I dette kapitlet redegjøres det for en del sentrale indikatorer
for utviklingen i de kommunale velferdstjenestene i perioden 2005
til 2010. Det er lagt særlig vekt på utviklingen fra 2009 til 2010.
De største målgruppene for kommunale og fylkeskommunale
tjenester er barn og unge opp til 19 år og innbyggere 67 år og over.
I løpet av de siste fem årene har antall innbyggere i disse gruppene
økt med 55 600. Det indikerer et økt behov for kommunale tjenester.
For 2010 indikerer beregninger fra Det tekniske beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) at merkostnadene knyttet til
den demografiske utviklingen var om lag 1,8 mrd. kroner, forutsatt
samme standard og dekningsgrader som året før.
Antall barn i barnehagealder og andelen heltidsplasser
har i løpet av de siste fem årene økt kraftig.
Parallelt med den sterke utbyggingen av barnehageplasser
har det vært en kraftig økning i ressursinnsatsen, målt ved avtalte
årsverk. I 2010 økte ressursinnsatsen noe mindre enn hva økningen
i korrigert oppholdstid isolert sett skulle tilsi.
Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent
førskolelærerutdanning har de siste årene gått jevnt ned, men økte
svakt igjen fra 2009 til 2010.
Elevtallet i grunnskolen gikk i flere år ned,
men fra 2008 har elevtallet vært om lag på samme nivå. Ressursinnsatsen,
målt ved årstimer til undervisning, har på sin side økt gjennom
hele perioden. I 2010 er det totale årstimetallet uendret fra 2009,
men årstimer til spesialundervisning har økt.
Innen pleie- og omsorgstjenestene er det økende behov
knyttet til at det blir flere eldre, særlig i aldersgruppen over
90 år, samtidig som det blir flere yngre mottakere. De siste årene
har antall mottakere av hjemmetjenester under 67 år økt betydelig
mer enn befolkningsveksten skulle tilsi, og denne gruppen utgjør
en stadig større andel av mottakerne av hjemmetjenester. Samlet sett
har utviklingen de siste årene vist en betydelig endring i hvilke
grupper som benytter de hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenestene.
Endring i sammensetningen av mottakergruppen med flere mottakere
blant yngre og de eldste kan tyde på økt pleietyngde blant mottakerne.
Innenfor sosiale tjenester var det en nedgang
i antall sosialhjelpstilfeller fram til 2008, men etter dette har
det vært en økning. Gjennomsnittlige utbetalinger har økt i perioden
fram til 2009. Tall for gjennomsnittlige utbetalinger i 2010 foreligger
ikke før juni 2011. Stønadslengden er i gjennomsnitt redusert det
siste året.
På nasjonalt nivå i 2010 var antall kommunalt
disponerte boliger for vanskeligstilte per 1 000 innbyggere 20,0.
Dette er en liten reduksjon fra 2009.
Foreløpige KOSTRA-tall for 2010 viser at i underkant
av tre av fire husstander som oppholder seg i midlertidig botilbud
har opphold av kortere varighet enn tre måneder. Regjeringens mål
er at ingen skal oppholde seg lenger enn tre måneder i midlertidig
botilbud. Det gjenstår derfor noe før målet er nådd.
I 2010 var 44 pst. av de kommunalt disponerte boligene
tilgjengelige for personer som bruker rullestol. Eldre og personer
med ulike funksjonsnedsettelser utgjør årlig en høy andel av dem som
tildeles kommunalt disponerte boliger. Det er derfor viktig at andelen
tilgjengelige kommunalt disponerte utleieboliger til denne gruppen
fortsetter å øke.
De siste årene har både antall årsverk, antall
undersøkelser og antall barn som tar i mot hjelp fra barnevernet
økt, også når en ser det opp mot veksten i antall barn og unge.
Andelen undersøkelser der saksbehandlingstiden overskred fristen
i lovverket på tre måneder, har gått noe ned.
Antall 16–18-åringer økte kraftig mellom 2004 og
2008. Andelen av 16–18-åringene som er i videregående opplæring
har ligget relativt stabilt rundt 90 pst. I 2009 flatet veksten
i antall unge i alderen 16–18 år ut, og veksten var lav også i 2010.
Det var en klar nedgang i antall lærlinger fra 2009 til 2010, mens
antall elever i videregående skole økte. Noe av nedgangen i antall
lærlinger kan skyldes at foreløpige tall for 2010 sammenlignes med
endelige tall for 2009. Ettersom det tar tid fra lærlingen har startet
i lære til lærekontrakten godkjennes, forventes de endelige tallene
for 2010 å bli noe høyere.
