Arbeidsdepartementet fremmer i Prop. 19 L (2010–2011)
Endringer i pensjonslovgivningen for stortingsrepresentanter m.fl.
(tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden) forslag til endringer
i en rekke lover om særlige pensjonsordninger for høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen, stortingsrepresentanter og statsråder. For disse
gruppene er proposisjonen en del av oppfølgingen av Stortingets
anmodningsvedtak 10. desember 2009, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny
lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens
medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor
basert på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010),
jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»
Endringene består i tilpasning av pensjonsordningene
for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere
og sivilombudsmannen til de vedtatte endringene i folketrygden og
ordinær offentlig tjenestepensjon, som trer i kraft 1. januar 2011.
Dette innebærer innføring av levealdersjustering og en individuell
garanti tilsvarende den som blant annet er vedtatt innført i Statens
pensjonskasse. Videre foreslås det nye reguleringsbestemmelser, blant
annet at alderspensjon under utbetaling skal reguleres som alderpensjon
i folketrygden og de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene,
det vil si i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75
prosent.
Dagens særordninger for høyesterettsdommere og
sivilombudsmannen foreslås avviklet for personer som utnevnes fra
og med 1. januar 2011. Det opplyses at departementet tar sikte på
å fremme forslag til lov om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer i løpet av 2011.
Ettersom reglene om pensjonsordning for riksrevisor
er bestemt av Stortinget, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen
§ 6 første ledd, overlater departementet til Stortinget å gjøre
tilsvarende endringer i pensjonsordningen for riksrevisor som foreslått
i proposisjonen for høyesterettsdommere mv.
I proposisjonen foreslås også tilsvarende tilpasninger
i de særlige lovfestede pensjonsordningene for ledsagere i utenrikstjenesten
og for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske
Opera & Ballett, og at særordningene for regjeringsadvokaten
og leder i Arbeidsretten avvikles for personer som utnevnes fra og
med 1. januar 2011 (dette tilsvarer nr. II, VI og VII i proposisjonens
lovforslag). Disse forslagene var ikke en del av Stortingets anmodningsvedtak
10. desember 2009. Om disse forslagene vises til Innst. 147 L (2010–2011)
fra arbeids- og sosialkomiteen. Innstillingen her omfatter bare
de forslagene som har sin bakgrunn i det nevnte stortingsvedtaket.
Utvalget nedsatt av Stortingets presidentskap
for å fremlegge forslag til nye pensjonsordninger for stortingspensjonene
mv. (heretter Pensjonsutvalget) foreslo i Dokument nr. 19 (2008–2009) at
«samboere, etter nærmere definisjon, skal ha rett til etterlattepensjon
på lik linje som ektefelle og registrert partner». Det er i dag
ingen offentlige tjenestepensjonsordninger som yter etterlattepensjon
til gjenlevende samboer. Dersom Pensjonsutvalgets innstilling skal
følges opp på dette punktet, må det etableres særordninger for stortingsrepresentanter,
regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere mv. Departementet foreslår
at spørsmålet om en eventuell etablering av en ordning med etterlattepensjon
til samboere for disse gruppene utsettes i påvente av den kommende
gjennomgangen av dagens etterlattepensjonsordninger som skal foretas
som en del av pensjonsreformen.
I proposisjonen kapittel 2 redegjøres det for
elementer vedtatt som ledd i den generelle pensjonsreformen som
har betydning for de forslagene som fremmes.
I kapittel 3 omtales bakgrunnen for lovforslagene;
Pensjonsutvalgets innstilling Dokument nr. 19 (2008–2009), Innst.
83 S (2009–2010) og Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009.
Ettersom saken er utredet av Stortinget, og departementet bare skulle
sette Stortingets vedtak i korrekt lovmessig form, har ikke departementet
sendt saken på alminnelig høring. Imidlertid har forslag til tilpasninger
av alminnelig offentlig tjenestepensjon til fleksibel alderspensjon
fra folketrygden fra 2011, som tilsvarer forslagene i proposisjonen
her, tidligere vært på alminnelig høring, jf. Prop. 107 L (2009–2010).
I proposisjonen kapittel 5 gis en oversikt over antall
medlemmer og utbetalte pensjoner i de forskjellige særordningene.
I kapittel 9 omtales de økonomiske konsekvensene av endringsforslagene
for den enkelte rettighetshaver, og i kapittel 10 de generelle økonomiske
og administrative konsekvensene.
Stortingsrepresentantenes rett til pensjon er
regulert i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
Loven omfatter stortingsrepresentanter og deres etterlatte samt vararepresentanter
for den tid de møter i Stortinget. Pensjonsordningen yter alderspensjon, uførepensjon,
ektefelle- og barnepensjon og ventegodtgjørelse. Statens pensjonskasse
administrerer i dag pensjonsordningen.
Rett til alderspensjon har den som har deltatt
i minst tre storting og i hvert av dem fungert som representant
minst seks måneder. For vararepresentanter som har deltatt i ulike
storting kan funksjonstiden legges sammen. Full alderspensjon oppnås
etter deltakelse i 12 storting, og utgjør 66 prosent av den til
enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Har representanten
kortere funksjonstid enn 12 år, skal pensjonen reduseres forholdsmessig.
Det at pensjonene beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid
gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter, innebærer at
pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med utviklingen i godtgjørelsen.
Den ordinære pensjonsalderen i ordningen er 65 år. Retten til pensjon
inntreffer likevel tidligere enn 65 år når summen av alder og tjenestetid
er minst 75 år (den såkalte «75-årsregelen»).
Det vises til proposisjonen punkt 4.2.2 flg.
for nærmere omtale av reglene om uførepensjon, etterlattepensjon
og ventegodtgjørelse.
Regjeringsmedlemmers rett til pensjon er regulert
i lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder.
Loven omfatter statsminister, statsråder og deres etterlatte. Statens
pensjonskasse administrerer pensjonsordningen.
Rett til alderspensjon fra ordningen har den
som har vært statsråd i minst tre år. Pensjonen utgjør 42 prosent
av den årlige bruttogodtgjørelsen ved tre års tjenestetid. For hvert
år utover tre år økes prosentsatsen med fem prosentpoeng. Full alderspensjon
oppnås etter seks års opptjeningstid, og utgjør 57 prosent av den
til enhver tid gjeldende godtgjørelse for statsminister og statsråder.
Alderspensjonen skal samordnes med eventuelle andre
offentlige tjenestepensjoner, og ytelser fra folketrygden. Den ordinære
pensjonsalderen i ordningen er 65 år. Det er ikke noen «75-årsregel»
i denne pensjonsordningen som gir rett til uttak av pensjon før
fylte 65 år, og heller ingen ordning med ventelønn.
Om ordningens regler for uførepensjon og etterlattepensjon
vises til proposisjonen punkt 4.3.2 flg.
Pensjonsrettigheter for dommere i Høyesterett
er regulert i lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli
1949 om Statens pensjonskasse. Pensjonsrettighetene skal være som
etter lov om Statens pensjonskasse, men det er gitt særregler for
opptjeningstid, pensjonsgrunnlag og ytelsesnivå. Pensjonene er samordningspliktige
etter samordningsloven. Pensjonsordningen administreres av Statens
pensjonskasse.
Høyesterettsdommere som fratrer sitt embete
etter fylte 67 år, får tjenestetiden forhøyet med inntil 15 år.
Det vil si at dersom tjenestetiden ved fratredelsen er minst 15
år, vil disse få pensjon regnet etter full tjenestetid, 30 år. Full
alderspensjon utgjør 57 prosent av den lønnen som til enhver tid
er fastsatt for medlemmer av Høyesterett. Fra 1. oktober 2009 er
lønn for høyesterettsjustitiarius kr 1 578 500 pr. år og for høyesterettsdommere
kr 1 361 200 pr. år.
