Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram
forslag om utbygging av rv. 2 på strekninga Kongsvinger–Slomarka
i Hedmark. Dette er andre etappe av utbygginga av rv. 2 mellom Kongsvinger
og Kløfta i Hedmark og Akershus. Finansieringa av prosjektet er
basert på statlege midlar og bompengar. Samferdselsdepartementet
legg opp til at anleggsarbeida på strekninga Kongsvinger–Slomarka
kan starta i 2011, og at prosjektet kan opnast for trafikk hausten
2014.
Riksveg 2 Kongsvinger–Kløfta er lokalpolitisk vurdert
som eitt bompengeprosjekt. Det er lokal tilslutning til at utbygginga
av heile strekninga skal delfinansierast med bompengar. Gjennom behandlinga
av St.prp. nr. 47 (2003–2004) slutta Stortinget seg til eit opplegg
for delvis bompengefinansiering av strekninga Kløfta–Nybakk. Gjennom
behandlinga av St.prp. nr. 64 (2004–2005) blei utbyggingsstandarden
for strekninga endra frå tofelts veg til smal firefeltveg med breidde
16 m. Første del blei opna for trafikk i 2006, og heile strekninga
sto ferdig i 2007.
I St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan
2010–2019 er det lagt til grunn at utbygginga av rv. 2 mellom Kongsvinger
og Kløfta skal vidareførast i første fireårsperiode. Det er lagt
til grunn statlege midlar til anleggsstart på strekninga Kongsvinger–Slomarka i
første fireårsperiode under føresetnad av tilslutning til eit opplegg
for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Fylkestinga i Hedmark
og Akershus har seinare slutta seg til eit slikt opplegg.
Riksveg 2 er eit viktig regionalt samband frå Solør/Glomdalsregionen
til Oslo/Akershus, og er mellomriksveg til Sverige. Vegen har i
tillegg ein funksjon som lokalveg, og på lange strekningar er det
bustader langs vegen, mange avkøyrsler og manglande tilbod for gåande
og syklande. Riksveg 2 mellom Kongsvinger og Kløfta er om lag 60
km og har ein årsdøgntrafikk (ÅDT) som varierer mellom 7 000 og
14 000 køyretøy. Det er nedsett fartsgrense på 55 pst. av strekninga,
og årleg er det rundt 20 ulukker med personskade.
Det ligg føre planar om å forlengja E16 frå Hønefoss
til Gävle i Sverige. Dersom desse planane blir realiserte, vil rv. 2
bli ein del av ein framtidig E16 mellom Gävle og Bergen.
Ny trasé for rv. 2 vil betra situasjonen for
trafikken mellom Oslo og Kongsvinger/Sverige, og vil føra til redusert
ulukkesrisiko både på eksisterande rv. 2 som blir lokalveg med gang-
og sykkelvegfunksjon, og på ny rv. 2.
Strekninga frå Kurusand i Kongsvinger til Slomarka
i Sør-Odal er om lag 16,5 km lang. Ny veg blir bygd langs fv. 175
(riksveg før 2010) og kryssar Glomma med ny bru. Ny veg gjennom Sør-Odal
blir bygd langs noverande rv. 2 nord for Glomma. Vegen skal byggjast
som firefelts veg med vegbreidde 16,5 m. Prosjektet tar om lag 1 000
daa matjord.
Samferdselsdepartementet legg til grunn ei styringsramme
omrekna til 2011-prisnivå på 1 700 mill. kroner og kostnadsramme
på 1 816 mill. kroner.
Netto nytte for prosjektet (NN) er rekna til
om lag -210 mill. 2010-kroner. Netto nytte over budsjettkostnad
(NNB) er rekna til om lag -0,25. Netto nytte over totale kostnader
er rekna til -0,13.
Den lokalpolitiske handsaming går fram av pkt. 3
i proposisjonen.
Bompengeselskapet Rv2 Kongsvingervegen AS blei
oppretta i 2000 med Akershus og Hedmark fylkeskommunar som eigarar.
Selskapet skal vera bompengeselskap for utbygginga av rv. 2 på heile
strekninga Kongsvinger–Kløfta.
