Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag
139,2 mrd. kroner. Dette er fordelt med 115,1 mrd. kroner under programområde
10, Helse og omsorg, og 24,1 mrd. kroner under programområde 30,
Stønad ved helsetjenester.
Samlet foreslås det å bevilge om lag 5,5 mrd. kroner,
eller 4,1 prosent, mer sammenliknet med saldert budsjett 2011. Bevilgningsforslaget
for 2012 er påvirket av at det er overført om lag 5,6 mrd. kroner
til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett knyttet til innføring
av kommunal medfinansiering og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare
pasienter. Videre medfører endrede anslag for pensjonskostnader
og pensjonspremier for regionale helseforetak at utgiftene på statsbudsjettet
øker med vel 3,3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2011.
I tillegg settes inntektskravet knyttet til driftskreditter ned
med 550 mill. kroner. Til sammen gir dette nær 3,9 mrd. kroner i
netto økte bevilgninger knyttet til pensjoner i helseforetakene.
Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder
virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett
bort fra disse forholdene, samt enkelte oppgaveoverføringer mellom
departementene, innebærer budsjettforslaget en reell økning i bevilgningsnivået
på om lag 3,9 mrd. kroner, eller om lag 2,9 prosent sammenliknet
med saldert budsjett 2011. Realveksten fordeler seg med om lag 3,1
mrd. kroner under programområde 10 Helse og omsorg og om lag 800
mill. kroner under programområde 30 Stønader ved helsetjenester.
Om lag 1 mrd. kroner av realveksten under programområde 10 gjelder
økt lånetilskudd til prosjekter som allerede inngår i låneordningen.
I tillegg foreslås å styrke budsjettet under Kommunal- og regionaldepartementet
med 225 mill. kroner til ulike helse- og omsorgstiltak (økt pasientbehandling
i sykehus, oppfølging i kommunene etter 22. juli og investeringstilskudd
til 1 500 flere heldøgns omsorgsplasser).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2012 er foreslått
med 139,2 mrd. kroner. Dette er en vekst på 4,1prosent eller om
lag 5,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2011.
Korrigert for forventet pris- og kostnadsvekst og oppgaveendringer
er dette en reell økning på 3,9 mrd. kroner, eller 2,9 prosent sammenlignet
med saldert budsjett for 2011. Flertallet er tilfreds med
denne veksten og støtter regjeringens forslag.
Flertallet vil vise til undersøkelser
utført av Commonwealth Funds og OECD, som viser at Norge har det
største offentlige helsebudsjett og flest leger per innbygger. Rapportene
forteller at Norge scorer godt på helsehjelp utenfor kontortid,
på fastlegeordningen og på at primærlegen er tilgjengelig samme
dag man blir syk. Vi må lære av andre land når det gjelder kvalitet, pasientopplevelser
og sikkerhet. Flertallet er tilfreds med at disse
utfordringene tas på alvor.
Flertallet vil peke på at Perspektivmeldingen 2009,
jf. St.meld. nr. 9 (2008–2009), har som én av ti hovedstrategier
«å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging». Denne strategien
er et viktig formål med Samhandlingsreformen, som Stortinget i 2011
har vedtatt og konkretisert i form av ny folkehelselov, ny helse-
og omsorgstjenestelov og Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015.
Det er store muligheter for å bedre helsetilstanden i befolkningen
gjennom økt satsing på forebygging, tidligere og raskere behandling
av helseplager, samt bedre samhandling mellom aktører og mellom
kommuner og helseforetakene. Flere behandlinger skal flyttes nærmere
der folk bor. Flertallet har merket seg at både kommunesektoren,
helseforetakene og brukerorganisasjonene framhever det positive
som kan oppnås, og at det trengs økt ressursinnsats i en innføringsperiode
for at de store gevinstene skal kunne oppnås.
Flertallet vil understreke at
det er de helsehensyn som tas i den enkeltes hverdag, på arbeidsplassen
og på alle andre politikkområder, som avgjør om helsetilstanden
i befolkningen bedres. Det er bedring av levekår som påvirkes av inntekt,
arbeid, utdanning, bolig, miljø, ernæring, fysisk aktivitet og rusmiddelbruk,
som gir mest effekt.
