Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
er svært glad for at en nå får på plass lovendringer som legger
til rette for bedre beskyttelse av barn i barnevernet. Ved å innarbeide
politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester i barnevernloven,
oppnår en å gi bedre beskyttelse mot overgrep eller alvorlig skadelig
innflytelse på mindreårige barn. Komiteen registrerer
også at reglene om barneomsorgsattest skal skape en ensartet praksis
på de områdene der det kreves politiattest for personer som har
omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Komiteen vil likevel
understreke at krav om politiattester ved ansettelse bare er ett
av flere virkemidler for å beskytte barn mot overgrep, og mener
det er viktig å se dette i sammenheng med andre tiltak for å beskytte
barn i barnevernet.
Komiteen viser til
at med dagens regler så er det ingen automatikk i å kreve politiattester
for alle som er i direkte kontakt med mindreårige i barnevernet.
Komiteen mener det er helt riktig å omgjøre kravet
til skal isteden for bør, og registrerer at en utvider kravet om
å fremlegge politiattester til å gjelde flere grupper som arbeider med
mindreårige barn i barnevernet. Avgjørende må være om oppgaven den
enkelte har gir en posisjon som gjør det mulig å opparbeide seg
et tillitsforhold til barnet og komiteen vil derfor vise
til at det avgjørende må være å sikre barna mot overgrep.
Komiteen er derfor positiv til
at en nå skal kreve avgrenset barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven
§ 39 første ledd av den som skal ansettes i barnevernstjenesten,
i institusjon e.l. eller som utfører nærmere bestemte oppgaver i
barnevernet. Komiteen mener det er viktig å kreve
politiattest for å forhindre at personer begår overgrep eller har
skadelig innflytelse på mindreårige barn.
Komiteen viser til
at det i dag ikke er hjemmel for å kreve uttømmende politiattest
i barnevernet og er glad for at med endring i lovverket så får en nå
mulighet til å kreve uttømmende barneomsorgsattest.
Komiteen mener det er viktig
å kreve uttømmende og utvidet barneomsorgsattest av personer som
over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige
og viser til at fosterforeldre kommer inn under denne gruppen.
Komiteen vil likevel vise til
flere høringsinnstanser som mener uttømmende attester bør kreves
i flere tilfeller, og vise til uttalelsen fra Statens helsetilsyn
som mener uttømmende attest også bør kreves av støttekontakter og
andre som har tilsvarende jevnlig og nær kontakt med barn, samtidig
som det offentliges mulighet til innsyn og kontroll er begrenset. Komiteen viser
også til høringsuttalelsen i forhold til om det skal kunne kreves
attest også av husstandsmedlemmer. Komiteen registrerer at
det nå kan kreves avgrenset barneomsorgsattest fra andre husstandsmedlemmer. Komiteen mener
at selv om barns beskyttelse ivaretas av langt flere virkemidler
enn attester, så er det viktig å sikre de mindreårige barna som
er under barnevernet den beste beskyttelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på bakgrunn av dette fremme forslag om at det kan kreves uttømmende
barneomsorgsattest av støttekontakter og andre som har tilsvarende
jevnlig og nær kontakt med barn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som
gjør det mulig å kreve uttømmende barneomsorgsattester av støttekontakter
og andre som har tilsvarende jevnlig og nær kontakt med barn.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i henhold til politiregisterloven kan det bare kreves
uttømmende attest av personer som over tid eller jevnlig skal ha
heldøgns omsorgsansvar for barn. Dette setter begrensninger for
hvilke tilfeller vi kan kreve uttømmende attest etter barnevernloven.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil videre
vise til at en uttømmende attest omfatter reaksjoner på overtredelser
av samtlige straffebud uten tidsbegrensning. Dette flertallet mener
at det vil være for strengt med en generell regel om at anmerkninger
på uttømmende attest skal føre til utelukkelse fra oppgaver overfor
mindreårige. Dette flertallet viser til at mindre
alvorlig vinningskriminalitet fra lang tid tilbake ikke nødvendigvis
gir anledning til tvil om personens egnethet i dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
selv om det er hensyn som taler for at alle som er i jevnlig og
nær kontakt med mindreårige barn, hvor det offentliges mulighet
for innsyn og kontroll er begrenset burde være gjenstand for utømmende
attest, vil dette gå utenfor det politiregisterloven åpner for.
Et slikt generelt krav vil kunne føre til en uforholdsmessig kontroll
av mennesker som har ulike typer tette relasjoner med barn i forbindelse
med for eksempel jobb som støttekontakt. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at rettssikkerheten til den enkelte blir
ivaretatt.
