1.1 Organisert kriminalitet

Den organiserte kriminaliteten representerer store og til dels nye utfordringer. Kriminalitetsutviklingen viser at den organiserte delen av den synes å være i vekst, og at innsatsen mot den derfor må intensiveres. Innsatsen mot organisert kriminalitet er et viktig kriminalpolitisk satsningsområde for regjeringen.

Kjennetegn ved den organiserte kriminaliteten er dens mobilitet og grenseoverskridende karakter ved at den opptrer både innenfor og på tvers av landegrenser. Den går etter vinning og makt. Hvilket kriminalitetsområde det opereres på, avhenger av hva som til enhver tid gir mest profitt, vurdert opp mot oppdagelsesrisiko og straffereaksjoner. De kriminelle anslagene er ofte målrettede, godt planlagte, og de utøves i det skjulte av lukkede, kriminelle grupper og nettverk. De organiserte gruppene og nettverkene har ofte store ressurser, og tilpasser seg fort til endrede samfunnsforhold, lovgivning, mottiltak mv.

Flere av de tradisjonelle kriminalitetsformene kan ha elementer av organiserte strukturer i seg. Et gjennomgående kriterium i ulike definisjoner av organisert kriminalitet er at kriminaliteten skal ut-øves av en «organisert kriminell gruppe». At mer tradisjonell kriminalitet derfor også kan være organisert kriminalitet, bidrar til at det er utfordrende å finne gode metoder for å måle omfanget av den. I tråd med trender internasjonalt er det imidlertid grunn til å anta at den organiserte kriminaliteten er voksende også i Norge.

Den organiserte kriminaliteten avdekkes ved at politiet, påtalemyndigheten og kontrollmyndighetene driver etterretning, spaning, og kontrollvirksomhet. Det innebærer at det er av sentral betydning at lovverket er tilpasset de utfordringene som man står overfor, samt at det tilrettelegges for samarbeid og god informasjonsdeling mellom de ulike myndighetsorganene som arbeider med å bekjempe organisert kriminalitet. I tillegg til myndighetene gjør også næringslivet og mediene en viktig jobb i bekjempelsen av organisert kriminalitet, særlig ved å bidra til å avdekke og rette søkelyset mot denne kriminalitetsformen.

Regjeringen mener det er nødvendig med en helhetlig tilnærming for å kunne bekjempe organisert kriminalitet. Meldingen representerer derfor en overordnet strategi for hvordan utfordringene knyttet til den organiserte kriminaliteten vurderes, og for hvordan regjeringen mener at politiet, påtalemyndigheten og andre myndighetsorganer skal samarbeide og utvikle sine spesielle og avledede strategier.

I meldingen presenteres prioriteringer og oppfølgingsområder. Bakgrunnen for prioriteringene er at myndighetene skal gis bedre rammebetingelser for å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Noen sentrale problemstillinger i meldingen er:

• Behovet for en organisatorisk og funksjonell styrking av den sentrale operative ledelse i politiet i saker om organisert og grenseoverskridende kriminalitet. I dette ligger blant annet en styrking av Kripos’ kompetanse og slagkraft i arbeidet mot organisert kriminalitet.

• Behovet for et bedret, formalisert samarbeid mellom departement, politiet og næringslivet for informasjonsutveksling generelt, og om større straffesaker med formål å styrke det kriminalitetsbekjempende arbeidet.

• Fortsette det norske engasjement og initiativ i internasjonale fora for å bekjempe den organiserte og grenseoverskridende kriminaliteten.

• Bedre de rettslige rammebetingelsene i bekjempelsen av organisert kriminalitet.

• En bredere satsning på forskning, kunnskapsspredning og informasjonsformidling for å bekjempe den organiserte kriminaliteten.

Organisert kriminalitet er svært forskjelligartet kriminell virksomhet som hovedsakelig har til felles at den utøves av flere personer i fellesskap. Som framstillingen i det følgende vil vise, mener departementet at det ikke er mulig å utarbeide en felles helhetlig og operativ strategi som kan benyttes til bekjempelse av alle former for organisert kriminalitet. Det vil måtte utformes ulike strategier for de forskjellige kategorier av organisert kriminalitet.

Departementet mener imidlertid at noe skiller seg ut som felles problemområder ved bekjempelsen av organisert kriminalitet. Dette gjelder særlig samordning og samarbeid, samt politidistriktenes prioritering av og kunnskapsdeling om organisert kriminalitet.

I den helhetlige strategiske tenkning peker derfor følgende prioriterte aktiviteter seg ut for å sette politi og påtalemyndighet bedre i stand til å bekjempe organisert kriminalitet:

• Foreta en løpende vurdering av straffelovgivningen slik at den i størst mulig grad er et hensiktsmessig instrument i kampen mot organisert kriminalitet.

