Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt
av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm,
gjelder oppheving av prerogativene.
Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten
og grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i juridiske
og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell
sedvane og har således grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer
mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sedvanerett.
I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært
ansett for å sette skranker for instruksjonsretten. Prerogativ er
en førsterett eller særrett til å styre eller fatte beslutning.
Prerogativene i denne sammenheng er bestemmelser i Grunnloven som
legger konkrete og spesifiserte oppgaver inn under Kongen, og som
gir Kongen slik særrett eller førsterett til å fatte beslutning.
Det er lagt til grunn at Stortinget ikke kan fatte rettslig bindende
vedtak på prerogativenes område. Forslagsstillerne viser til at
prerogativenes stilling i norsk statsrett er sterkt svekket og at
mange vil hevde at de i stor grad har mistet sin konstitusjonelle
kraft etter innføringen av parlamentarismen.
Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene opprinnelig
var kongens personlige og at det preger innretningen på dem. I dag
skilles det mellom de resterende personlige prerogativene og prerogativene
tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene finnes i
Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting
og avsetting av det kongelige hoff og § 36 om retten til å samtykke
til arveberettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens personlige
prerogativer omfattes ikke av grunnlovsforslaget.
Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik:
«Kongen vælger selv et
Raad af stemmeberettigede norske Borgere.»
«Kongen fordeler Forretningerne
iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt
eragter.»
«Kongen anordner al offentlig
Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager,
og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne
Normer.»
«Kongen lader i Almindelighet
indkræve de Skatter, og Afgifter, som Storthinget paalægger.»
«Kongen vaager over, at
Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget
bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade.»
«Kongen har Ret til i Statsraadet
at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget
om han vil modtage Kongens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte
Straf.
I de Sager, som af Storthinget
foranstaltes anlagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning,
end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted, medmindre Storthinget
har givet sit Samtykke dertil.»
«Kongen vælger og beskikker,
efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd.»
«Statsministeren og de
øvrige Statsraadets medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende
Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets
Betænkning. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte
ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet,
civile og geistlige Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre
militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende
paa Krigsskibe.»
«Kongen har høieste Befaling
over Rigets Land- og Sømagt.»
«Kongen har Ret til at
Sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte
Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og motage Gesandter.»
Forslagsstillerne viser til at det er klart
at Kongen i statsråd og statsrådets medlemmer er rettslig forpliktet
til å følge vedtak fattet av Stortinget. Det innebærer at regjeringens medlemmer
som ikke følger Stortingets vedtak, kan bli utsatt for rettslig
forfølgning gjennom påtale og dom i riksrett. Et spørsmål er om statsrådets
medlemmer fritt kan se bort fra Stortingets vedtak på prerogativenes
område, uten å pådra seg straffeansvar, eller om en kan tenke seg
at instruksjonsretten på enkelte områder er så utviklet at det kan
sette eksisterende prerogativer til side. Et annet spørsmål er om
en i det hele tatt er tjent med denne typen ansvarsform i et parlamentarisk
system, eller om hensikten med og bakgrunnen for prerogativene og
Grunnlovens beskyttelse av Kongens myndighet er anakronismer som
ikke hører til vår statsskikk i dag.
Forslagsstillerne viser til at formålet med
grunnlovsforslaget er å bidra til en mulig opprydding i forholdet
til prerogativene på en slik måte at de prerogativene Stortinget
mener skal være bestemte skranker for egen instruksjon, bør opprettholdes,
mens prerogativer som tilhører fortiden og er erstattet av det parlamentariske styringssystem,
foreslås fjernet. En slik opprydding vil ha betydning for den fremtidige
maktbalansen mellom storting og regjering.
Forslagsstillerne ønsker med forslaget å skape debatt
om prerogativenes rolle i norsk forfatningsrett i dag.
Forslagsstillerne foretar en gjennomgang av
de ulike prerogativene og det blir henvist til aktuell litteratur
i begrunnelsene.
Det blir vist til at Grunnloven § 16 om kirkelige anordninger
som følge av det historiske kirkeforliket, er foreslått opphevet
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Grunnloven § 12 første ledd oppheves.»
«Grunnloven § 12 tredje ledd oppheves.»
«Grunnloven § 18 oppheves.»
«Grunnloven § 19 oppheves.»
«Grunnloven § 20 oppheves.»
«Grunnloven § 21 oppheves.»
«Grunnloven § 22 oppheves.»
«Grunnloven § 25 første punktum oppheves.»
«Grunnloven § 26 oppheves.»