Videre mener komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
at barns beskyttelse ivaretas av langt flere virkemidler i institusjon
enn i fosterhjem eller avlastningshjem og at det vil være vanskelig
i praksis å velge ut hvilke typer institusjonsstillinger det skal kreves
uttømmende attest for. Flertallet mener et slikt
krav ville innebære uforholdsmessig kontroll av ansatte.
Komiteen viser til
at avgrenset attest viser overtredelser av nærmere bestemte straffebud, mens
uttømmende attest viser alle strafferettslige reaksjoner som er
registrert i reaksjonsregisteret. Komiteen viser
til at straffebestemmelser som er tatt inn i politiregisterloven
ble behandlet i Innst. 180 S (2009–2010).
Komiteen viser til
at politiregisterloven ikke har regler om hvilke konsekvenser som
skal følge av anmerkning på barneomsorgsattest.
Komiteen registrerer at det har
vært drøftet om samtlige anmerkninger skal medføre utelukkelse fra
oppgaver overfor mindreårige, eller om det i det enkelte tilfelle
skal åpnes for skjønn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil få
påpeke at formålet med å utvide antallet straffebestemmelser som
skal fremgå av politiattesten, er å utvide beskyttelsen mot overgrep eller
alvorlig, skadelig innflytelse på mindreårige barn. Flertallet er
derfor glad for at det ikke blir gitt adgang til å bruke skjønn
på avgrenset attest, og viser til at unntaksbestemmelser vil være
vanskelig å praktisere. Flertallet viser også til
reglene i politiregisterloven § 40 om tidsbegrensing.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det i proposisjonen foreslås bruk av skjønn ved
uttømmende attest når det gjelder anmerkninger knyttet til andre
straffebud enn de som ville fremkommet på avgrenset barneomsorgsattest.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i proposisjonen
ikke opprettholder forslaget om en snever unntaksregel, på tross
av at flere høringsinstanser, deriblant Bufetat, Barneombudet, RVTS
og Politidirektoratet, sluttet seg til forslaget. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til sitatet fra Barneombudets uttalelse
som er gjengitt i proposisjonen:
«Barneombudet er enig i at utelukkelse bør være utgangspunktet.
Vi mener samtidig at det kan være riktig å åpne for en skjønnsvurdering
i visse tilfeller hvor voksne har erfaringer som kan være nyttige
for barn, for eksempel personer som har gjennomført en vellykket
rehabilitering etter fengselsopphold. Det bør imidlertid vurderes
å etablere retningslinjer for denne skjønnsutøvingen, slik at skjønn
kan praktiseres på en ensartet måte i de ulike instansene som skal
gjøre denne vurderingen.»
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å være åpen for at også personer med kriminell
fortid kan ha mye å tilføre unger og ungdom. Dersom en person gjennom
et langt liv har tatt et oppgjør med fortiden og ønsker å starte på
nytt, er det viktig at det skal være mulig å gjøre en skjønnsvurdering.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at rettssikkerheten til personer i verserende saker
er viktig. Disse medlemmer er derfor tilfreds med
at dagens regler om at en person som får en siktelse eller tiltale
frafalt kan tilbys stillingen, blir presisert i lovteksten.
Komiteen mener også
at det er riktig å ha tilsvarende konsekvenser ved uttømmende attest som
anmerkninger som ville fremkommet ved avgrenset attest. Komiteen viser
til at formålet med barneomsorgsattest er for å hindre overgrep og
beskytte barn, og derfor er det viktig at også verserende saker
gis konsekvenser.
Komiteen viser til
at en i dag ikke har noen regler om at det på ny kan kreves politiattest
av en person som allerede er ansatt eller utfører oppgaver i barnevernet.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til at det i ny politiregisterlov åpnes for å kreve ny politiattest
knyttet til eventuelle straffbare forhold som har funnet sted etter
ansettelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en må innføre adgang til å kreve fornyet politiattest, eventuelt
krav om at slik attest skal leveres rutinemessig hvert tredje år,
og viser til at dette også er ønsket fra flere høringsinstanser. Disse
medlemmer registrerer at politiregisterloven § 43 gir hjemmel
for å kreve fornyet vandelskontroll på barnevernsområdet, men mener
likevel at det må tydeliggjøres at det må være et krav at slik attest
blir fremlagt rutinemessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Innst. 139 L (2009–2010) og at det ikke skal utstedes politiattest
med jevne mellomrom, idet en slik ordning anses som unødvendig ressursbruk av
offentlige midler. Dersom vilkårene for utstedelse av en slik attest
fortsatt er til stede er det i barnevernloven § 43 hjemmel for å
kreve fornyet vandelsattest. Disse medlemmer mener dette
er tilstrekkelig for å imøtekomme kravet om fornyet barneomsorgsrett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til politiregisterlovens § 43,
og at denne også på barnevernsområdet allerede gir hjemmel for å
kreve nye opplysninger for vurderingen av vandelen fremlagt, såfremt
det allerede foreligger en politiattest. Bestemmelsen kommer til
anvendelse når det foreligger informasjon som gir grunn til å tro
at det finnes nye opplysninger av betydning for innholdet av politiattesten. Flertallet viser
også til politiets plikt til å forebygge kriminalitet, jf. politilovens § 2
og politiregisterlovens § 27 som regulerer taushetsplikt ved avvergende
og forebyggende virksomhet, hvor politiet også av eget tiltak både kan
og i enkelte tilfeller skal gi opplysninger for å avverge kriminalitet. Flertallet vil
videre vise til at forslag om å kreve ny attest hvert tredje år
ble drøftet i tilknytning til politiregisterloven, jf. Ot.prp. nr.
