Tabell 4.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 358 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 303 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 43 700 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
1602 | | Finanstilsynet | 323 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 311 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 11 700 000 |
1605 | | Senter for statlig økonomistyring | 364 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 313 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 21 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 29 500 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 16 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 600 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | 1 475 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 399 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 76 200 000 |
1618 | | Skatteetaten | 4 737 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 355 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 500 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 163 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 86 500 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | 706 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 502 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 194 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 9 800 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | 16 950 000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
| 15 400 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
| 1 550 000 000 |
1634 | | Statens innkrevingssentral | 289 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 268 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 21 600 000 |
1637 | | EU-opplysning | 5 000 000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 5 000 000 |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | 513 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 8 500 000 |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 500 000 000 |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | 5 000 000 |
1645 | | Statens finansfond | 10 300 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 10 300 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | 14 924 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 35 900 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
| 14 888 300 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 21 | 40 675 600 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 12 300 000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 500 000 |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
4602 | | Finanstilsynet | 10 000 000 |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 |
4605 | | Senter for statlig økonomistyring | 38 000 000 |
| 1 | Økonomitjenester | 38 000 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | 194 300 000 |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 600 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 900 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 2 800 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 175 000 000 |
| 85 | Overtredelsesgeby – valutadeklarering | 5 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 93 900 000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 63 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 6 400 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 23 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | 205 100 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 194 800 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens innkrevingssentral | 1 769 500 000 |
| 2 | Refusjoner | 34 500 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 225 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 |
4638 | | Salg av klimakvoter | 1 100 000 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 1 100 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter
av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 846 337 000 |
| 30 | Avskrivninger | 846 337 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 83 940 000 |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 83 940 000 |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 7 488 600 000 |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 705 300 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 595 500 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 79 600 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 214 400 000 |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. | 4 731 400 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 400 000 |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 65 000 000 |
| 89 | Garantiprovisjon | 96 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 21 | 11 841 977 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 21 | 28 833 623 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 24. november 2011, der netto utgiftsramme for rammeområde
21 er fastsatt til 28 833 623 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alternative budsjettforslag for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012),
som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Disse medlemmer fra foreslår
å redusere driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det
er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller
er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster
både næringslivet og det offentlige store beløp, uten at det skapes
verdier i samfunnet.
Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften,
noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette
området. Disse medlemmer viser også til at levering av
selvangivelse i større grad skjer elektronisk, at skatteytere slipper
å levere selvangivelse og annen innrapportering til skatteetaten
skjer elektronisk. Likevel kan ikke disse medlemmer se
at det har resultert i færre ansatte antall ansatte i administrasjonen. Disse
medlemmer merker seg også at skatteytere i mange andre land
får raskere skattepenger tilbake enn det man gjør i Norge. Disse
medlemmer synes derfor at man i altfor liten grad legger
opp til at en rekke effektiviseringstiltak også resulterer i reduksjon i
antall årsverk innen skatteinnkrevningen og at skatteytere får bedre
service.
Disse medlemmer foreslår også
en rekke tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden knyttet
til fortollinger i Toll- og avgiftsetaten. Blant annet foreslår disse
medlemmer å fjerne toll fra samtlige u-land. Videre foreslår disse
medlemmer å heve grensen på tollfri import fra 200 kroner
til 1 000 kroner, noe som også vil redusere arbeidsmengden i Toll-
og avgiftsetaten. Det finnes også en rekke ulogiske tollregler og
tollsatser på en rekke landbruksprodukter og tekstil, som gir merarbeid
for blant annet Toll- og avgiftsetaten. Disse medlemmer ønsker
å fjerne en rekke av disse, noe som også vil medføre redusert arbeidsmengde. Disse
medlemmer har også i sitt alternative budsjett for 2012
foreslått en rekke avgiftskutt på sjokolade, øl, vin, brennevin,
snus og tobakk, noe som vil minske den enorme grensehandelen som
regjeringens avgiftspolitikk er skyld i. Alle disse lettelsene innen
toll og avgifter vil gi byråkrater og tollere mer tid til viktigere
arbeid, som for eksempel det å avsløre valutasmugling, menneskesmugling,
smugling av piratkopierte produkter, narkotikasmugling og annen
organisert kriminalitet. Disse medlemmer ønsker også
å gi tollere adgang til å bruke blålys, noe som vil gjøre tollvesenet
mer effektivt.
Disse medlemmer viser også til
at farlige situasjoner kan oppstå når man skal stoppe potensielle
smuglere uten å kunne vise at man er offisiell uttrykningsenhet.
Med blålys har man mulighet å anholde gjerningsmenn til politiet
får pågrepet dem. Disse medlemmer viser også til
at dette vil gi tollere lov å bryte fartsgrensen for å stoppe de
kriminelle. Disse medlemmer påpeker viktigheten av
god uttrykningsopplæring og god uniformering av kjøretøyer i denne
sammenheng. Tollere har to års utdanning, og dersom dette kommer
inn i utdannelsesopplegget vil de være skikket til å drive uttrykningskjøring.
Disse medlemmer foreslår som
et ledd i å avvikle Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) langt
lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer
fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom DFØ.
Disse medlemmer viser at DFØ,
skal bidra til effektiv ressursbruk i staten. Et av senterets hovedmål
er å legge til rette for god styring i statlige virksomheter. Disse
medlemmer merker seg at senteret nå i høst har fornyet seg
med å skifte navn fra Senter for statlig økonomistyring til Direktoratet
for økonomiforvaltning. Disse medlemmer mener DFØ
burde gå foran som et godt forbilde i statlig styring og effektiv
ressursbruk, med at man selv viser til effektgevinster som for eksempel
færre ansatte. Dette senteret hadde pr. 1. mars 2011 357 årsverk.
Noen av hovedmålene for DFØ er å gi samfunnsøkonomisk analyse, levere
lønns- og regnskapstjenester, gjennomføre utredninger som gir grunnlag for
utvikling av statlig styring, tilby kompetansetiltak, tilby evalueringer
av styringsmessing karakter, avholde kurs, tilby metodeutvikling,
tilby veiledning og rådgivning. Ved utgangen av 2010 leverte senteret
lønnstjenester til 78 pst. av statlige virksomheter. Disse virksomhetene
utgjør om lag 55 pst. av lønnsmassen i statsforvaltningen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at mye av det arbeidet som senteret gjør, kan og bør gjøres av private
tilbydere, noe som gjenspeiler mye av disse medlemmers politikk
på andre områder i offentlig forvaltning, dvs. at ting som kan gjøres
like bra eller bedre privat, bør legges ut på anbud. Disse
medlemmer viser til at dette erfaringsmessig gir mer igjen
for pengene. Dette vil også medføre at organer i statlig forvaltning
kan tilpasse individuelle behov og gis større reell valgfrihet.
Det offentlige vil heller ikke på denne måten indirekte konkurrere
med private selskaper. Disse medlemmer vil derfor
i et første steg i en større omorganisering, trappe ned bevilgningene
til DFØ for 2012. Disse medlemmer forutsetter at
offentlige etater foretar anskaffelse relatert til økonomi og administrasjon
under sine foreslåtte budsjetter.
Disse medlemmer mener det skal
svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon
skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer
videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger
ut ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene.
