Det blir i proposisjonen lagt frem forslag til
endringer i:
lov 3. desember 1948
nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn,
lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd
for fiskere ,
lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
Det blir i tillegg foreslått enkelte presiseringer og
opprettinger i:
lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),
lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i
folketrygdloven (ny alderspensjon) ,
lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i
lov om Statens Pensjonskasse,
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
I tillegg er det foreslått enkelte presiseringer
og opprettinger i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009).
De viktigste forslagene er endringer i regelverket
for pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere og
i lov om supplerende stønad for å tilpasse disse pensjonsytelsene
til endringene i folketrygdens alderspensjon som skal gjelde fra
1. januar 2011.
Bakgrunnen for lovforslagene i proposisjonen
er pensjonsreformen som skal omfatte alle deler av pensjonssystemet,
både i og utenfor folketrygden. Det er blant annet nødvendig at
lovfestede pensjonsordninger gjennomgås og justeres før det innføres
blant annet fleksibelt pensjonsuttak og ny regulering av alderspensjon
fra folketrygden fra 1. januar 2011.
Lovforslag om ny uføreytelse og ny alderspensjon
til uføre er planlagt fremmet for Stortinget i 2010.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 hvor
det er nærmere redegjort for bakgrunnen for endringsforslagene.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.1 hvor
det er nærmere redegjort for; Gjeldende pensjonsordninger for sjømenn
og fiskere, Samordning og tilpasning til andre pensjoner samt høringsforslaget
med høringsinstansenes syn.
Det foreslås at sjømannspensjon og fiskerpensjon
under utbetaling, og krigsfartstillegget som gis til sjømannspensjonen,
skal reguleres som alderspensjon i folketrygden, det vil si at pensjonene
fra 2011 skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Det
foreslås også enkelte tekniske tilpasninger i reglene om beregning
av overgangstillegget for sjømenn.
Forslaget skal bidra til at nødvendige tilpasninger
i pensjonsordningene for sjømenn og for fiskere er på plass når
endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden som ble vedtatt
ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven trer
i kraft fra 1. januar 2011. Departementet varslet i Ot.prp. nr.
37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
at det på lengre sikt skal foretas en bredere gjennomgang av ordningene
i samråd med partene med sikte på å finne frem til en varig løsning
for pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere tilpasset
prinsippene i pensjonsreformen.
Det foreslås at sjømannspensjon, herunder krigsfartstillegget,
og fiskerpensjon under utbetaling skal gis ny regulering og reguleres
som alderspensjon i folketrygden fra 2011. Endring av regulering
av pensjoner under utbetaling vil også gjelde pensjoner som allerede
er under utbetaling når ny regulering trer i kraft.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd
for sjømenn § 5 nr. 1, § 5 nr. 3 og § 28 nr. 1 tredje ledd og lov
om pensjonstrygd for fiskere § 7 nr. 1 og § 7 nr. 2.
Det foreslås at overgangstillegget ikke skal kompensere
for lavere alderspensjon fra folketrygden som følge av uttak før
67 år, og at overgangstillegget heller ikke skal kompensere for levealdersjustering
av alderspensjon fra folketrygden. Ved vurderingen av om pensjonisten
har rett til overgangstillegg legges til grunn opptjente rettigheter
ved 67 år, uavhengig av når alderspensjon fra folketrygden faktisk
tas ut. Det må videre være en forutsetning at alderspensjonen fra
folketrygden er tatt ut.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd
for sjømenn § 29 nr. 1 første og tredje ledd.
Det foreslås at endringsforslagene trer i kraft
fra 1. januar 2011.
Forslaget til ny regulering vil ha økonomiske konsekvenser
både for den enkelte pensjonist og for ordningene.
Pensjonistene vil kunne få redusert sine utbetalinger
med i gjennomsnitt om lag 2,2 pst. målt i fast G over pensjonstiden
60–66 år, sammenliknet med om dagens regulering videreføres.
Forslaget til ny regulering vil også påvirke
pensjonsutgiftene i Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen
for fiskere. Endret regulering vil få gradvis større effekt på utgiftene,
inntil ny regulering er fullt innfaset etter seks år. Med utgangspunkt
i pensjonsutgiftene i 2009, vil forslaget gi en årlig reduksjon
i utgiftene på om lag 25 mill. kroner i Pensjonstrygden for sjømenn
når endringen er fullt innfaset. Tilsvarende utgiftsreduksjon i
Garantikassen for fiskere vil være om lag tre millioner kroner.
