Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

I tråd med endelig godkjenning av den norske tildelingsplanen legges det opp til å selge 6,33 mill. EU-kvoter årlig når kvotereserven holdes utenfor. I tillegg til dette legges det i 2012 opp til å selge om lag 3,25 mill. ubenyttede kvoter fra kvotereserven. Fra og med 2012 vil flyvninger innad i EØS, samt flyvninger med start eller landing i EØS være underlagt kvoteplikt. Som deltaker i dette kvotesystemet vil Norge selge anslagsvis 0,26 mill. kvoter i 2012. Til sammen legger en til grunn at det skal selges 9,84 mill. kvoter i 2012. Med et prisanslag på 110 kroner uten merverdiavgift gir dette et inntektsanslag på om lag 1 100 mill. kroner.

Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under kap. 4638 post 1. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638 post 1 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen i anslagene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett på 1 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av, samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak.

Dette medlem har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

Dette medlem viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger, ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

Dette medlem viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet, kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Dette medlem foreslo derfor i Venstres alternative statsbudsjett at ca. en tredjedel av de planlagt solgte kvotene i 2012 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 365 mill. kroner.

Dette medlem vil videre peke på at regjeringen legger til grunn en gjennomsnittlig kvotepris på 110 kroner for 2012, mens dagens kurs ligger på om lag 60 kroner. Det er derfor lite trolig at den budsjetterte inntekten på 1,1 mrd. kroner er realistisk. Som følge av den økonomiske krisen i mange EU-land er det heller lite som tyder på at etterspørselen etter kvoter vil bli særlig stor i 2012, og at prisnivået heller vil holde seg stabilt lavt enn å øke til det nivå regjeringen har lagt til grunn.