Siden forrige eierskapsmelding i 2006 (St.meld. nr.
13 (2006–2007)) har takten i globaliseringen av næringslivet økt,
og det skjer hyppigere endringer i eier- og selskapsstrukturer,
også i norske selskaper. Samtidig er kravene til eierskapsutøvelse
økt. Dette innebærer at også statens eierskapspolitikk må videreutvikles.
På lik linje med gode private eiere må staten ha en dynamisk tilnærming
til hvilke selskaper den skal eie og hvor stor andel det er riktig
å eie i ulike faser av et selskaps utvikling.
For å øke statens mulighet til å kunne agere
raskt og fleksibelt kan det være hensiktsmessig å øke regjeringens
fullmakter slik at den i enkelte sammenhenger kan gjennomføre avgrensede
eierdisposisjoner uten på forhånd å innhente særskilt samtykke fra
Stortinget.
Det fremmes derfor i denne proposisjonen forslag
om fullmakt til å delta i egenkapitalutvidelser i Yara International
ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmaktene som foreslås, er begrenset
både i prosent og beløp og vil gjelde ut inneværende stortingsperiode.
Det er innenfor den foreslåtte fullmakten kun aktuelt å delta i egenkapitalutvidelser
for å opprettholde statens eierandel i disse selskapene.
Videre ønsker regjeringen å legge til rette
for en god utvikling for SAS AB, og ber derfor om fullmakt til å
selge statens aksjer i dette selskapet dersom salg kan skje i forbindelse
med en industriell løsning. I tillegg bes det om fullmakt til å selge
aksjene i Secora AS, eventuelt som en del av en fusjon med sikte
på å etablere en god og bærekraftig industriell utvikling for selskapet. Det
bes videre om fullmakt til å kunne børsnotere og/eller selge inntil
2/3 av aksjene i Entra Eiendom AS.
Dynamikken i næringslivet krever at beslutninger
om kapitaltilførsel eller endringer i eierandeler må fattes med
et visst tempo, for å sikre aksjonærverdier eller utnytte industrielle muligheter.
Dette har til nå vært håndtert med rimelig fleksibilitet også der
staten er eier, men tidsbruken for statens behandling øker merkbart ved
at disse sakene skal forelegges Stortinget, spesielt på tidspunkter
av året hvor Stortinget ikke er samlet.
For selskaper der staten har forretningsmessige mål
med sitt eierskap, og statens deltakelse i en eventuell egenkapitalutvidelse
ikke rokker ved statens mål ved eierskapet, er det regjeringens vurdering
at det i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessig at regjeringen
har fullmakt til å delta i egenkapitalutvidelser på visse vilkår
uten at den konkrete saken legges fram for Stortinget i forkant.
Det foreslås at slike fullmakter i tilfelle defineres spesifikt
både på størrelse og selskap.
Enkelte selskaper hvor staten er eier, kan stå
i situasjoner hvor eiere med en annen industriell og kommersiell
bakgrunn bedre enn staten kan bidra til at selskapene utvikler seg.
Samtidig kan det være situasjoner hvor det er hensiktsmessig å kunne
kjøpe aksjer, for å ivareta både selskapenes utvikling og statens
verdier, slik det er gjort i DnB NOR og Stat-oil. Det vil også være situasjoner
hvor staten bør kunne vurdere å gå inn på eiersiden i selskaper
for å fremme en positiv industriell utvikling. I en begrenset utstrekning
mener regjeringen det vil være hensiktsmessig at den kan få fullmakter
fra Stortinget til å gjennomføre justeringer i eierandeler. De fullmakter
til nedsalg som foreslås i denne proposisjonen er basert på slike
hensyn.
Stortinget har selv ved behandlingen av Dokument
nr. 7 (1972–1973) i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) lagt til grunn
at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger
som i vesentlig grad vil endre statens engasjement i selskaper hvor
staten er eneaksjonær. Det er lagt til grunn at praksisen beskrevet
i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også gjelder for deleide selskaper.