Fra 2009 til 2010 var veksten i avtalte lærerårsverk
og veksten i antall elever om lag like stor, henholdsvis 1,4 pst.
og 1,5 pst. Andelen av elevene som fikk oppfylt førstevalget i 2010
økte med 4,2 prosentpoeng sammenlignet med året før. Andelen som
sluttet i løpet av året økte med et halvt prosentpoeng.
En av de store utfordringene i kommunesektoren har
vært mangel på kunnskap og kompetanse om eiendomsforvaltning. Kommunal-
og regionaldepartementet vil derfor fortsatt støtte opp om arbeidet
i KoBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning).
Fra og med 2009 fikk kommunesektoren bedre styringsinformasjon
i form av nøkkeltall om eiendomsforvaltning i KOSTRA.
Av proposisjonen fremgår at kommunesektoren prioriterer
eiendomsforvaltning av sentrale formålsbygg høyere i 2010 enn i
2009. Det samlede arealet per innbygger har vært stabilt fra 2009
til 2010. Enhetskostnadene per kvadratmeter har nominelt sett økt
noe fra 2009 til 2010. Utgiftene for kommunene til vedlikeholdsaktiviteter
har blitt noe redusert både for kommuner og fylkeskommuner. Dette
har sammenheng med tiltakspakken som i stor grad ble brukt i 2009.
Energikostnadene per kvadratmeter økte med henholdsvis 21,6 pst.
for kommunene og 17 pst. for fylkeskommunene. Siden dette er relativt ny
statistikk, er det grunn til å ta forbehold om enkelte feil i tallene.
Departementet vil gi Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet 2 103 500 kroner i tilskudd i 2011 til gjennomføring
av et femårig FoU-program om kommunal eiendomsforvaltning. 103 500
kroner er overføring fra 2010.
Det er fortsatt nødvendig for de fleste kommuner å
høyne statusen på eiendomsforvaltning og prioritere ressurser på
kort sikt med tanke på et godt, verdibevarende vedlikehold, noe
som igjen vil sikre gode tjenester for brukerne av de kommunale
og fylkeskommunale bygningene, god økonomi og økt handlingsrom i
framtida for kommunene og fylkeskommunene.
Komiteen viser til
sine merknader under kapittel 4.6.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at en rekke kommuner står
overfor store utfordringer når det gjelder barnehagetilbud med god
kvalitet til alle barn i kommunen som søker om plass. Disse medlemmer vil
understreke at alle barnehager må sikres midler og kompetanse til
å opprettholde høy kvalitet, tilstrekkelig pedagogisk tilbud og
et høyt antall voksne i forhold til antall barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere
er stort. Vi vet blant annet fra PISA-undersøkelsene at læreren er
den viktigste faktoren for elevenes læringsutbytte. Innføring av
valgfag i ungdomsskolen medfører en ytterligere økning i kompetansebehovet
i sektoren.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at deltakelsen i etter- og videreutdanning er svært lav sett
i forhold til kompetansebehovet i sektoren. I 2011 ble bare 1 500
studieplasser benyttet. Dette til tross for at regjeringen hadde
satt av midler til 2 500 studieplasser og det var 4 000 søkere.
På sikt mener disse medlemmer at det bør være en
målsetting å etter- og videreutdanne mellom 4 000 og 5 000 lærere
i året. Disse medlemmer viser til sitt forslag i
Innst. 12 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011) om å endre finansieringsnøkkelen
for dermed å gjøre det lettere for kommunene å finne midler til
å etterutdanne flere lærere. Ettersom dette forslaget falt vil disse
medlemmer foreslå å øremerke 300 mill. kroner til fullfinansiering
av inntil 1 250 studieplasser i etter- og videreutdanning av lærere.
Pengene fordeles slik at kommuner som har bevilget penger til en
eller flere studieplasser innenfor dagens ordning i 2012 får anledning
til å sende en lærer i tillegg til hver av de lærerne de allerede
har finansiert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at å sikre et godt tilbud av omsorgsboliger og sykehjemsplasser
er en av kommunenes viktigste oppgaver innen pleie og eldreomsorg.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at eldre, pleietrengende mennesker må få en lovfestet rett til å
få dekket grunnleggende behov. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at eldre pleietrengende mennesker står uten
rettigheter, og at man er prisgitt den enkelte kommunes økonomiske
situasjon og politikeres prioriteringer. Eldreomsorgen i Norge har
vært gjenstand for en kontinuerlig debatt siden midten av 1980-tallet.