Disse medlemmer er skeptiske
til regjeringens håndtering av klimakvoter. Når den fungerer, er
ordningen en god måte å la næringslivet nå politisk satte mål gjennom
markedsmekanismer. Samtidig har dagens CO2-kvotemarked flere utfordringer,
blant annet ved at nedlagt industri i øst Europa fortsatt får tildelt
kvoter og ved at man kan utstede nye kvoter utenfor EU (CDM kvoter).
Regjeringen har, skjult i sin offensive retorikk, aktivt «tradet»
kvoter. Et stramt tildelingsregime i Norge gir overskudd av kvoter
som selges relativt dyrt i EU, mens man supplerer med «billige»
CDM kvoter fra uland. Dette fyller statskassen, mens norsk industri
lider under rimelig stramme tildelingsregler. Det svekker deres
konkurranseevne. Disse medlemmer mener god CO2-kvotepolitikk
må handle om å gi norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig
som man kommuniserer klare forventninger om gradvise kutt i CO2-utslipp. Disse
medlemmer foreslår å redusere handel med klimakvoter, og
reduserer anslagene for både kjøp og salg av klimakvoter med 300
mill. kroner. Av de CO2-kvoter som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen,
bør en større andel tildeles norsk næringsliv, og særlig de bedrifter
som forplikter seg til å gjøre fornuftige CO2-kutt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå igjennom skatteregelverket,
herunder retningslinjene i Lingnings-ABC og skattemyndighetenes
praktisering av disse med sikte på å forenkle «småregler», som eksempelvis
innrapportering av mobiltjenester, der privat bruk av servicenummer
(som opplysningsnummer) nå må innrapporteres for særskilt beskatning
utenom sjablongreglene for mobil- og Internett-tjenester. Gjennomgangen skal
ta sikte på å gjøre håndteringen av regelverket lettere for skattytere,
både lønnstakere og næringsdrivende. Gjennomgangen skal ta sikte på
å gjøre forenklingene gjeldende fra 2013 eller tidligere.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert
kriminalitet og organisert smugling ved grensen.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.»
«Stortinget ber regjeringen øke beløpet for forenklet
tollbehandling fra 1 000 kroner til 5 000 kroner.»
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om reduksjon i tollregimet og unødig byråkrati i tilknytning til
varer som kommer inn til Norge.»
«Stortinget ber regjeringen gi tollere adgang
til å bruke blålys.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets
retningslinjer for utlån ikke strammes inn og beholdes på 90 pst.
egenkapitalandel ved kjøp av bolig.»
Disse medlemmer har til stadighet
blitt kritisert for sin «oljepengebruk» i statsbudsjettsammenheng.
Denne kritikken er imidlertid meget unyansert. Bruken måles i utgifter,
ikke kostnader, som ville vært mer korrekt. Dagens føringsprinsipp
for budsjett og regnskap i staten baserer seg på kontantprinsippet.
Dette systemet skiller seg fra regnskapsprinsippene for private foretak,
der inntekter og kostnader regnskapsføres det året inntektene opptjenes
og kostnadene pådras.
Disse medlemmer viser til at
statens årlige kostnader ved bruk av realkapital dermed ikke fremkommer
av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Kontantprinsippet innebærer
at budsjett og regnskap gir mangelfull informasjon om effektiviteten
i statsforvaltningen og de tiltak som iverksettes. En forutsetning
for å kunne følge opp effektiviteten i statsforvaltningen er at
det foreligger informasjon om forbruket av ressurser (kostnader),
samt hvilke langsiktige effekter ressursbruken har. Disse
medlemmer mener derfor man burde gå over fra kontantprinsippet til
et periodiseringsprinsipp der man skiller mellom kostnader, og investeringer,
og opererer med en balanse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
at periodiseringsprinsippet legges til grunn i statsbudsjettet og
statsregnskapet, slik at man skiller mellom kostnader og investeringer,
samt opererer med en balanse.»
Disse medlemmer viser til at
med flerårige budsjetter vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag
for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor
det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet
det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige
driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Man
vil også kunne forebygge at investeringer i nye veitrasèer som blir
stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.
Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig
å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis
vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge
inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri
og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon
i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over
tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På
samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte-
og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter
for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter
grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem
der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.»
Disse medlemmer viser til at
folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatt
på inntekt øker lønnsomheten ved å jobbe og stimulerer folk til
å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger
i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på
andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed skatte- og avgiftsinntekter
til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone
i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre
i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes
representanter ynder å hevde. Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementet etter påtrykk har akseptert at skatte- og avgiftsreduksjoner
har dynamiske effekter i økonomien. Finansdepartementet har derfor
innarbeidet enkelte dynamiske effekter ved slike endringer på forespørsel.
Internasjonal faglitteratur på området argumenterer imidlertid for
at de dynamiske effektene er langt sterkere, og Fremskrittspartiet
vil derfor fortsette å utøve trykk på regjeringen slik at de reelle
effektene blir presentert.
Disse medlemmer viser til at
forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert
i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av
skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad
som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig
forenkling velger derfor Fremskrittspartiet å legge inn en selvfinansieringsgrad
for sine foreslåtte skattelettelser for 2012 på 25 pst.
Disse medlemmer viser til at
det finnes dynamiske effekter innenfor de fleste områder på statsbudsjettet,
avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Slike effekter omtales gjerne
som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av
tiltak. Økte bevilgninger til veier vil naturligvis bedre økonomiens
virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke
tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor
helsesektoren vil behandling av flere pasienter og reduksjon av sykehuskøene
få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler
skatt istedenfor å motta sykepenger. Målbarheten innenfor disse feltene
er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene
vil dessuten i mindre grad komme til syne første budsjettår etter
at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder
enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et
faglig basert utvalg som vurderer hvordan dynamiske effektene av
endringer i skatt på arbeid og formue, samt avgifter bedre kan innarbeides
i statsbudsjettet, slik at man får en beste praksis på dette som
er realistisk og basert på beste estimat. Utvalget skal se både
på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges
frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2013. Arbeidet må også gjøres med sikte på at resultatene skal kunne
brukes i flerårig budsjettering.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder
i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik
at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer,
sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre
endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller
kostnadsbesparelser for staten.»
Disse medlemmer viser til senere
tids oppslag om at Statens pensjonsfond gjennom obligasjoner låner
penger til Tyskland for veibygging til en rente som er lavere enn
kalkulasjonsrenten for veibygging i Norge. Disse medlemmer mener
dette viser at regjeringen bør foreta en gjennomgang av kalkulasjonsrentene
det offentlige benytter for infrastruktur. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til representantforslag Dokument 8:149 S (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kalkulasjonsrentene
og parameterne det offentlige benytter for infrastrukturinvesteringer,
med sikte på å gjøre disse så realistiske som mulig.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011),
som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag
for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012), og vil ikke fremme egne bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten
ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 20 mill.
kroner. Dette medlem foreslo en styrking av arbeidet
med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dessuten
foreslo dette medlem en økning i Husbankens låneramme fra 15 til
20 mrd. kroner, noe som medfører økte renteutgifter på 40 mill.
kroner under dette rammeområdet. Dette medfører at rammeområde 21 samlet
ble styrket med 72 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag for 2012, jf. Innst. 2
S (2011–2012), som har et annet forslag til samlet ramme for område
21. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon, men henviser til sine
alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2011–2012).
Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre
utgifter til drift av departementet. Finansdepartementet hadde pr.
1. mars 2011 en bemanning tilsvarende 288 årsverk. Lønnsrelaterte
utgifter utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter
utgjør lokalleie den største enkeltposten. For 2012 foreslås det
bevilget 303,4 mill. kroner, som er 5,8 mill. kroner høyere enn
saldert budsjett for 2011. Økningen gjelder lønns- og prisjustering.
Det legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt
4.2.
Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag,
utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene
brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant
annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av
målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet,
kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.
Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av
utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave
som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde
det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske
politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående
utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester
i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.
For 2012 foreslås det bevilget 43,7 mill. kroner, som
er 3,3 mill. kroner høyere enn for 2011.
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 21 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse
refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble
det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av
Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning
på 90 mill. kroner. Fondets kapital ble senere økt til ca. 201 mill.
kroner ifm. omdanning og salg av Verdipapirsentralen. Fondets formål
er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders
virkemåte. Fondet skal også fremme innsikt og økt bevissthet med
hensyn til næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Fondets avkastning
skal inntektsføres i statsbudsjettet og gi grunnlag for en utgiftsbevilgning
til nevnte formål. Styret for fondet ble oppnevnt av Finansdepartementet
10. april 2003. Finansdepartementet fastsatte 19. desember 2003
vedtekter for fondet og 23. april 2004 regelverk. Vedtektene for
fondet ble endret høsten 2006. Etter dette kan styret for fondet,
i tillegg til de midler som bevilges over statsbudsjettet, utdele
midler som mottas som gave. Disse midlene vil gå til de samme formål
som fondsavkastningen.
Som følge av at Finansmarkedsfondet reelt sett ikke
startet sin virksomhet før i 2004, ble fondets kapital i juni 2004
økt med ubenyttet andel av 2003-bevilgningen. Etter dette utgjør
kapitalen i Finansmarkedsfondet 206,7 mill. kroner.
Kapitalen i fondet er plassert som tre kontolån
til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med
10 års bindingstid fra valuteringstidspunktene. Forrige års avkastning
fra fondskapitalen føres inn på inntektssiden i statsbudsjettet
etterfølgende år. For 2011 anslås avkastningen til om lag 11,8 mill.
kroner. Dette beløpet foreslås inntektsført på kap. 4600 Finansdepartementet,
post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet, for 2012. Det samme
beløpet foreslås utgiftsført på kap. 1600 Finansdepartementet, post
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet. Kostnader til drift
av fondet, herunder styrehonorar og andre administrasjonskostnader,
vil bli belastet fondet og reduserer det beløpet som skal fordeles
til dets formål.
Kapitalen i fondet er som nevnt plassert som
tre kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner
med 10 års bindingstid fra valuteringstidspunktene. 90 mill. kroner
er plassert i et kontolån med 6,2 pst. rente fra 2. januar 2002
til 1. januar 2012, vel 111 mill. kroner er plassert i et kontolån
med 5,38 pst. rente fra 10. april 2003 til 9. april 2013 og vel
5,5 mill. kroner er plasser i et kontolån med 4,59 pst. rente fra
1. juli 2004 til 30. juni 2014. Rentebindingstiden for disse lånene
løper altså ut i hhv. 2012, 2013 og 2014, og lånene vil bli erstattet
av «nye» lån med ny rente. Reduksjonen i det generelle rentenivået
siden 2002–2004 tilsier at rentene for de nye lånene blir vesentlig
lavere enn de har vært til nå, slik at avkastningen vil gi grunnlag for
vesentlig lavere årlige bevilgninger. Et enstemmig styre i Finansmarkedsfondet
har på denne bakgrunn fremmet forslag til Finansdepartementet om
å benytte fondets grunnkapital slik at bevilgningsnivået (sum rente
og bruk av fondets kapital) kan holdes reelt uendret og slik at
fondet kan opprettholde dagens aktivitetsnivå i årene framover.
Saken er til behandling i Finansdepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det oppstår fra tid til annen differanser i
regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene
blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist
og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter
at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil
korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger
i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet
det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter
posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det
som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen
ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte
sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For
mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten
er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet
gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2012, jf. forslag
til romertallsvedtak IX.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill.
kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og
gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen
i 2011 anslås til om lag 11,8 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres
under kap. 4600 post 85 i 2012. Det vises til nærmere omtale av
fondet under kap. 1600, post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2012 foreslås det bevilget 311,5 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 6,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.
Det er satt av midler til styrking av tilsynet med verdipapirområdet,
bank- og finansområdet, IT-tilsyn, forsikringsområdet, informasjon
og kommunikasjon og det administrative området.
Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap.
4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer. Antallet prospekter
som skal kontrolleres, kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet
kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om
fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1602, post 1 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602, post 3 Prospektkontrollgebyrer,
jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2011–2012) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner
utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger
av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.
Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsynets
systemer på IKT-området. For 2012 gjelder dette bl.a. videreutvikling
av et system for utveksling av elektroniske transaksjonsrapporter
med andre EØS-land som er en viktig del av Finanstilsynets markedsovervåkningssystemer.
I tillegg er det satt av midler til utvikling av en datavarehusløsning
for bank- og forsikringsområdet for å legge til rette for bedre
uttrekk og analyse av innrapporterte data. Det er videre satt av
midler til innrapporteringsløsninger i forbindelse med Solvens II
for forsikringsområdet. Det er også avsatt midler til overgangen
fra Altinn I til Altinn II.
For 2012 foreslås det bevilget 11,7 mill. kroner. I
forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være behov
for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor
om en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak
IV.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen
for omsettelige verdipapirer. Slike inntekter er i regnskapet for
2010 inkludert i kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet,
post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, med nærmere
3,8 mill. kroner.
Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen
dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finanstilsynet. Eventuelle
mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader fordeles
året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggsutlikning
eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter.
Slike etterberegninger føres av praktiske årsaker på kap. 5580 Sektoravgifter under
Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser,
drift og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr
mv. Beløpet inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for
andre statlige virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter
til videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter.
Det foreslås bevilget 313,6 mill. kroner under post 1. Nedgangen
fra saldert budsjett 2011 skyldes i hovedsak at utgifter til videreutvikling
av regnskapsområdet er flyttet til ny post 21.
DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av
tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter.
På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet
om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605, post
1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap.
4605, post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak
II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter utgifter til regnskapsprogrammet
med videreutvikling av regnskapsområdet i staten med innføring av
standard kontoplan i statlige virksomheter, jf. omtale under hovedmål 2.
Noe av utgiftene til programmet vil også bli dekket over kap. 1608
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer
og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger,
videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter
også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder. Det foreslås
bevilget 29,5mill. kroner under post 45.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av
direkte utgifter ved lønnskjøringer og elektronisk fakturabehandling,
lisensutgifter og kursutgifter, i tillegg til eventuelle andre,
ikke budsjetterte inntekter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Av bevilgningsforslaget for 2012 anslås utgifter på
til sammen 8,6 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige
økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring
i Gul bok 2012, kap. 9.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter,
og er budsjettert til 1 399,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning
på 2,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2011. Det meste av økningen gjelder
lønns- og prisjusteringer.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1610, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4610, postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester
og 4 Diverse refusjoner, jf. nærmere omtale nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder
større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur. Posten
er budsjettert med 76,2 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert
tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor
kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik
behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn
forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1610, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4610, post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf.
forslag til romertallsvedtak II.1.