Som redegjort for i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt
eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, mener regjeringen
at det vil være hensiktsmessig at regjeringen får fullmakter fra Stortinget
til å kunne delta i egenkapitalutvidelser i to utvalgte selskaper.
Fullmakten foreslås begrenset til 10 pst. av markedsverdien av aksjekapitalen
og at statens andel av emisjonen i hvert tilfelle er begrenset til
3 mrd. kroner.
I denne proposisjonen anmoder regjeringen om slike
fullmakter for Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA.
Tiltaket vil kunne bidra til at selskapene innenfor de gitte rammene raskere
og mer effektivt kan ta stilling til konkrete investeringsmuligheter
og lykkes i strategiske grep.
SAS står fortsatt overfor en rekke utfordringer som
de trolig best kan møte med en industriell partner på eiersiden.
Regjeringen mener at staten i denne situasjonen bør være åpen for
å selge aksjene i SAS AB til en industriell aktør som har et langsiktig
perspektiv på sin investering, og som kan videreutvikle selskapet
på en bedre måte. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at Stortinget
gir nødvendige fullmakter til salg av aksjene. Regjeringen forutsetter
at et eventuelt salg av aksjene i SAS skjer i dialog med våre nordiske
partnere i tråd med tradisjonen for nordisk samarbeid når det gjelder
eierskapet i SAS. Regjeringen vil i den sammenheng også vurdere hvordan
nødvendige samferdselspolitiske interesser skal sikres.
Secora AS er et maritimt entreprenørselskap, etab-lert
i 2005 ved utskillelse av produksjonsenheten til Kystverket. Secora
har ca. 115 ansatte og en årlig omsetning på i overkant av 200 mill. kroner.
Secora står overfor utfordringer med å få til tilstrekkelig
lønnsom drift over tid. Det kan være behov for sterkere industrielle
eiere for å utnytte selskapets vekstmuligheter og realisere det
potensialet som er i Secora i dag. Det er regjeringens oppfatning
at staten som eier har begrensede muligheter til å tilføre selskapet
den industrielle kompetansen det har behov for i en slik fase. Regjeringen
ber derfor om fullmakt til å finne en god og bærekraftig løsning
for Secora AS gjennom fusjon eller salg av statens aksjer. Ved vurdering
av muligheter vil regjeringen legge vekt på selskapets tilknytning
til Nord-Norge.
Entra Eiendom AS har i dag ca. 170 ansatte,
og den regnskapsmessige egenkapitalen er 7,0 mrd. kroner. I Meld.
St. 13 (2010–2011) er Entra Eiendom AS kategorisert som et selskap
der staten har forretningsmessige mål.
Entra Eiendom opererer i en bransje med full konkurranse.
Selskapets virksomhet har samtidig en naturlig ressursbasert forankring
i Norge, også uten statlig eierskap. Det er selskapets vurdering
at statlige virksomheter er viktige kundegrupper som fortsatt vil
bli godt betjent selv om Entra Eiendom får et annet eierskap. Fullt
statlig eierskap synes således ikke nødvendig for å sikre tilbud
på lokaler.
Entra Eiendom kan ha behov for mer kapital for å
utnytte sitt utviklingspotensial. Regjeringen vurderer det som gunstig
at selskapet finansierer egenkapitalbehovet knyttet til en videre
vekst i det private markedet på samme vilkår som andre aktører.
Selskapet vil kunne ha nytte av å få inn private eiere som er krevende
og utviklende når det gjelder selskapets strategi og forretningsmessige
løsninger. Det foreslås at regjeringen gis fullmakt fra Stortinget
til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra Eiendom
AS. Før et eventuelt nedsalg vil regjeringen vurdere om enkeltbygg
i Entras portefølje bør overtas av Statsbygg på kommersielle vilkår.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelser foreslås bevilget
i etterkant på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96
Aksjer. Kjøp av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering.
