen
som kan tas ut.
Det ville ikke være i samsvar med formålet med supplerende
stønad dersom personer over 67 år som helt eller delvis utsetter
uttaket av alderspensjon kunne få ytelsene fra det offentlige «fylt
opp» til full minstepensjon gjennom supplerende stønad.
Det foreslås at det tas inn et nytt tredje ledd
i loven § 3 med sikte på at supplerende stønad bare gis dersom stønadstakeren
eller eventuell ektefelle over 67 år fullt ut nytter sin rett til
alderspensjon eller retten til pensjon fra andre norske eller utenlandske
pensjonsordninger.
Det vises til forslaget til endring i lov om
supplerande stønad for personar med kort butid i Noreg § 3.
Supplerende stønad blir gitt for en periode
på tolv måneder om gangen. Dersom grunnbeløpet i folketrygden blir
endret i løpet av en stønadsperiode, skal stønaden reguleres tilsvarende.
Det samme gjelder de fradrag som er gjort i stønaden for ytelser
som er direkte knyttet til grunnbeløpet.
I proposisjonens kapittel 4.3 er det foreslått
at satsene for supplerende stønad knyttes til minste pensjonsnivå
i stedet for til grunnbeløpet. Reguleringen av supplerende stønad
bør derfor knyttes til reguleringen av minste pensjonsnivå. Ytelsene
som skal gå til fradrag i supplerende stønad, kan imidlertid bli
regulert på ulik måte fra 2011.
Fradraget for hver av de aktuelle ytelsene bør reguleres
i samsvar med reglene for regulering av den samme ytelsen, og det
foreslås at lov om supplerende stønad § 10 andre ledd endres i tråd med
forslaget i høringsnotatet. Det vises til endring i lov om supplerande
stønad for personar med kort butid i Noreg § 10 andre ledd.
Etter folketrygdloven § 19-14 tredje ledd skal satsene
for minste pensjonsnivå reguleres i samsvar med lønnsveksten justert
for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
Dersom dette fører til høyere satser, skal satsene gis samme regulering
som pensjon under utbetaling, det vil si reguleres med lønnsveksten
og deretter fratrekkes 0,75 pst.
Endringene i lov om supplerende stønad foreslås å
tre i kraft 1. januar 2011.
De nye satsene for supplerende stønad pr. 1. januar
2011 vil svare til gjeldende satser. Regulering vil først skje fra
1. mai 2011. Det foreslås at de nye satsene i loven § 5 først får
virkning fra 1. mai 2011. Det vises til overgangsbestemmelsen til
endringsloven.
Ved at satsene for supplerende stønad knyttes
til satsene for minste pensjonsnivå i folketrygden og derfor vil
få den samme regulering som i folketrygden, vil ytelsene bli regulert
svakere enn ved en fortsatt tilknytning til grunnbeløpet. Effekten
av dette i 2011 vil kunne utgjøre 2 mill. kroner. Effekten vil øke
over tid.
Endringene vil medføre noe administrativt merarbeid,
men vil ikke overstige de tilpasninger som ville ha vært nødvendige
dersom dagens regler skulle opprettholdes. Resultatet vil på sikt være
en betydelig forenkling og administrativ innsparing.
I dag faller retten til arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon bort når en fyller 67 år fordi en da har rett til
alderspensjon. Fra 1. januar 2011 vil de fleste kunne ta ut alderspensjon
når de fyller 62 år. En vil dermed ikke lenger ha en fast aldersgrense
for når en går over på alderspensjon.
Det foreslås at det blir innført krav om at
en skal ha hatt en viss tilknytning til arbeidslivet kort tid før
arbeidsevnen ble satt ned/uføretidspunktet. Det foreslås at dette
blir gjort ved at det blir stilt krav om at en har hatt inntekt
kort tid før dette tidspunktet.
Kravet om inntektsbortfall bør som hovedregel gjelde
for alle over 62 år.
Det foreslås at kravet skal være at en har hatt pensjonsgivende
inntekt i de siste årene før hhv. arbeidsevnen ble nedsatt med minst
halvparten eller inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt med
minst halvparten (uføretidspunktet). Det må stilles krav om at denne
inntekten har vært på et visst nivå.