Om ordningens regler for uførepensjon og etterlattepensjon
vises til proposisjonen punkt 4.4.2 flg.
Det fremgår av lov 6. mai 1966 om pensjonsordning
for Stortingets ombudsmann for forvaltningen at sivilombudsmannen
skal være medlem av Statens pensjonskasse. Det er imidlertid gitt
særregler om pensjonsgrunnlag, ytelsesnivå og opptjeningstid. Pensjonene
er samordningspliktige etter samordningsloven. Pensjonsordningen administreres
av Statens pensjonskasse.
Sivilombudsmannens alderspensjon utgjør ved fire
års tjenestetid 44 prosent av den årlige bruttogodtgjørelse for
høyesterettsdommere. For hvert tjenesteår utover fire år økes prosentsatsen med
3,5. Alderspensjon beregnes ikke for mer enn åtte tjenesteår i alt,
det vil si at høyeste prosentsats er 58 prosent. Alderspensjon kan
tas ut fra 67 år.
Om ordningens regler for uførepensjon og etterlattepensjon
vises til proposisjonen punkt 4.5.2 flg.
Pensjonsordningen for riksrevisor er ikke lovbestemt.
Det følger av lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen at riksrevisors
lønn og pensjonsforhold skal fastsettes av Stortinget. I 2007 bestemte
Stortingets presidentskap at riksrevisors pensjon skulle utgjøre
57 prosent av den til enhver tid fastsatte lønn for riksrevisor.
Endringen ble gitt virkning også for løpende pensjoner. Riksrevisors
lønn er med virkning fra 1. mai 2010 fastsatt til kr 1 199 700.
Inntil 15 års opptjeningstid tillegges dersom riksrevisor fratrer
stillingen ved 67 år eller senere. Ytelsene er samordningspliktige
etter reglene i samordningsloven.
Det følger av Stortingets anmodningsvedtak 10. desember
2009 at dagens særregler for opptjening og beregning av tjenestepensjon
for gruppene som omfattes av vedtaket, skal avvikles. Når det gjelder
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, tar departementet
sikte på å fremlegge en egen lovproposisjon om ny pensjonsordning
i 2011. Det foreslås derfor ikke nå å avvikle dagens
regler for disse gruppene.
For nye høyesterettsdommere skal reglene om tillegging
av inntil 15 års opptjeningstid og de særlige reglene om pensjonsberegning
der full pensjon utgjør 57 prosent av lønnen til høyesterettsdommere,
avvikles. For nye sivilombudsmenn avvikles blant annet reglene om
full pensjon etter åtte års tjeneste og særlige regler for pensjonsberegning.
For alle de særlige pensjonsordningene foreslås det
å innføre levealdersjustering på samme
måte som i folketrygden for pensjonsrettigheter opptjent i dagens
ordninger. Den individuelle garantien som
er fastsatt for de ordinære offentlige tjenestepensjonene, skal
også gjelde for dem som omfattes av de særlige pensjonsordningene.
Departementet foreslår videre at pensjonsrettigheter
etter de særlige ordningene skal reguleres på
samme måte som i folketrygden og de ordinære tjenestepensjonsordningene,
det vil si at alderspensjon under utbetaling skal reguleres i samsvar
med den alminnelige lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.
Et mindretall i Pensjonsutvalget, blant annet høyes-terettsdommer
Gunnar Aasland, mente at løpende pensjoner for opparbeidete rettigheter ikke
skal undergis flertallets forslag til regulering. I Aaslands redegjørelse
i Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 14.4 konkluderte han slik:
«Sammenfatningsvis må det kunne sies at gode grunner
taler for at det ikke er rettslig adgang til å endre oppreguleringsbestemmelsen
i loven av 1982 til skade for allerede utnevnte høyesterettsdommere.
Når dette er situasjonen, ville det være særdeles uheldig med en
lovendring som setter dette grunnlovsspørsmålet på spissen.»
Etter Aaslands mening måtte dette vurderes på samme
måte også for sivilombudsmannen, riksrevisor, stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.
I Innst. 83 S (2009–2010) ble det på denne bakgrunn
uttalt:
«Der hvor det i Pensjonsutvalget er reist tvil om grunnlovsmessigheten
av utvalgets forslag, jf. høyesterettsdommer Gunnar Aaslands argumentasjon
på side 78–79 i Dokument nr. 19 (2008–2009), dvs. når det gjelder
fremtidig regulering av allerede opparbeidede rettigheter, forutsettes det
likevel at Regjeringen foretar en selvstendig vurdering av spørsmålet.»
Arbeidsdepartementet ba på denne bakgrunn Justisdepartementets
lovavdeling om å vurdere hvorvidt endret regulering for de særskilte
tjenestepensjonsordningene vil kunne komme i konflikt med tilbakevirkningsforbudet
i Grunnloven § 97. Lovavdelingens uttalelse 19. oktober 2010 er
i store trekk gjengitt i proposisjonen punkt 6.4.2.
Lovavdelingen vurderte grunnlovsspørsmålet for
fire ulike grupper hver for seg; personer som velges eller utnevnes
etter at nye reguleringsbestemmelser har trådt i kraft, personer
som har fratrådt vervet eller stillingen uten å ta ut pensjonen
(oppsatte pensjonsrettigheter), personer som fortsatt står i vervet
eller stillingen, og personer som mottar løpende pensjon når endringen trer
i kraft.
Etter lovavdelingens vurdering vil grunnlovsvernet
være sterkest for opptjente rettigheter for personer som fremdeles
står i stillingen eller vervet, og for løpende pensjonsytelser.
Når det gjelder den sistnevnte gruppen, legger lovavdelingen
til grunn at «selv nokså beskjedne reduksjoner i pensjonsutbetalingene
vil kunne komme i strid med Grunnloven § 97». Det er ikke mulig
å angi hvor stort tap en omlegging til regulering i tråd med reglene
for ny folketrygdpensjon vil kunne føre til. En historisk sammenlikning
av den årlige lønnsveksten for høyesterettsdommere, stortingsrepresentanter mv.
med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet viser at lønnsveksten
for de særlige gruppene varierer sterkt over tid. For noen grupper
har den i perioder ligget godt over den alminnelige lønnsveksten,
mens den for andre grupper har ligget omtrent på eller noe under gjennomsnittet.
Lønnsutviklingen for høyesterettsdommere kan de siste årene betegnes
som ekstraordinær. Ettersom pensjonene etter det som er foreslått
skal reguleres i samsvar med den alminnelige lønnsveksten og deretter
fratrekkes 0,75 prosent, må det uansett legges til grunn at endringen
vil kunne innebære et visst tap for rettighetshaverne. På den annen
side vil tapet antakelig komme gradvis, ved at pensjonen ikke øker
i samme grad som den ellers ville ha gjort. Lovavdelingen uttaler
så om grunnlovsvernet for løpende pensjonsrettigheter opptjent i
de særlige ordningene:
«For den endringen som drøftes her, må det etter vårt
skjønn kunne legges betydelig vekt på at det reelt sett kan være
vanskelig å begrunne hvorfor de aktuelle gruppene skal beholde en
rett som ikke tilkommer andre pensjonister, og på den måten unngå
noen av de konsekvensene som for andre kan ligge i pensjonsreformen.