Utbygginga av rv. 2 på strekninga Kongsvinger–Slomarka
er føresett finansiert med statlege midlar og bompengar. Finansieringsplanen
er vist i tabellen nedanfor:
Finansieringsplan for rv. 2
Kongsvinger–Slomarka. Mill. 2011-kr
| 2006–2009 | 2010–2013 | 2014–2017 | Sum |
Statlege midlar | | 305 | 410 | 715 |
Bompengar | 301 | 1 145 | -190 | 985 |
Sum | 30 | 1 450 | 220 | 1 700 |
1 Forskottering av utgifter til planlegging.
Det er lagt opp til å etablera bomstasjonar
både på ny rv. 2 og fv. 175 ved SIVA. I tillegg er det føresett
ein bomstasjon på framtidig lokalveg (noverande rv. 2) ved Øyset.
Det er lagt til grunn etterskotsinnkrevjing i automatiske, ubemanna stasjonar.
I proposisjonen er det lagt til grunn samla bompengeinntekter
på 1 775 mill. kroner i 2011-prisnivå, fordelte med 985 mill. kroner
til å dekkja delar av investeringskostnadene, 655 mill. kroner i
netto renteutgifter, inkl. kostnader ved at bompengeselskapet forskotterer
delar av dei statlege løyvingane, og 135 mill. kroner til å dekkja
innkrevjingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.
Basisføresetnadene for finansieringsanalysen går
elles fram av pkt. 5 i proposisjonen. Med føresetnadene er innkrevjingsperioden
rekna til om lag 15 år.
Samferdselsdepartementet har merka seg at Hedmark
og Akershus fylkeskommunar har vurdert utbygginga av heile rv. 2
mellom Kløfta og Kongsvinger som eitt bompengeprosjekt, og har slutta
seg til at heile strekninga skal delfinansierast med inntil 60 pst.
bompengar. Første etappe som omfattar strekninga Kløfta–Nybakk blei opna
for trafikk i 2006/2007. Det er lokalpolitisk tilslutning til at
strekninga Kongsvinger–Slomarka skal byggjast som andre etappe.
Sjølv om jordvernomsyn gjer at det er ulike
syn lokalt når det gjeld trasévalg har prosjektet brei lokalpolitisk
tilslutning. Når strekninga Kongsvinger–Slomarka er ferdigstilt,
står det att å byggja ut den om lag 33 km lange strekninga Slomarka–Herbergåsen–Nybakk
i Sør-Odal og Nes kommunar. Fleirtalet i transport- og kommunikasjonskomiteen
har i samband med Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 16 (2008–2009)
Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
lagt til grunn at regjeringa vurderer om det er mogleg å byggja
ut dei to prosjekta på rv. 2 samanhengande, dvs. Kongsvinger–Slomarka
og Slomarka–Herbergåsen–Nybakk. Det ligg ikkje føre tilstrekkelege
avklaringar til at eit samla forslag til finansieringsopplegg for
dei attståande strekningane kan leggjast fram for Stortinget no.
Utbygging av rv. 2 på strekninga Slomarka–Herbergåsen–Nybakk vil
bli vurdert i samband med Nasjonal transportplan for perioden 2014–2023.
Samferdselsdepartementet har merka seg at Akershus
og Hedmark fylkeskommunar har fatta vedtak som inneber at dei står
som likeverdige garantistar for låneopptak i samband med utbygginga
av strekninga Kongsvinger–Slomarka i Hedmark fylke. Departementet
føreset difor at det blir gjennomført ei grundig samla vurdering av
økonomien til bompengeselskapet før avslutning av bompengeinnkrevjinga
knytt til prosjektet Kløfta–Nybakk.
Etter at Stortinget har fatta vedtak om utbygging og
finansiering av rv. 2 på strekninga Kongsvinger (Kurusand)–Slomarka
i Hedmark, vil det bli inngått avtale mellom Vegdirektoratet og
bompengeselskapet i tråd med gjeldande standardavtale og dei føresetnadene
som er lagt til grunn i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Hilde Anita Nyvoll,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til proposisjonen og forslag
om utbygging og finansiering av rv. 2 Kongsvinger fra Kurusand til Slomarka
i Hedmark. Prosjektet er andre etappe av utbyggingen mellom Kongsvinger
i Hedmark og Kløfta i Akershus og omfatter bygging av ny firefeltveg
med bredde 16,5 m. Komiteen viser til at dagens veg
er viktig både for trafikk over grensa til Sverige og internt i
regionen. Vegen har dårlig standard i forhold til trafikkmengde
og er svært ulykkesbelastet. Riksveg 2 har også en lokalvegfunksjon
med bosetting langs vegen, mange avkjøringer og manglende gang-
og sykkelveg. Det er nedsatt fartsgrense på store deler av strekningen.