Det bør kreves en noe sterkere tidligere tilknyting
til arbeidslivet for å få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
enn det som blir krevd for å få sykepenger. Det foreslås at inntekten
må ha vært på minst folketrygdens grunnbeløp i kalenderåret før
arbeidsevnen ble satt ned med minst halvparten/uføretidspunktet,
eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre
siste årene før dette tidspunktet.
Det foreslås videre at kravet om inntektsbortfall skal
gjelde for personer som har satt frem krav om arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon etter at de har fylt 62 år. Det foreslås derfor
at kravet om inntektsbortfall ikke skal gjelde dersom tidspunktet
personen får utbetalt uførepensjon fra, jf. folketrygdloven § 22-13 (virkningstidspunktet),
blir satt til en dato før personen fyller 62 år.
Videre foreslås det at kravet om inntektsbortfall ikke
skal gjelde dersom medlemmet mottar ytelser som gjenlevende ektefelle
etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon
etter § 29 beregnet med full trygdetid, eller som ikke har rett
til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
For arbeidsavklaringspenger er grunnlaget for beregning
av ytelsen regulert i folketrygdloven § 11-15. Beregningen av uførepensjon
skjer derimot på samme måte som for alderspensjon, jf. folketrygdloven
§ 12-13. Det er mest hensiktsmessig å regulere kravet om inntektsbortfall
etter fylte 62 år på samme måte. Det foreslås derfor at kravet blir
tatt inn i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4.
Det vises til endringer i folketrygdloven §§ 11-4 og
12-4.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2011.
Forslaget om krav om inntektsbortfall for å
få arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon etter fylte 62 år
vil bare bli gjort gjeldende for nye tilfeller.
Forslaget vil trolig føre til en mindre innsparing på
utbetalingen av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon og en ubetydelig
økning i utbetalingene av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven
og basisytelse etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
Forslaget om å innføre et krav om inntektsbortfall
for å få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter fylte 62
år vil medføre ubetydelige administrative konsekvenser. Forslaget om
at dette likevel ikke skal gjelde for dem som ikke har rett til
uttak av alderspensjon fra folketrygden vil medføre en viss administrativ
merbelastning for Arbeids- og velferdsetaten.
Det foreslås her enkelte opprettinger og presiseringer
i:
lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), i lov 5. juni 2009 nr. 32
om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) herunder:
Presisering
av hvilket forholdstall/delingstall som skal benyttes.
Nærmere presiseringer i bestemmelsene om minste
pensjonsnivå.
Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og
garantipensjon.
Unntak fra folketrygdloven ved krise i
freds- og krigstid.
lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i
lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og
trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) herunder:
Det foreslås at endringene i dette kapitlet
trer i kraft straks. Ingen av forslagene har økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 18 L (2010–2011) der
regjeringen foreslår endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn,
lov om pensjonstrygd for fiskere og lov om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg. Dessuten foreslår regjeringen enkelte
presiseringer og opprettinger i folketrygdloven og endringslover
til denne, i lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om
samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover.
Komiteen peker på at de foreslåtte
lovendringene foreslås på bakgrunn av innføringen av alderspensjon
i folketrygden fra 1. januar 2011.
Komiteen vil bemerke at enkelte
forslag i denne proposisjonen er av mer teknisk karakter og fremstår
som relativt kompliserte. Proposisjonen ville i det hele tatt tjent
på en enklere fremstillingsmåte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er lang
tid siden Stortinget vedtok den nye pensjonsreformen. Regjeringen
har derfor hatt god tid til å forberede de nødvendige lovendringer
som må være på plass før 1. januar 2011. Den foreliggende sak ble
fremmet fra regjeringen 19. november 2010 og komiteen må avgi innstilling
i løpet av to og en halv uke for at Stortinget skal behandle saken
før nyttår. Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at
regjeringen fremlegger saker for Stortinget med så knapp tidsfrist.