Særlig gjelder dette dersom det ikke historisk sett kan påvises
en intensjon om å sette de aktuelle gruppene i privilegert stilling
med hensyn til regulering av pensjonene. Videre kan det etter vårt skjønn
tas i betraktning at spørsmålet gjelder pensjonister som har hatt
fremskutte posisjoner i det norske styringssystemet, og at hensynet
til den generelle tilliten til styringssystemet kan tilsi at det
må kunne gjøres endringer også for de aktuelle gruppene. Også hensynet
til et enkelt og praktiserbart regelverk kan i noen grad trekke
i samme retning. Forutsatt at endringen vil gi mer enn bagatellmessige
utslag i pensjonistenes disfavør, kan imidlertid ikke dette siste
hensynet alene gi grunnlag for endringen. Hensynet til at pensjonsordningene
skal være økonomisk bærekraftige over tid, kan neppe tillegges særlig vekt
i denne sammenheng, idet vi antar at antallet pensjonister som er
omfattet av de særlige pensjonsordningene, er såpass lite at en
endring for deres vedkommende isolert sett ikke vil ha nevneverdig
økonomisk betydning for staten.
Etter dette må vi
konstatere at for dem med særskilte tjenestepensjoner som allerede
tar ut pensjon, byr spørsmålet om forholdet mellom den aktuelle
endringen og Grunnloven § 97 på betydelig tvil. Vi anser det usikkert
hva konklusjonen ved en eventuell rettslig prøving vil bli. For
vår del er vi tilbøyelig til å anta at de aktuelle endringene må
antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 hensett
til de tungtveiende, samfunnsmessige hensynene som ligger bak de
senere års gjennomgåelse av pensjonssystemene, og de uheldige sidene
ved å anta at de aktuelle, særskilte gruppene har en særlig beskyttet
posisjon.»
Når det gjelder opptjente rettigheter for personer som
fortsatt står i stillingen eller vervet når reglene endres, konkluderer
lovavdelingen slik:
«Ikke minst fordi gruppen inneholder store varia-sjoner
med hensyn til alder og tjenestetid, knytter det seg tvil til konklusjonen
når det gjelder opptjente pensjonsrettigheter for dem som fortsatt
står i vervet eller stillingen. For dem som har utsikt til fortsatt
tjeneste i flere tiår, antar vi at den aktuelle endringen ikke kan
ses som grunnlovsstridig tilbakevirkning. For dem som nærmer seg
tidspunktet for pensjonering, er spørsmålet mer tvilsomt. Grunnlovsvernet
for opptjente rettigheter for denne sistnevnte gruppen kan imidlertid
ikke være sterkere enn for løpende pensjonsytelser, jf. punkt 3
ovenfor.»
Arbeidsdepartementets vurdering av grunnlovsspørsmålet,
på grunnlag av lovavdelingens vurdering, fremgår av proposisjonen
punkt 6.4.3. Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen
i reguleringsreglene må antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet
i Grunnloven § 97. Departementet foreslår på den bakgrunn at pensjon
fra de særlige pensjonsordningene skal reguleres på samme måte som
pensjoner fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon.
Stortings- og statsrådspensjoner er bruttopensjoner
som omfattes av samordningsloven. Endringene som ble vedtatt i samordningsloven ved
endringslov 25. juni 2010 nr. 29 og som gjelder tilpasning av tjenestepensjon
til fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, omfatter
dermed også disse pensjonsordningene. Det er dermed ikke behov for
ytterligere tilpasninger i loven til innføringen av fleksibelt uttak av
alderspensjon i folketrygden. Det må imidlertid slås fast i loven
at det er et vilkår for rett til ytelser etter lov om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter at pensjonssøkeren setter frem krav
om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. En slik bestemmelse
finnes i lov om pensjonsordning for statsråder.
Det foreslås å ta inn bestemmelser om levealdersjustering i de to pensjonslovene.
Levealdersjustering betyr at den enkeltes pensjon ved gitt uttaksalder
justeres for endringer i befolkningens levealder. På samme måte
som for de ordinære offentlige tjenestepensjonene, skal alderspensjon
til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer levealdersjusteres
ved at de divideres på et forholdstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Levealdersjusteringen skal tidligst skje fra 67 år. Alderspensjon som
utbetales før 67 år, skal verken levealdersjusteres eller samordnes
med folketrygden.
Det er innført en individuell
garanti i de ordinære offentlige tjenestepensjonene som skal gjelde
til og med 1958-kullet. Garantien anvendes ved uttak av tjenestepensjon,
likevel tidligst ved 67 år når pensjonen skal levealdersjusteres og
samordnes med folketrygden. Den sikrer at samlet pensjon etter levealdersjustering
og samordning minst er på nivå med det definerte pensjonsnivået
i pensjonsordningen. I Statens pensjonskasse sikrer garantien en
samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) ved
full opptjening, normalt 30 års tjenestetid. Dersom samlet pensjon
kommer under det garanterte nivået, skal det utbetales et garantitillegg
slik at samlet pensjon kommer opp på det garanterte nivået.
Departementet legger til grunn at den indivi-duelle
garantien som er fastsatt for ordinære offentlige tjenestepensjoner
også skal gjelde for de særlige tjenestepensjonsordningene. Det
er imidlertid behov for å tilpasse garantien til de særskilte opptjenings-
og beregningsreglene som gjelder for disse ordningene. Full pensjon
i stortingspensjonsordningen gis etter 12 års funksjonstid på Stortinget.
Det foreslås at den individuelle garantien for stortingsrepresentanter
utformes slik at dersom disse har 12 års funksjonstid eller mer,
utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
For stortingsrepresentanter som har mindre enn 12 års funksjonstid,
utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
I pensjonsordningen for statsråder er det definert ulike
pensjonsprosenter for ulik opptjeningstid. Garantien må ta hensyn
til dette, slik at det garanterte pensjonsnivået ved tre, fire og
fem års opptjening vil være henholdsvis 42, 47 og 52 prosent av
pensjonsgrunnlaget. Ved en opptjening på seks år eller mer blir
det garanterte pensjonsnivået 57 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Forslaget om å innføre regulering av
pensjonene på samme måte som i folketrygden og de ordinære tjenestepensjonsordningene,
gjør det nødvendig å fastsette et pensjonsgrunnlag. For personer
som går direkte fra vervet som stortingsrepresentant eller statsråd
til alderspensjon, må det fastsettes et pensjonsgrunnlag som reguleres årlig
i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.
For personer som fratrer vervet uten å ta ut pensjonen (oppsatt
pensjonsrett), må det fastsettes et pensjonsgrunnlag som tilsvarer
den aktuelle godtgjørelsen på dette tidspunktet, som så reguleres
i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Det
er også nødvendig med enkelte andre tilpasninger for personer som
tar ut tjenestepensjon på andre tidspunkter, og for uføre- og etterlattepensjoner. Om
dette vises til proposisjonen punkt 7.3.
Stortingets vedtak innebærer at høyesterettsdommere,
sivilombudsmann og riksrevisor som utnevnes etter 1. januar 2011
skal ha ordinær offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse.
Dette innebærer at de særlige reglene om tjenestetid, beregningsgrunnlag
og pensjonsprosent avvikles, og at full pensjon skal utgjøre 66
prosent av sluttlønn inntil 12 G. De som er utnevnt før 1. januar
2011 skal i hovedsak beholde dagens særregler.
Departementet foreslår at loven om pensjonsordning
for dommere i Høyesterett avgrenses til å gjelde dem som er utnevnt
til slik stilling før 1. januar 2011. De som utnevnes i 2011 og
senere, omfattes dermed av den ordinære pensjonsordningen i Statens
pensjonskasse. For de som er utnevnt før 2011, må reglene for levealdersjustering og den individuelle
garantien tilpasses at pensjonsprosenten i pensjonsordningen for høyesterettsdommere
avviker fra pensjonsprosenten i lov om Statens pensjonskasse. Departementet
foreslår at pensjon fra pensjonsordningen for høyesterettsdommere
fra 1. januar 2011 skal reguleres på
samme måte som ordinær pensjon fra Statens pensjonskasse. Dette
innebærer at alderspensjon under utbetaling skal reguleres i samsvar
med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent, og at pensjonsgrunnlaget
for oppsatt pensjon skal reguleres i samsvar med lønnsveksten frem
til uttak av pensjon. Det må gjøres tilsvarende tilpasninger for
uføre- og etterlattepensjoner i ordningen. Ellers foreslås en endring
av skrivemåten av «Statens pensjonskasse» i lovtittelen.