I lang tid har helsetjenestene og helsepolitikerne hatt
for stor oppmerksomhet rettet mot det akutte og på å behandle sykdom
og seinkomplikasjoner. Men årsakene til at pasientstrømmen likevel øker,
har vi gjort for lite med. Over statsbudsjettet bruker vi mindre
enn alle andre naboland på forebygging og mer enn alle andre på
reparasjon.
Flertallet er glad for at det
nå er større forståelse for at det må satses mye mer på å forebygge
helseplager og sykdom og på å innarbeide helsehensyn på alle politikkområder
både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Realiseringen av forslagene
i Samhandlingsreformen vil bidra til dette. Flertallet deler
det engasjement og den utålmodighet som den offentlige debatten om
denne store omleggingen viser.
Flertallet vil understreke at
tiltak for bedre helsetilstand gir gevinster på mange andre sektorer
og politikkområder – og omvendt.
En avbrutt utdanning
gir risiko for dårlig helse, dårlig økonomi og lav levealder. Fravær
av helseplager gir bedre skoleresultater.
En god start for ungene i heim, barnehage
og skole er avgjørende for god helse og et godt liv.
En friskere (og større) arbeidsstokk gir
økt verdiskaping, styrker næringslivet, bedrer arbeidsmiljøet.
Færre syke gir et bedre og billigere helsevesen med
kortere ventetider.
Bedre helse gir færre på trygd, færre fattige
og reduserer forskjellene.
Flere som går og sykler, er bra for helsa,
for miljø og klima. Mindre biltrafikk gir mer effektiv transport
og bidrar til mindre astma og kols.
Mer frukt og grønt gir bedre helse og bedre læringsmiljø
i skolen.
Mindre bruk av alkohol og andre rusmidler
gir bedre helse, mindre kriminalitet, færre i fengsel og på sykehus.
Bedre helse gir økt trivsel og mer motstandskraft mot
sykdom.
Friskere eldre betyr mindre krevende eldreomsorg
og ledig arbeidskraft til andre behov.
I siste omgang er det i samfunnsøkonomien vi
vil finne de virkelig store gevinstene av at den enkelte fatter
sunnere valg i sin hverdag. Flertallet ønsker mer
langsiktighet i den økonomiske politikken, med bedret folkehelse
både som et hovedmål og et hovedvirkemiddel for å nå andre hovedmål.
Flertallet vil særlig peke på
at staten kan bidra til økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold
ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle til jobb
og skole, og ved i større grad enn i dag bruke skatter og avgifter
til å påvirke den enkeltes valg i hverdagen.
Flertallet vil understreke at
det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og videreutvikling
av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen nærmere
det nivået som de med best helse har. Flertallet vil
framheve de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring.
Det er nær sammenheng mellom utdanning og sosial ulikhet i helse.
På denne bakgrunn er det store frafallet i videregående skole ekstra
betenkelig. Flertallet mener det er viktig å styrke
skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet i barnehage og grunnskole
på å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.
Flertallet er kjent med at Helsedirektoratet
i en ny rapport har beregnet at tobakken koster samfunnet om lag
80 mrd. kroner i året når verdien av tapte leveår regnes med. For
hver prosent av røykerandelen som går ned, vil samfunnets gevinst
være 2–3 mrd. kroner i året. Det er positivt at disse beregningene
legges til grunn for regjeringens arbeid med en ny tobakksstrategi.
Flertallet er tilfreds med at
det nå er igangsatt et prosjekt for å beregne de samfunnsøkonomiske
effektene av økt fysisk aktivitet, og imøteser at det samme gjøres
når det gjelder andre faktorer som kan redusere forekomsten av livsstilssykdommer.
Flertallet mener omlegging av
helse- og omsorgspolitikken i tråd med Samhandlingsreformen er avgjørende
også for å få nok personell til gode tjenester innen pleie og omsorg
i framtida.
Flertallet vil peke på at regjeringen
foreslår å bevilge 740 mill. kroner til oppfølging av Samhandlingsreformen
i 2012, en økning på 150 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2011. 85 mill. kroner av disse foreslås til elektronisk samhandling.
