Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Farahnaz Bahrami, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Irene Johansen,
Gerd Janne Kristoffersen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet,
fung. leiar Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, frå
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, har i vurderinga
av denne saka lagt vekt på omsynet til forenkling for selskapa,
omsynet til internasjonal utvikling og omsynet til skattekontroll
og førebygging og motarbeiding av økonomisk kriminalitet. Unntak
frå kravet om finansiell revisjon for dei minste føretaka vil innebera
ei vesentleg forenkling og innsparing for selskap som velgjer å
ikkje revidere regnskapet. Vidare er det eit behov for å fjerne
kostnadskrevjande reglar som ikkje har ein tilsvarande samfunnsmessig
nytteeffekt. Dei fleste land i EU, inkludert Danmark og Sverige,
har innført, eller er i ferd med å innføre, fritak frå revisjonsplikt for
dei minste aksjeselskapa. Omsynet til harmonisering og konkurranseomsyn
tilseier dermed også lemping i revisjonsplikta. Komiteen vurderer
samla at fordelane ved oppheving av revisjonsplikta er større enn
ulempene. Komiteen ber regjeringa følgje utviklinga
med omsyn til økonomisk kriminalitet og skatteunndraging nøye, og
føreslå avbøtande tiltak dersom det viser seg at oppheving av revisjonsplikta
fører til ei uønska utvikling.
Komiteen ber regjeringa foreta
ein gjennomgang av særattestasjonskrava, for å vurdere om kontrollgevinsten
overstiger kostnadene for næringslivet.
Komiteen syner til svar frå finansministeren den
2. februar 2011 på spørsmål frå Framstegspartiets fraksjon i finanskomiteen
der han seier at av blant totalt 136 086 aksjeselskap (2008-tall)
som oppfyller terskelverdiane for fritak er 16 954 morselskap som
ikkje vil kunne fråvelja revisjon. I tillegg er det 25 688 «reine»
dotterselskap blant desse 136 086 aksjeselskapa. Det totale talet
på aksjeselskap som kan fråvelja revisjon vert difor mindre enn
det som går fram av proposisjonen. Lovforslaget medfører isolert sett
ikkje revisjonsplikt for selskapsrekneskap til dotterselskap under
terskelverdiane, men det kan ikkje utelukkast at revisor vil kome
til å måtte hente inn revisjonsbevis for å verifisere einskilde
postar i dotterselskap sine selskapsrekneskap som skal konsoliderast
inn i konsernrekneskapen, dersom selskapsrekneskapa til slike dotterselskap
ikkje sjølve har vore gjenstand for revisjon.
Komiteen syner til at det er
naudsynt med ei endring i paragrafnummer på forslaget i likningslova
om tilgang for skattemyndigheitene til å pålegga revisjon. I Prop.
51 L (2010–2011) blei dette føreslått som ny § 4-14 i likningslova.
Ved lov 10. desember 2010 nr. 62 blei det innført ny § 4-14 i likningslova
om tilgjengeleggjering av førehandsutfylte oppgåver. § 4-14 er dermed
nå oppteken. Komiteen føreslår difor at den føreslåtte
§ 4-14 i Prop. 51 L i staden blir ny § 4-15.
Komiteen syner vidare til svar
frå finansministeren den 18. februar 2011 på spørsmål 1–5 frå Arbeidarpartiets
fraksjon i finanskomiteen.