Departementet foreslår at lov 6. mai 1966 om pensjonsordning
for Stortingets ombudsmann for forvaltningen avgrenses til å gjelde
dem som før 1. januar 2011 er utnevnt til slik stilling. De som
utnevnes i 2011 og senere, omfattes dermed av den ordinære pensjonsordningen
i Statens pensjonskasse. På samme måte som for høyesterettsdommere
vil innføringen av leve-aldersjustering for ordinær tjenestepensjon
også omfatte sivilombudsmenn utnevnt før 2011. Reglene for levealdersjustering
og den individuelle garantien må imidlertid tilpasses de særlige
pensjonsprosentene i sivilombudsmannens pensjonsordning. Det foreslås
også at pensjon fra pensjonsordningen for sivilombudsmannen fra 1. januar
2011 skal reguleres på samme måte som ordinær pensjon fra Statens
pensjonskasse.
Det foreslås å videreføre gjeldende regler for uføre-,
etterlatte- og barnepensjon for høyesterettsdommere og sivilombudsmenn
utnevnt før 1. januar 2011, med enkelte mindre tilpasninger.
Stortingets presidentskap;
stortingspresident Dag Terje Andersen, første visepresident Øyvind
Korsberg, annen visepresident Per-Kristian Foss, tredje visepresident
Marit Nybakk, fjerde visepresident Akhtar Chaudhry og femte visepresident
Line Henriette Hjemdal, viser til Prop. 19 L (2010–2011)
Endringer i pensjonslovgivningen for stortingsrepresentanter m.fl.
(tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden).
Presidentskapet viser også til
Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009, som lyder:
«I
Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter,
regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og
riksrevisor skal bygge på den såkalte ’byggeklossmodellen’ slik flertallet
i Pensjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008–2009).
II
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som
er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»
Anmodningsvedtaket hadde sin bakgrunn i et forslag
fra et utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap for å fremlegge
forslag til nye pensjonsordninger for stortingspensjonene mv. (Pensjonsutvalget,
ledet av Sigbjørn Johnsen), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009) og Innst.
83 S (2009–2010).
De nye reglene om alderspensjon i folketrygden, og
de vedtatte tilpasningene i blant annet ordinær offentlig tjenestepensjon
til ny folketrygdpensjon, trer i kraft 1. januar 2011. Samme ikrafttredelsestidspunkt
er foreslått for de nye pensjonsordningene for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen,
riksrevisor og en del andre særlige tjenestepensjonsordninger.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt medlemmet Øyvind Korsberg, mener det derfor haster
med å få på plass nye pensjonsregler også for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, tilpasset de nye alminnelige reglene om
alderspensjon. I Meld. St. 4 (2010–2011) Anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2009–2010 er det vist til et brev fra Arbeidsdepartementet
25. august 2010, der det heter at «Det fremmes en lovproposisjon
om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
våren 2011». Flertallet forutsetter at regjeringen
følger opp dette, slik at en lovproposisjon kan behandles av Stortinget
i løpet av våren 2011.
Presidentskapets medlem Line
Henriette Hjemdal vil peke på at det er ett år siden Stortinget
fattet de anmodningsvedtak som ga regjeringen i oppdrag å fremme
forslag til ny lovgivning for pensjonsordningene til stortingsrepresentanter,
regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor.
Regjeringen har derfor hatt god tid til å forberede de nødvendige
lovendringer som må være på plass før 1. januar 2011. Den foreliggende
sak ble fremmet fra regjeringen 19. november, og det må avgis innstilling
i løpet av to og en halv uke for at Stortinget skal behandle saken
før nyttår. Dette medlem mener det er sterkt kritikkverdig
at regjeringen fremlegger saker for Stortinget med så knapp tidsfrist. Dette
medlem forutsetter at regjeringen fremmer den bebudede lovproposisjon
med lengre tidsmarginer slik at Stortinget har mulighet til en forsvarlig
saksbehandling.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt medlemmet Øyvind Korsberg, støtter departementets forslag
om å innføre levealdersjustering av opptjente rettigheter etter
de særlige pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, regjeringens
medlemmer, høyesterettsdommere og sivilombudsmannen, og de foreslåtte
tilpasningene i regelverket for ordningene.
I proposisjonen foreslås å innføre en individuell garanti
for opptjente rettigheter i de særlige tjenestepensjonsordningene,
på samme måte som dette er fastsatt for opptjente rettigheter i
de ordinære offentlige tjenestepensjonene. Dersom levealdersjustering
av opptjente rettigheter innføres uten å gi noen slik garanti, kan
samlet utbetalt pensjon i enkelte tilfeller bli mindre enn det den
enkelte har opptjent rett til. Det er etter flertallets syn
tvilsomt om en slik endring kunne gjennomføres uten å komme i konflikt med
Grunnloven § 97. Flertallet støtter derfor departementets
forslag om å innføre en individuell garanti slik at den enkelte
i det minste får utbetalt pensjon lik det nivået vedkommende har opptjent
rett til. Det gis ingen slik garanti i de nye pensjonsordningene
for høyesterettsdommere, sivilombudsmenn og riksrevisor utnevnt etter
1. januar 2011. Ifølge Stortingets anmodningsvedtak 10. desember
2009 vil det heller ikke gjelde noen slik garanti i den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som skal gjelde
for personer valgt eller utnevnt etter 1. oktober 2009.
Som nevnt ovenfor reiste et mindretall i Pensjonsutvalget
spørsmål om det kunne innføres regulering av opptjente pensjonsrettigheter
uten å komme i konflikt med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven
§ 97. På bakgrunn av lovavdelingens vurdering gjengitt ovenfor konkluderte
Arbeidsdepartementet med at en omlegging fra dagens ordning til
regulering i samsvar med de nye reglene for folketrygdpensjon må
antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt medlemmet Øyvind Korsberg, mener at de gruppene som
omfattes av de særlige tjenestepensjonsordningene ikke har grunnlag
for å forvente en vesentlig høyere lønnsutvikling i fremtiden enn
den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet. De har da heller ikke
rimelig grunn til å forvente at deres pensjoner i fremtiden skal reguleres
vesentlig gunstigere enn for andre grupper. Det skal likevel ikke
ses bort fra at en omlegging til regulering av opptjente rettigheter i
samsvar med systemet for ny alderspensjon i folketrygden vil kunne
innebære et begrenset tap sammenliknet med dagens system. Etter dette flertallets mening
kan imidlertid ikke et begrenset tap for enkelte personer eller
mindre grupper få konsekvenser for gjennomføringen av en generell
lovreform. Dette flertallet viser til Høyesterett
i plenums dom i Rt. 2010 s. 143 (rederibeskatningsdommen), der førstvoterende uttalte
(i avsnitt 155):
«Vurderinga av grunnlovsstrid må skje konkret for
dei som er partar i saka, jf. dommen om Arves Trafikkskole avsnitt
50. Det må likevel kunne takast omsyn til heilskapen ved ei lovregulering,
og ikkje eitkvart urimeleg utslag for einskildpartar kan føre til
grunnlovsstrid.»