• Stimulere til metodeutvikling i politi/påtalemyndighet, herunder fortløpende vurdere behovet for lovendringer.

• Utvikle og styrke samhandling på tvers av politidistriktsgrensene, herunder styrke Samordningsorganets rolle.

• Arbeide for utvikling av samarbeidet mellom politi/påtalemyndighet og kontrollorganene.

• Arbeide for forbedring av instrumentene for internasjonalt samarbeid på justissektorens område.

• Utvikle målekriterier for politiets arbeid mot organisert kriminalitet.

• Utvikle budsjettfordelingskriterier som stimulerer politidistriktene/særorganene til å arbeide med organisert kriminalitet.

• For å bekjempe organisert kriminalitet er det viktig å følge pengesporet, både for å sikre bevis i forhold til straffbare handlinger som er begått og for å finne ut hvor utbyttet har tatt veien.

Det verserer ulike definisjoner og kriterier for begrepet «organisert kriminalitet». I Norge benyttes i hovedsak straffeloven § 60 a og EUs definisjon for å definere den organiserte kriminaliteten. Felles for definisjonene av organisert kriminalitet i straffeloven § 60 a og i EU er at definisjonene rettes mot hvordan kriminalitetsutøvelsen organiseres.

1.2 Internasjonalt arbeid i kampen mot organisert kriminalitet

I meldingen omtales de store internasjonale utfordringene Norge og det internasjonale samfunn står overfor når det gjelder bekjempelse av den organiserte kriminaliteten. Den organiserte kriminaliteten synes å bli mer og mer internasjonal, i den forstand at de som ønsker å bygge nettverk og allianser, opererer i mange land. Slik spredning over landegrenser vanskeliggjør det enkelte lands muligheter for effektiv rettshåndhevelse og kriminalitetsbekjempelse. Svaret på utfordringene ligger i et nært og forpliktende internasjonalt og regionalt samarbeid, myndigheter og stater imellom.

I meldingen redegjøres det for utvalgte internasjonale avtaler, konvensjoner og samarbeidsfora av betydning for bekjempelsen av organisert kriminalitet. Meldingen plasserer Norge i det internasjonale samarbeidet, angir på hvilke arenaer Norge bør prioritere sin innsats, og hvordan det bør legges til rette for samarbeid mellom de enkelte lands politi- og påtalemyndigheter.

1.3 Rapporter og trusselvurderinger

I dette kapittelet omtales noen sentrale og aktuel-le trend- og trusselvurderinger med særlig vekt på å få fram et aktuelt og realistisk bilde av den organiserte kriminalitetens omfang og innhold. Hovedinnholdet i kapittelet er hentet fra Politidirektoratets trendrapporter og analyser. I tillegg har en tatt med trendanalyser og trusselvurderinger fra ØKOKRIM, fra Politiets sikkerhetstjeneste, fra Finansnæringens fellesorganisasjon og en dansk rapport som viser utviklingstrekk og innsats på nasjonalt plan i Danmark.

Hensikten med denne fremstillingen er å få fram et bilde av de trusler samfunnet står overfor, og anvisninger om hvordan disse truslene og utfordringene bør og kan møtes av politi og andre ansvarlige myndigheter.

1.4 Noen sentrale kriminalitetsområder

I meldingen behandles et utvalg av kriminalitetsformer som regjeringen, Justis- og politidepartementet og politietaten mener det er spesielt viktig å ha oppmerksomheten rettet mot i kampen mot organisert kriminalitet. Utvalget av kriminalitetsområder er basert på de konklusjonene som trekkes, gjennom nasjonale og internasjonale analyser og trendrapporter, nasjonalt og internasjonalt, om kriminalitetsformenes utbredelse og forekomst.

De områdene som behandles er blant annet narkotikakriminalitet, menneskehandel og menneskesmugling, ulike former for IKT-relatert kriminalitet, økonomisk kriminalitet, korrupsjon og mobil vinningskriminalitet. Innenfor disse kriminalitetsformer synes utviklingen av den organiserte kriminaliteten å være alvorlig, sett både i et internasjonalt, men også i et nasjonalt perspektiv.

Hensikten med kapittelet er todelt. For det første skal kapittelet øke kunnskapen om særtrekkene i de omtalte kriminalitetsformene. For det andre skal kapittelet legge et politisk og faglig grunnlag for de operative og kriminalpolitiske strategier som må utvikles og følges opp for at kampen mot organisert kriminalitet skal bli målrettet og effektiv.

1.5 Riksrevisjonens rapport om politiets innsats mot organisert kriminalitet

Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet (Dokument 3:10 (2009–2010)) ble overlevert til Stortinget 11. mai 2010. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Stortinget ved flere anledninger har uttalt at kampen mot organisert kriminalitet skal prioriteres, både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var derfor å belyse politiets og påtalemyndighetens innsats mot organisert kriminalitet.

