Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant-beholdning og andre fordringer
- Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank
- Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
- Post 82 Av innenlandske verdipapirer
- Post 83 Av alminnelige fordringer
- Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
- Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.
- Post 86 Renter på lån til andre stater
- Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond
- Post 89 Garantiprovisjon
Ved utgangen av 2010 var statens kontantbeholdning i Norges Bank 137 mrd. kroner, mot 138 mrd. kroner ved utgangen av 2009.
Alle betalinger til og fra staten blir avregnet mot statens foliokonto i Norges Bank. Det er store daglige svingninger på statens konti, bl.a. som følge av store skatteinnbetalinger og overføringer til Statens pensjonsfond utland. Utviklingen i kontantbeholdningen er beheftet med vesentlig usikkerhet.
Renten av innestående på statskassens foliokonto beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer. De samlede renteinntektene under denne posten anslås til 705,3 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk på utenriksstasjonene. For 2012 anslås renteinntektene under denne posten til 1,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.
For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene på egenbeholdningen og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader, vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens gjeld, jf. omtale under kap. 1650 post 98. Renteinntektene er beregnet til 1 595,5 mill. kroner under post 82 for 2012.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer.
For 2012 er renteinntektene under post 83 anslått til 79,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og kap. 732 post 91. Post 84 her er den motsvarende inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.
I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap. 732 post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres under post 84.
For 2012 anslås renteinntektene under post 84 til 214,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltakerne mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jf. kap. 1650 post 89, og betaler auksjonsrenten. Renteinntektene føres under kap. 5605 post 85. Eventuelle førtidige innfrielser av bytteavtaler er ikke tallfestet, da det er vanskelig og uhensiktsmessig å anslå omfanget av disse transaksjonene.
Statens inntekter under denne posten er anslått til 4 731,4 mill. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Stortinget har samtykket i at staten i 2010 kan inngå avtale om lån til den latviske staten innenfor en ramme på 378 mill. euro, jf. Prop. 112 S (2009–2010) og Innst. 244 S (2009–2010). Avtalen ble undertegnet 21. september 2010. Latvia må benytte seg av tilsagnet innen 22. desember 2011. Per 15. september 2011 har Latvia ikke benyttet seg av lånetilsagnet, og det er uklart om dette vil skje.
Det åpnes i avtalen for en fem års avdragsfri periode hvor Latvia har mulighet til førtidig å innfri hele eller deler av lånet. Eventuelle avdrag vil bli inntektsført under kap. 5341 post 95. Renteinntekter føres under kap. 5605 post 86. Siden det er uklart om Latvia vil trekke på lånet, er det ikke budsjettert med renteinntekter for 2012. Dersom Latvia trekker på lånet, vil forslag om bevilgningsendring bli fremmet i løpet av 2012 når renteinntektene er nærmere avklart.
Renteinntekter av lån til Serbia og Montenegro, jf. kap. 5341 post 95, føres også under denne posten, og er for 2012 anslått til om lag 0,4 mill. kroner.
For 2012 anslås renteinntektene under post 86 til 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009).
Inntektsanslaget for Statens finansfond for 2012 er usikkert. Dersom alle kapitalinnskuddene opprettholdes på samme nivå som pr. 1. juli 2011, og bankene får tilstrekkelig overskudd til å betale renter i henhold til avtalene om kapitalinnskudd, kan renteinntektene for Statens finansfond anslås til 65,0 mill. kroner. Inntektsreduksjonen fra 2011 skyldes i det vesentlige at flere banker har tilbakebetalt innskuddet fra fondet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det norske lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat. Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008–2009) og Innst. S. nr. 221 (2008–2009). De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli 2009.
Det totale beløpet for de nordiske lånene er omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 744 mill. kroner basert på valutakursen pr. 1. september 2011. De nordiske lånene har like vilkår. Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de nordiske landene er blitt enige om, innebærer at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.
Lånet er delt i fire transjer à 120 mill. euro, og utbetaling er knyttet til IMF-styrets gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram. Første transje ble gjort tilgjengelig etter første gjennomgang 28. oktober 2009. Island valgte å få utbetalt om lag 2/3 av dette, dvs. 81 mill. euro, 21. desember 2009. Andre gjennomgang ble godkjent av IMF-styret 16. april 2010, og Island fikk 28. juni 2010 utbetalt alt som sto til disposisjon som følge av denne godkjennelsen. For Norges del var dette 159 mill. euro.
Tredje transje ble gjort tilgjengelig for Island etter IMF-styrets godkjenning av tredje gjennomgang 29. september 2010. Dette beløpet er foreløpig ikke utbetalt. Island har i stedet ønsket å slå sammen tredje og fjerde transje og å ha mulighet til å trekke på denne sist halvparten av lånet på et hensiktsmessig tidspunkt i andre halvår 2011, jf. omtale i Meld. St. 2 (2010–2011) Revidert nasjonalbudsjett 2011. Dette ønsket har de nordiske långiverne imøtekommet, og låneavtalene ble i sommer endret slik at den avtalefestede perioden der Island har anledning til å trekke på lånene, er forlenget fra 30. desember 2010 til 30. desember 2011. Likevel er det usikkert om Island faktisk vil velge å få utbetalt hele eller deler av det gjenstående beløpet. Dette vil avhenge av islandske myndigheters vurdering av lånebehov og alternative finansieringsmuligheter i markedet.
Basert på at den siste delen av lånet blir utbetalt i midten av andre halvår 2011 og valutakursen pr. 1. september, anslås garantiinntekten til om lag 58 mill. kroner i 2011 og 94 mill. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.