Etter flertallets mening må det
videre legges betydelig vekt på at de aktuelle gruppene har fremskutte
posisjoner i det norske styringssystemet, og at det i et samfunnsmessig
perspektiv vil være uheldig om disse gruppene skulle beholde en
gunstigere regulering av sine tjenestepensjoner enn det som vil
gjelde for befolkningen for øvrig etter endringene i folketrygdens
alderspensjon, AFP i privat og offentlig sektor, og ordinær offentlig
tjenestepensjon. En slik særfordel vil være vanskelig å begrunne
og vil kunne undergrave aksepten for den nødvendige omleggingen av
pensjonssystemet som gjennomføres overfor alminnelige pensjonsmottakere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene Øyvind Korsberg og Line Henriette Hjemdal, mener
dette kan svekke hele pensjonsreformens legitimitet. I tillegg vil
en slik særbehandling av begrensete grupper i sentrale posisjoner
kunne svekke den generelle tilliten til det norske styringssystemet. Dette
flertallet mener på denne bakgrunn at den aktuelle endringen
i reguleringsreglene ikke er i strid med tilbakevirkningsforbudet
i Grunnloven § 97. Dette flertallet støtter derfor
departementets forslag om å innføre regulering av opptjente rettigheter etter
de særlige tjenestepensjonsordningene som omfattes av innstillingen
her, på samme måte som for alderspensjon i folketrygden og ordinær offentlig
tjenestepensjon.
Presidentskapets medlem Line
Henriette Hjemdal viser til at Kristelig Folkeparti allerede
i Stortingets pensjonsutvalg stilte spørsmål ved grunnlovsvernet,
og mente dette burde avklares nærmere. Lovavdelingens vurderinger
som er gjengitt i proposisjonen, styrker oppfatningen av at det
er stor usikkerhet rundt dette. Det er alvorlig når Lovavdelingen
uttaler:
«Etter dette må vi konstatere at for dem med særskilte
tjenestepensjoner som allerede tar ut pensjon, byr spørsmålet om
forholdet mellom den aktuelle endringen og Grunnloven § 97 på betydelig
tvil. Vi anser det usikkert hva konklusjonen ved en eventuell rettslig
prøving vil bli. For vår del er vi tilbøyelig til å anta at de aktuelle endringene
må antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97
hensett til de tungtveiende, samfunnsmessige hensynene som ligger
bak de senere års gjennomgåelse av pensjonssystemene, og de uheldige
sidene ved å anta at de aktuelle, særskilte gruppene har en særlig beskyttet
posisjon.»
Dette medlem vil minne om at
Høyesterett i løpet av kort tid har avsagt dom i tre forskjellige saker
der Stortinget har vedtatt lover som i ettertid har vist seg å være
i strid med Grunnloven. Lovavdelingens uttalelser i den foreliggende saken
gir uttrykk for en enda sterkere tvil enn hva tilfellet var i tidligere
saker. Dette medlem mener derfor det ville vært en
fordel om Stortinget hadde bedt om Høyesteretts vurdering i forkant
av lovbehandlingen.
Dette medlem er imidlertid enig
i at det vil være uheldig dersom de grupper som er omhandlet her,
skulle ha en særlig beskyttet posisjon i forhold til andre grupper
med tjenestepensjonsordninger. Siden lovavdelingen på tross av sin tvil
konkluderer som den gjør, legger dette medlem derfor
deres konklusjon til grunn. En endelig avklaring av grunnlovsvernet
vil i praksis først kunne skje gjennom en eventuell rettslig prøving.
Dette medlem slutter seg på denne
bakgrunn til at de samme reguleringsregler legges til grunn for
opptjente rettigheter i de særlige tjenestepensjonsordningene som
omfattes av denne innstillingen, som det som gjelder for alderspensjonen
i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon.
Som følge av forslaget om å innføre levealdersjustering,
individuell garanti og nye reguleringsregler med virkning også for
personer som omfattes av de eksisterende tjenestepensjonsordningene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, må det gjøres
visse tilpasninger i regelverket for disse ordningene. Blant annet må
det beregnes et pensjonsgrunnlag ved direkte overgang fra den aktuelle
stillingen eller vervet til alderspensjon, eller ved overgang til
annen stilling uten at pensjonen tas ut (oppsatt pensjonsrett),
som så reguleres på samme måte som alderspensjon etter folketrygden.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt medlemmet Øyvind Korsberg, støtter departementets forslag
når det gjelder disse tilpasningene.
Flertallet viser for øvrig til
at barnetillegget i disse pensjonsordningene i det vesentlige har fulgt
de samme reglene som i Statens pensjonskasse. Det gir rett til ti
prosent økning av pensjonen for hvert barn under 18 år som forsørges av
pensjonisten. I Statens pensjonskasse kan imidlertid ikke alderspensjon
inkludert barnetillegget overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget. Dette
gjelder også de øvrige pensjonsordningene som behandles i denne
innstillingen, som følger reglene i lov om Statens pensjonskasse
når det gjelder barnetillegg. Flertallet foreslår
å innføre tilsvarende maksimalgrense i de gjeldende pensjonsordningene
for stortingsrepresentanter og statsråder. Det foreslås også en
overgangsregel slik at denne endringen ikke får konsekvenser for
personer som i dag mottar barnetillegg for flere enn tre barn etter
disse ordningene.
I lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
brukes ordet «ordentlig(e)» Storting i §§ 2, 4 og 5. Etter at Stortingets
høytidelige oppløsning ble opphevet ved grunnlovsendring 29. mai
1990 (Grunnloven § 80), forekommer det ikke lenger «overordentlige»
storting. Det siste overordentlige storting ble avholdt i 1939. Det
har derfor ikke lenger praktisk betydning å presisere at pensjonsbestemmelsene
bare gjelder for deltakelse i «ordentlige» storting. Flertallet foreslår
at ordet strykes.
I proposisjonen foreslås å avvikle de særlige pensjonsordningene
for høyesterettsdommere og Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Dette
er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009. I
Innst. 83 S (2009–2010) ble det foreslått følgende hovedtrekk for nye
pensjonsordninger for høyes-terettsdommere, sivilombudsmannen og
riksrevisor:
«Høyesterettsdommere,
sivilombudsmann og riksrevisor som utnevnes/velges etter 1. januar 2011,
og etter iverksettelse av ny folketrygd, skal ha offentlig tjenestepensjon
etter lov om Statens Pensjonskasse.
Høyesterettsdommere som er utnevnt og sivilombudsmann
og riksrevisor valgt før dette tidspunkt, fortsetter opptjening
i den lukkede ordningen.»
Departementet foreslår at endringen gjennomføres
ved at det tas inn i lovene om særlig pensjonsordning for høyesterettsdommere
og for sivilombudsmannen en bestemmelse om at loven bare omfatter
dem som er utnevnt til slik stilling før 1. januar 2011. For personer
som utnevnes senere, vil dermed de alminnelige reglene om offentlig
tjenestepensjon i lov om Statens pensjonskasse gjelde fullt ut.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt medlemmet Øyvind Korsberg, støtter forslaget om å gjennomføre
endringen på denne måten.
Som følge av at det innføres levealdersjustering, individuell
garanti og nye reguleringsregler med virkning også for personer
som omfattes av de eksisterende tjenestepensjonsordningene for høyesterettsdommere
og sivilombudsmannen, må det som nevnt ovenfor gjøres visse tilpasninger
i regelverket for disse ordningene. Flertallet støtter
departementets forslag når det gjelder disse tilpasningene.
Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 6 første
ledd lyder:
«Riksrevisorenes lønn og pensjon fastsettes av Stortinget.»