Det blir umulig for Stortinget å ha en fullt ut forsvarlig saksbehandling
av denne type saker innenfor slike frister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil understreke at lovendringer
på trygdeområdet gjelder enkeltmennesker. I de foreliggende forslag
innebærer endringene også innstramminger i regelverk som vil kunne
gjøre livssituasjonen for de det gjelder vanskeligere. Disse
medlemmer kan ikke se at dette er godt nok synliggjort i
proposisjonen.
Komiteen viser til
at pensjonstrygden for sjømenn som hovedregel omfatter norske statsborgere
og personer fast bosatt i Norge som har vært ansatt på norske skip
og flyttbare innretninger over 100 bruttotonn registrert i norsk skipsregister.
Pr. 31. desember 2009 omfattet pensjonsordningen om lag 28 000 yrkesaktive. Sjømannspensjonen
er en tidligpensjon for aldersgruppen 60 til og med 66 år.
Komiteen viser videre til at
pensjonstrygden for fiskere omfatter alle fiskere som er registrert på
blad B i fiskermanntallet og som altså har fiske og fangst som heltidsyrke.
Medlemskap i trygden er obligatorisk med visse unntak. Pr. 14. januar
2010 var det registrert 10 210 personer på blad B i fiskermanntallet.
Fiskarpensjonen er en tidligpensjon for fiskere i alderen 60 til
og med 66 år.
Komiteen er enig i at innføringen
av ny alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011 nødvendiggjør
visse endringer i både sjømannspensjonsloven og fiskarpensjonsloven.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om at sjømannspensjon og fiskarpensjon
skal kunne ytes fullt ut ved siden av alderspensjon når denne tas
ut før fylte 67 år.
Komiteen er videre enig i at
dagens samordningsregler fortsatt skal gjelde for alle som har tatt ut
AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 og for AFP i offentlig
sektor. Komiteen er tilfreds med at sjømanns- og
fiskarpensjon ikke skal samordnes med ny AFP i privat sektor. Høringsinstansene
slutter seg også til dette forslaget.
Komiteen har også merket seg
at det er enighet om at verken sjømannspensjon eller fiskarpensjon
skal levealdersjusteres.
Komiteen mener generelt
at hovedprinsippene i pensjonsreformen så langt mulig skal omfatte alle
pensjonsområder. Det gjelder for eksempel ny regulering av pensjoner
under utbetaling, som er vesentlig for bærekraften i pensjonssystemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter derfor regjeringens
forslag om at sjømannspensjonen og fiskarpensjonen årlig skal reguleres som
de fleste andre lovfestete pensjonsordninger, det vil si med lønnsveksten
i samfunnet fratrukket 0,75 pst. Selv om dette gir en lavere utvikling
av kjøpekraften i forhold til lønnsveksten hos de yrkesaktive, vil
både sjømenn og fiskere sikres en god og stabil kjøpekraftsutvikling
på linje med andre pensjonister.
Flertallet viser ellers til at
krigsfartstillegget, som ytes til sjømenn som seilte i tidsrommet 1. september
1939 til 31. desember 1945, fra 2011 foreslås regulert på samme
måte og slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine forslag og merknader i forbindelse med stortingets behandling
av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007),
og Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009),
hvor disse medlemmer gikk imot innføring av de nye reguleringsprinsippene
for pensjoner under utbetaling.
Disse medlemmer registrerer at
de nye reguleringsprinsippene hvor man går inn for å regulere utbetalt
pensjoner med lønnsveksten i samfunnet fratrukket 0,75 pst., vil
medføre at alle pensjonister vil få en dårligere kjøpekraftsutvikling
enn hva som er tilfellet for de yrkesaktive.
Disse medlemmer vil med den begrunnelse også
denne gang gå imot de nye reguleringsprinsippene for hvordan pensjon
under utbetaling skal reguleres.
Komiteen viser til
at det som en del av sjømannspensjonsordningen, ytes et overgangstillegg
til alderspensjonister i de tilfellene sjømannspensjonen er høyere
enn alderspensjonen. Det kompenseres ikke for manglende trygdetid,
bortfall av barnetillegg eller det behovsprøvde tillegget i sjømannspensjonen.