Komiteen understreker at byggingen
av ny rv. 2 mellom Kongsvinger og Slomarka er et viktig vegprosjekt
for Solør/Glomdalsregionen og for forbindelsen til Oslo/Akershus
og som riksveg til Sverige. Komiteen viser til at
rv. 2 kan bli en del av en framtidig E16 mellom Gävle og Bergen,
jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009) og Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Komiteen har merket
seg at utbyggingen gir vesentlige positive effekter for bilister
og andre trafikanter, spesielt i form av økt fremkommelighet og sikkerhet. Komiteen ser
også prosjektet som en del av den nødvendige opprustingen av vegnettet
i Norge, som er viktig for å styrke verdiskapingen og trafikksikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at kostnadsoverslaget for prosjektet er 1 700 mill. 2011-kroner, og
at dette er forutsatt finansiert med 985 mill. kroner bompenger
og 715 mill. kroner i statlige midler.
Disse medlemmer vil vise til
at den lokalpolitiske behandling i Kongsvinger kommune, Grue kommune,
Sør-Odal kommune, Nes kommune, Ullensaker kommune, Hedmark fylkeskommune
og Akershus fylkeskommune viser at det er lokal enighet om prosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at Akershus og Hedmark fylkeskommuner har vedtatt at
de står som likeverdige garantister for låneopptak i forbindelse
med utbyggingen av strekningen Kongsvinger–Slomarka. Videre har disse medlemmer merket
seg at fylkeskommunene har lagt til grunn en flat rabattstruktur
med 10 pst. til brikkebrukere for rv. 2 Kongsvinger–Slomarka, og
at tilsvarende rabattstruktur innføres på rv. 2 parsellen Kløfta–Nybakk
når parsellen Kongsvinger Slomarka åpnes. Disse medlemmer viser
til proposisjonen der det går fram at:
«Departementet har merka seg at Hedmark og Akershus
fylkeskommunar har vurdert utbygginga av heile rv 2 mellom Kløfta
og Kongsvinger som eitt bompengeprosjekt, og har slutta seg til
at heile strekninga skal delfinansierast med inntil 60 pst bompengar».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at med denne saken har Stortinget fra 1. oktober 2009 behandlet
13 saker som omhandler finansiering av samferdselsprosjekt med bruk
av bompenger. Disse medlemmer viser til at samlet
investeringsbeløp er 17,7 mrd. kroner, og at samlet bompengebidrag
for å finansiere dette er 9,8 mrd. kroner som tilsvarer 55 pst. Disse
medlemmer har videre merket seg at bilistene i tillegg også
skal betale 5,3 mrd. kroner i finansieringskostnader og 1,4 mrd.
kroner i innkrevingskostnader. Den samlede regningen for bilistene
blir derved 16,5 mrd. kroner eller ca. 93 pst. av den samlede investeringssummen.
Disse medlemmer registrerer at
bruk av bompenger under denne regjeringen fortsetter med full kraft.
Den omfattende bruk av bompenger omfatter også at innbetalingene
i økende grad også brukes til andre formål enn veibygging og trafikksikringstiltak. Disse medlemmer peker
på at den omfattende bompengebruken også har tilslutning fra Stortingets
øvrige partier Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og at Fremskrittspartiet
fortsatt er det eneste partiet i Stortinget som avviser bruk av
bompenger til finansiering av samferdselsprosjekt.
Disse medlemmer understreker
at etter Fremskrittspartiets oppfatning skal infrastruktur som veier,
finansieres av veieier, og som i det alt vesentlige er offentlig
myndighet. Disse medlemmer minner spesielt om at
både fylkesveier og store deler av fylkesveinettet etter Fremskrittspartiets
mening bør finansieres med statlige midler, og at Fremskrittspartiet
ønsker å reversere Forvaltningsreformen.