Dette finan-sieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i
Norges Bank. Renter knyttet til finansieringen av kjøpet og utbytter
fra selskapet vil bli utgifts- og inntektsført i de årlige budsjettene
på vanlig måte. Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig avkastning
på eventuelle investeringer. Deltagelse i kapitalforhøyelser vil
ikke påføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning.
Salgsinntekter vil bli inntektsført under kap. 3950
Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Vinje Aurdal, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at
regjeringen i proposisjonen fremhever at kravene til eierskapsutøvelsen
av det statlige eierskap stadig blir mer krevende på grunn av globaliseringen
av næringslivet og mer hyppige endringer i eier- og selskapsstrukturer,
også i norske selskaper, og at dette innebærer at statens eierskapspolitikk
må videreutvikles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har videre merket seg at regjeringen i forbindelse med Meld. St.
13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global
økonomi slår fast at regjeringen vil opprettholde statens eierskap
i norsk næringsliv på om lag dagens nivå, men at staten skal ha en
dynamisk tilnærming til eierskapet i enkelte selskaper. Flertallet slutter
seg til en slik tilnærming til det statlige eierskapet og understreker
betydningen av at regjeringen gjennom sitt eierskap legger grunnlaget
for et langsiktig og industrielt eierskap.
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 83 S (2010–2011) foreslår at det blir gitt fullmakt til
å delta i avgrensede egenkapitalutvidelser i utvalgte selskaper,
og en fullmakt til å endre statens eierandel i utvalgte selskaper. Flertallet viser til
at Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 7 (1972–1973) i Innst.
S. nr. 277 (1976–1977) la til grunn at Stortinget har den reelle avgjørelsen
når det gjelder beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens
engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær. Det er lagt til
grunn at praksisen beskrevet i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også
gjelder for deleide selskaper. Flertallet er enig
i dette, og slår fast at det normalt er Stortinget som skal fatte
beslutninger i slike saker. Dette er likevel ikke til hinder for
at Stortinget, der det er hensiktsmessig, kan gi regjeringen fullmakter
til å gjennomføre tiltak som endrer statens eierandeler. Det vises
her til fullmaktene som ble gitt til nedsalg ved behandlingen av
St.prp. nr. 1 Statsbudsjettet for 2002 fra Nærings- og handelsdepartementet
og tilleggsproposisjon nr. 4. til statsbudsjettet for 2002. Stortinget
har også ved flere tilfeller gitt regjeringen fullmakt til å øke
statens eierandel uten bevilgning. Dette gjaldt bl.a. ved fusjonen mellom
DnB og Gjensidige Nor i 2003, ved fusjonen mellom Hydros petroleumsvirksomhet
og Statoil i 2006 og ved emisjonen i Hydro i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen mener
statens eierskapspolitikk må videreutvikles på bakgrunn av økende
krav fra globalisering av næringslivet og hyppigere endringer i
eier- og selskapsstrukturer. Disse medlemmer er enige
i dette utgangspunktet og er også enige i at det betyr at staten på
samme måte som private eiere må ha en mer dynamisk tilnærming til
hvilke selskaper offentligheten har behov for å eie, og ikke minst
hvilken andel av de forskjellige selskaper det er riktig å eie i
de forskjellige faser av et selskaps utvikling.
Disse medlemmer viser til at
det på denne bakgrunn i proposisjonen foreslås fullmakter til å
delta i kapitalutvidelser i navngitte selskaper og til konkrete
endringer i statens eierandel i utvalgte selskaper.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) la til grunn at Stortinget
har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger som vil
endre statens engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær og
at denne praksis har vært gjort gjeldende også for deleide selskaper.
Disse medlemmer finner det derfor
underlig at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag om
generelle fullmakter til egenkapitalutvidelser i navngitte selskaper
uten først å ha drøftet det prinsipielle og konstitusjonelle med Stortinget.