Komiteen syner til proposisjonen
punkt 6.4.9.9 om at det kan det være særlige omsyn som talar for
at føretak under tilsyn av Finanstilsynet bør ha revisjonsplikt
uavhengig av storleik. Komiteen syner til at det
finst føretak under Finanstilsynets tilsyn som i dag er unnateke
revisjonsplikt, men som med regjeringa sitt lovforslag vil få revisjonsplikt. Komiteen meiner
at det ikkje er naudsynt å innføre slike strengare krav til revisjon
for desse føretaka enn kva som gjeld i dag, men ser at det i enkelte
tilfeller kan vera omsyn som talar for revisjonsplikt. Av både særlige
tilsynsmessige omsyn og omsynet til forenkling føreslår komiteen at
Finanstilsynet får heimel til i forskrift å pålegga revisjonsplikt
for andre føretak under tilsyn enn aksjeselskap og NUF, dersom det
konkret kan grunngjevast i tilsynsmessige behov. Komiteen føreslår:
«I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og
revisorer (revisorloven) gjerast følgjande endringar:
§ 2-1 nytt sjette ledd skal lyde:
Unntakene etter annet og
tredje ledd gjelder ikke aksjeselskap og selskap som nevnt i regnskapsloven
§ 1-2 første ledd nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk selskapsform
som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i
aksjeloven § 1-1 annet ledd, som er under tilsyn av Finanstilsynet
etter finanstilsynsloven § 1. Finanstilsynet kan ved forkrift pålegge
andre foretak som er under tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven
§ 1 revisjonsplikt, dersom det er nødvendig av hensyn til tilsynet
med virksomheten.
Sjette ledd i regjeringas lovforslag blir da sjuande
ledd.»
Komiteen syner til at i forslaget
til endringar i rekneskapslova § 8-2 er det gitt heimel for departementet
til å fastsetje nærmare reglar om innsending til Rekneskapsregistret
og krav til innhaldet i oversendingsbrevet. Dette er ei oppfølging
av proposisjonen punkt 6.4.9.6 og 8.4 der det er lagt til grunn
at føretak skal opplyse om dei nyttar rekneskapsførar eller revisor
og at desse opplysningane skal vere offentleg tilgjengelege i Brønnøysundregistra. Komiteen meiner
det kan vere grunn til at denne typen opplysningar òg finst i føretaksregisteret,
og ber om at dette vert sett på i forskriftsarbeidet. Komiteen føreslår:
«I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering
av foretak (foretaksregisterloven) gjerast følgjande endring (i
tilrådinga del VIII):
§ 3-1 fyrste ledd nytt nr. 8 skal lyde:
8. Hvorvidt
selskapet er unntatt revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1 tredje
ledd, jf. aksjeloven § 7-6, og eventuelle andre opplysninger som skal
registreres i eller i medhold av aksjeloven § 7-6. Kongen kan i
forskrift gi nærmere regler om innsending til og registrering i
Foretaksregisteret av meldinger som nevnt i aksjeloven § 7-6 femte
ledd, samt nærmere regler om melding om selskapets eventuelle eksterne
autoriserte regnskapsfører.»
Komiteen føreslår vidare, jf.
fleirtalets grunngjeving rett nedanfor:
«I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
gjerast følgjande endring:
§ 7-6 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Dersom vilkårene for
fritak fra revisjon etter revisorloven § 2-1 tredje til sjette ledd
ikke lenger er til stede, skal styret straks sørge for valg av revisor.»
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner det kan vera
behov for føresegner om val av revisor der revisjonsplikt trer inn
som følgje av at selskapet ikkje lenger oppfyller vilkåra for unnatak
frå revisjonsplikt, medrekna føresegner om melding om dette til
Brønnøysundregistra. Fleirtalet føreslår endringar
i aksjelova § 7-6 femte og sjette ledd, og føretaksregisterlova
§ 3-1 fyrste ledd nytt nr. 8 (dei to siste endringane er føreslått ovanfor
frå ein samla komité):
«I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
gjerast følgjande endring:
§ 7-6 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Selskapet skal straks
gi melding til Foretaksregisteret dersom styret har truffet beslutning om
å benytte fullmakt som nevnt i første ledd eller dersom selskapets
årsregnskaper igjen skal revideres som følge av at vilkårene for
fritak fra revisjon etter revisorloven § 2-1 tredje til sjette ledd
ikke lenger er til stede. Beslutning om å benytte fullmakt som nevnt
i første ledd får ikke virkning før den er registrert i Foretaksregisteret.»