Departementet kommenterer i meldingen den kritikk som er reist, og gir departementets vurdering av blant annet de forslag som Riksrevisjonen anførte som nødvendige når det gjelder å forbedre politiets evne og kapasiteter til å forebygge og bekjempe den organiserte kriminaliteten. En del av de oppfølgingstiltak som Riksrevisjonen pekte på, er allerede fulgt opp av departementet. Andre er omtalt, konkretisert og innpasset som en del av regjeringens satsning mot organisert kriminalitet. Kapittelet gir også en oppsummering av høringen og kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling.

1.6 Organisatoriske rammer i bekjempelsen av organisert kriminalitet

Dette kapittelet beskriver kort de gjeldende organisatoriske rammebetingelser som politi, påtalemyndighet, og andre aktører i og utenfor straffesakssystemet har for å bekjempe organisert kriminalitet. Departementet legger vekt på å få belyst samarbeidsbehovet mellom politienheter og politidistrikter, og mellom politiet og kontrollmyndighetene. Betydningen av det tverrfaglige samarbeidet understrekes. En begrunner også nødvendigheten av en forsterket operativ samordning, herunder hvordan aktørene skal kunne forbedre spaning, etterretning og etterforsking.

1.7 Rettslige rammer – muligheter og begrensninger

I meldingen redegjøres det for en del lovbestemmelser som gjelder organisert kriminalitet. Noen av dem har til hensikt å definere klarere hvilke handlinger som kvalifiserer til å bli kalt «organiserte» (av betydning for strafferammen), andre gir politi og påtalemyndighet bedre verktøy i kampen mot organisert kriminalitet (lovbestemmelsen utløser fullmakter), mens andre igjen retter seg mot forberedelsen til den kriminelle handling, og vil kunne hjelpe politi og påtale i arbeidet for å hindre at organiserte kriminelle handlinger finner sted.

Det gis videre en kort orientering om betydningen av datalagring, politiregisterloven og andre virkemidler i kampen mot organisert kriminalitet. I tillegg gis en vurdering av behovet for forbedringer, både av metodisk og rettslig karakter.

1.8 Forebygging, samarbeid og kunnskap

I dette kapittelet gis det en vurdering av det viktige kriminalitetsforebyggende arbeidet som finner sted, både lokalt og sentralt. Regjeringens strategi for forebygging omtales kort. Nødvendigheten av et godt fungerende tverrsektorielt samarbeid, samarbeidet med næringslivet og det sivile samfunn i kriminalitetsbekjempelsen, fremheves. Deltakelse, engasjement og medansvar fra næringsliv og organisasjoner, er nødvendig for at samfunnet skal kunne redusere og bekjempe den organiserte kriminaliteten. Departementet tar også opp kravet til kunnskap. Det understrekes at informasjonsdeling og informasjonsformidling om kriminalitetsbildet blir mer og mer viktig for en vellykket politiinnsats, i større og grenseoverskridende saker.

1.9 Avsluttende betraktninger og prioriteringer

Meldingen belyser hvordan den grenseoverskridende, organiserte kriminaliteten på mange måter fremstår som en trussel mot vår velferd og trygghet. I tillegg er den vanskelig å avdekke og avsløre, fordi den skjer mer planlagt og utøves på tvers av både politidistriktsgrenser og landegrenser.

Kapittelet inneholder en oversikt over de viktigste tiltak og prioriteringer som regjeringen har gjennomført i kampen mot organisert kriminalitet. I kapittelet fremgår de områder regjeringen anser som viktig å prioritere i fremtiden. Dette utgjør en samlet politisk og strategisk tenkning for bekjempelse av organisert kriminalitet.

Blant de sentrale prioriteringene som kapittelet presenterer, er en bedre sentral styring av innsatsen mot den grenseoverskridende organiserte kriminaliteten. Et bedre og mer forpliktende, operativt samarbeid mellom politidistriktene, Kripos, andre særorgan og påtalemyndigheten, er avgjørende. Dessuten fremheves vurderinger av rettslig karakter, i den hensikt å forbedre politiets og påtalemyndighetens arbeidsbetingelser ytterligere. Et annet av de prioriterte områdene er også betydningen av mer aktiv og målrettet kunnskapskapsformidling.

1.10 Administrative og økonomiske konsekvenser

Meldingen inneholder avslutningsvis en kort vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser som følger av de prioriterte områdene som omtales i meldingen. Alle økonomiske konsekvenser av tiltakene som er omtalt vil bli dekket innenfor gjeldende bevilgninger. Regjeringen mener det gjennom de senere års budsjetter er lagt et godt fundament for forsterket innsats mot organisert kriminalitet.