Bestemmelsen er vedtatt presisert slik at fastsettelsen
skal gjøres av «Stortingets presidentskap», jf. Innst. 25 L (2010–2011). Stortingets
presidentskap fattet 19. april 1990 følgende vedtak om riksrevisors
lønns- og pensjonsforhold:
«Med virkning fra 1. april 1990 skal lønns- og pensjonsforhold
for Riksrevisjonens leder følge de regler som til enhver tid gjelder
for høyesterettsdommere.»
Vedtaket må forstås slik at alle bestemmelser
om høyesterettsdommernes lønn og pensjoner skulle gjelde tilsvarende
for riksrevisor. Høyesterettsdommernes lønn blir fastsatt av Stortinget. Høyesterettsdommernes
pensjoner fremgår av lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov
28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse. De to første paragrafene
i loven lyder:
«§ 1. For medlem av Høyesterett som fratrer sitt embete
etter fylte 67 år, skal tjenestetiden ved pensjonsberegningen etter
loven om Statens Pensjonskasse forhøyes med inntil 15 år.
Tjenestetiden
forhøyes på tilsvarende måte ved beregning av uføre-, enke-, enkemanns-
og barnepensjon.
§ 2. Alderspensjonens årlige beløp
ved full tjenestetid skal være 57 pst. av den lønn som til enhver
tid er fastsatt for medlem av Høyesterett.»
Det følger av dette at riksrevisor omfattes
av de særlige reglene for høyesterettsdommere når det gjelder alderspensjon
og uføre-, enke-, enkemanns- og barnepensjon.
I vedtak av Stortingets presidentskap 13. desember
2007 ble bestemmelsene om riksrevisors lønn og pensjon endret som
følger:
«Med virkning fra 1. oktober 2007 fastsettes lønnen
for Riksrevisjonens leder – Riksrevisor – til kr. 1.085.000. Riksrevisors
pensjon skal fra samme tidspunkt utgjøre 57 pst. av den til enhver tid
fastsatte lønn for Riksrevisor, og gis virkning også for løpende
pensjonsforhold. Lønnen for Riksrevisor reguleres årlig med samme
prosentsats som det som fastsettes for stortingsrepresentantenes
godtgjørelse.»
Det fremgår av bakgrunnen for vedtaket at presidentskapet
ikke hadde til hensikt å endre beregningsmåten for riksrevisors
pensjon, men at beregningsgrunnlaget skulle være riksrevisors lønn,
ikke høyesterettsdommernes. Riksrevisors alders-, uføre-, enke-,
enkemanns- og barnepensjon skal beregnes med en forhøyet tjenestetid som
fastsatt i § 1 i loven nevnt ovenfor. Alders- og uførepensjon for
riksrevisorer skal ved full tjenestetid være 57 prosent av den til
enhver tid fastsatte lønn for riksrevisor. Som for medlemmer av
Statens pensjonskasse ytes både netto og brutto etterlattepensjoner.
Avgrensningen av hvem som får netto- eller bruttopensjon følger
av lov om Statens pensjonskasse.
Som nevnt ovenfor følger det av Stortingets
vedtak 10. desember 2009 at riksrevisorer som utnevnes etter 1. januar
2011 skal ha offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse,
og at riksrevisorer valgt før dette tidspunktet skal ha pensjon
etter den særlige pensjonsordningen og fortsetter sin opptjening
i denne. Departementet har imidlertid ikke utarbeidet forslag til
lovbestemmelser om dette.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt medlemmet Øyvind Korsberg, foreslår at bestemmelsen
i lov om Riksrevisjonen § 6 første ledd om at riksrevisorenes pensjon
fastsettes av Stortingets presidentskap, erstattes med en bestemmelse
om at riksrevisorer som utnevnes etter 1. januar 2011 skal være
medlem av Statens pensjonskasse med rettigheter og plikter etter lov
om Statens pensjonskasse. På denne måten avvikles den særlige pensjonsordningen
for riksrevisorer, uten at dette får betydning for den særlige tjenestepensjonen
fastsatt for nåværende og tidligere riksrevisorer. Flertallet foreslår
en endring i lov om Riksrevisjonen § 6 første ledd i tråd med dette.
Bestemmelsens nye annet punktum gjelder bare riksrevisor.
Reglene om uføre-, enke-, enkemanns- og barnepensjon
for allerede utnevnte riksrevisorer videreføres. Flertallet foreslår
å presisere i loven at tjenestetiden ved beregning av alders-, uføre,
enke-, enkemanns- og barnepensjon forhøyes med 15 år ved fratreden
etter fylte 67 år.
I proposisjonen foreslås det som nevnt å innføre levealdersjustering,
individuell garanti og nye reguleringsregler med virkning også for
personer som omfattes av de eksisterende særlige tjenestepensjonsordningene. Flertallet mener
det må gjøres tilsvarende tilpasninger til hovedtrekkene i ny alderspensjon
i folketrygden også i den eksisterende tjenestepensjonsordningen
for riksrevisor. Ettersom pensjonsordningen for riksrevisor tilsvarer
den for høyes-terettsdommere, kan tilpasningene formuleres tilnærmet
likelydende som proposisjonens forslag til ny § 3 i loven om pensjonsordning
for høyesterettsdommere. Presidentskapet foreslår en ny § 6 a i
lov om Riksrevisjonen i tråd med dette. Bestemmelsen gjelder bare
riksrevisor.
Det følger for øvrig av flertallets lovforslag
at de alminnelige reglene om uføre- og familiepensjon i lov om Statens
pensjonskasse vil gjelde for dem som utnevnes til riksrevisor etter
1. januar 2011.
Presidentskapets medlem Øyvind
Korsberg slutter seg til alle forslag om ny pensjonsordning
for dem som tiltrer stillingen etter 1. januar 2011.
Dette medlem viser til at Prop.
19 L (2010-2011) i stor grad berører mange kompliserte juridiske
problemstillinger som etter dette medlems syn bør
utredes nærmere. Dette gjelder bl.a. spørsmål om Grunnloven § 97
om tilbakevirkende kraft for de som nå er pensjonister eller har
opptjent rettigheter i den gamle ordning når det gjelder pensjonsgrunnlag
og reguleringssystem. Her har dette medlem et annet
syn enn flertallet.
Dette medlem viser videre til
proposisjonen og spørsmålet knyttet til regulering av løpende pensjonsrettigheter,
og at det fremgår av uttalelsene til lovavdelingen at det er «betydelig tvil»,
at den anser det «usikkert hva konklusjonen ved en rettslig prøving
vil bli», men likevel er «tilbøyelig til å anta at de aktuelle endringene
må antas å gå klar av tilbakevirk-ningsforbudet i Grunnloven § 97».
Dette medlem vil for øvrig vise
til at Høyesterett i 2010 har underkjent tre lovendringer vedtatt
av Stortingets flertall fordi de strider mot Grunnloven.
De foreliggende uttalelser fra Justisdepartementets
lovavdeling i denne sak gir etter dette medlems syn
enda større grunn til usikkerhet enn i de foregående tre saker hvor
lovavdelingens vurderinger ble overprøvd. Det er derfor all grunn
til å tro at når lovavdelingen er i sterk tvil, så er muligheten
meget stor for at Høyesterett vil sette deler av de foreliggende
forslag til lov til side, dersom de skulle bli vedtatt.
Dette medlem synes det vil være
meget uklokt om Stortinget på nytt utfordrer Grunnloven og vil derfor
avvise de forslag som er omtvistet når det gjelder grunnlovsvernet.
Dette medlem viser til bemerkningen
om at fordi forslaget gjelder samfunnstopper, så må det tas spesielle
hensyn. Dette medlem kan ikke akseptere at grunnlovsvernet
skal kunne være forskjellig for ulike yrkesgrupper idet det er et viktig
prinsipp at alle skal være like for loven og særlig i forhold til
Grunnloven.
