Siden forrige eierskapsmelding i 2006 (St.meld. nr.
13 (2006–2007)) har takten i globaliseringen av næringslivet økt,
og det skjer hyppigere endringer i eier- og selskapsstrukturer,
også i norske selskaper. Samtidig er kravene til eierskapsutøvelse
økt. Dette innebærer at også statens eierskapspolitikk må videreutvikles.
På lik linje med gode private eiere må staten ha en dynamisk tilnærming
til hvilke selskaper den skal eie og hvor stor andel det er riktig
å eie i ulike faser av et selskaps utvikling.
For å øke statens mulighet til å kunne agere
raskt og fleksibelt kan det være hensiktsmessig å øke regjeringens
fullmakter slik at den i enkelte sammenhenger kan gjennomføre avgrensede
eierdisposisjoner uten på forhånd å innhente særskilt samtykke fra
Stortinget.
Det fremmes derfor i denne proposisjonen forslag
om fullmakt til å delta i egenkapitalutvidelser i Yara International
ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmaktene som foreslås, er begrenset
både i prosent og beløp og vil gjelde ut inneværende stortingsperiode.
Det er innenfor den foreslåtte fullmakten kun aktuelt å delta i egenkapitalutvidelser
for å opprettholde statens eierandel i disse selskapene.
Videre ønsker regjeringen å legge til rette
for en god utvikling for SAS AB, og ber derfor om fullmakt til å
selge statens aksjer i dette selskapet dersom salg kan skje i forbindelse
med en industriell løsning. I tillegg bes det om fullmakt til å selge
aksjene i Secora AS, eventuelt som en del av en fusjon med sikte
på å etablere en god og bærekraftig industriell utvikling for selskapet. Det
bes videre om fullmakt til å kunne børsnotere og/eller selge inntil
2/3 av aksjene i Entra Eiendom AS.
Dynamikken i næringslivet krever at beslutninger
om kapitaltilførsel eller endringer i eierandeler må fattes med
et visst tempo, for å sikre aksjonærverdier eller utnytte industrielle muligheter.
Dette har til nå vært håndtert med rimelig fleksibilitet også der
staten er eier, men tidsbruken for statens behandling øker merkbart ved
at disse sakene skal forelegges Stortinget, spesielt på tidspunkter
av året hvor Stortinget ikke er samlet.
For selskaper der staten har forretningsmessige mål
med sitt eierskap, og statens deltakelse i en eventuell egenkapitalutvidelse
ikke rokker ved statens mål ved eierskapet, er det regjeringens vurdering
at det i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessig at regjeringen
har fullmakt til å delta i egenkapitalutvidelser på visse vilkår
uten at den konkrete saken legges fram for Stortinget i forkant.
Det foreslås at slike fullmakter i tilfelle defineres spesifikt
både på størrelse og selskap.
Enkelte selskaper hvor staten er eier, kan stå
i situasjoner hvor eiere med en annen industriell og kommersiell
bakgrunn bedre enn staten kan bidra til at selskapene utvikler seg.
Samtidig kan det være situasjoner hvor det er hensiktsmessig å kunne
kjøpe aksjer, for å ivareta både selskapenes utvikling og statens
verdier, slik det er gjort i DnB NOR og Stat-oil. Det vil også være situasjoner
hvor staten bør kunne vurdere å gå inn på eiersiden i selskaper
for å fremme en positiv industriell utvikling. I en begrenset utstrekning
mener regjeringen det vil være hensiktsmessig at den kan få fullmakter
fra Stortinget til å gjennomføre justeringer i eierandeler. De fullmakter
til nedsalg som foreslås i denne proposisjonen er basert på slike
hensyn.
Stortinget har selv ved behandlingen av Dokument
nr. 7 (1972–1973) i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) lagt til grunn
at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger
som i vesentlig grad vil endre statens engasjement i selskaper hvor
staten er eneaksjonær. Det er lagt til grunn at praksisen beskrevet
i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også gjelder for deleide selskaper.
Som redegjort for i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt
eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, mener regjeringen
at det vil være hensiktsmessig at regjeringen får fullmakter fra Stortinget
til å kunne delta i egenkapitalutvidelser i to utvalgte selskaper.