Forslaget til ny regulering vil ha visse administrative
konsekvenser for Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for
fiskere. En må påregne at det vil medføre noe ekstra kostnader å
implementere ny regulering i de administrative systemene i de to
ordningene.
Endringer i lov om supplerande stønad for personar
med kort butid i Noreg foreslås med bakgrunn i de endringene som
ble vedtatt i folketrygdens alderspensjon ved lov 5. juni 2009 nr.
32.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 hvor
det er nærmere redegjort for Bakgrunn og Høring.
Hensikten med ordningen med supplerende stønad
er å sikre en samlet inntekt svarende til minsteytelsene i folketrygden.
Det foreslås at satsene for maksimal supplerende stønad
knyttes til reglene om minste pensjonsnivå i folketrygdloven § 19-8
tredje til femte ledd og settes til:
Minste pensjonsnivå
høy sats for en enslig stønadstaker
Minste pensjonsnivå med ordinær sats for
en stønadstaker med ektefelle over 67 år
125 pst. av minste pensjonsnivå med høy
sats for en stønadstaker med ektefelle under 67 år
Tillegget for forsørgelse av barn under 18 år
settes til 20 pst. av minste pensjonsnivå høy sats.
De foreslåtte satsene vil pr. 1. januar 2011
være lik gjeldende satser for maksimal supplerende stønad.
Det vises til forslaget til endringer i lov
om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg §§ 2 og
5.
De nye reglene om alderspensjon innebærer blant
annet at en person selv kan velge når og hvor stor del av pensjonen
som kan tas ut.
Det ville ikke være i samsvar med formålet med supplerende
stønad dersom personer over 67 år som helt eller delvis utsetter
uttaket av alderspensjon kunne få ytelsene fra det offentlige «fylt
opp» til full minstepensjon gjennom supplerende stønad.
Det foreslås at det tas inn et nytt tredje ledd
i loven § 3 med sikte på at supplerende stønad bare gis dersom stønadstakeren
eller eventuell ektefelle over 67 år fullt ut nytter sin rett til
alderspensjon eller retten til pensjon fra andre norske eller utenlandske
pensjonsordninger.
Det vises til forslaget til endring i lov om
supplerande stønad for personar med kort butid i Noreg § 3.
Supplerende stønad blir gitt for en periode
på tolv måneder om gangen. Dersom grunnbeløpet i folketrygden blir
endret i løpet av en stønadsperiode, skal stønaden reguleres tilsvarende.
Det samme gjelder de fradrag som er gjort i stønaden for ytelser
som er direkte knyttet til grunnbeløpet.
I proposisjonens kapittel 4.3 er det foreslått
at satsene for supplerende stønad knyttes til minste pensjonsnivå
i stedet for til grunnbeløpet. Reguleringen av supplerende stønad
bør derfor knyttes til reguleringen av minste pensjonsnivå. Ytelsene
som skal gå til fradrag i supplerende stønad, kan imidlertid bli
regulert på ulik måte fra 2011.
Fradraget for hver av de aktuelle ytelsene bør reguleres
i samsvar med reglene for regulering av den samme ytelsen, og det
foreslås at lov om supplerende stønad § 10 andre ledd endres i tråd med
forslaget i høringsnotatet. Det vises til endring i lov om supplerande
stønad for personar med kort butid i Noreg § 10 andre ledd.
Etter folketrygdloven § 19-14 tredje ledd skal satsene
for minste pensjonsnivå reguleres i samsvar med lønnsveksten justert
for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
Dersom dette fører til høyere satser, skal satsene gis samme regulering
som pensjon under utbetaling, det vil si reguleres med lønnsveksten
og deretter fratrekkes 0,75 pst.
Endringene i lov om supplerende stønad foreslås å
tre i kraft 1. januar 2011.
De nye satsene for supplerende stønad pr. 1. januar
2011 vil svare til gjeldende satser. Regulering vil først skje fra
1. mai 2011. Det foreslås at de nye satsene i loven § 5 først får
virkning fra 1. mai 2011. Det vises til overgangsbestemmelsen til
endringsloven.