Disse medlemmer viser til statsbudsjettet
for 2011 der det fremkommer at anslaget for oljefondet ved utgangen
av 2010 var på 3 018 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker
at nettopp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig
og fornuftig disponering av oljepenger, også i et generasjonsperspektiv. Nye,
gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av det norske veinettet
slik Fremskrittspartiet har foreslått i Fremskrittspartiets alternative
NTP for 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), vil derfor
også være en investering for kommende generasjoner. Bruk av bompengefinansiering anser
Fremskrittspartiet som en fullstendig unødvendig ekstraskatt på
transport.
Disse medlemmer peker på at bompengefinansiering
er en svært dyr finansieringsform for bilistene. De store ekstrakostnadene
knyttet til finansiering og innkreving er betydelig underkommunisert. Disse
medlemmer finner grunn til å tro at for folk flest og for
bilistene i sin alminnelighet er det lite kjent hvor store ekstrakostnader
som må betales, når Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget
godkjenner bruk av bompengefinansiering. Disse medlemmer finner
også grunn til å minne om at det er i Stortinget vedtak om bompengefinansiering
fattes. At det i noen kommuner og i noen fylker gjennom politisk
utpressing fattes vedtak som anmoder om bompengefinansiering, endrer ikke
på dette forholdet. Disse medlemmer finner også grunn
til å minne om at ingen bompengeprosjekter i Norge er lagt frem
for innbyggerne lokalt eller regionalt gjennom bruk av bindende
folkeavstemming, slik Fremskrittspartiet anser som rimelig når det
innføres lokal eller regional transportskatt for å dekke manglende samferdselsbevillinger
fra offentlig myndighet.
Også i denne aktuelle saken blir regningen til bilistene
gjennom innbetaling av bompenger betydelig større enn bompengebidraget.
Av samlet investeringskostnad på 1 700 mill. kroner skal bilistene
bidra med 985 mill. kroner gjennom bompenger. I tillegg skal de
betale hhv. 655 mill. kroner i finanskostnader og 135 mill. kroner
i innkrevingskostnader. Samlet regning til bilistene blir altså
på 1 775 mill. kroner, dvs. litt mer enn det hele prosjektet koster
å bygge.
Disse medlemmer har merket seg
svar fra Samferdselsdepartementet ved statsråden på spørsmål om
veikapasitet, i brev av 5. mai 2011. Fra svaret siteres:
«Prop. 104 S (2010-2011) Finansiering og utbygging
av rv2 Kongsvinger (Kurusand) – Slomarka i Hedmark - Spørsmål
Jeg
viser til brev av 26. og 28. april 2011 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomité med spørsmål om ovennevnte sak. Spørsmålene
besvares nedenfor.
Spørsmål
Trafikkgrunnlag:
I
april 2011 er det fra Vegdirektoratet kommet innrømmelser om at
trafikkprognoser ved veibygging ofte har vært satt for lavt og derved har
ført til at nye veier er bygget med lavere trafikkapasitet enn nødvendig.
I denne saken er prognosene for trafikkutvikling i Hedmark i forbindelse
med NTP 2010-2019 lagt til grunn.
Mener statsråden
at dette grunnlaget gir utbygging med tilstrekkelig kapasitet i
et 20-30 års perspektiv? Er bredere firefeltsvei enn 16 m vurdert?
Svar
Fylkesprognosen
for trafikkarbeid for Hedmark fylke består av en sammenvekting av
lette og tunge biler, og er beregnet ved bruk av de offisielle transportmodellene
for lange og korte reiser på personreiser og Nasjonal godstransportmodell
for næringstransport. Modell- systemene benyttes i arbeidet med
Nasjonal transportplan.
Hoveddrivkreftene i prognosene
er økonomisk vekst, med anslag gitt av Finansdepartementet, og prognoser
for befolkningsvekst fra Statistisk sentralbyrå. I dette prosjektet
er det benyttet transportmodell for beregning av trafikknivå i åpningsåret
for prosjektet, mens veksten for de neste 20 årene er basert på
fylkesprognose for Hedmark og Akershus.