Fleirtalet syner til at i punkt
6.4.9.7 i proposisjonen heiter det at selskap som blir stifta etter at
lova trer i kraft, aktivt må fråvelje revisjon på den stiftande
generalforsamling. Fleirtalet vil foreslå endringar
i aksjelova § 2-3 fyrste ledd nr. 6 og § 7-6 nytt fjerde ledd om
korleis selskap kan fråvelje revisjon når dei vert skipa, og nytt
anna punktum i tilrådinga del IX (i regjeringa sitt lovforslag del
VIII) om kompetanse til å gi overgangsreglar:
«I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
gjerast følgjande endringar:
§ 2-3 første ledd nytt nr. 6 skal lyde:
§ 7-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Stifterne kan i stiftelsesdokumentet gi
styret fullmakt til å unnlate revisjon. Første til tredje ledd gjelder
tilsvarende.»
«I tilrådinga del IX (i regjeringa sitt lovforslag del
VIII) vert foreslått nytt anna punktum:
Kongen kan fastsette nærmere
overgangsregler.»
Fleirtalet syner til at norskregistrerte
utanlandske føretak (NUF) med avgrensa ansvar har hatt ein betydelig
framvekst. Slike selskap er i seg sjølv lovlige, men selskapsforma
kan vanskeleggjere muligheitene til blant anna å avdekke skatteunndragingar
og innkrevja skattar og avgifter. Forslaget inneber reglar som likestiller
NUF med norske aksjeselskap i førehald til revisjonsplikt.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merkt seg at regjeringa i punkt 6.4.9.8 i proposisjonen har
lagt opp til at morselskap i konsern og dotterselskap som sjølv er
morselskap i eit underkonsern ikkje skal omfattast av forslaget
til unnatak frå revisjonsplikt, men at det ved ein inkurie berre
delvis er reflektert i sjølve lovforslaget, og føreslår difor følgjande
endring:
«I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og
revisorer (revisorloven) skal § 2-1 femte ledd skal lyde:
Unntakene etter annet
og tredje ledd gjelder ikke for foretak som er pliktig til å utarbeide
konsernregnskap, eller aksjeselskap som er
morselskap etter aksjeloven § 1-3.»
Dette fleirtalet har merket seg
innspel frå ei rekke høyringsinstansar om revisjonsplikta som hjelpemiddel
i kampen mot økonomisk kriminalitet. Revisors avdekkande, førebyggande
og rapporterande rolle er eit viktig virkemiddel i kampen mot økonomisk
kriminalitet. Bortfall av revisjonsplikta vil soleis kunne føre
til økt økonomisk kriminalitet og ei svekking av kontrollen med
skatte- og avgiftsberekninga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til finansministerens
svar 2. februar 2011 på spørsmål 2 fra Fremskrittspartiets fraksjon
i finanskomiteen der det fremgår at om lag 17 000 morselskap av
de ca. 137 000 selskaper Finansdepartementet opplyser i proposisjonen
at isolert sett oppfyller kravene for fritaket likevel ikke vil
omfattes av den foreslåtte endringen. Disse medlemmer mener
morselskap i små konsern også burde unntas fra revisorplikt. Hvis
morselskap ikke blir omfattet av fritaket, risikerer man at datterselskapene
under dem også må revideres fordi revisor må innhente nødvendig
sikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
det er om lag 26 000 rene datterselskaper blant de ca. 137 000 aksjeselskapene
som omfattes av fritaket. Den potensielle besparelsen blir dermed
31 pst. lavere enn det som er opplyst i proposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
det har vært hevdet at oppmykning av revisorplikten kan svekke avdekking
av økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer viser
til at revisors arbeid ikke er rettet inn for å avdekke misligheter
og økonomisk kriminalitet. Så nøye går ikke en ordinær revisjon
til verks. Disse medlemmer viser til Økokrims årsrapport
for 2009 der det kom frem at av 6 161 mottatte rapporter om mistenkelige
transaksjoner, kom 97 fra revisorer, mens 5 857 kom fra banker og
virksomheter for betalingsformidling. Disse medlemmer viser også
til at mange bedrifter nok fortsatt vil velge å ha revisor, eller
benytte seg av revisors tjenester, fordi dette har en verdi for
dem.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal beregnes på konsolidert
basis, slik at man ser omsetning, balansesum og antall årsverk samlet
for selskap som kontrolleres gjennom samme eierskap. Formålet er
at også morselskap i små konsern skal unntas fra revisjonsplikten.»