Når det gjelder det moralske forhold til andre grupper,
har dette medlem forståelse for det, men vil minne
om at Fremskrittspartiet også var imot de vedtatte endringer for
de øvrige grupper.
Dette medlem viser til at Prop.
19 L (2010–2011) ble fremmet i Stortinget 19. november 2010. Etter dette
medlems syn burde proposisjonen vært fremmet langt tidligere
dersom intensjonen er å få proposisjon forsvarlig behandlet i Stortinget
og iverksatt fra 1. januar 2011.
Dette medlem vil påpeke at det
vil være særdeles uheldig om loven vedtas som et hastverksarbeid
med stor mulighet for at grunnlovsspørsmålet blir brakt inn for
Høyesterett. Det vil måtte medføre at samtlige høyesterettsdommere
må erklæres inhabile, og at spørsmålet må behandles og avgjøres
av en settehøyesterett. En slik situasjon vil være særdeles uheldig,
og det vises i denne sammenheng til Pensjonsutvalgets mindretall
hvor tidligere høyesterettsdommer Gunnar Aasland inngår.
Dette medlem viser til at regjeringen
tar sikte på å fremme forslag til lov om ny pensjonsordning for
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i løpet av 2011.
Etter dette medlems syn burde Prop. 19 L (2010–2011) vært
behandlet sammen med forslag til ny lov for kunne få full oversikt
og en helhetlig behandling av disse spørsmål. Dette medlem viser
til at det i rettspraksis og forvaltningspraksis er lagt til grunn
at rettigheter etter regler om offentlig tjenestepensjon har et
sterkere grunnlovsvern, ettersom retten til tjenestepensjon – i
motsetning til alderspensjon etter folketrygden – må ses som en integrert
del av den enkeltes arbeidsavtale.
Stortingets presidentskap viser til proposisjonen og
rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i pensjonslovgivningen for stortings-representanter,
regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor
(tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden)
I
I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Når stillingen som statsråd fratres med rett til pensjon,
er pensjonsgrunnlaget den fastsatte årlige bruttogodtgjørelsen.
Fratres stillingen tidligere, skal pensjonsgrunnlaget settes til
årlig bruttogodtgjørelse på fratredelsestidspunktet. For pensjoner
som er under utbetaling per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget
per 1. januar 2011 svare til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelsen
på dette tidspunktet. Tilsvarende gjelder for dem som har fratrådt
stillingen uten å ta ut pensjon før 1. januar 2011.
Årlig alderspensjon for den som har
3 års tjenestetid, utgjør 42 prosent
av pensjonsgrunnlaget.
For hvert tjenesteår utover 3 økes den i annet ledd nevnte
prosentsats med 5. Alderspensjonen regnes dog ikke for mer enn 6
tjenesteår i alt.
For pensjonist som forsørger barn under 18 år, økes alderspensjonen etter
levealdersjustering med 10 prosent for
hvert barn. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel
ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering
når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet
etter redusert tjenestetid, reduseres begrensningen tilsvarende.
Tillegget ytes til og med den måned hvori barnet fyller
18 år, eller i tilfelle ut måneden etter barnets død.
Ny § 3 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil
si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst
fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon
fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet
som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel
ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved
full tjenestetid ikke blir høyere enn 57 prosent av pensjonsgrunnlaget,
jf. § 3 annet og tredje ledd.
Ny § 3 b skal lyde:
Statsråder som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter bestemmelsene
i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a) alderspensjonen etter loven her samordnet
med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons-
og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For statsråder som har 3 års tjenestetid, utgjør det
garanterte pensjonsnivået 42 prosent av pensjonsgrunnlaget. For
hvert tjenesteår utover 3, til og med 6 tjenesteår, økes nevnte
prosentsats med 5, jf. § 3 annet og tredje ledd.
Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales
et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte
nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter andre ledd. Eventuelle
forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før
eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår
i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon,
jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved
67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9
tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd
regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen
etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med
forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon
etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med.
Ny § 3 c skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas
ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter
pensjonsuttak i månedene juni til april settes fradraget forholdsmessig
ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon
under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig
fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter
reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 prosent. Bestemmelsen i første ledd annet punktum
gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon
reguleres etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for statsråder som mottar alderspensjon
før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det
oppreguleres med lønnsveksten fra uttakstidspunktet og fram til
omregningstidspunktet. Bestemmelsen i første ledd annet punktum
gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget
er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for statsråder som fratrer sin
stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her, reguleres
med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven
her.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag
etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen
fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
§ 4 første ledd skal lyde:
Er tjenestetiden 3 år eller mindre når rett til uføre-,
enke-, enkemanns- og barnepensjon inntrer, regnes pensjon på grunnlag
av den i § 3 annet ledd fastsatte alderspensjon.
Er tjenestetiden lenger enn 3 år når rett til slik pensjon inntrer,
fastsettes pensjonen på tilsvarende måte som nevnt i § 3 tredje ledd.
Netto enke- og enkemannspensjon beregnes som 9 prosent av pensjonsgrunnlaget
og aktuell prosentsats sett i forhold til full prosentsats. Netto
barnepensjon beregnes som 15 prosent av pensjonsgrunnlaget og aktuell
prosentsats sett i forhold til full prosentsats. For uførepensjon,
enke- og enkemannspensjon og barnepensjon som er under utbetaling
per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget per 1. januar 2011 svare
til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelsen på dette tidspunktet.
§ 4 nytt femte ledd:
Bestemmelsene i § 3 a om levealdersjustering og §
3 b om garantert pensjonsnivå får ikke anvendelse ved beregning
av uførepensjon.
II
I lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets
ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Loven omfatter dem som er utnevnt til stilling som
Stortingets ombudsmann for forvaltningen før 1. januar 2011.
Nåværende § 1 blir § 2 og skal lyde:
Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal være medlem
av Statens pensjonskasse med rettigheter og plikter etter lov av
28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse med de unntak som
er fastsatt nedenfor.
Etter 4 års tjeneste ytes alderspensjon som svarer til
44 prosent av pensjonsgrunnlaget. Når
ombudsmannen fratrer stillingen med rett til pensjon, er pensjonsgrunnlaget
den fastsatte årlige bruttogodtgjørelsen for høyesterettsdommere.
Fratres stillingen tidligere, skal pensjonsgrunnlaget settes til
årlig bruttogodtgjørelse på fratredelsestidspunktet. For pensjoner
som er under utbetaling per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget
per 1. januar 2011 svare til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelsen
på dette tidspunktet. Tilsvarende gjelder for dem som har fratrådt
stillingen uten å ta ut pensjon før 1. januar 2011. For
hvert tjenesteår utover 4 økes nevnte prosentsats
med 3 ½. Alderspensjon beregnes ikke for mer enn 8 tjenesteår i
alt.
Uførepensjon og familiepensjon beregnes
etter 8 års tjenestetid, hvis pensjonstilfellet inntrer under ombudsmannens
funksjonstid. For slike pensjoner som er under utbetaling
per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget per 1. januar 2011 svare
til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelsen for høyesterettsdommere
på dette tidspunktet.
Alderspensjon levealdersjusteres etter lov om Statens
pensjonskasse § 24, likevel slik at pensjonen ved uttak etter 67
år ikke blir høyere enn pensjonsnivået etter § 2 annet ledd.
Medlem kan ha krav på et garantert pensjonsnivå etter
reglene i lov om Statens pensjonskasse § 24 a, likevel slik at for
ombudsmenn som har fire års tjenestetid, utgjør det garanterte pensjonsnivået
44 pst. av pensjonsgrunnlaget. For hvert tjenesteår utover 4, til
og med 8 tjenesteår, økes nevnte prosentsats med 3,5.
Pensjoner etter denne lov reguleres etter lov
om Statens pensjonskasse § 42.
Nåværende § 2 blir ny § 3. I andre ledd endres «Statens
Pensjonskasse» til «Statens pensjonskasse».
III
I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
gjøres følgende endringer:
I § 2 første og annet ledd og i §
5 tredje ledd strykes ordet «ordentlig» eller «ordentlige».
§ 4 skal lyde:
Når vervet som stortingsrepresentant fratres med rett
til pensjon, er pensjonsgrunnlaget den fastsatte årlige bruttogodtgjørelsen.
Fratres vervet tidligere, skal pensjonsgrunnlaget settes til årlig
bruttogodtgjørelse på fratredelsestidspunktet. For pensjoner som
er under utbetaling per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget
per 1. januar 2011 svare til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelsen
på dette tidspunktet. Tilsvarende gjelder for dem som har fratrådt
vervet uten å ta ut pensjon før 1. januar 2011.
For 12 ordentlige Storting ytes av denne pensjonsordningen full
alderspensjon (jfr. paragraf 2) lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
For dem som har hatt kortere funksjonstid enn 12 ordentlige
Storting, skal alderspensjonen reduseres i forhold til det antall
ordentlige Storting representanten har deltatt i.
For pensjonister som forsørger barn,
økes alderspensjonen etter levealdersjustering med
10 prosent av pensjonen for hvert barn. Alderspensjonen
med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget
etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid.
Er pensjonen beregnet etter redusert tjenestetid, reduseres begrensningen
tilsvarende. Barnetillegg betales ut den måned barnet fyller 18
år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
Ny § 4 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil
si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst
fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon
fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet
som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel
ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved
full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget,
jf. § 4 annet og tredje ledd.
Ny § 4 b skal lyde:
Stortingsrepresentanter som 1. januar 2011 har 15
år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå
etter bestemmelsene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a) alderspensjonen etter loven her samordnet
med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons-
og trygdeytelser og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For stortingsrepresentanter som har 12 års funksjonstid
eller mer, utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
For stortingsrepresentanter som har mindre enn 12 års funksjonstid,
utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp, jf.
§ 4 annet og tredje ledd.
Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales
et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte
nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter annet ledd. Eventuelle
forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før
eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår
i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon,
jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved
67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9
tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd
regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen
etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med
forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon
etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med.
Ny § 4 c skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas
ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter
pensjonsuttak i månedene juni til april settes fradraget forholdsmessig
ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon under
utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra
1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter
reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter
0,75 prosent. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende
ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter
første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for stortingsrepresentanter som
mottar alderspensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter
fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra uttakstidspunktet
og fram til omregningstidspunktet. Bestemmelsen i første ledd annet
punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget
er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for stortingsrepresentanter som
fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven
her, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon
etter loven her.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag
etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen
fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
§ 5 andre ledd skal lyde:
Uførepensjonens størrelse beregnes etter samme regler og
satser som alderpensjon etter § 4. Bestemmelsene i § 4
a om levealdersjustering og § 4 b om garantert pensjonsnivå får
ikke anvendelse ved beregning av uførepensjon. Er vedkommende
delvis ervervsfør, kan pensjonen reduseres etter reglene i folketrygdloven
§ 12-11.
§ 6 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
For uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og
barnepensjon som er under utbetaling per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget
per 1. januar 2011 svare til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelsen
på dette tidspunktet.
Det er et vilkår for rett til ytelser etter denne
loven at pensjonssøkeren setter fram krav om tilsvarende ytelser
etter folketrygdloven. Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser.
IV
I lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28.
juli 1949 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
I lovens tittel endres navnet
«Statens Pensjonskasse» til «Statens pensjonskasse».
§ 1 skal lyde:
Loven omfatter dem som er utnevnt til medlem av Høyesterett
før 1. januar 2011.
Nåværende § 1 blir § 2.
§ 3 skal lyde:
Alderspensjon ved full tjenestetid skal være 57 prosent
av pensjonsgrunnlaget. Når stillingen som høyesterettsdommer fratres
med rett til pensjon, er pensjonsgrunnlaget den fastsatte årlige
bruttogodtgjørelsen. Fratres stillingen tidligere, skal pensjonsgrunnlaget
settes til årlig bruttogodtgjørelse på fratredelsestidspunktet.
For pensjoner som er under utbetaling per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget per
1. januar 2011 svare til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelse
på dette tidspunktet. Tilsvarende gjelder for dem som har fratrådt
stillingen uten å ta ut pensjon før 1. januar 2011.
Alderspensjonen levealdersjusteres etter lov 28. juli
1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24, likevel slik at pensjonen
ved uttak etter 67 år og ved full tjenestetid ikke blir høyere enn
57 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Et medlem kan ha krav på et garantert pensjonsnivå
etter reglene i lov om Statens pensjonskasse § 24 a, likevel slik
at det garanterte pensjonsnivået for medlemmer med full tjenestetid
er 57 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjoner etter denne lov reguleres etter lov
om Statens pensjonskasse § 42.
Nåværende §§ 3 og 4 blir § 4 og ny § 5.
V
I lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen gjøres følgende
endringer:
§ 6 første ledd skal lyde:
Riksrevisorenes lønn fastsettes av Stortingets presidentskap.
Riksrevisor skal være medlem av Statens pensjonskasse med rettigheter
og plikter etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
Ny § 6 a skal lyde:
§ 6 a Pensjonsordning for riksrevisorer utnevnt før 1. januar
2011
For dem som er utnevnt til riksrevisor før 1. januar
2011 skal pensjonen beregnes etter reglene i lov 28. juli 1949 nr.
26 om Statens pensjonskasse med de særlige reglene som følger av
paragrafen her.
For riksrevisorer som fratrer sitt embete etter
fylte 67 år, skal tjenestetiden ved pensjonsberegningen etter lov
om Statens pensjonskasse forhøyes med inntil 15 år. Tjenestetiden
forhøyes på tilsvarende måte ved beregning av uføre-, enke-, enkemanns-
og barnepensjon.
Riksrevisorenes alderspensjon ved full tjenestetid
er 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Når stillingen som riksrevisor
fratres med rett til pensjon, er pensjonsgrunnlaget den fastsatte
årlige bruttogodtgjørelsen. Fratres stillingen tidligere, skal pensjonsgrunnlaget
settes til årlig bruttogodtgjørelse på fratredelsestidspunktet.
For pensjoner som er under utbetaling per 1. januar 2011, skal pensjonsgrunnlaget per
1. januar 2011 svare til den årlige fastsatte bruttogodtgjørelse
på dette tidspunktet. Tilsvarende gjelder for dem som har fratrådt
stillingen uten å ta ut pensjon før 1. januar 2011.
Alderspensjonen levealdersjusteres etter lov om Statens
pensjonskasse § 24, likevel slik at pensjonen ved uttak etter 67
år og ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 57 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Et medlem kan ha krav på et garantert pensjonsnivå
etter reglene i lov om Statens pensjonskasse § 24 a, likevel slik
at det garanterte pensjonsnivået for medlemmer med full tjenestetid
er 57 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjoner etter paragrafen her reguleres etter lov
om Statens pensjonskasse § 42.
VI
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder
§ 3 fjerde ledd nye annet og tredje punktum og lov 12. juni 1981
nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 4 fjerde
ledd nye annet til fjerde punktum gjøres ikke gjeldende for personer
som på ikrafttredelsestidspunktet mottar barnetillegg for mer enn
tre barn.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 9. desember 2010
Dag Terje Andersen |
Akhtar Chaudhry |
Per-Kristian Foss
ordfører |
|
|
|
Line Henriette Hjemdal |
Øyvind Korsberg |
Marit Nybakk |