1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Siden forrige eierskapsmelding i 2006 (St.meld. nr. 13 (2006–2007)) har takten i globaliseringen av næringslivet økt, og det skjer hyppigere endringer i eier- og selskapsstrukturer, også i norske selskaper. Samtidig er kravene til eierskapsutøvelse økt. Dette innebærer at også statens eierskapspolitikk må videreutvikles. På lik linje med gode private eiere må staten ha en dynamisk tilnærming til hvilke selskaper den skal eie og hvor stor andel det er riktig å eie i ulike faser av et selskaps utvikling.

For å øke statens mulighet til å kunne agere raskt og fleksibelt kan det være hensiktsmessig å øke regjeringens fullmakter slik at den i enkelte sammenhenger kan gjennomføre avgrensede eierdisposisjoner uten på forhånd å innhente særskilt samtykke fra Stortinget.

Det fremmes derfor i denne proposisjonen forslag om fullmakt til å delta i egenkapitalutvidelser i Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmaktene som foreslås, er begrenset både i prosent og beløp og vil gjelde ut inneværende stortingsperiode. Det er innenfor den foreslåtte fullmakten kun aktuelt å delta i egenkapitalutvidelser for å opprettholde statens eierandel i disse selskapene.

Videre ønsker regjeringen å legge til rette for en god utvikling for SAS AB, og ber derfor om fullmakt til å selge statens aksjer i dette selskapet dersom salg kan skje i forbindelse med en industriell løsning. I tillegg bes det om fullmakt til å selge aksjene i Secora AS, eventuelt som en del av en fusjon med sikte på å etablere en god og bærekraftig industriell utvikling for selskapet. Det bes videre om fullmakt til å kunne børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra Eiendom AS.

1.2 Generelt om fleksibilitet

Fullmakt til å delta i egenkapitalutvidelser

Dynamikken i næringslivet krever at beslutninger om kapitaltilførsel eller endringer i eierandeler må fattes med et visst tempo, for å sikre aksjonærverdier eller utnytte industrielle muligheter. Dette har til nå vært håndtert med rimelig fleksibilitet også der staten er eier, men tidsbruken for statens behandling øker merkbart ved at disse sakene skal forelegges Stortinget, spesielt på tidspunkter av året hvor Stortinget ikke er samlet.

For selskaper der staten har forretningsmessige mål med sitt eierskap, og statens deltakelse i en eventuell egenkapitalutvidelse ikke rokker ved statens mål ved eierskapet, er det regjeringens vurdering at det i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessig at regjeringen har fullmakt til å delta i egenkapitalutvidelser på visse vilkår uten at den konkrete saken legges fram for Stortinget i forkant. Det foreslås at slike fullmakter i tilfelle defineres spesifikt både på størrelse og selskap.

Endring av eierandeler

Enkelte selskaper hvor staten er eier, kan stå i situasjoner hvor eiere med en annen industriell og kommersiell bakgrunn bedre enn staten kan bidra til at selskapene utvikler seg. Samtidig kan det være situasjoner hvor det er hensiktsmessig å kunne kjøpe aksjer, for å ivareta både selskapenes utvikling og statens verdier, slik det er gjort i DnB NOR og Stat-oil. Det vil også være situasjoner hvor staten bør kunne vurdere å gå inn på eiersiden i selskaper for å fremme en positiv industriell utvikling. I en begrenset utstrekning mener regjeringen det vil være hensiktsmessig at den kan få fullmakter fra Stortinget til å gjennomføre justeringer i eierandeler. De fullmakter til nedsalg som foreslås i denne proposisjonen er basert på slike hensyn.

1.3 Forslag til fullmakter for deltakelse i egenkapitalutvidelse

Stortinget har selv ved behandlingen av Dokument nr. 7 (1972–1973) i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) lagt til grunn at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær. Det er lagt til grunn at praksisen beskrevet i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også gjelder for deleide selskaper.