Disse medlemmer viser til brev
fra Bondelaget av 4. februar 2011, hvor det stilles spørsmål ved
hvorfor den foreslåtte endringen i revisjonsplikten ikke skal omfatte
ansvarlige selskap (ANS) med mer enn 5 deltakere og under 5 mill.
kroner i omsetning. Disse medlemmer viser til at
det i landbruket er mange ANS med over 5 deltakere, men med langt
under 5 mill. kroner i omsetning. Dette gjelder for eksempel for
mange skogeiendommer som eies av flere og utmarkslag og fiskesameier
der for eksempel jakt og fiskerettigheter leies ut. Det samme gjelder
for maskinringer og liknende. Dette er selskaper som kan ha noen
få titalls tusen i omsetning og som blir belastet med kanskje 20 000–30 000
kroner i revisjonshonorar. Disse medlemmer viser
til Revisjonsutvalget (NOU 2008:12) som foreslår å oppheve regelen om
at ansvarlige selskap med omsetning under 5 mill. kroner uansett
har revisjonsplikt når antall deltakere overstiger 5.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at revisjonsplikten for ansvarlige selskaper med flere enn fem ansatte
og mindre enn 5 mill. kroner i omsetning oppheves.»
Disse medlemmer viser til innspill
4. februar 2011 fra NARF til finanskomiteen vedrørende revisors
særattestasjoner. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en kritisk gjennomgang
av krav til særattestasjoner for å avdekke om kravene er hensiktsmessig
utformet og tilstrekkelig begrunnet i lys av fjerning av revisorplikten
for små aksjeselskaper.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at gjennomføringen
av loven lever opp til målet om forenkling. Disse medlemmer ber
på denne bakgrunn om at beslutningen om revisjonsfritak kan treffes
av generalforsamlingen i en bedrift før loven er trådt i kraft uten
at det blir stilt krav som ny generalforsamling, ettersom fristen
er satt til 1. juli 2011 for godkjennelse av regnskaper, mens generalforsamlinger
kan har vært avholdt allerede og frem til loven trer i kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslag fremmet av Fremskrittspartiet, Dokument
8:19 S (2010–2011), Innst. 193 S (2010–2011) om endring av revisjonsplikt
for små og mellomstore bedrifter samt endring av tidsbegrenset krav
til oppbevaring av regnskapsdokumenter. Forslaget er nettopp behandlet
i finanskomiteen, og disse medlemmer foreslår her
nettopp å sette grensen for revisjonsplikt for små aksjeselskap
til 5 mill. kroner i omsetning. Disse medlemmer viser
for øvrig til begrunnelsen i dette forslaget og støtter regjeringens
forslag, men mener også morselskap i konsern må omfattes av unntaket fra
revisjonsplikt.
Disse medlemmer mener at stifterne
må kunne beslutte at selskapet ikke skal ha revisor fra stiftelsen.
Det er ingen grunn til at styret må treffe eget vedtak om dette.
De som påtar seg styreverv fra stiftelsen, kan la være å ta på seg dette
vervet hvis de mener at selskapet bør ha revisor. Disse medlemmer støtter
dermed ikke flertallets forslag til nytt fjerde ledd i aksjeloven § 7-6
og fremmer følgende forslag, i samsvar med det regjeringen selv
foreslår i proposisjonen:
«I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-3 første ledd nr. 6 skal lyde:
Disse medlemmer viser til at
regjeringens forslag i proposisjonen går ut på at selskapene skal
gi melding om revisor og regnskapsfører når årsregnskapet sendes
inn. Det flertallet foreslår fører til at enda en melding må sendes
inn, nemlig når styret beslutter fravalg av revisjon. Disse medlemmer mener
det er unødvendig og støtter derfor ikke flertallets forslag til
aksjeloven § 7-6 femte ledd.
Disse medlemmer er enig i at
styret må sørge for at revisor blir valgt når vilkårene for å velge bort
revisor ikke lenger er til stede. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget til aksjeloven § 7-6 nytt sjette ledd om dette.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
til ny § 2-1 sjette ledd i revisorloven.