Oversikt over statsbudsjettets
90-poster
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | 360 000 |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
| 360 000 |
161 | | Næringsutvikling | 787 500 000 |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
| 787 500 000 |
|
Arbeidsdepartementet |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
| 15 200 000 000 |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 15 200 000 000 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
732 | | Regionale helseforetak | 9 000 000 |
| 91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning
| 9 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | 19 695 567 000 |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 19 695 567 000 |
2412 | | Husbanken | 16 192 000 000 |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 16 192 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | 43 600 000 000 |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
| 42 100 000 000 |
| 96 | Egenkapital, Investinor AS | 1 500 000 000 |
2426 | | SIVA SF | 55 000 000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 55 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 88 | 95 539 427 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | 318 000 |
3286 | | Forskningsfond | 80 000 000 000 |
| 95 | Fondskapital | 80 000 000 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak
| 200 000 000 |
| 90 | Fondskapital - Niels Henrik Abels minnefond | 200 000 000 |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
| 7 200 000 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 7 200 000 000 |
3732 | | Regionale helseforetak | 677 000 000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | 677 000 000 |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 25 000 000 |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | 4 284 000 |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 000 |
4162 | | Statskog SF - Forvaltning av statlig
eierskap | 10 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 10 000 000 |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | 444 400 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | 20 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 20 000 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 648 000 |
| 90 | Lån til boligformål | 648 000 |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | 13 151 249 000 |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 235 800 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån til stipend | 4 915 449 000 |
5312 | | Husbanken | 9 714 000 000 |
| 90 | Avdrag | 9 714 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 41 900 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 41 900 000 000 |
5326 | | SIVA SF | 55 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 55 000 000 |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | 200 000 |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 200 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter
av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 100 000 |
| 91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | 100 000 |
|
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | -57 862 772 000 |
| 90 | Lån | -57 862 772 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 0 | 95 539 427 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 0 | 0 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2012 foreslås
bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2012 foreslås bevilget 787,5 mill. kroner
under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at fremvoksende markeder ble inkludert
i Statens pensjonsfonds referanseindeks for aksjer første gang i
år 2000, og at man de siste år har investert mye mer i fremvoksende
markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen
mellom ulike land. Dette medlem minner likevel om
at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram
for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe
som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Dette
medlem ønsker fortgang i denne prosessen, og at det opprettes
et investeringsprogram for investeringer i fremvoksende markeder
i fattige land.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2011–2012), hvor dette medlem foreslår å etablere et
program innen Statens pensjonsfond utland med samme krav til forvaltningen
som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige
bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder,
med en målsetting om samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
forutsigbare rammevilkår og langsiktig planlegging er viktig for
både næringsliv og forskningsmiljøer. Disse medlemmer er
av den oppfatning av at øremerkede fond er et godt virkemiddel for
å sikre forutsigbarhet, og at det derfor er uheldig å nedlegge Forskningsfondet. Disse
medlemmer mener at det må satses for å få en bredere og
mer konkurranserettet nasjonal arena. For disse medlemmer er
et viktig ledd i denne satsingen å nedlegge de regionale forskningsfondene,
og heller styrke Forskningsfondet. Slik vil det skapes større forutsigbarhet og
man bidrar til å bygge opp en nasjonal arena for forskning. For
å skape mest mulig forutsigbare og langsiktige rammer er en balanse
i finansieringen av forskning mellom et stort Forskningsfond og
årlige bevilgninger over statsbudsjettet nødvendig. Disse
medlemmer foreslår at fondskapitalen økes til 100 mrd. kroner,
og foreslår derfor å bevilge 20 mrd. kroner i tillegg til de 80
mrd. kroner som allerede står inne på fondet som fondskapital. 10
mrd. kroner skal gå til petroleumsforskning. Disse medlemmer viser
til kap. 3286 der disse medlemmer går imot regjeringen
forslag om å inntektsføre 80 mrd. kroner fra Forskningsfondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | (Nytt) | Forskningsfond | |
| 95 (Ny) | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping
(Forskningsfondet) | 20 000 000 000» |
Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto
utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post
90, jf. omtale under denne posten.