108 (2008–2009), og det ble vedtatt at en slik hjemmel ikke skulle
innføres i politiregisterloven. Flertallet vil påpeke
at det er hjemmel for fornyet vandelskontroll for tilfeller der
brukeren av opplysningene, for eksempel arbeidsgiver, har fått tilgang
til informasjon som gir han grunn til å tro at det foreligger nye
opplysninger av betydning. Flertallet vil derfor fremheve
at departementet har lagt til grunn at fornyet vandelskontroll på
barnevernsområdet må følge tilsvarende begrensning. Flertallet mener
det er viktig at barnevernstjenesten har gode interne rutiner for
vurdering av behovet for fornyet vandelskontroll av den enkelte.
Komiteen viser til
at forslaget om tilsyn bygger på at tilsynsbegrepet forstås som
kontroll med at en kommuneplikt utføres innenfor rammene av loven
og at staten trenger hjemmel i lov for å føre tilsyn med kommunene. Komiteen mener
at det flere ganger har kommet eksempler på at kommunene bryter
loven i forhold til barnevernet og at det er viktig at det til enhver tid
blir gjennomført tilsyn med kommunene. Komiteen mener
også det er viktig å tydeliggjøre fylkesmannens hjemmel til å vedta
pålegg ved brudd på lovbestemte kommuneplikter, jf. kommuneloven
§ 60 d, som gjelder på barnevernssaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at enkelte fylkesmenn
ikke utnytter sin hjemmel til å ilegge kommuner som bryter barnevernloven
sanksjoner godt nok. Disse medlemmer vil understreke
at for eksempel fristbrudd i barnevernet har store konsekvenser for
dem det gjelder og fører til unødvendig lidelse hos både barn og
pårørende.
Komiteen mener det
er viktig å forhindre overgrep overfor barn som er under barnevernets ansvar.
Mange av dissa barna er sårbare og har en historie som tilsier at
en til enhver tid må ivareta barna, slik at ikke nye overgrep blir
gjort.
Komiteen merker seg at politiregisterloven § 36
nr. 1 likestiller politiattester fra andre EØS-land med norsk attest.
Dette innebærer at man som følge av EØS-avtalen skal godta attester
utstedt i andre EØS-land. Videre vil komiteen vise
til at tilsvarende gjelder barneomsorgsattester innhentet med hjemmel
i barnevernloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at politiregisterloven § 36 nr.1 likestiller politiattester fra
andre EØS-land med norsk rett. Disse medlemmer mener likevel
det er viktig å presisere at dette blir gjort og ber derfor regjeringen
sørge for at en har rutiner for at dette skjer automatisk.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres målsetting om å øke rekrutteringen av støttepersoner
og fosterfamilier med flerkulturell kompetanse i barnevernet. Disse
medlemmer understreker viktigheten av at barnevernet besitter
flerkulturell kompetanse, for å bidra til at tjenesten i større
grad enn i dag tilpasses barn med flerkulturell bakgrunn. Disse
medlemmer vil derfor peke på viktigheten av at vi styrker
det internasjonale samarbeidet på dette feltet, for å bedre muligheten
til å få utlevert tilfredsstillende politiattest fra land utenfor
EØS-området. Et minstekrav til botid på fem år for mennesker fra
land som ikke kan vise til tilfredsstillende politiattest er en
nødvendig, men uheldig begrensning. Disse medlemmer mener
at mange som burde kunne få barneomsorgsattest, kan bli utelukket
fra stillinger på grunn av denne regelen. Det bør derfor vurderes alternative
løsninger som trygger barnet så godt som mulig, men som ikke unødig
utelukker kvalifiserte voksne. Disse medlemmer viser videre
til at et EU-medlemskap ville ha løst mange av disse justispolitiske
utfordringene Norge står overfor.