Fullmakten foreslås begrenset til 10 pst. av markedsverdien av aksjekapitalen
og at statens andel av emisjonen i hvert tilfelle er begrenset til
3 mrd. kroner.
I denne proposisjonen anmoder regjeringen om slike
fullmakter for Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA.
Tiltaket vil kunne bidra til at selskapene innenfor de gitte rammene raskere
og mer effektivt kan ta stilling til konkrete investeringsmuligheter
og lykkes i strategiske grep.
SAS står fortsatt overfor en rekke utfordringer som
de trolig best kan møte med en industriell partner på eiersiden.
Regjeringen mener at staten i denne situasjonen bør være åpen for
å selge aksjene i SAS AB til en industriell aktør som har et langsiktig
perspektiv på sin investering, og som kan videreutvikle selskapet
på en bedre måte. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at Stortinget
gir nødvendige fullmakter til salg av aksjene. Regjeringen forutsetter
at et eventuelt salg av aksjene i SAS skjer i dialog med våre nordiske
partnere i tråd med tradisjonen for nordisk samarbeid når det gjelder
eierskapet i SAS. Regjeringen vil i den sammenheng også vurdere hvordan
nødvendige samferdselspolitiske interesser skal sikres.
Secora AS er et maritimt entreprenørselskap, etab-lert
i 2005 ved utskillelse av produksjonsenheten til Kystverket. Secora
har ca. 115 ansatte og en årlig omsetning på i overkant av 200 mill. kroner.
Secora står overfor utfordringer med å få til tilstrekkelig
lønnsom drift over tid. Det kan være behov for sterkere industrielle
eiere for å utnytte selskapets vekstmuligheter og realisere det
potensialet som er i Secora i dag. Det er regjeringens oppfatning
at staten som eier har begrensede muligheter til å tilføre selskapet
den industrielle kompetansen det har behov for i en slik fase. Regjeringen
ber derfor om fullmakt til å finne en god og bærekraftig løsning
for Secora AS gjennom fusjon eller salg av statens aksjer. Ved vurdering
av muligheter vil regjeringen legge vekt på selskapets tilknytning
til Nord-Norge.
Entra Eiendom AS har i dag ca. 170 ansatte,
og den regnskapsmessige egenkapitalen er 7,0 mrd. kroner. I Meld.
St. 13 (2010–2011) er Entra Eiendom AS kategorisert som et selskap
der staten har forretningsmessige mål.
Entra Eiendom opererer i en bransje med full konkurranse.
Selskapets virksomhet har samtidig en naturlig ressursbasert forankring
i Norge, også uten statlig eierskap. Det er selskapets vurdering
at statlige virksomheter er viktige kundegrupper som fortsatt vil
bli godt betjent selv om Entra Eiendom får et annet eierskap. Fullt
statlig eierskap synes således ikke nødvendig for å sikre tilbud
på lokaler.
Entra Eiendom kan ha behov for mer kapital for å
utnytte sitt utviklingspotensial. Regjeringen vurderer det som gunstig
at selskapet finansierer egenkapitalbehovet knyttet til en videre
vekst i det private markedet på samme vilkår som andre aktører.
Selskapet vil kunne ha nytte av å få inn private eiere som er krevende
og utviklende når det gjelder selskapets strategi og forretningsmessige
løsninger. Det foreslås at regjeringen gis fullmakt fra Stortinget
til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra Eiendom
AS. Før et eventuelt nedsalg vil regjeringen vurdere om enkeltbygg
i Entras portefølje bør overtas av Statsbygg på kommersielle vilkår.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelser foreslås bevilget
i etterkant på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96
Aksjer. Kjøp av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering.
Dette finan-sieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i
Norges Bank. Renter knyttet til finansieringen av kjøpet og utbytter
fra selskapet vil bli utgifts- og inntektsført i de årlige budsjettene
på vanlig måte. Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig avkastning
på eventuelle investeringer. Deltagelse i kapitalforhøyelser vil
ikke påføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning.
Salgsinntekter vil bli inntektsført under kap. 3950
Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.