De siste årene er det gjennomført en rekke endringer
i skattesystemet for Svalbard. Endringene har bidratt til at skattesystemet
på Svalbard er blitt bedre tilpasset skattesystemet på fastlandet
etter skattereformen 2006. Dette er blant annet gjennomført ved
at delingsmodellen er opphevet også på Svalbard, og erstattet av
et system med harmoniserte marginale skattesatser på lønn, næringsinntekt
og eierinntekter i selskapssektoren. Det er også gjort endringer
for å oppnå mer lik behandling av ulike grupper skattytere på Svalbard,
og for å tilpasse skattereglene til internasjonale rammebetingelser.
Et utgangspunkt har vært at Svalbard fortsatt skal ha et lavt skattenivå
for å bidra til næringsaktivitet og bosetting på øygruppen, men
at skatteinsitamentene i større grad skal målrettes mot avkastning av
arbeid og næringsvirksomhet som faktisk har funnet sted på Svalbard.
Det vises til omtalen av de aktuelle lovforslagene i Ot.prp. nr.
1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer kapittel
17 og Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 kapittel 11.
I denne proposisjonen foreslås enkelte supplerende
endringer, for å sikre ytterligere tilpasning av skattereglene for
Svalbard til internasjonale rammebetingelser:
For det første foreslås det at den delen av
selskapsoverskudd over 15 mill. kroner som ikke kan knyttes til
arbeidsinnsats eller realkapital på Svalbard, skattlegges med fastlandssats.
Formålet er å hindre at betydelige kapitalinntekter mv. kanaliseres
til Svalbard for å spare skatt, uten at dette bidrar til aktivitet
og sysselsetting på Svalbard. Det vises til proposisjonens avsnitt
23.4.
For det andre foreslås det å redusere satsen
for kildeskatt på aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær fra 25 til
20 pst. Det vises til proposisjonens avsnitt 23.5.
For det tredje foreslås en presisering av at
Svalbard ikke skal likestilles med lavskatteland etter NOKUS-reglene.
Det vises til proposisjonens avsnitt 23.6 og forslag til endring
i skatteloven § 2-35 annet ledd a siste punktum.
Forslaget om bruk av fastlandssats på bestemte deler
av selskapsoverskudd retter seg mot spesielle skattemotiverte etableringer
på Svalbard. Lønnsomheten av slike etableringer vil bli vesentlig
redusert. Det er usikkert i hvilken grad Svalbard i framtiden ville
blitt brukt som ledd i skatteplanlegging uten en slik endring, og
de totale provenymessige konsekvensene av dette forslaget er derfor
usikre. Men forslaget vil uansett ikke ha økonomiske konsekvenser
for ordinære selskapsetableringer på Svalbard.
De aller fleste selskaper på Svalbard har et
skattemessig overskudd som er lavere enn 15 mill. kroner. For disse
selskapene vil det ikke være nødvendig å beregne innslagspunkt for
høy sats med utgangspunkt i lønnsutbetalinger og realkapital på
Svalbard. Disse vil uansett få hele overskuddet skattlagt med lav
sats.
For selskaper med skattmessig overskudd over 15
mill. kroner, kan virkningene av forslaget illustreres med følgende
eksempler:
Selskap A har lønnsutbetalinger på 5 mill. kroner som
skattlegges etter lønnstrekkordningen. Selskapet eier et bygg med
en skattemessig verdi på 2 mill. kroner. For dette selskapet vil
kun eventuelt skattemessig overskudd (etter framføring av eventuelt
underskudd fra tidligere år) utover 50,4 mill. kroner bli skattlagt
med høy sats.
Selskap B har ingen lønnsutbetalinger som skattlegges
etter lønnstrekkordningen, men har fast eiendom på Svalbard med
skattemessig verdi på 100 mill. kroner. For dette selskapet vil
kun eventuelt overskudd utover 20 mill. kroner bli skattlagt med
høy sats.
Forslaget om redusert kildeskattesats ved utdeling
av utbytte fra selskap på Svalbard til aksjonær i utlandet forventes
ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser. Utbytte har i liten grad
vært delt ut fra selskaper på Svalbard til aksjonærer i utlandet.
Forslaget om å presisere at Svalbard ikke skal likestilles
med lavskatteland etter NOKUS-reglene, er kun en lovteknisk presisering
og har ingen økonomiske konsekvenser.
Forslagene som fremmes i dette kapittelet, vil ikke
ha vesentlige administrative konsekvenser.
Forslaget om bruk av fastlandssats på bestemte deler
av selskapsoverskudd vil medføre enkelte nye ligningsadministrative
rutiner, se nærmere i proposisjonens avsnitt 23.4.3. Det er imidlertid lagt
vekt på at løsningen skal være praktikabel for skattyterne og skattemyndighetene.
Den foreslåtte løsningen vil ikke medføre behov for innberetning
av nye opplysninger til skatteetaten, eller annen administrativ
merbelastning for skattyterne. I sum vil dette forslaget ikke ha
administrative konsekvenser av betydning.
Heller ikke forslaget om redusert kildeskattesats vil
ha vesentlige administrative konsekvenser.
Forslaget om å presisere at Svalbard ikke skal likestilles
med lavskatteland etter NOKUS-reglene, er kun en lovteknisk presisering
og har ingen administrative konsekvenser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.