Totalt foreslås det i 2012 å overføre 5,7 mrd. kroner fra regio-nale
helseforetak til kommunenes rammetilskudd. Midlene skal dekke kommunenes
utgifter til sykehusbehandling og til å bygge opp tilbud til utskrivingsklare
pasienter. Det skal i tillegg overføres 130 mill. kroner til etablering
av et nytt tilskudd til oppretting av et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp
i kommunene. Flertallet er tilfreds med denne satsingen.
Helseforetakenes bevilgninger til drift foreslås styrket
med 1 408 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Dette
innebærer at det leggs til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen
på 1,4 prosent på nasjonalt nivå i forhold til anslått nivå for
2011. Innenfor poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern,
rusbehandling, laboratorier og radiologi, er det lagt til rette
for en vekst på 6,5 prosent. Flertallet har merket
seg at økte pensjonskostnader i helseforetakene håndteres innenfor etablert
modell.
Flertallet er tilfreds med at
ventetider for tjenester i ulike deler av helsevesenet er redusert,
og at regjeringen vil øke bevilgningene til pasientbehandling for
å oppnå ytterligere reduksjon. Flertallet er kjent
med at private behandlingsforsikringer er et stadig mer populært
frynsegode, og at personer med god råd eller slike forsikringer
kjøper seg forbi de offentlige helsekøene. Flertallet er
opptatt av at de offentlig betalte helsetjenestene skal være av
så god kvalitet og med så korte ventetider at behovet for private
helseforsikringer skal være minimalt. Dette gjelder både undersøkelser,
behandling og opptrening.
Flertallet har merket seg at
det vil bli stilt ytterligere krav om at ventetidene skal reduseres, og
at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal styrkes. Flertallet vil
understreke viktigheten av dette ut fra de senere statistikker som viser
at vi per i dag har store utfordringer i forhold til land det er
naturlig at vi sammenligner oss med. Flertallet ser
arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet
som en viktig del av dette arbeidet.
Flertallet vil vise til en ny
OECD-rapport som viser at Norge har fått stor framgang i kreftoverlevelse
for de fire kreftformene som er undersøkt. Norge er nå best i Skandinavia
og godt over gjennomsnittet i OECD. Flertallet vil
peke på at en raskere oppstart av behandling vil gi enda bedre behandlingsresultat. Flertallet er
derfor tilfreds med etableringen av veiledende forløpstider for
kreftbehandling, der det settes som mål at 80 prosent av pasientene
skal ha startet behandling innen 20 virkedager. Flertallet mener det
også er nødvendig med økt oppmerksomhet på å fjerne unødig ventetid
i diagnostisering ved kreftmistanke.
Flertallet er tilfreds med at
det foreslås å bevilge 350 mill. kroner i lån til nye byggeprosjekter i
2012 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og ved Oslo universitetssykehus.
Dette kommer i tillegg til større byggeprosjekt som er i gang ved
sykehus i Østfold, Stokmarknes, Bergen og Stavanger.
Flertallet vil samtidig vise
til at Riksrevisjonen i en rapport konkluderer med at det er et vedlikeholdsetterslep
når det gjelder sykehusbygg i deler av landet. Vedlikehold og fornyelse
av bygninger og utstyr understøtter rasjonell drift og behandling. Flertallet vil
understreke at omstillingsprosesser i helseforetakene må ledes og
gjennomføres på en slik måte at alle involverte kan bidra positivt. Flertallet er
glad for at deler av helseforetaksmodellen skal evalueres. Flertallet er
opptatt av at også finansieringsmodellen blir gjennomgått for å
sikre at hensynet til god og rask pasientbehandling alltid skal
være viktigst. Flertallet mener det er viktig med stedlig
ledelse der lokale forhold tilsier dette.
Flertallet vil peke på at det
treårige nasjonale prosjektet ved Nordfjord sjukehus, «Framtidens lokalsykehus»,
skal gi nyttige resultater for å utvikle tidsmessige lokalsykehus
som også skal være samhandlingsarenaer i sin region.
Det er viktig at omstillinger ved lokalsykehus skjer
i dialog med de aktuelle kommuner og med utgangspunkt i de lokale
behov for helsetjenester. Flertallet vil peke på
at dette må iakttas både ved større omstillinger og ved den tilpasning
av kapasiteten som skal skje når sykehus og kommuner i fellesskap
skal tilby flere tjenester nærmere der folk bor, slik Samhandlingsreformen
forutsetter.