Ved at satsene for supplerende stønad knyttes
til satsene for minste pensjonsnivå i folketrygden og derfor vil
få den samme regulering som i folketrygden, vil ytelsene bli regulert
svakere enn ved en fortsatt tilknytning til grunnbeløpet. Effekten
av dette i 2011 vil kunne utgjøre 2 mill. kroner. Effekten vil øke
over tid.
Endringene vil medføre noe administrativt merarbeid,
men vil ikke overstige de tilpasninger som ville ha vært nødvendige
dersom dagens regler skulle opprettholdes. Resultatet vil på sikt være
en betydelig forenkling og administrativ innsparing.
I dag faller retten til arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon bort når en fyller 67 år fordi en da har rett til
alderspensjon. Fra 1. januar 2011 vil de fleste kunne ta ut alderspensjon
når de fyller 62 år. En vil dermed ikke lenger ha en fast aldersgrense
for når en går over på alderspensjon.
Det foreslås at det blir innført krav om at
en skal ha hatt en viss tilknytning til arbeidslivet kort tid før
arbeidsevnen ble satt ned/uføretidspunktet. Det foreslås at dette
blir gjort ved at det blir stilt krav om at en har hatt inntekt
kort tid før dette tidspunktet.
Kravet om inntektsbortfall bør som hovedregel gjelde
for alle over 62 år.
Det foreslås at kravet skal være at en har hatt pensjonsgivende
inntekt i de siste årene før hhv. arbeidsevnen ble nedsatt med minst
halvparten eller inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt med
minst halvparten (uføretidspunktet). Det må stilles krav om at denne
inntekten har vært på et visst nivå.
Det bør kreves en noe sterkere tidligere tilknyting
til arbeidslivet for å få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
enn det som blir krevd for å få sykepenger. Det foreslås at inntekten
må ha vært på minst folketrygdens grunnbeløp i kalenderåret før
arbeidsevnen ble satt ned med minst halvparten/uføretidspunktet,
eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre
siste årene før dette tidspunktet.
Det foreslås videre at kravet om inntektsbortfall skal
gjelde for personer som har satt frem krav om arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon etter at de har fylt 62 år. Det foreslås derfor
at kravet om inntektsbortfall ikke skal gjelde dersom tidspunktet
personen får utbetalt uførepensjon fra, jf. folketrygdloven § 22-13 (virkningstidspunktet),
blir satt til en dato før personen fyller 62 år.
Videre foreslås det at kravet om inntektsbortfall ikke
skal gjelde dersom medlemmet mottar ytelser som gjenlevende ektefelle
etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon
etter § 29 beregnet med full trygdetid, eller som ikke har rett
til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
For arbeidsavklaringspenger er grunnlaget for beregning
av ytelsen regulert i folketrygdloven § 11-15. Beregningen av uførepensjon
skjer derimot på samme måte som for alderspensjon, jf. folketrygdloven
§ 12-13. Det er mest hensiktsmessig å regulere kravet om inntektsbortfall
etter fylte 62 år på samme måte. Det foreslås derfor at kravet blir
tatt inn i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4.
Det vises til endringer i folketrygdloven §§ 11-4 og
12-4.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2011.
Forslaget om krav om inntektsbortfall for å
få arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon etter fylte 62 år
vil bare bli gjort gjeldende for nye tilfeller.
Forslaget vil trolig føre til en mindre innsparing på
utbetalingen av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon og en ubetydelig
økning i utbetalingene av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven
og basisytelse etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
Forslaget om å innføre et krav om inntektsbortfall
for å få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter fylte 62
år vil medføre ubetydelige administrative konsekvenser. Forslaget om
at dette likevel ikke skal gjelde for dem som ikke har rett til
uttak av alderspensjon fra folketrygden vil medføre en viss administrativ
merbelastning for Arbeids- og velferdsetaten.
Det foreslås her enkelte opprettinger og presiseringer
i:
lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), i lov 5. juni 2009 nr. 32
om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) herunder:
Presisering
av hvilket forholdstall/delingstall som skal benyttes.
Nærmere presiseringer i bestemmelsene om minste
pensjonsnivå.
Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og
garantipensjon.
Unntak fra folketrygdloven ved krise i
freds- og krigstid.
lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i
lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og
trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) herunder:
Det foreslås at endringene i dette kapitlet
trer i kraft straks. Ingen av forslagene har økonomiske eller administrative
konsekvenser.