Overgangstillegget svarer til differensen mellom sjømannspensjon
og alderspensjon.
I likhet med regjeringen, kan ikke komiteen se at
det bør gjøres andre endringer i reglene for overgangstillegg, ut
over nødvendige tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden. Dermed
videreføres prinsippet om at overgangstillegget reduseres dersom
pensjonen fra folketrygden øker mer enn den årlige pensjonsreguleringen.
Komiteen slutter seg også til
at tidlig uttak av alderspensjon ikke skal kompenseres av økt overgangstillegg.
Komiteen har merket
seg at pensjonsreguleringene fører til at sjømanns- og fiskarpensjonister i
gjennomsnitt får 2,2 pst. lavere kjøpekraftsutvikling enn yrkesaktive. Komiteen registrerer også
at utgiftene til sjømannspensjon og fiskarpensjon antas å bli redusert
med henholdsvis 25 og 3 mill. kroner pr. år når ordningene fullt
ut er innfaset.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningen
med supplerende stønad til personer med kort botid i landet, som
også må tilpasses ny alderspensjon i folketrygden fra 1. januar
2011.
Det er i dag tre ulike satser for maksimal supplerende
stønad. Det er:
To ganger folketrygdens
grunnbeløp for enslige
1,85 ganger folketrygdens grunnbeløp for stønadsmottaker
med ektefelle over 67 år
2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for stønadsmottaker
som forsørger ektefelle under 67 år.
Flertallet er oppmerksom på at
minstepensjon avløses av satser for minste pensjonsnivå fra 1. januar
2011 og at supplerende stønad derfor ikke kan knyttes til grunnbeløpet
i folketrygden.
Flertallet understreker at hensikten
med supplerende stønad er å sikre mottakere en inntekt tilsvarende
minsteytelsene i folketrygden, men nå uttrykt i et kronebeløp.
Flertallet er enig i forslaget
til satser for maksimal supplerende stønad fra 1. januar 2011. Det vil
si:
Minste pensjonsnivå
høy sats for enslig stønadsmottaker
Minste pensjonsnivå med ordinær sats for stønadsmottakere
med ektefelle over 67 år.
125 pst. av minste pensjonsnivå med høy
sats for stønadsmottaker med ektefelle under 67 år.
Tillegget for forsørgelse av barn under 18 år
fastsettes til 20 pst. av minste pensjonsnivå høy sats.
Flertallet har ikke merknader
til at det skal stilles krav om å nytte retten til alderspensjon mv.
fullt ut for å kunne oppnå supplerende stønad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at supplerende stønad ikke er en del av pensjonsopptjeningen
i folketrygden, men en egen ordning som sikrer en samlet inntekt
tilsvarende minstepensjon for personer som er fylt 67 år, og som
har kort botid i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at det legges opp til at supplerende stønad ikke lengre kan knyttes
til grunnbeløpet i folketrygden, og at dette begrunnes med at minstepensjon
avløses av satser for minste pensjonsnivå fra 1. januar 2011.
Disse medlemmer mener dette tilsier
at supplerende stønad kan oppfattes og tolkes som en del av pensjonssystemet,
noe som etter disse medlemmers syn innebærer at man
beveger seg bort fra det som var begrunnelsen for at ordningen ble
opprettet i 2006.
Disse medlemmer konstaterer at
grunnbeløpet fortsatt vil være sentralt i beregningen av en rekke
ytelser, også i fremtiden, og at det fortsatt legges opp til årlige
trygdedrøftelser mellom partene på hvordan grunnbeløpet skal reguleres.
Disse medlemmer mener at supplerende stønad
også i fremtiden skal reguleres i henhold til grunnbeløpet i folketrygden,
og vil derfor gå imot de foreslåtte lovendringer på dette området.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår at det skal stilles krav om inntektsbortfall
i størrelsesorden grunnbeløpet i folketrygden (75 641 kroner pr.
1. mai 2010) for å kunne få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
minner om at tap av arbeidsevne skal være hovedkriterium for å tilstås
arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.