En slik fremgangsmåte kan også bidra til forskjellsbehandling og
ugunst spesielt for småaksjonærer ved at staten som stor aksjonær
varsler synspunkter om kapitalbehov for utvalgte selskaper uten
at begrunnelsene er kjent i markedet.
Disse medlemmer er enig i at
tidens krav til økt fleksibilitet for det statlige eierskap er krevende
for staten som eier. Disse medlemmer mener imidlertid
at Stortinget gjennom sin komitébehandling av kapitalutvidelser
de siste par år har vist at Stortinget nettopp kan tilpasse seg
en slik påkrevet fleksibilitet. Disse medlemmer er
derfor uenig i utsagnet i proposisjonen om at tidsbruken for statens
behandling av eierskapssaker øker merkbart ved at disse sakene skal
forelegges Stortinget. Disse medlemmer viser eksempelvis
til at kapitalutvidelsen i forbindelse med Norsk Hydros oppkjøp
av Vale ble behandlet i statsråd 21. mai 2010 og innstilling ble
avgitt fra komiteen 15. juni 2010. Videre at kapitalutvidelsen i
SAS i 2009 ble behandlet i statsråd 13. februar og innstilling ble
avgitt fra komiteen 26. februar. 2010-utvidelsen i SAS ble behandlet
i statsråd 12. mars og innstilling ble avgitt fra komiteen 23. mars.
Disse medlemmer viser til at
aksjeloven også har frister for innkalling til ekstraordinære generalforsamlinger
ved emisjoner som er lengre enn de behandlingstider som Stortinget
har gjennomført i de nevnte saker og i andre tilsvarende saker.
Disse medlemmer mener også at
en ved en helhetlig gjennomgang av Stortingets behandling av denne
type saker vil kunne finne ytterligere muligheter for raskere behandling
og på den måten ivareta den gjeldende konstitusjonelle praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslaget om å gi emisjonsfullmakter er begrenset til
å delta i avgrensede egenkapitalutvidelser i Yara International
ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmaktene som foreslås, er begrenset
både i prosent og beløp og vil gjelde ut inneværende stortingsperiode. Flertallet viser
til at det innenfor den foreslåtte fullmakten kun er aktuelt å delta
i egenkapitalutvidelser for å opprettholde statens eierandel i disse
selskapene. Fullmakten foreslås begrenset til 10 pst. av markedsverdien av
aksjekapitalen, og at statens andel av emisjonen i hvert tilfelle
er begrenset til 3 mrd. kroner.
Flertallet har merket seg at
det blant annet er på bakgrunn av innspill fra selskapene selv at regjeringen
nå foreslår for Stortinget å gi fullmakt til å delta i eventuelle
egenkapitalutvidelser. Flertallet mener det er riktig
at det gis slike fullmakter for å sikre at begrensninger i de fullmakter
som ligger til grunn for eierskapsutøvelsen, ikke hindrer at selskapene
raskt og mer effektivt kan ta stilling til konkrete investeringsmuligheter
og lykkes med strategiske grep. Flertallet legger
til grunn at staten opprettholder eierandelen i disse selskapene
på dagens nivå og legger videre til grunn at regjeringen ved en
eventuell benyttelse av fullmakten legger til rette for en videre
industriell utvikling som kan sikre og videreutvikle verdiene av
disse selskapene. Flertallet vil også understreke
betydningen av at disse selskapene gjennom en eventuell emisjon
styrker sin aktivitet og posisjon i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet positive
til at staten deltar i emisjoner som opprettholder eierandelene
i Yara ASA og Kongsberggruppen ASA. Dette er lønnsomme, veldrevne
selskaper som ved eventuelle nye industrielle løsninger i form av
samarbeid med andre selskaper, utvikling av nye produkter og nye
markeder, internasjonalisering eller andre situasjoner som krever
økt kapital, vil få en rask behandling i Stortinget.