Flertallet vil uttrykke bekymring
for det høye tallet på overdosedødsfall og for at mange må vente
på et tilbud i rusomsorgen. Flertallet har merket
seg at stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken skal oppsummere
erfaringene med opptrappingsplanen som ble forlenget til utgangen
av 2012, følge opp Stoltenberg-utvalgets rapport, samt peke på hovedutfordringer
og strategier for framtidig rusmiddelpolitikk. Flertallet støtter
at det i budsjettforslaget satses mest på oppbygging av kapasitet
i det kommunale tjenestetilbudet.
Flertallet er opptatt av at satsingen
på psykisk helsearbeid blir videreført også etter at den tiårige
opptrappingsplanen nå er avsluttet. Psykiske lidelser er sammen
med muskel- og skjelettplager de viktigste årsakene til sykmelding
og uføretrygding. Det er svært viktig at det på et tidlig stadium
satses tilstrekkelig på forebygging og god behandling av denne type
lidelser. Dette må skje på kommunenivået.
Flertallet mener de utfordringer
som følger av at eldre lever stadig lenger, er samfunnets beste luksusproblem.
Det må være et hovedmål at økt levealder skal følges av at vi samtidig
legger til rette for en meningsfull og trygg alderdom. De eldre
selv, deres pårørende og samfunnet har felles interesser i dette.
Politikken på dette området må bygge på det som er den enkeltes
ønsker og behov. Det er viktig at de praktiske løsninger blir utformet
lokalt i et samarbeid mellom kommunen, den eldre og de nærmeste.
Det er godt dokumentert at de fleste eldre ønsker å
bo i egen bolig og greie seg selv så lenge som mulig. Mange greier
seg livet ut uten hjelp av andre. Mange har familie og venner som
kan gi praktisk hjelp og tilsyn som gir trygghet i hverdagen. Det
er beregnet at den uformelle omsorgen fra familie og pårørende er
på størrelse med den offentlige omsorgen. Flertallet mener
det er avgjørende for å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig
regi til dem som får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp
blir stimulert. Både for den som har behov for hjelp i heimen, og
for pårørende som gir slik hjelp, er muligheten for avlastning i
perioder viktig.
Flertallet vil vise til at det
i 2011 er lagt fram to viktige offentlige utredninger som vil danne grunnlag
for å drøfte framtidas omsorgsutfordringer: NOU 2011:11 Innovasjon
i omsorg og NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Flertallet har
merket seg at det her både pekes på store utfordringer og framsettes
gode forslag til nye tiltak.
Flertallet mener regjeringen
har fulgt opp Omsorgsplan 2015 og avtalen om gjennomføringen som
ble inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre 30. november 2007,
på en god måte. Verdighetsgarantien er nå fastsatt som forskrift, og
utfordringene for kommunene på dette området er lagt til grunn for
tiltakene innenfor Omsorgsplan 2015. En bedre statistikk på kommunenivå
om behovet for omsorgstjenester er i ferd med å komme på plass.
Tilskuddssatsene for utbygging og renovering er økt. Fylkesmannens
prioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd, er opphevet.
Alt dette skal bidra til at målet om tilsagn om tilskudd til 12 000
heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 kan bli nådd. For
2012 foreslår regjeringen at det bevilges 120 mill. kroner til 1 500
heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger eller sykehjem.
Flertallet har merket seg at
departementet har lagt fram en revidert utgave av Demensplan 2015,
og at Nevroplan 2015 er en ny delplan under Omsorgsplan 2015. Denne
siste sendes ut i løpet av 2011 og handler om personer med nevrologiske
lidelser som utgjør en stor del av brukere under 67 år i omsorgstjenestene. Flertallet har
merket seg at det siden 2010 er bevilget 10 mill. kroner årlig til
utvikling av Nevroplan 2015.
Den reviderte Demensplan 2015 viser den styrking
av innsatsen for personer med demens som regjeringen planlegger
for perioden 2012–2015, med hovedvekt på dagaktivitetstilbud, tilpasset botilbud
og økt kunnskap og kompetanse. Flertallet er tilfreds
med den satsingen som har vært fra regjeringen og i kommunene, etter
at Norge som det første land i verden la fram en slik plan i 2007.