Flertallet viser til at regjeringens
forslag fører til at anslagsvis 80 personer hvert år mister retten til
arbeidsavklaringspenger, og at anslagsvis 300 personer årlig vil
få avslag på søknad om uførepensjon på grunn av lav inntekt årene
før uføretidspunktet.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2010–2011) der regjeringen ser behovet for å vurdere begrensninger
i midlertidige trygdeytelser i sammenheng med det formål å unngå
doble ytelser. Regjeringen antyder at den vil komme til Stortinget
med sine vurderinger i løpet av 2011. På denne bakgrunn vil ikke flertallet avvise
dette nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg regjeringens forslag
vedrørende krav om inntektsbortfall for rett til arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon for personer over 62 år. Ifølge proposisjonen vil
innstrammingen ramme maksimalt 80 personer pr. år i forhold til
arbeidsavklaringspenger og maksimalt 300 personer pr. år i forhold
til uføretrygd.
Disse medlemmer har videre merket
seg at forslagene bare betyr mindre innsparinger i utbetalingene
til de to ytelsene, ubetydelig økning i utbetaling av økonomisk
sosialhjelp og en viss administrativ merbelastning for Nav.
Disse medlemmer viser til at
departementet har varslet et høringsnotat våren 2011 med en bred
gjennomgang av regelverket for korttidsytelser for personer over
62 år og hvordan forholdet mellom korttidsytelsene og alderspensjonen
for denne aldersgruppen vil være. Med dette vil det forhåpentligvis
bli en helhetlig gjennomgang av hele denne problematikken.
Disse medlemmer kan ikke se at
det er nødvendig å foreta de foreslåtte endringene i regelverket
i forkant av denne helhetlige gjennomgangen. Endringen vil ramme
få personer, men for de det gjelder vil det kunne ha stor betydning
for deres levestandard resten av livet, uten at de har valgt det
selv på frivillig basis.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gå imot endringsforslagene til § 11-4 og § 12-4 i lov om
folketrygd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det som hovedregel foreslås at kravet om inntektsbortfall skal
gjelde for personer som har satt frem krav om arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon etter at de har fylt 62 år. Det foreslås videre
at kravet om inntektsbortfall ikke skal gjelde dersom tidspunktet
personen får utbetalt uførepensjon fra, jf. folketrygdloven § 22-13
(virk-ningstidspunktet) blir satt til en dato før personen fyller
62 år.
Disse medlemmer viser til at
det er kort tid til pensjonsreformen skal iverksettes, og at det
er flere viktige momenter som ikke er ferdig avklart og utredet.
Disse medlemmer vil understreke
at man har fått veldig kort tid til å saksbehandle forslaget, og
mener dette har ført til at man ikke har fått satt seg tilstrekkelig
inn i konsekvensene av de forslag som er fremmet. Det bemerkes spesielt
at regjeringen beskriver korttidsytelser for personer over 62 år
som utfordrende for pensjonsreformens virkemåte.
Disse medlemmer mener dette er
uholdbart og er med på å svekke demokratiet og kan føre til at vedtak
blir fattet på sviktende grunnlag.
Disse medlemmer mener også at
dette kan føre til store problemer for de personer som velger fleksibelt
uttak av pensjon fra 1. januar 2011, samt for Nav som skal administrere
de nye ordningene, da permantent regelverk ikke er på plass.
Komiteen har ellers
ikke merknader til de foreslåtte opprettingene og presiseringene
i folketrygdloven og nevnte endringslover.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov
om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger
til endret alderspensjon i
folketrygden)
I
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn gjøres følgende endringer:
§ 5 nr. 1 skal lyde:
Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende
fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser som gjelder på uttakstidspunktet
for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Satsene
på uttakstidspunktet utgjør for
overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet, og forunderordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden
er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet
når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993. Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift,
se § 9.
Måned som arbeidstakeren oppebærer pensjon for
etter denne lov, regnes ikke med. Alderspensjonen regnes ikke for
mer enn 360 fartsmåneder i alt. Har arbeidstakeren mer enn 360 fartsmåneder,
regnes pensjonen på grunnlag av de måneder som gir størst pensjon.
