I dokumentet fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om seniortiltak i skolesektoren.
II
Stortinget ber regjeringen bidra økonomisk til etablering
av konkrete seniortiltak i skolesektoren, for på denne måten å bidra
til at flere lærere står lenger i yrket.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Tord
Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og
Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra
Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til representantforslaget.
Komiteen er enig i at lærermangelen
ved siden av frafall er en av de største utfordringene norsk skole
står overfor i tiden som kommer. Stadig flere forskningsrapporter
understreker den gode læreren som den viktigste faktoren for et
vellykket skoleløp. Komiteen vil derfor understreke at
en mangel på kvalifiserte lærere også vil virke inn på problematikken
omkring frafall.
Komiteen viser til at det er
satt i gang flere tiltak for å øke rekrutteringen av lærere, og
understreker viktigheten av å fortsette dette arbeidet. Det er en
vesentlig økning i søkningen til lærerutdanningene, men dette alene
vil ikke løse de utfordringer vi står overfor. I tillegg til de allerede
igangsatte tiltakene mener komiteen det er viktig
å se på flere tiltak for å gjøre det attraktivt for relevante fagfolk
å gå inn i undervisning.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til stortingsmeldinga «Tid til læring» der fokuset vart
retta mot viktigheita av at lærarane får interessante og meiningsfylte
arbeidsoppgåver, jf. Meld. 19 S (2010–2011). Å avlaste læraren for
oppgåver som ikkje høyrer til læraren sine kjerneoppgåver, er eit
viktig element i å halde han eller ho i yrket. Det vil redusere
behovet for spesielle seniortiltak som bonusordningar og andre økonomiske
tiltak.
Komiteen viser til
behovet for etter- og videreutdanning som av lærerne selv er påpekt
som et nødvendig og ønsket tiltak. En systematisk kompetanseheving
vil gjøre hverdagen enklere for den enkelte lærer og dermed bidra
til at flere blir værende i læreryrket lenger. Komiteen viser
i den sammenheng til avtalen som er inngått mellom Utdanningsforbundet,
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og staten
om en kostnadsdeling som skal muliggjøre at flere får et slikt tilbud,
og påpeker at en oppfølging av denne avtalen fra statens side må gjøres
på en slik måte at tilbudene blir lett tilgjengelige for den enkelte.
Komiteen viser til at mange av
de eldre lærerne i dag synes å gå ut av tjenesten med en stor del restarbeidsevne
så snart de når den nødvendige alder for pensjonsordninger. Komiteen vil
derfor berømme forslagsstillerne for at de retter søkelyset på mulige
tiltak overfor denne gruppen. Forskning viser at under 20 pst. av
lærerne står i yrket frem til de når vanlig pensjonsalder. Dette,
sammen med det faktum at nærmere halvparten av lærerne har passert
50 år, gjør målrettede seniortiltak overfor denne gruppen til et spennende
og aktuelt tiltak. Mye tyder på at konkrete og gode seniortiltak
overfor lærere vil kunne avhjelpe det store og akutte behovet for lærere
i årene som kommer.
Komiteen minner om at arbeidsgiverpolitikk overfor
lærere er den enkelte kommunes og fylkeskommunes ansvar. I et overordnet
perspektiv der mangelen på kvalifiserte lærere allerede er tema
i et samarbeid der staten bidrar, vil det imidlertid være naturlig
at å se på tiltak som kan forsterke effekten. Det vil i den sammenheng være
naturlig å se på seniortiltak generelt for denne arbeidsgruppen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vidare peika på at regjeringa no satsar på god skuleleiing og
ei rektorutdanning. Vidare blir det satsa på etter- og vidareutdanning,
veiledning av nyutdanna lærarar og ei ny lærarutdanning med tydlegare
spesialisering på fag og trinn. Denne satsinga vil bidra sterkt
til at rammene for å utøve læraryrket blir så gode at lærarane vil
kunne stå lenger i yrket, også etter fylte 60 år. Fleirtalet ser
det som naturleg at desse tiltaka får virke ei tid slik at ein kan
evaluere effekten av dei.
Fleirtalet viser til at det er
skuleeigar som har arbeidsgjevaransvaret for lærarane, og KS som koordinerer
forhandlingane om lønn og arbeidsforhold. Arbeidsvilkår som vil
bidra til at seniorar blir lenger i jobb, og økonomiske insentiv
blir først og fremst tema for forhandlingar mellom partane. Fleirtalet viser
til at staten i oppgjeret i 2006 bidro med midlar til seniortiltak.
Fleirtalet ser det slik at både
staten og skoleeigare må bidra til å behalde verdifull kompetanse
i skulen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at etter- og
videreutdanning, økonomiske insentiver, endringer av oppgaver i skolehverdagen
og konsentrasjon om de pedagogiske oppgavene er tiltak som, i tillegg
til tradisjonelle seniortiltak, bør vurderes for lærerne.
Disse medlemmer ser det slik
at staten har et overordnet ansvar for å gi alle barn og unge en god
utdanning, og disse medlemmer mener det derfor er
naturlig å ta et initiativ i den utfordrende situasjonen vi nå står
overfor.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden i sitt svarbrev til komiteen datert 3. februar 2011 slutter
seg til tilstandsbeskrivelsen i representantforslaget. Disse
medlemmer er imidlertid skuffet over at statsråden kun ønsker
å «satse på de tiltakene vi alt har igangsatt og vurdere effekten
av disse». Etter disse medlemmers mening er det nødvendig
med en mer proaktiv holdning til utfordringene knyttet til det å
beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen. Disse
medlemmer vil understreke at en satsing på konkrete seniortiltak
som skissert i representantforslaget bør komme i tillegg til øvrige
satsinger på skoleområdet – som en del av en helhetlig innsats for
å rekruttere og beholde kompetanse i skolen. Gitt at det er en bredde
av tiltak som vil være nødvendige å igangsette, ser disse
medlemmer det som naturlig at regjeringen kommer til Stortinget
med en sak om hvilke seniortiltak i skolesektoren man fra nasjonalt
hold både kan bidra til via skoleeier, samt igangsette på egen kjøl.
Det er, etter disse medlemmers mening, særdeles fornuftig
å prioritere statlig innsats i en slik retning.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslagene
i dokumentet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om seniortiltak i skolesektoren.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen bidra økonomisk til etablering
av konkrete seniortiltak i skolesektoren, for på denne måten å bidra
til at flere lærere står lenger i yrket.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:61 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande
om seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. mars 2011
Marianne Aasen |
Svein Harberg |
leder |
ordfører |