For 2012 foreslår regjeringen å øremerke 150 mill. kroner for å
bygge ut dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Dette vil sikre
om lag 5 000 flere et tilbud deler av uka.
Flertallet er tilfreds med at
tilleggsbevilgninger som ble gitt i budsjettinnstillingen for 2011
på totalt 53,1 mill. kroner, er videreført i budsjettforslaget for
2012. Disse økningene ble gitt med bakgrunn i komiteens budsjetthøringer og
var følgende:
1 mill. kroner til
Institutt for sjelesorg – Modum Bad
15 mill. kroner til styrking av «pårørendeskoler for
demente»
6 mill. kroner til Demensomsorgens ABC
– opplæringstilbud til de kommunale helse- og omsorgstjenestene
0,5 mill. kroner til styrking av stiftelsen
«Livsglede for eldre»
2,1 mill. kroner til utvidelse av hørselshjelpsordningen
i regi av Hørselshemmedes Landsforbund
2 mill. kroner i støtte til sykehjemsprosjektet NOKLUS
3 mill. kroner til Demensfyrtårnene – videreføring
av tre utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester med fyrtårnstatus
5 mill. kroner til prosjekt knyttet til
forebyggende hjemmebesøk til eldre
3 mill. kroner til Verdighetssenteret ved
Bergen Røde Kors sykehjem
8 mill. kroner til tiltak innen lindrende
behandling
1,5 mill. kroner til Røde Kors besøkstjeneste
for eldre
0,5 mill. kroner til økt støtte til Demenslinjen
i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
2,5 mill. kroner til tilskudd til Kirkens
Bymisjons arbeid for eldre
3 mill. kroner til forskning på eldreomsorg
Flertallet vil peke på at en
tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner til Senter for Livsmestring
på Haraldsplass/Jølster ble gitt for 2011 med forutsetning om at
finansieringen for senere år skal skje i samarbeid mellom helseforetaket
og kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen,
mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur,
finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk.
Behovet for økt samhandling mellom ulike forvaltningsnivå
i helse- og omsorgstjenestene er stadig mer påkrevet. Den vedtatte
Samhandlingsreformen svarer ikke i tilstrekkelig grad på utfordringene
i helsevesenet. Disse medlemmer viser til Innst.
212 S (2009–2010) der en samlet opposisjon foreslår en rekke tiltak som
ville forbedret samhandlingen i helsevesenet til det beste for den
enkelte pasient.
Disse medlemmer understreker
at dersom man skal få et helhetlig helsevesen, er det en forutsetning
at det samlede finansieringsansvaret blir lagt til ett forvaltningsnivå. Disse
medlemmer mener finansieringsansvaret for hele helse- og
omsorgssektoren må legges til det statlige forvaltningsnivået for
på den måten å sikre et likeverdig pasienttilbud i hele landet,
samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser på
det mest hensiktsmessige tjenestenivå. Videre mener disse
medlemmer at det er behov for å legge ned de regionale helseforetakene,
som har utviklet seg til å bli svært kostnadskrevende og byråkratiske
institusjoner. Det er et paradoks at mens helsekøen vokser, er det
i dag flere ansatte som arbeider i administrasjon med tjenester
som ikke er tilknyttet pasientbehandling, enn det er leger ansatt
i sykehusene. Disse medlemmer mener derfor man bør
erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat,
slik at både ansvaret og planleggingen blir et statlig anliggende.
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider
både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester og innenfor rehabiliteringstjenesten og
rusomsorgen. Disse medlemmer mener det er uholdbart
at om lag 280 000 mennesker sto i helsekø ved utgangen av 2010.
Dette er spesielt betenkelig all den tid det er mye ledig kapasitet
i det private helsevesenet som ikke blir brukt av ideologiske årsaker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke tiltak for å
styrke og bedre helsesektoren i 2012. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet foreslår å styrke pasientbehandlingen
for 2012 med om lag 2,5 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Som en del av dette foreslår Fremskrittspartiet å likestille private
og offentlige tilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten
i helsevesenet vil bli benyttet. Det blir videre foreslått å bevilge
800 mill. kroner til kjøp av behandlingskapasitet i private sykehus.
Disse tiltakene vil føre til kortere ventelister og reduserte ventetider.