§ 5 nr. 3 skal lyde:
Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med
virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter
0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak
i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut
fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Ved regulering av pensjoner etter første ledd
benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven
§ 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.
Nåværende nr. 3 og 4 blir nye nr. 4 og 5.
§ 28 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Krigsfartstillegget er årlig 0,87 prosent av grunnbeløpet
i folketryden per 1. januar 2011 for hver fartsmåned
som underordnet og 1,22 prosent av grunnbeløpet per 1.
januar 2011 for hver fartsmåned som overordnet. Satsene
reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten
og fratrekkes deretter 0,75 prosent. § 5 nr. 3 annet ledd gjelder
tilsvarende.
§ 29 nr. 1 første ledd skal lyde:
Dersom en alderspensjonist som har opptjent pensjonsgivende
fartstid før 1. januar 1967 får en ugradert alderspensjon fra folketrygden
som beregnet ved 67 år før levealdersjustering og tillagt
eventuelt forsørgingstillegg til alderspensjon etter folketrygdloven
§§ 3-24, 3-25 og 3-26 er mindre enn det alderspensjonen
fra pensjonstrygden for sjømenn var før fylte 67 år, skal det gis
et overgangstillegg fra pensjonstrygden som tilsvarer forskjellen.
§ 29 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes
at pensjonen reguleres, reduseres overgangstillegget
med det overskytende.
II
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 1 skal lyde:
Alderspensjon regnes ikke for mer enn 1560 premieuker i
alt. Årspensjon for 1560 premieuker skal på uttakstidspunktet utgjøre
1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis
vedkommende har mindre enn 1560 premieuker.
§ 7 nr. 2 skal lyde:
Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med
virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter
0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak
i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut
fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Ved regulering av pensjoner etter første ledd
benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven
§ 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.
Nåværende nr. 2 blir ny nr. 3.
III
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 11-4 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom krav om arbeidsavklaringspenger settes fram
etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til
arbeidsavklaringspenger at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt
på minst folketrygdens grunnbeløp i året før arbeidsevnen (jf. §
11-5) ble nedsatt med minst halvparten eller minst tre ganger folketrygdens
grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet.
Vilkåret i tredje ledd skal likevel ikke gjelde
dersom medlemmet ikke
a) mottar ytelser som gjenlevende ektefelle
etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon
etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
b) har rett til uttak av hel alderspensjon etter
kapitlene 19 og 20.
§ 12-4 nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Dersom krav om uførepensjon settes fram etter
at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uførepensjon
at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens
grunnbeløp i året før uføretidspunktet (jf. § 12-10) eller minst
tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene
før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uførepensjonen
er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
Vilkåret i andre ledd første punktum skal likevel ikke
gjelde dersom medlemmet ikke
a) mottar ytelser som gjenlevende ektefelle
etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon
etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
b) har rett til uttak av hel alderspensjon etter
kapitlene 19 og 20.
§ 20-12 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved
hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til
uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste
for en gitt uttaks-alder. Nøytralt
uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttaksaldre innen
hvert årskull.
Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med
1954-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og
75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre
mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og
menn. Ved beregning av pensjon benyttes delingstall for
alderen ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.
§ 20-18 tredje ledd første punktum skal lyde:
Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar
med lønnsveksten og justeres deretter for effekten
av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
§ 25-17 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene
8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 skal prioriteres foran
utbetaling av andre trygdytelser.
§ 25-17 andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører
til at Arbeids- og velferdsetaten over et lengre tidsrom ikke ventes
å ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal behandling
etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 prioriteres
foran krav om andre ytelser.
§ 25-17 fjerde ledd skal lyde:
De forvaltningsmessige bestemmelsene i kapitlene
21 og 22 og de finansielle bestemmelsene i kapitlene 23
og 24 kan helt eller delvis settes til side ved Arbeids- og velferdsetatens
behandling etter denne paragrafen.