Som redegjort for i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, mener regjeringen at det vil være hensiktsmessig at regjeringen får fullmakter fra Stortinget til å kunne delta i egenkapitalutvidelser i to utvalgte selskaper. Fullmakten foreslås begrenset til 10 pst. av markedsverdien av aksjekapitalen og at statens andel av emisjonen i hvert tilfelle er begrenset til 3 mrd. kroner.

I denne proposisjonen anmoder regjeringen om slike fullmakter for Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Tiltaket vil kunne bidra til at selskapene innenfor de gitte rammene raskere og mer effektivt kan ta stilling til konkrete investeringsmuligheter og lykkes i strategiske grep.

1.4 Endring i statens eierandeler

SAS AB

SAS står fortsatt overfor en rekke utfordringer som de trolig best kan møte med en industriell partner på eiersiden. Regjeringen mener at staten i denne situasjonen bør være åpen for å selge aksjene i SAS AB til en industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering, og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at Stortinget gir nødvendige fullmakter til salg av aksjene. Regjeringen forutsetter at et eventuelt salg av aksjene i SAS skjer i dialog med våre nordiske partnere i tråd med tradisjonen for nordisk samarbeid når det gjelder eierskapet i SAS. Regjeringen vil i den sammenheng også vurdere hvordan nødvendige samferdselspolitiske interesser skal sikres.

Secora AS

Secora AS er et maritimt entreprenørselskap, etab-lert i 2005 ved utskillelse av produksjonsenheten til Kystverket. Secora har ca. 115 ansatte og en årlig omsetning på i overkant av 200 mill. kroner.

Secora står overfor utfordringer med å få til tilstrekkelig lønnsom drift over tid. Det kan være behov for sterkere industrielle eiere for å utnytte selskapets vekstmuligheter og realisere det potensialet som er i Secora i dag. Det er regjeringens oppfatning at staten som eier har begrensede muligheter til å tilføre selskapet den industrielle kompetansen det har behov for i en slik fase. Regjeringen ber derfor om fullmakt til å finne en god og bærekraftig løsning for Secora AS gjennom fusjon eller salg av statens aksjer. Ved vurdering av muligheter vil regjeringen legge vekt på selskapets tilknytning til Nord-Norge.

Entra Eiendom AS

Entra Eiendom AS har i dag ca. 170 ansatte, og den regnskapsmessige egenkapitalen er 7,0 mrd. kroner. I Meld. St. 13 (2010–2011) er Entra Eiendom AS kategorisert som et selskap der staten har forretningsmessige mål.

Entra Eiendom opererer i en bransje med full konkurranse. Selskapets virksomhet har samtidig en naturlig ressursbasert forankring i Norge, også uten statlig eierskap. Det er selskapets vurdering at statlige virksomheter er viktige kundegrupper som fortsatt vil bli godt betjent selv om Entra Eiendom får et annet eierskap. Fullt statlig eierskap synes således ikke nødvendig for å sikre tilbud på lokaler.

Entra Eiendom kan ha behov for mer kapital for å utnytte sitt utviklingspotensial. Regjeringen vurderer det som gunstig at selskapet finansierer egenkapitalbehovet knyttet til en videre vekst i det private markedet på samme vilkår som andre aktører. Selskapet vil kunne ha nytte av å få inn private eiere som er krevende og utviklende når det gjelder selskapets strategi og forretningsmessige løsninger. Det foreslås at regjeringen gis fullmakt fra Stortinget til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra Eiendom AS. Før et eventuelt nedsalg vil regjeringen vurdere om enkeltbygg i Entras portefølje bør overtas av Statsbygg på kommersielle vilkår.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Statlig deltakelse i kapitalforhøyelser foreslås bevilget i etterkant på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Kjøp av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering. Dette finan-sieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i Norges Bank. Renter knyttet til finansieringen av kjøpet og utbytter fra selskapet vil bli utgifts- og inntektsført i de årlige budsjettene på vanlig måte. Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig avkastning på eventuelle investeringer. Deltagelse i kapitalforhøyelser vil ikke påføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning.

Salgsinntekter vil bli inntektsført under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.