Sjokkerende nyheter og oppslag i pressen som: «Tvang mot eldre –
daglig kost i sykehjem», «Gamle bindes og låses inne», «Tørstet
i hjel på sykehjem», «De gamle brytes ned av motløshet», og «Eldre
blir mishandlet», er dessverre ikke uvanlig.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en nedgang i antallet sykehjemsplasser i forhold til befolkningsutviklingen
og behovet for slike plasser siden den rød-grønne regjeringen overtok
i 2005. Det vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens rapport,
fremlagt våren 2009. Disse medlemmer viser til at
skiftende regjeringer og stortingspolitikere i alle valgkamper de
siste 30 årene har lovet en verdig eldreomsorg. Jens Stoltenberg
uttalte i valgkampen 2005 at eldreomsorgen «skal skinne». Disse
medlemmer er av den oppfatning at ingen har klart oppgaven
med å skape en verdig eldreomsorg.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at det innføres en lovfestet rett til pleie og omsorg for
eldre med behov for slike tjenester, betalt av folketrygden. Disse
medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til
en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige
forslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) om en fremdriftsplan for
å sikre en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner med i
alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene blir ivaretatt svært forskjellig
fra kommune til kommune. Vekslende regjeringer har lagt frem planer,
handlingsplaner og forslag til endringer, men situasjonen i eldreomsorgen
og kritikken mot det kommunale tilbudet har ikke stilnet eller endret seg
vesentlig. Økte bevilgninger til kommunene, som blir gjenstand for
kommunestyrers og kommuneadministrasjoners prioriteringer, fører
ofte ikke til satsing på eldreomsorg.
Disse medlemmer synes det er
et stort paradoks at verdens rikeste land, per capita, og med selvskryt
om en velferdsstat som alle andre land visstnok ser opp til, fremdeles
har en jevn nyhetsdekning i media om store problemer og elendighet
i sitt eldreomsorgssystem.
Disse medlemmer mener situasjonen
er en helt naturlig konsekvens av et sosialistisk system som rasjonerer
eldreomsorgstilbudet gjennom rammebevilgninger. De økonomiske rammene er
for små og kan fritt brukes til andre formål som fortrenger omsorg
av pleietrengende eldre. Når det ikke er automatikk i at det stilles
midler til rådighet i takt med et voksende behov og en voksende
eldrebefolkning, må køer, ventelister og høyere terskler for hjelp
bli resultatet.
Disse medlemmer viser til Innst.
285 S (2010–2011), jf. Prop. 65 S (2010–2011), der disse
medlemmer merker seg at regjeringen kommer disse
medlemmer i møte med en økning i kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser, post 64 Investeringstilskuddet. Selv om disse
medlemmer mener enhver økning i investeringstilskuddet er
av det gode, mener disse medlemmer at utfordringen
for kommunesektoren er tilgang til driftsmidler, og ber regjeringen
komme tilbake til dette når statsbudsjettet for 2012 fremlegges.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til
lov som gir de pleietrengende lovfestet rett til å få dekket grunnleggende
behov – uavhengig av hvor i landet de bor – innen 1. januar 2012.»
«Stortinget ber regjeringen, med hjemmel i ny lov,
utarbeide en ny kvalitetsforskrift hvor grunnleggende behov blir
klart og tydelig definert.»
Disse medlemmer er av den oppfatning
at teknologiske løsninger vil være en del av fremtidens hjemmebaserte
omsorg. Dette kan for eksempel være bruk av sensorteknologi og andre løsninger
som skaper økt trygghet og sikkerhet for den enkelte eldre. I denne
sammenheng er det viktig at nye omsorgsboliger har tilgang på nødvendig
infrastruktur for å kunne implementere teknologiske løsninger som
krever god kapasitet på nettilgang mv. Det bør derfor, slik disse medlemmer ser
det, legges til rette for slik infrastruktur i bygging av nye omsorgsboliger
i 2012.
Disse medlemmer peker på at teknologiske nyvinninger
vil kunne ha betydelig samfunnsmessig gevinst, og at forholdene
må legges til rette for at innovasjon innen pleie- og omsorgssektoren
blir bedre ivaretatt gjennom utprøving av teknologi som kan være
med på å skape både forutsigbarhet for brukere av pleie- og omsorgstjenester,
og deres pårørende, og som kan være med på å stimulere teknologibedrifter til
å prøve ut nye løsninger som forbedrer etablerte prosesser og utrustning
innen denne sektoren.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det i forbindelse med Husbankens tildelingsmidler til omsorgsboliger
må kunne ytes et eget tilskudd i forbindelse med tilrettelegging
for infrastruktur til å kunne ta i bruk nye teknologiske virkemidler,
for eksempel mer tidsriktige trygghetsalarmer. Dette for å kunne
møte fremtidige utfordringer og muligheter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
tilskuddsordning for bygging av omsorgsboliger, legge til rette
for nødvendig teknologisk infrastruktur til å kunne ta i bruk teknologiske
løsninger i fremtiden.»