1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i:

  • lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder,

  • lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949,

  • lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen,

  • lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter,

  • lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse,

  • lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera

  • lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten.

Forslagene i proposisjonen følger dels av at pensjonsordningene som omfattes må tilpasses pensjonsreformen, og dels av forslag fra et utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap som avga innstilling 9. juni 2009, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).

I henhold til Stortingets vedtak av 26. november 2010 ble proposisjonen oversendt Stortingets presidentskap til behandling, med unntak av romertall II, VI og VII, som ble oversendt arbeids- og sosialkomiteen. Romertall VIII ble oversendt både Stortingets presidentskap og arbeids- og sosialkomiteen. Når det gjelder de øvrige romertall vises det til Innst. 146 (2010–2011) fra Stortingets presidentskap.

I innstillingen behandles derfor kun romertall II, VI, VII og VIII. Dette omfatter blant annet forslag til endringer om at de særlige lovfestete pensjonsordningene for regjeringsadvokaten og leder i Arbeidsretten avvikles for personer som utnevnes fra og med 1. januar 2011. Det foreslås også visse tilpasninger i lovverket for de særlige pensjonsordningene for ledsagere i utenrikstjenesten og ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett til de vedtatte endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon, som trer i kraft 1. januar 2011.

Det vises til proposisjonen kapittel 2 hvor det er nærmere redegjort for elementer vedtatt som ledd i den generelle pensjonsreformen som har betydning for de forslagene som fremmes.

I kapittel 3 omtales bakgrunnen for lovforslagene i proposisjonen; Pensjonsutvalgets innstilling Dokument nr. 19 (2008–2009), Innst. 83 S (2009–2010) og Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009. Med bakgrunn i at saken er utredet av Stortinget, og departementet bare skulle sette Stortingets vedtak i korrekt lovmessig form, har ikke departementet sendt saken på alminnelig høring. Imidlertid har forslag til tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2011, som tilsvarer forslagene i proposisjonen her, tidligere vært på alminnelig høring, jf. Prop. 107 L (2009–2010).

I proposisjonen kapittel 5 gis en oversikt over antall medlemmer og utbetalte pensjoner i de forskjellige særordningene. I kapittel 6 omtales hovedtrekkene i de foreslåtte tilpasningene av de særskilte offentlige tjenestepensjonsordningene. I kapittel 9 omtales de økonomiske konsekvensene av endringsforslagene for den enkelte rettighetshaver, og i kapittel 10 de generelle økonomiske og administrative konsekvensene.

1.2 Forslag om avvikling av de særlige pensjonsordningene for regjeringsadvokaten og leder i Arbeidsretten

Regjeringsadvokaten og leder i Arbeidsretten, og deres etterlatte, følger i utgangspunktet pensjonsreg-lene i lov om Statens pensjonskasse. Etter lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens Pensjonskasse, skal imidlertid tjenestetiden for personer som fratrer etter fylte 67 år forhøyes med inntil 10 år. Det vil si at dersom tjenestetiden ved fratredelse etter 67 år er minst 20 år, vil disse få pensjon regnet etter full tjenestetid (30 år). Dette gjelder tilsvarende ved beregning av uføre- og etterlattepensjoner. Pensjonene reguleres som ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse. Det vil si at alderspensjon under utbetaling fra 1. januar 2011 skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Departementet foreslår at loven om pensjonsordning for regjeringsadvokaten og Arbeidsrettens leder avgrenses til å gjelde dem som før 1. januar 2011 er utnevnt til slik stilling. På denne måten avvikles særordningen i sin helhet for de som utnevnes i 2011 og senere, som vil omfattes av den ordinære offentlige tjenestepensjonsordningen i Statens pensjonskasse.

De som fortsatt omfattes av tilleggsloven vil som i dag følge reglene i lov om Statens pensjonskasse, med unntak av bestemmelsen om tillegging av tjenestetid. De vedtatte endringene av loven når det gjelder levealdersjustering, individuell garanti og regulering vil dermed gjelde også for disse, slik at det ikke er behov for særlige tilpasninger av ordningen.

For øvrig justeres skrivemåten av «Statens pensjonskasse» i lovens tittel, og skrivemåten av tittelen på Arbeidsrettens leder i § 2 første ledd.

1.3 Forslag om tilpasninger i den særlige pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er regulert i lov 21. august 1998 nr. 65. De som omfattes av loven er medlemmer i Statens pensjonskasse, men har visse særregler knyttet til tjenestetid og pensjonsalder.

For ballettdansere inntreffer pensjonsalderen ved utgangen av den sesongen ballettdanseren fyller 41. For sangsolister er pensjonsalderen 52 år, mens for korsangere er den 53 år. For personer som står i stilling til pensjonering er kravet til tjenestetid for rett til full pensjon 20 år for ballettdansere, og 23 år for sangsolister og korsangere. Dersom stillingen fratres før pensjonsalder, gjelder tilpassede regler for beregning av oppsatt pensjon. Det kreves minimum tre års tjenestetid for rett til oppsatt pensjon. Pensjonene reguleres som ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse.

De som omfattes av lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er medlemmer i Statens pensjonskasse, og vil dermed omfattes av de vedtatte endringene i lov om Statens pensjonskasse når det gjelder levealdersjustering og ny regulering.

I proposisjonen foreslås at den individuelle garantien som er fastsatt for de ordinære offentlige tjenestepensjonene, også skal gjelde for de særlige tjenestepensjonsordningene som proposisjonen omhandler. Den individuelle garantien innebærer at selv om opptjente pensjonsrettigheter levealdersjusteres, skal den enkelte i det minste få utbetalt pensjon lik det nivået vedkommende har opptjent rett til. Reglene for den individuelle garantien må imidlertid tilpasses at kravet til tjenestetid for full pensjon for ballettdansere, sangsolister og korsangere er kortere enn kravet for ordinære medlemmer i Statens pensjonskasse.

Ellers foreslås at institusjonens navn endres til «Den Norske Opera & Ballett» i lovtittelen og lovteksten.

1.4 Forslag om tilpasninger i den særlige pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten

Pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten er regulert i lov 15. januar 1999. Loven omfatter ektefeller som ledsager utenrikstjenestemenn under tjeneste i utlandet og som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet eller Norad. Ordningen administreres av Statens pensjonskasse.

Ledsageren må ha fulgt med tjenestemannen i minst 10 år for å få rett til pensjon. Full pensjon ytes etter 20 års opptjeningstid, og utgjør 1,5 G. Dersom opptjeningstiden er kortere enn 20 år, blir pensjonen avkortet forholdsmessig. Ytelsen er en nettoordning som ikke samordnes med andre pensjoner etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ettersom pensjonen beregnes som en andel av den til enhver tid gjeldende G, reguleres løpende pensjoner også i samsvar med utviklingen i G.

Departementet foreslår at dette endres slik at pensjoner under utbetaling fra 2011 skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra blant annet folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger, det vil si i samsvar med lønnsveksten, og deretter fratrekkes 0,75 pst.