Satsene for privatrekvirert tollbehandling/særskilt
vederlag for tolltjenester blir videreført med 350 kroner for 50
pst. overtid, og 450 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret
blir videreført med 200 kroner pr. påbegynt halvtime.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks. avskiltingsgebyr,
inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, innkrevde
saksomkostninger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe
høyere enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke
preventivt.
Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter i
anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til
nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks.
tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan
oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for
salgsresultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes
fra brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak
X.1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr
som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving
av restanser, utført av de ordinære namsmenn.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens
av og av samme art som en korresponderende utgift. Dette gjelder
blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd
fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetansetiltak
mv., inntekter fra kursvirksomhet for næringslivet, inntekter fra framleie
av lokaler ved Svinesund tollsted til spedisjonsforetak og provisjoner
til dekning av etatens merutgifter ved innkreving av gebyrer o.l.
for andre.
Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom
disse inntektene og tilhørende utgifter på kap. 1610, post 1 Driftsinntekter,
og inntektene varierer en del fra år til år. Finansdepartementet ber
derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610,
post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610, post
4 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal
betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente
importører innvilges kreditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned
kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon
som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel
i § 14-20 fjerde ledd i skattebetalingsloven. Siden 2004 har gebyrsatsen
vært 75 kroner pr. deklarasjon. Gjeldende gebyrsats er høyere enn
kostnadene ved ordningen. Det foreslås derfor å redusere gebyrsatsen
til 47 kroner for å redusere overprisingen. I forhold til en videreføring
av gjeldende gebyrsats vil reduksjonen gi næringslivet vel 90 mill.
kroner i lavere utgifter i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt
ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordningen er nærmere omtalt
i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Valuta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn
25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og
avgiftsetaten ved inn- og utførsel iht. tolloven § 3-1 jf. tollforskriften
§ 3-1-11, tolloven §§ 4-10 og 4-11 jf. tollforskriften §§ 4-10-2
(7) og 4-11-1. Når det er konstatert brudd på deklareringsplikten
kan det ilegges et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmeldes
til politiet. Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av
ikke-deklarert beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser,
kontorutstyr mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter
mv. i forbindelse med skattebetalingsordningen og midler til innkreving
av skatt på petroleumsforekomster. Beløpet inkluderer videre utgifter
til regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt fra oppdrags-
og arbeidstakere som er skattepliktige i Norge, men som ikke har
tilknytning til noen kommune. Blant andre oppgaver som dekkes av
posten, nevnes drift og forvaltning av etatens IT-systemer, tiltak
mot svart økonomi og skattekriminalitet samt innsats overfor utenlandske
arbeidstakere. For 2012 foreslås det bevilget 4 355,9 mill. kroner
under post 1 – en økning på 1,4 pst. Økningen skyldes lønns- og
prisjustering.
Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber
Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under
kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter
under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak
II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad
i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sine alternative
statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i
Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012). Ifølge departementet
er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2012 beregnet
til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil
således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten,
dog med noe redusert innsparingspotensial det første året.
Komiteens medlem fra Venstre har
derfor lagt til grunn en innsparing på 25 mill. kroner i 2012.
Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving
av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes utgifter
til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift, og
omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser.
For 2012 foreslås det bevilget 131,5 mill. kroner under post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter bevilgning til etatens eget
arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesystem for gassavtaler,
samt utviklingen av et nytt kontrollhjelpesystem, tilpasninger til
EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdatasystem.
Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2012 foreslås det bevilget
163,2 mill. kroner under post 22.
For disse investeringsprosjektene kan det være behov
for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten
gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene
som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter en avsetning til IT-formål, herunder
utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Posten kan også benyttes
til vedlikehold av etatens programvare. For 2012 foreslås det bevilget
86,5 mill. kroner under post 45.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger
som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner skatteoppkreverne
mottar fra debitor, jf. kap. 1618 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet inntekter fra salg
av datatjenester, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte
andre inntekter.
Til bruk i skatteinnkrevingen bestiller skatteoppkreverne
en del dokumenter fra skatteetaten, f.eks. betalingskort for restskatt,
terminoppgaver og meldinger om påleggstrekk. Etter gjeldende ordning
faktureres skatteoppkreverne månedlig for de produksjons- og portoutgiftene
som utskriving og forsendelse av dokumentene gir. Per år faktureres
for om lag 26 mill. kroner. Utgiftsrefusjonene er blitt ført på
post 2 Andre inntekter. Fra og med 2012 dekker Skatteetaten disse
dokumentutgiftene, og skatteoppkreverne får en utgiftsreduksjon
med om lag 26 mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene reduseres tilsvarende,
jf. omtale i Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2011,
pkt. 4.4.3.
Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra
den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter,
vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene. Finansdepartementet
ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene som utgiftsreduksjon
under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. forslag
til romertallsvedtak X.2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger
som skattekontorene selv utfører.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende
forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser,
kontorutstyr mv. For 2012 foreslås det bevilget 502,2 mill. kroner
under post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte
oppdrag. Omfanget av slike oppdrag er beregnet til 194,8 mill. kroner.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert
på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Inntekten fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir
postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620, post 2 Oppdragsinntekter.
Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp på post 1621, jf. forslag til romertallsvedtak
II.2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til investeringer
for å videreutvikle datasikkerhet og datakapasitet på Statistisk
sentralbyrås teknologiske plattform.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjoner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-,
analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620 post
21. Oppdragsinntektene i 2012 er beregnet til 194,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har
Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til
å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert
til 10 mill. kroner. Inntektene tilfaller statskassen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført en
generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for
merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten med
ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke
kommunenes beslutninger om å produsere avgiftspliktige tjenester med
egne ansatte eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert
av kommunesektoren selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter.
Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning
som ble innført i 1995.
I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til
grunn en utgift på 14 500 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner
og fylkeskommuner. Ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble bevilgningen økt
til 15 000 mill. kroner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2011
og anslåtte utbetalinger resten av året anslås momskompensasjonen
til kommuner og fylkeskommuner i 2011 nå til 14 700 mill. kroner.
Samlet momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2012 er
anslått til 15 400 mill. kroner.
Kommunene innberetter oppgaver over merverdiavgiftskompensasjon
til avgiftsmyndighetene annenhver måned slik som i det ordinære merverdiavgiftssystemet,
men det er også mulig å levere oppgaver på årsbasis. Utbetalingene skjer
fortløpende og innen tre uker. Dokumentasjonskravene i forbindelse
med innsending av kompensasjonskrav er forenklet ved at kravene kun
skal vedlegges revisorbekreftelse. Kompensasjonskrav fra private
tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene.
Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjonsbeløp pr.