For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte
finansieringen (ISF) fra 40 prosent til 50 prosent i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012. Dette skjer som en konsekvens
av enigheten mellom Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 212 S (2009–2010).
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har satt av 600 mill.
kroner til kjøp av medisinsk-teknisk utstyr, noe som ikke bare ville bidratt
til mer moderne utstyr i sykehusene, men også til økt pasient-behandling
og et bedre pasienttilbud. Samlet vil dette gi en nedgang i ventelistene
på 25 000 pasienter ut over estimatene i regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til nedbyggingen
av antall rehabiliteringsplasser som er i ferd med å gjennomføres
flere steder i landet. Dette står i sterk kontrast til regjeringens
uttalte målsetting om å satse på forebygging, habilitering og rehabilitering,
slik det blir tatt til orde for i St.meld. nr. 47 (2008–2009.) Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der
det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp av rehabiliteringsplasser,
slik at kapasiteten hos både offentlige, private og ideelle institusjoner
kan benyttes, samt at behovet for disse tjenestene dekkes. I tillegg
vil den betydelige satsingen på sykehusenes økonomi sørge for å
frigjøre midler til økt satsing på rehabilitering. Disse
medlemmer mener rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk
lønnsomt, samtidig som det øker livskvaliteten for den enkelte.
Disse medlemmer viser til at
godt over 4 500 rusmiddelavhengige står i kø for å få hjelp. Dette skjer
samtidig som private institusjoner har ledig kapasitet som ikke
blir benyttet. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, der det satses om lag 300 mill. kroner
på rusomsorg, noe som vil medføre langt flere behandlingsplasser,
bedre muligheter for forebyggende tiltak og ikke minst et adekvat og
godt ettervernstilbud i kommunene. Disse medlemmer viser
videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der etablering
av boliger for rusmiddelavhengige innlemmes i tilskuddsordningen
for bygging av omsorgsboliger.
Disse medlemmer mener regjeringen
bryter sine løfter når det også i år blir foreslått å øke egenandelstaket.
Økte egenandeler rammer først og fremst dem som ikke har store økonomiske ressurser,
og bidrar slik til å øke forskjellene i Norge. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet reduserer egenandelstak 1 til 1 880 kroner
i sitt alternative statsbudsjett. Dette reverserer økningen som
regjeringen foreslår for 2012.
Disse medlemmer viser også til
regjeringens forslag om å fjerne ordningen med skattefradrag for
store sykdomsutgifter som i dag eksisterer. Fremskrittspartiet mener
at den beste måten å skjerme kronikerne for store sykdomsutgifter
på er å gjeninnføre sjablongfradraget. Fremskrittspartiet foreslår
derfor å gjeninnføre dette fra 2013 og reverserer regjeringens forslag
til innstramming fra 2012.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er behov for å styrke den medisinske forskningen i Norge.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 foreslås
det en økt innsats på forskning og utvikling i helsetjenesten. Disse
medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-,
ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener videre
at Norge har mye å lære av andre nasjoner når det kommer til det
vi i Norge definerer som «eksperimentell» behandling. Det er etter disse
medlemmers syn behov for å åpne for mer utprøvende behandling
i helsevesenet for pasienter som ikke har nytte av ordinær behandling.
Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i
Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne fungere tilfredsstillende. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 hvor dette feltet økes med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer finner det nødvendig
å minne regjeringen om dens eget løfte fra tidligere valgkamper,
da det har blitt lovet at det skal skinne av eldreomsorgen. Dagens
situasjon for de eldre viser at det løftet på ingen måte er innfridd. Disse
medlemmer mener det er behov for en stor opptrapping på
dette viktige området. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke
øremerker midler til drift av eldreomsorgen i kommunene. Fremskrittspartiet
ønsker primært en omlegging til statlig finansiering av eldreomsorgen,
der behovet for tilbud av pleie- og omsorgstjenester utløser finansiering.
En slik ordning vil sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Frem
til en slik ordning er på plass, mener disse medlemmer at
det må øremerkes minst 1,5 mrd. kroner årlig til drift av eldreomsorgen,
og dette foreslås derfor bevilget i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012.