Anslaget på brutto utbetalinger er på 15 200 mill.
kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter
på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før
2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. For 2012 foreslås
det budsjettert med 9,0 mill. kroner knyttet til renter på byggelån
tatt opp før 2008.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ordninger hvor myndighetene kan stille opp med risikokapital og
såkornskapital. Samtidig er mye av det statlige virkemiddelapparatet
for nye bedrifter og arbeidsplasser er modent for revisjon. Statlige
virkemidler bør primært være produkt/markedsbasert, ikke geografisk/distriktspolitisk
motivert. Det brukes i dag betydelige milliardbeløp i Innovasjon Norge,
men målstyringen kan virke mer politisk enn næringsrettet ved at
flere ordninger har bindinger som fremstår som politisk motivert. Disse medlemmer mener
den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet bør
snarest fremmes for Stortinget.
Disse medlemmer vil styrke ordningen
med såkornskapital, og styrker bevilgningen med 600 mill. kroner.
Alle dagens såkornsfond er nærmest tomme for kapital, og kan således
ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Det er ikke tilstrekkelig
at regjeringen foreslår å tilføre Investinor ny kapital.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
967 | (Nytt) | Såkornfond | |
| 90 (Ny) | Kapitalinnskudd | 600 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3000 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse
medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd.
kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner
og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert
infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1321 | (Nytt) | Veifond | |
| 95 Ny) | Kapitalinnskudd | 300 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 000 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse
medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd.
kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner
og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert
infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1322 | | Jernbanefond | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 100 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 000 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse
medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd.
kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner
og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert
infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1323 | (Nytt) | Storbyfond | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 100 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd.
kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger.
Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene.
Fra 2013 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond
på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.
Grunnen til at disse medlemmer velger
en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler
utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot
klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har
en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld.
Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man
bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20
km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer
ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap
og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer
fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging
og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter. Inntektene i
selskapet kan kalkuleres etter bruk av infrastruktuern.
Disse medlemmer viser til forslag
i transport- og transportkomiteens budsjettinnstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1324 | (Nytt) | Riksvei SF | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 11 600 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd.
kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger.
Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene.
Fra 2013 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond
på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.
Grunnen til at disse medlemmer velger
en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler
utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot
klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har
en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld.
Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man
bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20
km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer
ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap
og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer
fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging
og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter.
Disse medlemmer viser til forslag
i Transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettinnstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1325 | (Nytt) | Jernbane SF | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 3 400 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner og kulturmiljø
representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner
at viktige kulturhistoriske verdier er iferd med å gå tapt for alltid.
I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner
varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet,
og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr.
428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredede
bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige
ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen
ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat
eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer
til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse
medlemmer viser til Innst. 2 S (2011–2012) der Høyre foreslår
å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det
blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede
bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal
være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede
bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2011–2012).
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 100 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2012.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette
medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet
opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver
– uten å øke fondets størrelse samtidig. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2012
hvor det foreslås å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med
200 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti og Venstre mener det er viktig å satse på fornybar
energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme
energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre
mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare
rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer
i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter
på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater
er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse
flere investeringer. Disse medlemmer foreslår på
den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som
er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til
grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2
er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener
at Norge har, som en stor produsent av de fossile energikildene
olje og gass, et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne
teknologien. Disse medlemmer mener derfor at det
er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon
av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og
lagring av CO2.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2011–2012) der det er foreslått
økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og
lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond for Climit
med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Kapitalinnskudd
CLIMIT | 1 000 000 000» |
Løyvinga på posten dekkjer Lånekassens samla nye
utlån i 2012, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte
ved utgangen av året.
Den totale løyvinga på posten blir om lag 19,7 mrd.
kroner i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under kap. 2410 Studiestøtte til utdanning fra flertallet
i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, jf. Innst. 12 S (2011-2012),
der det foreslås å endre på fordelingen av språkstøtte til bachelor-utdanningen
i BRIK-landene, i forhold til regjeringens forslag. Som følge av
dette vil det være et redusert behov under kap. 2410 post 90, og flertallet foreslår
på denne bakgrunn å redusere posten med 483 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering av samlet
lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten for studenter og
mener at dette bør trappes opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld | 153 251 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 bl.a. foreslår
å indeksregulere studiestøtten fra 2005, opprette 2 000 flere studieplasser,
innføre 11-måneders studiestøtte og innføre studiestøtte til såkalt
freshman-år i USA. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på
bevilgningene på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 19 961 167 000» |
Det er budsjettert med 16,2 mrd. kroner på posten
i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner i 2012 for å sikre flere personer med behov for
støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et
behov for å sette av 2 257 mill. kroner til utbetaling av lån under
kap. 2412 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Utbetaling av lån | 18 449 000 000» |
For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon
Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats
som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra
statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling
og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under
kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler
et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene
refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden
på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som
Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625.
Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av
Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at
ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto
innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2012. Bevilgningen
dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene
og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en
total innlånsbevilgning på 42,1 mrd. kroner for 2012. Anslaget på brutto
innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
eller høsten 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett for
å øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping. Disse
medlemmer viser til at en samlet næringskomité ved fjorårets
budsjettbehandling anførte at avsatt såkornkapital var i ferd med
å bli brukt opp, og næringskomiteen ba regjeringen om å følge utviklingen
i såkornfondene svært nøye av den grunn og vurdere behovet for tiltak. Disse
medlemmer registrerer at intet er skjedd med såkornfondene
siden den gang, annet enn at manglende kapital er omtalt både i
revidert nasjonalbudsjett for 2011 og i eierskapsmeldingen i mai/juni
2011.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen for sin del ikke ser noe behov for økning i tilgangen
på såkornkapital, og viser til Høyres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås bevilget 125 mill. kroner i tapsavsetning for
en økning av såkornkapitalen under Innovasjon Norge med til sammen
500 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 91 | Lån til såkorn-kapitalfond | 500 000 000» |
Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner
til egenkapital for Investinor AS.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at Investinor framstår som lite nyskapende og rimelig byråkratisk
innrettet. Dette medlem viser videre til at Investinor
fikk tilført 2,2 mrd. kroner i investeringskapital ved opprettelsen
i 2008, mens det så langt ikke er investert mer enn 667,7 mill.
kroner. Dette medlem stiller seg derfor uforstående
til forslaget om å øke investeringsrammen til Investinor med ytterligere
1,5 mrd. kroner.
Dette medlem mener det ville
være mer målrettet å avvikle hele Investinor og overføre dagens
portefølje til et spisset Innovasjon Norge og til et nytt investeringsselskap
for klima- og miljøteknologi, Klimatek, nærmere omtalt under.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere
og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen
på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom
næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem
som har vært med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet.
Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig
kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans
for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på
forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2012, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012). Det satses spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres
på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner.
På sikt (fra 2013) mener dette medlem at
Klimatek også bør overta Investinors portefølje og investeringsstrategi
når det gjelder områdene energi og miljø og forvaltningen av miljøteknologiordningen
under Innovasjon Norge.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000» |
SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt
til 700 mill. kroner. Per i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere
lån på til sammen 55 mill. kroner i løpet av 2012. Dette er et anslag,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet.
Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner,
fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess
ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får
150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden
oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter
fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles
i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om
lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet,
slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,
det danner også grunnlag for levende distrikter.
Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter
som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra
inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre
markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Cirka
85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige
årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for
å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil
styrke.
Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser
og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere
evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt
finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle
300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil
også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter.
Siden 2004 har SIVA tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene
har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter
og avgifter. Eller sagt på en annen måte: for hver krone som er
brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 55,5
mill. kroner (jf. Innst. 2 S (2010–2011)) samt en økning av egenkapitalen
på 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2426 | | SIVA SF | |
| 95 | Egenkapital | 150 000 000» |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2012 foreslås
bevilget kr 318 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringa foreslår at 80 mrd. kroner som tidligere
utgjorde kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping, blir inntektsført
på denne posten slik at kapitalen blir ført tilbake til statskassa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avviklingen
av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige
bevilgningene.
Disse medlemmer viser til Innst.
2 S (2011–2012), hvor disse medlemmer foreslår å
opprettholde et forskningsfond etter følgende modell:
«Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av
pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken
av oljepenger i større grad oppfylles.»
Disse medlemmer legger vekt på
at denne modellen vil skape forutsigbarhet og sikre et høyt nivå
på forskningsbevilgningene i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til disse medlemmers forslag i Innst. 2 S (2011–2012)
om å øremerke ytterligere 50 mrd. kroner til infrastrukturformål
og 5 mrd. kroner til miljøteknologiformål innenfor rammen av Statens
pensjonsfond utland. Disse medlemmer peker på at
bruk av avkastning tilsvarende 4 pst. til disse formålene vil bidra
ytterligere til oppfyllelse av handlingsregelens intensjon om bruken
av oljepenger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å øremerke 50 mrd. kroner til et
infrastrukturfond, hvis avkastning tilsvarende 4 pst. skal brukes
til investeringer i infrastruktur og samferdsel. Dette medlem understreker
at dette er nødvendig i lys av de store investeringsbehovene i infrastruktur
og samferdsel, og for å oppfylle intensjonen i handlingsregelen
om å prioritere å bruke oljepenger på vekstfremmende forskning og
infrastruktur.
Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner
til etablering av Niels Henrik Abels minnefond.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling
av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen
dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter
ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån.
For budsjettåret 2012 er det lagt til grunn årlige innbetalinger
på 7,2 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de
regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås
at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt
opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner
fra mulige statlige aksjesalg i 2012. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret
når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak
og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen
under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen
av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill.
kroner. I tråd med vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2010 skal tilbakebetalingstida
på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum
1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige
avdragene beløper seg til 4,284 mill. kroner. I tråd med dette foreslås
det å bevilge 4,284 mill. kroner på posten i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 10,0 mill. kroner
til avdrag på lån under Statskog SF.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i
sin tid finansiert gjennom et lån fra staten. Som følge av finanskrisen
ble Avinor gitt avdragsfritak for 2009 og 2010. Flytrafikken har
nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet
vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor
i 2012.
I forbindelse med avdragsfritakene ble det lagt til
grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene
for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene på de årene som står igjen.
Det nye årlige avdragsbeløpet vil utgjøre 444,4 mill. kroner mot
tidligere 388,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk
juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen
ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden
ble lagt til lånet. Norges andel av lånet utgjorde 695,4 mill. kroner
pr. 31. desember 2009.
Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for
hele lånet. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles
mellom Norge og Sverige. Regjeringen legger til grunn at Norges
andel av nettoinntektene i 2012 vil være om lag 80 mill. kroner,
hvorav 20,0 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning
at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S
(2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4533 | | Sametinget | |
| 90 (Ny) | Avvikling av
samefolkets fond | 80 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 90 (Ny) | Avvikling av
Romanifolkets fond | 88 000 000» |
Posten gjelder lån til boligformål. Regjeringen foreslår
å bevilge 0,65 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag
og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte
renter er frå 2010 splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande
og tidlegare budsjettperiodar. Avskriving av ikkje-renteberande
lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 postane 73
og 74, som tidlegare vart førte på post 91, blir frå 2010 førte
på post 90. Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til
å utgjere om lag 8,2 mrd. kroner i 2012. Tilbakebetaling av rentegjeld
frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 1 mrd. kroner
i 2011.Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 720
mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare
periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74). Innbetalte
gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.
Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet)
til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap.
2410 post 50, og er beregnet til 4,9 mrd. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag,
tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås
en bevilgning på 9,7 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner for å sikre flere personer med behov for støtte
mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov
for å sette av 14 mill. kroner til avdrag ut over regjeringens forslag
under kap. 5312 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 9 728 000 000» |
Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon
Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av
innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning
på 41,9 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren eller høsten 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA
har låneforfall i statskassen på til sammen 55 mill. kroner i 2012.
Det budsjetteres pr. i dag ikke med ytterligere avdrag på SIVAs
statskasselån i 2012 og foreslås følgelig en bevilgning på 55 mill.
kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
eller høsten 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40
mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S.
nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall
i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar
1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.
Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt
på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia
og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben
fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og
begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere
30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag
på lånet ble betalt i 2008. For 2011 er avdragene beregnet til 0,2
mill. kroner.
Avdrag på lån til Latvia vil bli ført under
post 95. Det er ikke budsjettert med ordinære avdrag på dette i
lånet i 2011, jf. kap. 5605 post 86. Eventuell førtidig hel eller
delvis innfrielse av dette lånet vil imidlertid bli ført her.
Avdragene under denne posten er anslått til
0,2 mill. kroner i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for
lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under
byggelånsgarantiordningen. På den bakgrunn fremmes det forslag om
en bevilgning på 100 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner.
Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom
utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Regjeringen foreslår at fondet for forskning og nyskaping
ikke videreføres i 2012. Samlet kapital i fondet på 80 mill. kroner blir
teknisk ført som en tilbakebetaling til statskassen. Brutto finansieringsbehov
anslås på den bakgrunn til ‑57,7 mrd. kroner i 2011. Sett bort fra
tilbakebetaling av fondskapital er det dermed et brutto finansieringsbehov
på 22,3 mrd. kroner. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering
av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner.
Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler.
Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir
foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999
viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet.
Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket
i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige
regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra
de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kap. 2410 post 90 i denne innstilling er foreslått
redusert med 483 000 kroner som følge av endringer foretatt i Innst.
12 S (2011–2012), og foreslår at kap. 5999 post 90 som en konsekvens
av dette også reduseres med 483 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 563 122 479 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran,
og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | ‑53 247 172 000» |