år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder
også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen
tilskuddspost for disse, jf. post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal
og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er også private
og ideelle virksomheter omfattet av ordningen. Dette gjelder private
og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse-
og undervisningstjenester som kommunene ved lov er pålagt å utføre. Det
er på disse områdene det antas at kommunene i størst grad gjennom
kompensasjonsordningen vil kunne få en konkurransefordel framfor
private virksomheter uten avgiftsplikt. De private og ideelle virksomheter
som omfattes av ordningen, skal sende krav etter samme kriterier
som kommunene (jf. post 61), men direkte til det lokale skattekontor.
I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til
grunn en utgift på 1 460 mill. kroner på denne posten. Det foreslås
bevilget 1 550 mill. kroner under denne posten for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2012 foreslås det bevilget 268,1 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 5,7 pst. fra saldert budsjett for 2011. Økningen gjelder
lønns- og prisjustering, prosjektet elektroniske tjenester og økte
utgifter til SIAN.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse
med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet
ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634, post
1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634,
post 2 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder
større vedlikehold og utskiftinger i virksomhetens IT-infrastruktur.
For 2012 foreslås det bevilget 21,6 mill. kroner som er 6,3 mill.
kroner mer enn for 2011. Økningen gjelder prisjustering og prosjektet
elektroniske tjenester.
I forbindelse med enkelte anskaffelser kan det være
behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes
derfor om en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter refusjoner for virksomhetens
utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere.
Dette gjelder i hovedsak innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra innkreving av
misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning.
De siste årene har færre krav blitt misligholdt. Det antas derfor
en svak reduksjon i innkrevd beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg,
vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og
saksomkostninger.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr,
parkeringsgebyr og overlastgebyr, utstedt av politiet og Statens
vegvesen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter innbetaling av forsinkelsesgebyr,
ilagt av Regnskapsregisteret.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene
Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om
EU. For 2012 foreslås det bevilget 5,0 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter utgifter til kjøp av eksterne
tjenester og andre driftsutgifter i forbindelse med arbeidet med
kjøp og salg av kvoter. Det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner under
post 1.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader
som er vanskelig å anslå på forhånd. Finansdepartementet er derfor
siden 2009 gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap.
1638, post 1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Administrasjonsutgiftene under
den gjeldende avtalen med Barclays Bank kan anslås, men et eventuelt
bytte av leverandør eller av salgsmetode vil kunne påvirke utgiftene. Videre
kan det som ledd i forvaltningen av kontraktporteføljen bli aktuelt
å selge CDM/JI-kvoter, jf. omtalen under post 21. Driftsutgiftene
til salg av klimakvoter er derfor usikre, og departementet ber om
at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak III.2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.
For 2012 foreslås det bevilget 500 mill. kroner under
post 21. Det legges fortsatt opp til at staten som hovedregel først
betaler for klimakvotene når disse faktisk er levert på statens
konto. Bevilgningen kan også brukes til å dekke enkelte transaksjonskostnader
i de tilfeller der dette samlet sett vurderes å føre til gunstigere
betingelser enn om en kun aksepterer å betale når sertifiserte kvoter
kan leveres. Eksempler på slike CDM- eller JI-relaterte transaksjonskostnader
er kostnader ved utvikling av søknad om FN-godkjenning (Project
Design Document, PDD), gebyrer ved revisjon av uavhengig tredjepart
(validering), FN-godkjenning (registrering) og utstedelse av kvoter
(sertifisering), utslippsovervåking, administrasjonskostnader hos
eventuelle tilretteleggere og meglerhonorarer. Innenfor disse rammene
vurderer en også utlegg ved deltakelse i Verdensbankens fond – Carbon
Partnership Facility, eller andre tilsvarende fond.
Det anslås nå et behov for å kjøpe om lag 15
til 20 mill. kvoter i Kyoto-perioden 2008–2012. Basert på en gjennomgang
av eksisterende kontrakter og et antatt behov for nye kontrakter, anslås
fullmaktsbehovet til 1 800 mill. kroner for å dekke eksisterende
og nye kontraktsforpliktelser i Kyoto-perioden. I tillegg ber departementet
om en videreføring av fullmakten til å inngå kontrakter for perioden
etter 2012 på inntil 1 000 mill. kroner. Samlet fullmaktsbehov blir dermed
på 2 800 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Gjeldende
fullmakt for kjøp av klimakvoter gir Finansdepartementet fullmakt
til å inngå avtaler om levering av kvoter i 2012 og senere år. Forslaget
til fullmakt for 2012 omfatter allerede inngåtte kontrakter og nye kontrakter
som vil binde staten for 2013 og senere år. I samsvar med det opplegget
en tidligere har skissert for statens kjøp og salg, legges det til grunn
at transaksjonene gjennomføres så jevnt som det er praktisk mulig
uten å ta noen posisjon på framtidig utvikling i kvoteprisene.
Det kan vise seg hensiktsmessig å endre sammensetningen
av statens portefølje. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter
på enkelte prosjekter, ved å selge framtidige volumer fra enkeltprosjekter
som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart,
eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med
garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne
bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel
for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper
og land som er underrepresenterte i porteføljen, for å redusere
innkjøpskostnaden til kvotene, eller for å tilpasse volumet til
oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov. Som varslet i Prop.
1 S (2009–2010) for Finansdepartementet kan det også være aktuelt
å styre denne eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel
bytteavtaler. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge
kvoter og bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning,
jf. forslag til romertallsvedtak III.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel
med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, med rette har vært kritisk til regjeringens
svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så
langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har
vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på 2,33 mrd. kroner
i denne perioden, er bare 561,5 mill. kroner eller tilsvarende 24
pst. faktisk brukt.
Dette medlem mener at regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 500 mill. kroner til dette i 2012. Basert på
tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen
vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen
og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de
faktisk kjøpte kvoter, foreslår dette medlem i Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 at posten halveres til 250 mill.
kroner.
Fra og med 2012 vil de fleste flyvninger med
avgang eller landing i EØS-området bli underlagt kvoteplikt gjennom
det europeiske kvotesystemet. Da de aller fleste tjenestereiser
heretter vil foregå på strekninger hvor flyselskapene må svare kvoter
for utslipp, bortfaller forutsetningen for at staten skal kjøpe
klimakvoter for de utslippene reisen forårsaker. Regjeringen foreslår
derfor at ordningen med kvotekjøp for statsansattes flyreiser blir
avviklet.
Kvotekjøp under denne ordningen skjer etterskuddsvis
to ganger i året på grunnlag av registrert reisevirksomhet. I 2012
vil det derfor være behov for kjøp for anslagsvis 5 mill. kroner,
mot 10 mill. kroner i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
I tråd med endelig godkjenning av den norske
tildelingsplanen legges det opp til å selge 6,33 mill. EU-kvoter
årlig når kvotereserven holdes utenfor. I tillegg til dette legges
det i 2012 opp til å selge om lag 3,25 mill. ubenyttede kvoter fra kvotereserven.
Fra og med 2012 vil flyvninger innad i EØS, samt flyvninger med
start eller landing i EØS være underlagt kvoteplikt. Som deltaker
i dette kvotesystemet vil Norge selge anslagsvis 0,26 mill. kvoter
i 2012. Til sammen legger en til grunn at det skal selges 9,84 mill. kvoter
i 2012. Med et prisanslag på 110 kroner uten merverdiavgift gir
dette et inntektsanslag på om lag 1 100 mill. kroner.
Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige
ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima-
og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Inntektene
fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under kap. 4638
post 1. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser,
vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638 post 1 og 21.
Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen
i anslagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten
ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort.
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter
over Finansdepartementets budsjett på 1 100 mill. kroner. Dette
medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert
med salg av, samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp
og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette
medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med
intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i
CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak.
Dette medlem har merket seg at
miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Dette medlem viser til at det
totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet
av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter.
Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker
med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote
i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke
kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter
tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten
er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget
med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger, ikke
må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg –
slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor
å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet,
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslo derfor i
Venstres alternative statsbudsjett at ca. en tredjedel av de planlagt
solgte kvotene i 2012 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes
ned tilsvarende 365 mill. kroner.
Dette medlem vil videre peke
på at regjeringen legger til grunn en gjennomsnittlig kvotepris på
110 kroner for 2012, mens dagens kurs ligger på om lag 60 kroner.
Det er derfor lite trolig at den budsjetterte inntekten på 1,1 mrd.
kroner er realistisk. Som følge av den økonomiske krisen i mange
EU-land er det heller lite som tyder på at etterspørselen etter
kvoter vil bli særlig stor i 2012, og at prisnivået heller vil holde
seg stabilt lavt enn å øke til det nivå regjeringen har lagt til grunn.
Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009
nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen
av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp.
nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale
i Meld. St. 21 (2010–2011) Finansmarknadsmeldinga 2010, kap. 9.
Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter
er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Per 1. juli 2011
hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.
Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd
til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Flere banker tilbakebetalte
innskudd i løpet av 2010. Ved utløpet av 2010 gjensto kapitalinnskudd
på om lag 1,5 mrd. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd
i 2011.
Finansdepartementet foreslår at det bevilges
et driftstilskudd på 10,3 mill. kroner for 2012. Utgiftsbehovet
er usikkert.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds-
og likviditetsforvaltning. Dette gjelder bl.a. utgifter til ulike
informasjons- og analysesystemer, utgifter som Norges Bank og Verdipapirsentralen
(VPS) har i forbindelse med behandlingen av statens lån og utgifter
knyttet til de internasjonale kredittvurderingsbyråenes vurdering
av Norge. Videre dekker denne posten betaling til Norges Bank for
tjenester som banken yter staten ved Finansdepartementet i forbindelse
med forvaltning av statens gjeld og likviditet, samt til drift og
forvaltning av statens konti i Norges Bank.
Kostnadene ved registrering av statskasseveksler
i VPS er knyttet til utestående volum. Som følge av bytteordningen
har utestående volum i veksler økt vesentlig, og registreringskostnadene har
derfor økt markert. For 2012 foreslås bevilgningen til driftsutgifter
holdt uendret på 35,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anslaget for renteutgiftene på statsgjelden
er dels basert på lån som allerede er tatt opp, og dels på antatt
behov for låneopptak i 2011 og 2012. Renteutgiftene påvirkes av
omfanget av ny opplåning, førtidige innfrielser i bytteordningen,
sammensetning av låneporteføljen og av endring i statens portefølje
av rentebytteavtaler. Videre påvirkes renteutgiftene av utviklingen
i markedsrentene. Anslaget for renteutgiftene er beheftet med vesentlig
usikkerhet. Det vises til nærmere omtale i prosposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.
Ved utgangen av 2010 var statens kontantbeholdning
i Norges Bank 137 mrd. kroner, mot 138 mrd. kroner ved utgangen
av 2009.
Alle betalinger til og fra staten blir avregnet
mot statens foliokonto i Norges Bank. Det er store daglige svingninger
på statens konti, bl.a. som følge av store skatteinnbetalinger og
overføringer til Statens pensjonsfond utland. Utviklingen i kontantbeholdningen
er beheftet med vesentlig usikkerhet.
Renten av innestående på statskassens foliokonto
beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske
fordringer. De samlede renteinntektene under denne posten anslås
til 705,3 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd
til bruk på utenriksstasjonene. For 2012 anslås renteinntektene
under denne posten til 1,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten
mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.
For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene
på egenbeholdningen og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader,
vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens
gjeld, jf. omtale under kap. 1650 post 98. Renteinntektene er beregnet
til 1 595,5 mill. kroner under post 82 for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres
innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter
av alminnelige fordringer.
For 2012 er renteinntektene under post 83 anslått til
79,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale
renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden
skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen
lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet,
jf. kap. 732 post 83 og kap. 732 post 91. Post 84 her er den motsvarende
inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales
fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.
I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter
i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap.
732 post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler
renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres
under post 84.
For 2012 anslås renteinntektene under post 84
til 214,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler
mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltakerne mottar den løpende
statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jf. kap.
1650 post 89, og betaler auksjonsrenten. Renteinntektene føres under
kap. 5605 post 85. Eventuelle førtidige innfrielser av bytteavtaler
er ikke tallfestet, da det er vanskelig og uhensiktsmessig å anslå
omfanget av disse transaksjonene.
Statens inntekter under denne posten er anslått
til 4 731,4 mill. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget har samtykket i at staten i 2010
kan inngå avtale om lån til den latviske staten innenfor en ramme
på 378 mill. euro, jf. Prop. 112 S (2009–2010) og Innst. 244 S (2009–2010). Avtalen
ble undertegnet 21. september 2010. Latvia må benytte seg av tilsagnet
innen 22. desember 2011. Per 15. september 2011 har Latvia ikke
benyttet seg av lånetilsagnet, og det er uklart om dette vil skje.
Det åpnes i avtalen for en fem års avdragsfri
periode hvor Latvia har mulighet til førtidig å innfri hele eller
deler av lånet. Eventuelle avdrag vil bli inntektsført under kap.
5341 post 95. Renteinntekter føres under kap. 5605 post 86. Siden det
er uklart om Latvia vil trekke på lånet, er det ikke budsjettert
med renteinntekter for 2012. Dersom Latvia trekker på lånet, vil
forslag om bevilgningsendring bli fremmet i løpet av 2012 når renteinntektene
er nærmere avklart.
Renteinntekter av lån til Serbia og Montenegro, jf.
kap. 5341 post 95, føres også under denne posten, og er for 2012
anslått til om lag 0,4 mill. kroner.
For 2012 anslås renteinntektene under post 86
til 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling
26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009).
Inntektsanslaget for Statens finansfond for
2012 er usikkert. Dersom alle kapitalinnskuddene opprettholdes på
samme nivå som pr. 1. juli 2011, og bankene får tilstrekkelig overskudd
til å betale renter i henhold til avtalene om kapitalinnskudd, kan
renteinntektene for Statens finansfond anslås til 65,0 mill. kroner.
Inntektsreduksjonen fra 2011 skyldes i det vesentlige at flere banker
har tilbakebetalt innskuddet fra fondet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det
internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For
å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige
om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det norske
lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske
sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat.
Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille
statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008–2009) og Innst. S. nr. 221 (2008–2009).
De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli 2009.
Det totale beløpet for de nordiske lånene er
omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen
utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 744 mill. kroner basert på
valutakursen pr. 1. september 2011. De nordiske lånene har like vilkår.
Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de
nordiske landene er blitt enige om, innebærer at staten mottar en
garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.