Disse medlemmer mener imidlertid
at selskapssaker kan behandles tilstrekkelig hurtig også når sakene
blir forelagt for Stortinget med sitt konkrete innhold med hensyn
til kapitalbehov.
Disse medlemmer viser i den anledning
til regjeringen Stoltenbergs St.meld. nr. 13 (2006–2007) «Et aktivt
og langsiktig eierskap» hvor regjeringen nettopp slo fast at praksisen
med å forelegge enkeltsakene for Stortinget var tilstrekkelig hurtig,
og at de derfor ville fortsette å behandle fullmaktssaker enkeltvis.
Disse medlemmer var den gang
enige i det, har fortsatt det samme standpunkt og understreker at
når man går imot proposisjonens forslag I, så er det av formelle
grunner som fremgår av merknadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den norske stat sammen med den svenske og den danske stat
eier 50 pst. av aksjene i SAS AB. De øvrige 50 pst. eies av private
investorer. Norge alene har i dag en aksjepost på 14,3 pst. Flertallet viser
til at selskapets resultater de siste årene har vært negative, og
at det har vært behov for en rekke omorganiseringstiltak og spareprogram samt
tilførsel av kapital fra eierne både i 2009 og 2010. Flertallet mener
selskapet fremdeles står overfor utfordringer som de trolig best
kan møte sammen med en industriell partner. Flertallet mener
derfor at staten bør være åpen for å selge aksjene i SAS til en
industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering,
og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte. Dette vil kunne
legge til rette for en fremtidig industriell løsning for SAS AB
dersom det skulle bli aktuelt.
Flertallet forutsetter at regjeringen
ved et eventuelt salg sikrer nødvendige samferdselspolitiske interesser.
Et sentralt punkt i en slik vurdering vil være å sørge for at Widerøes
tilbud på kortbanenettet kan videreføres, og at kortbanerutenes
sømløse tilkobling til SAS sine stamruter blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag
II i proposisjonen om fullmakt til salg av aksjene i SAS i en industriell
løsning. Disse medlemmer er enig i at slik fullmakt
gis og tolker begrepet industriell løsning slik at også rent salg
til nye eiere vil være en slik løsning. Disse medlemmer vil
understreke at det er betydelige samferdselspolitiske interesser
for befolkningen særlig i Nord-Norge og på Vestlandet, knyttet til
den viktige delen av Norges transportinfrastruktur som Widerøes rutenett
og tilbud utgjør.
Disse medlemmer forutsetter derfor
at regjeringen har et høyt fokus på disse sentrale samferdselspolitiske
interessene i den dialog som foregår mellom de nordiske eierne i
selskapet i forkant av de varslede endringer i selskapet.
Disse medlemmer viser til at
forslag om salgsfullmakt har vært fremmet av opposisjonspartiene
Fremskrittspartiet og Høyre senest ved forrige emisjon i SAS, og
mener at regjeringens kursendring i dette spørsmålet er fornuftig
og nå var høyst påkrevet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at selskapet står overfor utfordringer med å få til tilstrekkelig
lønnsom drift over tid og at staten som eier har begrensede muligheter
til å tilføre selskapet den industrielle kompetansen som kan bidra
til at selskapets vekstmuligheter kan realiseres. Flertallet støtter
derfor at det legges til rette for en industriell løsning for Secora
og at Stortinget gir regjeringen fullmakt til å finne en bærekraftig
løsning for selskapet gjennom en fusjon eller salg av aksjer. Flertallet legger
til grunn at regjeringen ved vurdering av nye muligheter for selskapet
vil legge vekt på selskapets tilknytning til Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med regjeringen i
at selskaper som kun har forretningsmessig mål, opererer i konkurranseutsatte
markeder og ikke har nasjonal strategisk betydning i form av størrelse
eller karakter, kan avhendes slik regjeringen begrunner og foreslår
i proposisjonens forslag III.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Entra Eiendom ble etablert i 2000 ved Stortingets
vedtak om utskillelse av de mest konkurranseutsatte byggene i eiendomsporteføljen
til Statsbygg. Dette var bygg som alle lå i områder hvor det var
vurdert å være et fungerende marked for relevante lokaler. Såkalte formålsbygg
– dvs. bygg hvor det er vanskelig å skaffe alternative lokaler annet
enn ved nybygg – bygg med spesiell kulturpolitisk betydning, bygg
uten alternativ lokaliseringer i et gitt område og bygg hvor sikkerhetsmessige
hensyn tilsier statlig eie, ble værende igjen i Statsbygg.