Arbeidet
med prognoser for trafikkarbeidet har vært under stor utvikling,
og etter min vurdering er kvaliteten i dag betydelig bedre enn hva
den var for noen år siden. Det er også viktig å påpeke at dette
er langsiktige prognoser.
Årsdøgntrafikken (ÅDT)
for strekningen Kongsvinger – Slomarka ble i 2009 beregnet til 11
600 kjøretøy i 2034 ved å legge grunnprognosen for trafikkvekst
i Nasjonal transportplan (NTP) for Hedmark fylke til grunn, og 12
700 kjøretøy i døgnet ved å legge grunnprognosen for Akershus fylke
til grunn.
Grensen mellom to- og firefeltsveg i vegnormalen
som ble lagt til grunn ved valg av vegstandard for rv 2, går ved
ÅDT på 12 000 kjøretøy.
Vegdirektoratet fastsatte
i mars 2007 planprogrammet for utarbeidelse av konsekvensutredning
og reguleringsplaner for hele strekningen fra Nybakk til Kongsvinger.
Før planprogrammet ble fastsatt, ble det forelagt Miljøverndepartementet
som ga følgende føring for videre planarbeid om at: ”vegens standard,
linjeføring og detaljutforming, herunder blant annet omfang og plassering
av kryss, bli grundig vurdert med tanke på å unngå nedbygging av
dyrka mark, og å redusere miljøulempene”.
Vegdirektoratet
besluttet derfor å utvide utredningen av ny firefeltsveg med vegbredde
minimum 19 m (alternativ 1) til også å omfatte firefeltsveg med
vegbredde 16,5 m (alternativ 2) og tofeltsveg med midtrekkverk,
med minst 3 forbikjøringsfelt pr. 10 km i hver retning (alternativ
3).
Etter høring av utredningen, besluttet Vegdirektoratet
at vegstandard for rv 2 mellom Nybakk og Kongsvinger skal planlegges
og utføres etter alternativ 2, firefeltsveg med midtrekkverk og vegbredde
16,5 meter. Kryssene skal som hovedregel bygges planskilt, og fartsgrense
skiltes til 90 km/t. Et vesentlig moment ved valget av denne vegbredden,
er at Vegdirektoratet ønsker at rv 2 mellom Kløfta og Kongsvinger
skal bli en prøvestrekning for å se om det ved senere revisjoner
av vegnormalen kan bli aktuelt å normere en ekstra smal firefeltsveg.
Spørsmål
Hva
er kostnadsforskjell ved bygging av prosjektet med firefelts vei
på hhv. 19 m og 22 m?
Svar
Det er
ikke gjort noen vurdering av hva utbyggingen av rv 2 Kongsvinger
– Slomarka ville ha kostet om det hadde blitt bygget en firefelts
veg med bredde 19 m eller 22 m.
Ut fra erfaringer
med bygging av veger kan det grovt anslås at økning av vegbredden
av en firefelts veg fra 16 m til 19 m øker kostnadene med ca 15
pst., og en økning på ytterligere 15 pst. ved utvidelse til 22 m.
Dette er svært grove anslag.»
Disse medlemmer har merket seg
at føringer fra Miljøverndepartementet på planarbeidet har resultert
i at veien bygges som smal firefeltsvei og ikke som firefeltsvei
etter veinormalene. Disse medlemmer mener dette er
uheldig og er uenig i konklusjonen. Disse medlemmer vil
også avvise en løsning der smal firefeltsvei inngår som ny veinormal
ved senere revisjon av veinormalene. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet ønsker moderne og sikre veier med tilstrekkelig
kapasitet, god sikkerhet og høyere hastighet enn 90 km/t.