Lånet er delt i fire transjer à 120 mill. euro,
og utbetaling er knyttet til IMF-styrets gjennomgang av framdriften
for Islands stabiliseringsprogram. Første transje ble gjort tilgjengelig
etter første gjennomgang 28. oktober 2009. Island valgte å få utbetalt
om lag 2/3 av dette, dvs. 81 mill. euro, 21. desember 2009. Andre
gjennomgang ble godkjent av IMF-styret 16. april 2010, og Island fikk
28. juni 2010 utbetalt alt som sto til disposisjon som følge av
denne godkjennelsen. For Norges del var dette 159 mill. euro.
Tredje transje ble gjort tilgjengelig for Island
etter IMF-styrets godkjenning av tredje gjennomgang 29. september
2010. Dette beløpet er foreløpig ikke utbetalt. Island har i stedet
ønsket å slå sammen tredje og fjerde transje og å ha mulighet til
å trekke på denne sist halvparten av lånet på et hensiktsmessig
tidspunkt i andre halvår 2011, jf. omtale i Meld. St. 2 (2010–2011)
Revidert nasjonalbudsjett 2011. Dette ønsket har de nordiske långiverne
imøtekommet, og låneavtalene ble i sommer endret slik at den avtalefestede perioden
der Island har anledning til å trekke på lånene, er forlenget fra
30. desember 2010 til 30. desember 2011. Likevel er det usikkert
om Island faktisk vil velge å få utbetalt hele eller deler av det
gjenstående beløpet. Dette vil avhenge av islandske myndigheters
vurdering av lånebehov og alternative finansieringsmuligheter i
markedet.
Basert på at den siste delen av lånet blir utbetalt i
midten av andre halvår 2011 og valutakursen pr. 1. september, anslås
garantiinntekten til om lag 58 mill. kroner i 2011 og 94 mill. kroner
i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er tidligere lagt til grunn at staten skal
ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet,
jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er
det for 2011 fastsatt et utbyttekrav på 987 000 kroner. Utbyttekravet
er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente.
For 2012 er det derfor budsjettert med et utbytte på 987 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at arbeidet
for flere læreplasser og økt gjennomføring i videregående opplæring
er svært viktig for forvaltningen av Norges fremtidige arbeidskraft. Flertallet understreker
at gode fagarbeidere er forutsetningen for et bærekraftig og velfungerende
samfunns- og næringsliv. Å legge til rette for at tilstrekkelig
mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider, er også helt
sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig fagkompetanse.
Flertallet mener at offentlig
sektor må bidra til å sikre framtidige lærlingplasser innen de fagområder
samfunnet har behov for. Flertallet ber på denne
bakgrunn regjeringen om å sikre at de underliggende etatene øker
antallet lærlinger i 2012, og at det samtidig utarbeides målsetninger for
antall lærlinger i de ulike underliggende etatene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 4 L (2011–2012), der dette medlem foreslår
å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.
Komiteens medlem fra Venstre mener imidlertid
det må et bredt spekter av virkemidler til for å få etablere flere
læreplasser. Dette medlem viser i den forbindelse
til Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012) hvor Venstre
foreslår både å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og å øke
lærlingtilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at satser for avstandsfradrag, fradrag for kostnader til kost,
småutgifter og losji med og uten overnatting, er kompliserte og
detaljerte. Disse medlemmer mener det bør nedsettes
en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene med sikte på forenklinger.
Disse medlemmer viser til at
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter etter dagens
skatteregelverk skal trekkes ut av bilkostnadene som arbeidsgiver
dekker for ansatte med firmabilordning. Disse korrigeringene med
tilhørende kontroll medfører ifølge Norges autoriserte regnskapsføreres
forening (NARF) et betydelig merarbeid dersom regelverket skal etterleves. Disse
medlemmer mener derfor disse kostnadene burde inkluderes
i sjablongreglene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag Fremskrittspartiet tidligere har fremmet
om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.
Som blant annet inneholdt forslag på tiltak som vil lette arbeidsbyrden
hos blant annet skattemyndighetene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe
som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene
for firmabil dekket av arbeidsgiver.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge
og skal videre med fly innenlands, må hente ut bagasjen på første
stopp i Norge, og deretter sjekke den inn på nytt for videre reise
innenlands. Denne ordningen tar lang tid for de reisende, det bidrar
til at køene blir lengre, og det belaster Avinors systemer mer enn
nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne transittgruppen
er om lag 20 pst.
Disse medlemmer viser også til
at mange passasjerer ved forsinkelser, av frykt for ikke å komme
med flyet, dropper bagasjen og reiser videre, mens bagasjen må ettersendes
av flyselskapet. Dette innebærer merarbeid og økte kostnader for
flyselskapene. For distriktene i Norge, dvs. for næringsliv, reiseliv
og store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig
stor avstand (tidsbarriere) fra Europa og resten av verden.
Disse medlemmer mener en bedre
ordning hadde vært om de reisende slapp å ta ut transittbagasje
for ny innsjekking på videre innenlandsreise. Innsjekket bagasje
vil da bli kontrollert ved scanning/sniffing av tollvesenet uten
at passasjeren er tilstede, men med mulighet for konfrontasjon ved
gaten ved avgang. Tiltaket vil redusere køene på security og køer
ved ny innsjekk, samt være tidsbesparende for de reisende.
Man skal fortsatt tollbehandle på første destinasjon,
men slipper re-innsjekking og ny sikkerhetskontroll.
Disse medlemmer viser til at
en slik ordning er innført i Sverige etter en positiv prøveperiode som
flyselskapene, svenske tollmyndigheter og Luftfartsverket hadde
igangsatt. Disse medlemmer viser til at ordningen
faktisk ga økte beslag, da kontrollen av transittbagasje ble forsterket
og bedret.
Disse medlemmer viser til at
OSL Gardermoen og Avinor i fellesskap har gjennomført studier for
å få alternative fysiske løsninger belyst. Disse er nå avklart og
kan implementeres på få måneders varsel. Også andre større flyplasser som
har transittpassasjerer, vil uten store endringer kunne implementere
dette.
Det vil bli opprettet en ny tollsluse for passasjerer
med håndbagasje og som er i transitt, samt nytt kontrollpunkt for
innsjekket bagasje i bagasjehall.
Videre er det viktig at nye rutiner utføres,
som sikrer god varsling til tollmyndighetene ved forsinkelser og
korte forbindelser. I den svenske modellen er det også krevd innsyn
i transittpassasjerlister, noe som vil gi tollmyndighetene et bedre
verktøy til å avsløre eventuelle lovbrudd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje
for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje
skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling
mellom passasjer og innsjekket bagasje.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred
enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet.
Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller,
men at påvirkningen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene.
På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker
å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag
kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp
også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig.
Disse medlemmer fremmer etter
dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et faglig
basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang
sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både
på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem
for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.»
Disse medlemmer peker videre
på at det er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis»
for staten, dvs. at provenytapet som staten får ved skattelettelser,
i sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte
aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger
mange interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om
hvor stort netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere
interessante internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter
som skatteendringer i ulike land har medført. Selv om konklusjoner
fra slike internasjonale studier ikke uten videre er overførbare
til norsk økonomi, ser disse medlemmer likevel verdien
av å få en bredere faglig vurdering av dette erfaringsmaterialet. Disse
medlemmer understreker at det å kunne legge til grunn mest
mulig faglig kvalitetssikrede anslag på arbeidstilbudssensitiviteten
ved ulike typer skatteendringer, vil kunne få stor praktisk betydning
for budsjettbeslutninger både fra regjeringens og Stortingets side.