Flertallet viser til at Entra
Eiendom opererer i en bransje med full konkurranse. Selskapet kan nå
ha behov for mer kapital for å utnytte sitt utviklingspotensial. Flertallet har
merket seg at regjeringen mener at selskapet bør finansiere egenkapitalbehovet
knyttet til videre vekst på samme vilkår som andre aktører, ved
å hente inn kapital fra aksjemarkedet. Likeledes har flertallet merket
seg at regjeringen mener selskapet vil kunne ha nytte av å få inn
private eiere som er krevende og utviklende når det gjelder selskapets
strategi og forretningsmessige løsninger.
Regjeringen ber i den forbindelse om fullmakt
til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra. Flertallet legger
til grunn for å gi en slik fullmakt at før et eventuelt nedsalg
eller børsnotering foretas, gjennomføres det en grundig vurdering
av hvilke enkeltbygg i Entras portefølje som bør overføres til Statsbygg. Flertallet legger
videre til grunn at regjeringen foretar en nærmere vurdering av
konsekvensene ved å børsnotere selskapet med en eiendomsmasse som
benyttes av det offentlige og bygninger av særskilt samfunnsmessig
betydning, før fullmakten eventuelt benyttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag
om nedsalg/børsnotering slik at eierandelen i Entra Eiendom A/S reduseres
til ca. 33,4 pst.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at også Entra Eiendom A/S er et selskap som kun har forretningsmessige
mål, opererer i et konkurranseutsatt marked og ikke har nasjonal strategisk
betydning. Disse medlemmer viser til at statlige
virksomheter er viktige kundegrupper, men er enig med regjeringen
i at de vil bli godt betjent selv om selskapet får et annet eierskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener på denne bakgrunn at det statlige eierskapet
i Entra Eiendom A/S bør avvikles, vil gå imot proposisjonens forslag IV
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å avvikle det statlige eierskapet i Entra Eiendom
A/S på den måte og på det tidspunkt som er hensiktsmessig for statens
interesser.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. S. nr. 163 (2006–2007) der ett
av formålene med eierskapet er å opprettholde hovedkontorfunksjonene. Dette
medlem vil påpeke at en eierandel på 34 pst. er tilstrekkelig
for å ivareta denne målsettingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å avvikle det statlige eierskapet i Entra Eiendom
A/S på den måte og på det tidspunkt som er hensiktsmessig for statens
interesser.
Komiteens tilråding I og IV fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens tilråding II og III fremmes av en
samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
ut inneværende stortingsperiode kan overskride bevilgningen under
kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, for å opprettholde
statens eierandel gjennom deltagelse i egenkapitalutvidelser i henholdsvis
Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmakten er begrenset
til emisjoner på inntil 10 pst. av aksjekapitalen og hvor verdien
av statens andel av emisjonen ikke overstiger 3 mrd. kroner.
II
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å selge aksjene i SAS AB i forbindelse med en industriell
løsning.
III
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å selge aksjene i Secora AS eller fusjonere selskapet
med en industriell aktør.
IV
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å redusere eierskapet i Entra Eiendom AS ned mot
33,4 pst. i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering av
selskapet.
Oslo, i næringskomiteen, den 31. mai 2011
Terje Aasland |
Svein Flåtten |
leder |
ordfører |