Disse medlemmer legger til grunn
at hele prosjektet på rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger bygges
ut som firefelts vei med 22 m bredde, og at prosjektet finansieres
i sin helhet med statlige midler. Disse medlemmer legger
videre til grunn at det brukes statlig reguleringsplan dersom vedtatte
reguleringsplaner må justeres på grunn av utvidet veibredde, og
at staten forskutterer midler dersom det er nødvendig for å sikre
planlagt fremdrift. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget godkjenner sammenhengende utbygging
av de to prosjektene på rv. 2 Kongsvinger–Slomarka og Slomarka–Herbergåsen–Nybakk slik
de er omtalt i Prop. 104 S (2010–2011) og med firefelts motorvei
med bredde 22 m. Stortinget legger til grunn at det om nødvendig
brukes statlig reguleringsplan i forbindelse med at veibredden økes
fra 16 til 22 m. Stortinget legger til grunn at staten om nødvendig
forskutterer midler for å holde planlagt fremdrift, og at endelig
finansiering legges inn i sluttsaldering av budsjettet for 2011.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, påpeker at når strekningen Kongsvinger–Slomarka
er ferdigstilt, gjenstår utbygging av en 33 km lang strekning mellom Slomarka
i Sør-Odal og Nybakk i Nes kommune. Flertallet viser
i den forbindelse til transport- og kommunikasjonskomiteens behandling
av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019,
jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), der flertallet i komiteen har
lagt til grunn at regjeringen skal vurdere om det er mulig å bygge
ut de to prosjektene på rv. 2 sammenhengende, dvs. Kongsvinger–Slomarka
og Slomarka–Herbergåsen–Nybakk. Flertallet har merket
seg at det ikke foreligger tilstrekkelige avklaringer til at et
samlet forslag til finansieringsopplegg for de gjenstående strekningene kan
legges fram for Stortinget nå. Flertallet imøteser
at utbyggingen av rv. 2 på strekningen Slomarka–Herbergåsen–Nybakk
vil bli vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan 2014–2023. Flertallet har
merket seg at Hedmark og Akershus fylkeskommuner har fattet vedtak
om at bompengeselskapet kan forskuttere midler til planlegging av
strekningen Slomarka–Nybakk og at Samferdselsdepartementet vil vurdere
dette på et seinere tidspunkt. Flertallet imøteser denne
vurderingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at det dessverre ikke blir sammenhengende utbygging av
de to prosjektene på rv. 2, dvs. Kongsvinger–Slomarka og Slomarka–Herbergåsen–Nybakk. Dette flertallet peker
på at dette er et nytt eksempel på at planprosess og fremdrift vedrørende veibygging
i Norge trenger omfattende fornyelse for å sikre nettopp samlet
utbygging av store prosjekter og med kortere planleggingstid. Dette
flertallet mener at en slik fornyelse må skje så snart som
mulig, og helst uavhengig av den pågående rullering av Nasjonal
transportplan.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
i løpet av 2012 om tiltak for å sikre enklere og raskere planleggingstid
for store samferdselsprosjekt og tiltak for å sikre samlet utbygging.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti støtter komiteens tilråding til vedtak, men er
skuffet over at ikke proposisjonen også inneholder konkrete signaler om
utbygging av den gjenstående parsellen på rv. 2 mellom Nybakk og
Slobrua. Trafikkøkningen er sterk på rv. 2, og hele strekningen
Nybakk–Kongsvinger ville ha egnet seg svært godt til en sammenhengende
og kontinuerlig utbygging. Disse medlemmer har tidligere
foreslått strekningen utbygd samlet som ett OPS-prosjekt.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget godkjenner sammenhengende utbygging
av de to prosjektene på rv. 2 Kongsvinger–Slomarka og Slomarka–Herbergåsen–Nybakk slik
de er omtalt i Prop. 104 S (2010–2011) og med firefelts motorvei
med bredde 22 m. Stortinget legger til grunn at det om nødvendig
brukes statlig reguleringsplan i forbindelse med at veibredden økes
fra 16 til 22 m. Stortinget legger til grunn at staten om nødvendig
forskutterer midler for å holde planlagt fremdrift, og at endelig
finansiering legges inn i sluttsaldering av budsjettet for 2011.
Komiteens tilråding til romertall I fremmes
av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilråding til romertall II fremmes
av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
sine merknader og til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
1. Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får
løyve til å ta opp lån og krevja inn bompengar til delvis bompengefinansiering
av utbygginga etter vilkåra i Prop. 104 S (2010–2011) og Innst. 372
S (2010–2011).
2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsetja nærare regler for finansieringsordninga.
II
Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
i løpet av 2012 om tiltak for å sikre enklere og raskere planleggingstid
for store samferdselsprosjekt og tiltak for å sikre samlet utbygging.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 31. mai 2011
Knut Arild Hareide |
Tone Merete Sønsterud |
leder |
ordfører |