Disse medlemmer merker seg med
glede at Finansdepartementet i økende grad nå beregner den dynamiske
effekten av skatteendringer, og gjennom det anerkjenner den dynamiske
skatteeffekten. Sett i dette lys er det noe forunderlig at statsministeren
i finansdebatten 24. november 2011 uttaler at «vi er vitne til den
dynamiske skattepolitikkens endelige død».
En rekke representanter fra regjeringspartiene gjentok
dette budskapet, bl.a. representanten Knut Storberget som hevdet
at:
«(…) debatten i dag ettertrykkelig har avlivet påstanden
om den dynamiske skattepolitikken. Et av de aller viktigste instrumentene
vi har for å kunne skape jevnere fordeling, nemlig skattepolitikken,
påberopes av mange som et godt argument for å skape mer dynamikk.
Jeg mener at mange av de argumentene har blitt vist tilbake.»
Disse medlemmer mener at det
er svært uheldig at statsministeren og representanter for regjeringspartiene
tyr til denne type lettvint retorikk i viktige debatter om innretning
av skattesystemet, ikke minst med tanke på det urolige økonomiske
bakteppet vi ser i mange land rundt oss. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende å få avklart hva som er regjeringens syn
på dynamiske effekter i skattepolitikken, om dette er i tråd med
det som beskrives i budsjettdokumentene regjeringen har sendt Stortinget,
eller om dette er en politikk som etter regjeringens syn har «avgått
med døden».
Disse medlemmer anerkjenner den
makroøkonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk
sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at
representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter
fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene,
og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder,
for eksempel innen Behavioral Finance.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at generelt vil et prinsipp om at et bredt skattegrunnlag kombinert
med lave marginalskatter, også ha positive fordelingseffekter, og
oppleves som rettferdig. Denne holdning lå også til grunn for de
gode og bredt forankrede skattereformene fra 1992 og 2006.
I statsbudsjettdokumentene støtter regjeringen fullt
opp om dette syn, hvor de bl.a. skriver (kap. 2.6 Dynamiske virkninger
av skatte- og avgiftsendringer, Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2012):
«Endringer i skatter, avgifter og enkelte offentlige
utgifter kan ha betydning for offentlige finanser utover den umiddelbare,
direkte budsjettvirkningen. Dette skyldes at endringene kan påvirke
bedriftenes og husholdningenes atferd. Slike atferdsendringer omtales
noen ganger som dynamiske virkninger, uavhengig av om de kommer
med én gang eller strekker seg ut i tid.
Redusert
marginalskatt på lønnsinntekt vil for eksempel kunne føre til at
flere velger å jobbe, at enkelte går fra deltids- til heltidsarbeid,
eller at de som er i full jobb, velger å jobbe mer overtid. Økt
arbeidstilbud vil utvide skattegrunnlaget og dermed dempe den direkte
negative effekten på skatteinntektene av lavere skattesatser. Økt
arbeidstilbud kan imidlertid også over tid påvirke utgiftene til
sykepenger og pensjon. At flere ønsker å jobbe mer, kan i tillegg
få betydning for lønnsfastsettingen og dermed for prisene på varer
og tjenester. Alle tiltak som direkte eller indirekte påvirker husholdningenes
inntekter, vil dessuten ha konsekvenser for avgiftsinngangen. Også
endringer i avgiftene vil kunne ha dynamiske effekter. Avgiftsendringer
vil påvirke forbruket av varer og tjenester, slik at avgiftsgrunnlagene
endrer seg. Avgiftsendringen kan videre påvirke arbeidstilbudet
ved at reallønnen etter skatter og avgifter endres.»
Men etter finansdebatten i Stortinget torsdag 24. november
2011 er disse medlemmer blitt noe i tvil om hva som
faktisk er regjeringens syn. I budsjettdokumentene skriver regjeringen
at det utvilsomt er dynamiske effekter i skatte- og avgiftspolitikken
og at disse også hensyntas i regjeringens budsjettpraksis, men at
effekten avhenger noe av innretning og hvilke skatte- og avgiftstyper
den omhandler. Blant annet skriver regjeringen at:
«For skatteendringer inkluderes atferdsendringer
der de antas å være vesentlige og kommer raskt. Endringer i kapitalbeskatningen
antas å føre til nokså umiddelbare tilpasninger, og dynamiske virkninger
inkluderes i budsjettanslagene. Tilpasningen til endringer i lønnsbeskatningen antas
å trekke ut i tid. Dette skyldes at kun en mindre andel av de sysselsatte
står fritt til å endre sin arbeidstid på kort sikt. De fleste vil
være nødt til å finne seg en ny jobb eller endre eksisterende arbeidsavtaler
før de kan endre arbeidstiden. Det vil derfor ta tid før endringer
i marginalskatt slår fullt ut i antall timeverk. Virkningene i
budsjettåret vil ofte være av begrenset betydning for vurderingene
av større reformer. For å sikre et godt informasjonsgrunnlag må
derfor budsjettforslagene som hovedregel suppleres med analyser
av hvilke virkninger tiltakene har over tid.»
Det paradoksale er imidlertid etter disse
medlemmers vurdering at regjeringen med statsministeren
i spissen i finansdebatten 24. november 2011 i realiteten avlyste
regjeringens egen politikk. Statsministeren uttalte bl.a. følgende:
«Vi er vitne til den dynamiske skattepolitikkens endelige
død. La oss ikke her i Norge gjenopplive en politikk som har avgått
ved døden i resten av verden.»
En rekke representanter fra regjeringspartiene fulgte
opp dette budskapet, bl.a. sa representanten Knut Storberget at:
«(…) debatten i dag ettertrykkelig har avlivet påstanden
om den dynamiske skattepolitikken. Et av de aller viktigste instrumentene
vi har for å kunne skape jevnere fordeling, nemlig skattepolitikken,
påberopes av mange som et godt argument for å skape mer dynamikk.
Jeg mener at mange av de argumentene har blitt vist tilbake.»
I motsetning til statsministeren og representanten
Storberget, anerkjenner disse medlemmer den makro-økonomiske
kompetansen som Finansdepartementet har. Også statsministerens tidligere
arbeidsgiver, Statistisk sentralbyrå, har vært klokkeklare på at
det utvilsomt er dynamiske effekter av å endre skattesystemet.
Disse medlemmer mener at det
er svært uheldig at statsministeren og representanter for regjeringspartiene
tyr til lettvint retorikk uten faglig grunnlag i viktige debatter
om innretning av skattesystemet, ikke minst med tanke på det urolige
økonomiske bakteppet vi ser i mange land rundt oss. Disse
medlemmer mener derfor det er avgjørende viktig å få avklart
hva som er regjeringens syn på dynamiske effekter i skattepolitikken,
om dette er i tråd med det som beskrives i budsjettdokumentene regjeringen
har sendt Stortinget, eller om dette er en politikk som etter regjeringens
syn har «avgått med døden».
Disse medlemmer viser til for
øvrig til forslag og merknader under avsnitt 2.1.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget
er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde
21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt
rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets
forretningsorden § 21 femte ledd.