IV
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt andre ledd skal lyde:
Med minste pensjonsnivå meiner ein i lova her minste
pensjonsnivå etter folketrygdlova § 19-8 tredje til femte leddet
for ein person med ugradert pensjon utan avkorting for trygdetid.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:
Det er eit vilkår for rett til supplerande stønad
at stønadstakaren og ein eventuell ektemake over 67 år fullt ut
nyttar retten sin til pensjon frå folketrygda eller andre norske
eller utanlandske ordningar.
§ 5 første ledd skal lyde:
Full supplerande stønad skal svare til
a) minste pensjonsnivå med høg sats for
einslege stønadstakarar
b) 125 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats for
personar med ektemake under 67 år
c) minste pensjonsnivå med ordinær sats for
kvar av ektemakane når begge har fylt 67 år.
§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:
Ytingane etter første leddet bokstavane a til c skal aukast
med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats per
barn under 18 år som personen forsørgjer og bur saman med i eitt
hushald.
§ 10 andre ledd skal lyde:
Ved endring i minste pensjonsnivå skal supplerande
stønad regulerast i tråd med endringa. Frå-drag i stønaden etter
§ 6 på grunn av alderspensjon frå folketrygda, samt ytingar som
er direkte knytte til grunnbeløpet eller blir regulerte etter tilsvarande reg-lar
som for alderspensjon frå folketrygda, skal regulerast i tråd med
endringa i desse ytingane.
V
I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven
(ny alderspensjon) gjøres følgende endringer i avsnitt I om endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:
I endringen av § 19-6 skal tredje og fjerde
ledd lyde:
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved
hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer til
uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det neste
for en gitt uttaksalder. Nøytralt
uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall ved
ulike uttaksaldre innen hvert årskull.
Det fastsettes forholdstall for hvert årskull fra og med
1943-kullet til og med 1962-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon
mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder
for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles forholdstall
for kvinner og menn. Ved beregning av pensjon benyttes
forholdstall for alderen ved inngangen til den måneden pensjonen
tas ut fra.
I endringen av § 19-8 skal første til femte, samt
sjuende ledd lyde:
Det er et vilkår for rett til minste pensjonsnivå
at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 3-5. Fullt minste
pensjonsnivå ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom
trygdetiden er kortere, blir minste pensjonsnivå tilsvarende mindre.
Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon
fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner,
se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med flere satser som
avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og
pensjon. Satsene for minste pensjonsnivå i paragrafen her gjelder
uavhengig av når alderspensjon ble innvilget.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle
som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon eller
avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19 sjette ledd.
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med ektefelle
som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd og har en årlig
inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
Det ytes også ordinær sats til den som i 12 av de siste 18 månedene
har vært samboer med person
a) som mottar ytelser som nevnt i tredje
ledd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17, eller
b) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som
er større enn to ganger grunnbeløpet.
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje
eller fjerde ledd.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett til
et pensjonsnivå som nevnt i andre til sjette ledd
uten hensyn til bestemmelsen i første ledd om trygdetid.
§ 19-14 tredje ledd første punktum skal lyde:
Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres i
samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for
effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
VI
I lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens
Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og
i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og
AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) gjøres følgende endringer:
I avsnitt III om endringer i lov 28.
juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
I endringen av § 23 første ledd skal første punktum lyde:
Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års tjenestetid,
men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller lov
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse,
har han rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrense som
gjelder for stillingen, dog tidligst fra hans fylte 65 år.
I endringen av § 24 skal andre ledd lyde:
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
I endringen av § 42 skal femte ledd lyde:
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første
til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer
Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
I avsnitt V om endringer i lov 26. juni 1953 nr.
11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endring:
§ 8 a andre ledd skal lyde:
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
I avsnitt VIII om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12
om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 10 a andre ledd skal lyde:
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
I endringen av § 39 skal femte ledd lyde:
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første
til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer
Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
VII
Avsnitt I, II og IV trer i kraft 1. januar 2011. Avsnitt
III, V og VI trer i kraft straks.
Endringene i avsnitt IV i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg § 5 trer likevel i kraft
fra 1. mai 2011.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 7. desember 2010
Robert Eriksson |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |