I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i:
lov 14. desember
1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder,
lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til
lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949,
lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for
Stortingets ombudsmann for forvaltningen,
lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter,
lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til
lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse,
lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for
ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera
lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning
for ledsagere i utenrikstjenesten.
Forslagene i proposisjonen følger dels av at
pensjonsordningene som omfattes må tilpasses pensjonsreformen, og
dels av forslag fra et utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap
som avga innstilling 9. juni 2009, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).
I henhold til Stortingets vedtak av 26. november 2010
ble proposisjonen oversendt Stortingets presidentskap til behandling,
med unntak av romertall II, VI og VII, som ble oversendt arbeids-
og sosialkomiteen. Romertall VIII ble oversendt både Stortingets
presidentskap og arbeids- og sosialkomiteen. Når det gjelder de
øvrige romertall vises det til Innst. 146 (2010–2011) fra Stortingets
presidentskap.
I innstillingen behandles derfor kun romertall
II, VI, VII og VIII. Dette omfatter blant annet forslag til endringer
om at de særlige lovfestete pensjonsordningene for regjeringsadvokaten
og leder i Arbeidsretten avvikles for personer som utnevnes fra
og med 1. januar 2011. Det foreslås også visse tilpasninger i lovverket
for de særlige pensjonsordningene for ledsagere i utenrikstjenesten
og ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera
& Ballett til de vedtatte endringene i reglene for alderspensjon
i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon, som trer i
kraft 1. januar 2011.
Det vises til proposisjonen kapittel 2 hvor
det er nærmere redegjort for elementer vedtatt som ledd i den generelle
pensjonsreformen som har betydning for de forslagene som fremmes.
I kapittel 3 omtales bakgrunnen for lovforslagene
i proposisjonen; Pensjonsutvalgets innstilling Dokument nr. 19 (2008–2009),
Innst. 83 S (2009–2010) og Stortingets anmodningsvedtak 10. desember
2009. Med bakgrunn i at saken er utredet av Stortinget, og departementet
bare skulle sette Stortingets vedtak i korrekt lovmessig form, har
ikke departementet sendt saken på alminnelig høring. Imidlertid
har forslag til tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til fleksibel
alderspensjon fra folketrygden fra 2011, som tilsvarer forslagene
i proposisjonen her, tidligere vært på alminnelig høring, jf. Prop.
107 L (2009–2010).
I proposisjonen kapittel 5 gis en oversikt over antall
medlemmer og utbetalte pensjoner i de forskjellige særordningene.
I kapittel 6 omtales hovedtrekkene i de foreslåtte tilpasningene
av de særskilte offentlige tjenestepensjonsordningene. I kapittel
9 omtales de økonomiske konsekvensene av endringsforslagene for
den enkelte rettighetshaver, og i kapittel 10 de generelle økonomiske
og administrative konsekvensene.
Regjeringsadvokaten og leder i Arbeidsretten, og
deres etterlatte, følger i utgangspunktet pensjonsreg-lene i lov
om Statens pensjonskasse. Etter lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg
til lov om Statens Pensjonskasse, skal imidlertid tjenestetiden
for personer som fratrer etter fylte 67 år forhøyes med inntil 10
år. Det vil si at dersom tjenestetiden ved fratredelse etter 67
år er minst 20 år, vil disse få pensjon regnet etter full tjenestetid
(30 år). Dette gjelder tilsvarende ved beregning av uføre- og etterlattepensjoner.
Pensjonene reguleres som ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens
pensjonskasse. Det vil si at alderspensjon under utbetaling fra
1. januar 2011 skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter
fratrekkes 0,75 prosent.
Departementet foreslår at loven om pensjonsordning
for regjeringsadvokaten og Arbeidsrettens leder avgrenses til å
gjelde dem som før 1. januar 2011 er utnevnt til slik stilling.
På denne måten avvikles særordningen i sin helhet for de som utnevnes
i 2011 og senere, som vil omfattes av den ordinære offentlige tjenestepensjonsordningen
i Statens pensjonskasse.
De som fortsatt omfattes av tilleggsloven vil
som i dag følge reglene i lov om Statens pensjonskasse, med unntak
av bestemmelsen om tillegging av tjenestetid. De vedtatte endringene
av loven når det gjelder levealdersjustering, individuell garanti
og regulering vil dermed gjelde også for disse, slik at det ikke
er behov for særlige tilpasninger av ordningen.
For øvrig justeres skrivemåten av «Statens pensjonskasse»
i lovens tittel, og skrivemåten av tittelen på Arbeidsrettens leder
i § 2 første ledd.
Pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister
og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er regulert i lov
21. august 1998 nr. 65. De som omfattes av loven er medlemmer i
Statens pensjonskasse, men har visse særregler knyttet til tjenestetid
og pensjonsalder.
For ballettdansere inntreffer pensjonsalderen ved
utgangen av den sesongen ballettdanseren fyller 41. For sangsolister
er pensjonsalderen 52 år, mens for korsangere er den 53 år. For
personer som står i stilling til pensjonering er kravet til tjenestetid
for rett til full pensjon 20 år for ballettdansere, og 23 år for
sangsolister og korsangere. Dersom stillingen fratres før pensjonsalder, gjelder
tilpassede regler for beregning av oppsatt pensjon. Det kreves minimum
tre års tjenestetid for rett til oppsatt pensjon. Pensjonene reguleres som
ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse.
De som omfattes av lov om pensjonsordning for ballettdansere,
sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er
medlemmer i Statens pensjonskasse, og vil dermed omfattes av de
vedtatte endringene i lov om Statens pensjonskasse når det gjelder
levealdersjustering og ny regulering.
I proposisjonen foreslås at den individuelle
garantien som er fastsatt for de ordinære offentlige tjenestepensjonene,
også skal gjelde for de særlige tjenestepensjonsordningene som proposisjonen
omhandler. Den individuelle garantien innebærer at selv om opptjente
pensjonsrettigheter levealdersjusteres, skal den enkelte i det minste
få utbetalt pensjon lik det nivået vedkommende har opptjent rett
til. Reglene for den individuelle garantien må imidlertid tilpasses
at kravet til tjenestetid for full pensjon for ballettdansere, sangsolister
og korsangere er kortere enn kravet for ordinære medlemmer i Statens pensjonskasse.
Ellers foreslås at institusjonens navn endres
til «Den Norske Opera & Ballett» i lovtittelen og lovteksten.
Pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten
er regulert i lov 15. januar 1999. Loven omfatter ektefeller som
ledsager utenrikstjenestemenn under tjeneste i utlandet og som er
tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet eller Norad.
Ordningen administreres av Statens pensjonskasse.
Ledsageren må ha fulgt med tjenestemannen i minst
10 år for å få rett til pensjon. Full pensjon ytes etter 20 års
opptjeningstid, og utgjør 1,5 G. Dersom opptjeningstiden er kortere
enn 20 år, blir pensjonen avkortet forholdsmessig. Ytelsen er en
nettoordning som ikke samordnes med andre pensjoner etter lov om
samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ettersom pensjonen beregnes
som en andel av den til enhver tid gjeldende G, reguleres løpende
pensjoner også i samsvar med utviklingen i G.
Departementet foreslår at dette endres slik
at pensjoner under utbetaling fra 2011 skal reguleres på samme måte
som alderspensjon fra blant annet folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger,
det vil si i samsvar med lønnsveksten, og deretter fratrekkes 0,75
pst.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til oversendelsen av Prop. 19
L (2010–2011) om endringer i pensjonslovgivningen for stortingsrepresentanter
m.fl. (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden), lovvedtak
nr. II, VI, VII og VIII.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at levealdersjustering,
individuell garanti og ny regulering av pensjoner under utbetaling allerede
er vedtatt fra 1. januar 2011 ved behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
Ny alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009),
og endringer i lov om Statens Pensjonskasse mv., jf. Prop. 107 L
(2009–2010) og Innst. 360 L (2009–2010). Under denne behandlingen
ble det lagt til grunn at hovedtrekkene i endringene for tjenestepensjoner
i staten også gis virkning for øvrige offentlige pensjonsordninger.
Her ble også tilpasninger i ordinær offentlig tjenestepensjon og
AFP i offentlig sektor og samordningsloven behandlet. Flertallet viser til
at det ikke er behov for ytterligere tilpasninger i samordningsreglene.
Flertallet har merket seg at
særlige regler for pensjonsberegning avvikles for høyesterettsdommere,
regjeringsadvokater, leder av Arbeidsretten, sivilombudsmenn og
riksrevisor utnevnt fra og med 1. januar 2011. Disse tjenestepensjonsordningene
skal ha levealdersjustering med forholdstall, som de ordinære offentlige tjenestepensjonene.
Levealdersjusteringen skal skje tidligst fra 67 år.
Den individuelle garantien er fastsatt til 66
pst. ved full opptjeningstid på 30 år for de ordinære offentlige
tjenestepensjonene. For de fleste tjenestepensjonene som omfattes
av denne proposisjonen, må imidlertid garantien tilpasses, da disse pensjonene
har andre opptjenings- og beregningsregler enn de ordinære offentlige
tjenestepensjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er ett
år siden Stortinget fattet de anmodningsvedtak som ga regjeringen
i oppdrag å fremme forslag til ny lovgivning for pensjonsordningene
til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen
og riksrevisor. Regjeringen har derfor hatt god tid til å forberede
de nødvendige lovendringer som må være på plass før 1. januar 2011
både for de nevnte grupper og de andre proposisjonen omhandler.
Den foreliggende sak ble fremmet fra regjeringen 19. november 2011,
og komiteen må avgi innstilling i løpet av to og en halv uke for
at Stortinget skal behandle saken før nyttår. Disse medlemmer mener
det er sterkt kritikkverdig at regjeringen fremlegger saker for
Stortinget med så knapp tidsfrist.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev til presidentskapet fra lederen i arbeids- og sosialkomiteen,
stortingsrepresentant Robert Eriksson, datert den 1. desember 2010.
I brevet pekes det på den usedvanlig korte saksbehandlingstiden
som er avsatt til å behandle Prop. 19 L (2010–2011). Både denne
og andre saker som gjelder tilpasning av tjenestepensjonsordninger
til ny alderspensjon i folketrygden, representerer kompliserte problemstillinger
og krever samvittighetsfull og seriøs behandling slik disse medlemmer ser
det.
Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom
på at Fremskrittspartiets gruppe har stemt imot andre forslag til
tilpasninger til ny folketrygd basert på gruppens syn på pensjonsreformen
og mange av de elementer som nå innføres, blant annet levealdersjustering,
samordning og indeksering. Disse medlemmer har gått
imot leveladersjustering og årlig underregulering av løpende pensjoner.
Imidlertid innser disse medlemmer at når ny alderspensjon
i folketrygden innføres av stortingsflertallet, er det ikke mulig
eller ønskelig å gå inn for ordninger som gir offentlig ansatte
pensjonsrettigheter som ikke er tilpasset de forhold som gjelder
andre arbeidstakere.
Disse medlemmer mener det er
uforsvarlig å vedta en rekke tilpasninger i et system som ikke er
ferdig utformet og som ikke har hatt en helhetlig behandling med
en overordnet tilnærming. En oppdelt behandlingsprosess der deler
av pensjonssystemet behandles hver for seg uten en helhet som mål,
blir, slik disse medlemmer ser det, ikke et pensjonssystem
som likebehandler norske arbeidstakere, som det er mulig for folk
flest å forstå og som er enkelt nok til at alvorlige feil kan unngås.
Disse medlemmer er opptatt av
at offentlige pensjonsordninger skal være rettferdige, skal gi like
rettigheter for like tilfeller, ikke gis tilbakevirkende kraft og
ikke skal ramme personer som allerede er ferdig med den vesentlige
delen av sin opptjening. De offentlige tjenestepensjonene må tilpasses
folketrygden og ikke favorisere pensjonister i offentlig tjeneste
fremfor arbeidstakere i privat virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets medlemmer tidligere har tatt til orde for å utrede
de offentlige tjenestepensjonsordningene som nettoordninger og mener
dette ville være den beste løsningen for et enkelt og rettferdig system
der ytelsen står i riktig forhold til innsatsen og innbetalt premie.
Slik disse medlemmer ser det,
vil det være ønskelig og riktig å utsette behandlingen av innholdet
i Prop. 19 L (2010–2011) og behandle det sammen med den bebudede
proposisjon fra regjeringen om ny alderspensjon for stortingsrepresentanter
og andre, våren 2011.
På denne bakgrunn finner disse medlemmer det
riktig og konsekvent også å gå imot forslagene i Prop. 19 L (2010–2011).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
at loven om pensjonsordning for regjeringsadvokaten og Arbeidsrettens
leder avgrenses til å gjelde for de som er utnevnt til slik stilling
før 1. januar 2011. Flertallet tiltrer at nåværende regel
om opptjeningstid beholdes for de som er utnevnt til slik stilling
før 1. januar 2011, slik at tjenestetid ved fratreden etter 67 år
etter lov om Statens pensjonskasse forhøyes med 10 år. Dette innebærer
at de som utnevnes fra og med 1. januar 2011 får pensjon beregnet
fullt ut etter lov om Statens Pensjonskasse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at pensjon
til ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera
& Ballett følger reglene for Statens pensjonskasse med visse
særregler. Dermed følger det av Stortingets behandling av Innst.
360 L (2009–2010) at også disse pensjonene skal levealdersjusteres,
gis individuell garanti og reguleres som ordinære offentlige tjenestepensjoner
fra Statens pensjonskasse. Flertallet tiltrer at
reglene for individuell garanti tilpasses kravet til tjenestetid. Flertallet har
merket seg at reglene for når pensjonsalderen inntreffer, videreføres,
og at lovens navn endres til lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister
og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
at særreg-ler for rett til pensjon, opptjeningstid og ytelse som
nettoordning uten samordning beholdes for ledsagere i utenrikstjenesten. Flertallet tiltrer
at pensjon under utbetaling reguleres som alderspensjonen fra folketrygden og
at dette hjemles i lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten
§ 3 nytt syvende ledd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
ikrafttredelse 1. januar 2011.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i pensjonslovgivningen (tilpasninger til
endret alderspensjon i folketrygden)
I
I lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens
Pensjonskasse av 28. juli 1949 gjøres følgende endringer:
I lovens tittel endres navnet
«Statens Pensjonskasse» til «Statens pensjonskasse».
§ 1 skal lyde:
Loven omfatter dem som er utnevnt til stilling som
regjeringsadvokat eller leder i Arbeidsretten før 1. januar 2011.
Nåværende § 1 blir § 2 og skal lyde:
For regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten som
fratrer etter fylte 67 år, skal tjenestetiden ved pensjonsberegningen
etter loven om Statens pensjonskasse forhøyes med inntil 10 år.
Nåværende §§ 2 og 3 blir § 3 og ny § 4.
II
I lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for
ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera
gjøres følgende endringer:
I lovens tittel endres navnet
«Den Norske Opera» til «Den Norske Opera & Ballett».
§ 1 skal lyde:
Denne loven gjelder for ballettdansere, sangsolister og
korsangere som er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett.
§ 3 første ledd første punktum skal lyde:
Aldersgrensen er det tidspunktet når ballettdanserens,
sangsolistens eller korsangerens ansettelse ved Den Norske Opera &
Ballett opphører uten oppsigelse.
§ 3 første ledd tredje punktum skal lyde:
Kunstneren kan likevel fortsette i aktiv, lønnet tjeneste
ved Den Norske Opera & Ballett i inntil tre sesonger
etter at aldersgrensen er nådd, når kunstneren og
Operaen blir enige om det.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Et medlem kan ha krav på et garantert pensjonsnivå
etter reglene i lov om Statens pensjonskasse § 24 a, likevel slik
at kravet til full tjenestetid fastsettes etter første og andre
ledd i bestemmelsen her.
§ 6 andre punktum skal lyde:
Den tiden ballettdanseren, sangsolisten eller korsangeren
har vært omfattet av den tidligere avtalebaserte pensjonsordningen
for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera &
Ballett, regnes som pensjonsgivende tjenestetid etter
denne loven.
III
I lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for
ledsagere i utenrikstjenesten gjøres følgende endring:
§ 3 nytt syvende ledd skal lyde:
Pensjon under utbetaling reguleres årlig fra 1. mai
i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni
til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden
pensjonen ble tatt ut. Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorene
Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
IV
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 9. desember 2010
Robert Eriksson |
Anette Trettebergstuen |
leder |
ordfører |