Disse medlemmer viser til at
det i perioden 2005–2010 har vært en svært lav tilvekst i antallet
sykehjemsplasser. De mest optimistiske tallene som finnes om dette,
er hentet fra Statisistisk sentralbyrå og viser en netto tilvekst
på 1 146 sykehjemsplasser i løpet av disse årene. Dette viser at
situasjonen er alvorlig, og at det er på tide å endre virkemiddelbruken.
Det synes derfor etter disse medlemmers syn åpenbart
at finansieringen av driften av sykehjemsplasser er til alvorlig
hinder for videre utbygging av plasser. Dette viser at regjeringens
politikk ikke virker, og derfor foreslår Fremskrittspartiet å endre dette
i sitt budsjettforslag.
Videre mener disse medlemmer at
det er på høy tid at man får en lovfestet rett til sykehjemsplass.
Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette å arbeide for en
slik juridisk rett i 2012. Det vises i denne sammenheng også til
Innst. 212 S (2009–2010) der disse medlemmer blant
annet foreslår å gi leger rett til å tildele sykehjemsplass.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
lederen Bent Høie, Erna Solberg og Sonja Irene Sjøli, mener
at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at alle
tilbys gode helse- og omsorgstjenester når de har behov for det. Disse
medlemmer viser derfor til at Høyres alternative statsbudsjett
styrker dette målet ved å redusere helsekøer og ventetider, satse
på rehabilitering og på et kompetanseløft i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten. Det øremerkes 50 mill. kroner for å styrke
arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer foreslår
også en bedre låneordning for finansiering av plasser i sykehjem
og omsorgsboliger.
Disse medlemmer mener de økonomiske virkemidlene
regjeringen innfører i oppfølgingen av Samhandlingsreformen fra
1. januar 2012, vil gi usikkerhet og uforutsigbarhet for kommunene
og pasientene. Derfor vil disse medlemmer reversere
disse til fordel for målrettede satsinger på samhandlingstiltak
og pilotprosjekter med øremerkede midler.
Disse medlemmer viser til at
helsekøene under regjeringen Stoltenberg II har økt med ca. 74 000
per andre tertial 2011, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Dette
gir et dårligere helsetilbud, der flere pasienter må vente lenger
på å få den hjelpen de bør forvente. Dette gir redusert livskvalitet
for pasientene, samtidig som det gjør at flere mennesker må stå
lenger utenfor arbeidslivet. Høyere sykefravær har store kostnader for
både stat og næringsliv. En av årsakene til denne utviklingen er
regjeringens motvilje mot å samarbeide med private aktører og utnytte
deres kompetanse og ledige kapasitet. Disse medlemmer er
bekymret for at dette akselererer en utvikling mot en mer klassedelt
helsetjeneste, der den ledige private kapasiteten kun blir tilgjengelig
for dem med best råd eller privat helseforsikring.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 330 mill.
kroner til kjøp av tjenester fra private aktører. Dette anslås å
kunne redusere helsekøene med om lag 20 000 gjennom at de som står
i kø, kan få behandling i private klinikker på statens regning.
Dette vil redusere belastningen ved å vente på behandling som syk
og bidra til at flere kan komme raskere tilbake i arbeid.
Disse medlemmer har basert dette
på en enhetspris på 60 prosent av DRG-kostnad, og det vises i denne
sammenheng til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse
Sør-Øst, som viser at enhetsprisen for kjøp av private helsetjenester
er redusert til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste
ikke forskjeller mellom offentlige og private tjenester med hensyn
til hvor ressurskrevende behandlingen av pasientene var.
Disse medlemmer viser til at
opptreningstilbudet svikter i alle ledd. Dette fører til at pasienter
mister muligheten til å trene seg opp etter sykdom, skade eller
ved funksjonshemning. Disse medlemmer viser til at
Høyre mener at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor
habilitering og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre
at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta
i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi,
fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet
og reduserer behovet for omsorgstjenester.
Disse medlemmer vil øremerke
400 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene
til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder rusbehandling.
Videre skal dette særlig sikre bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede
barn. Dette vil blant annet bidra til etablering av flere lærings-
og mestringssentre, som kan drives sammen med frivillige organisasjoner.
Videre skal denne bevilgningen sikre reversering av vedtak om nedleggelse
av bassengtrening og andre tilbud om opptrening som følger av regjeringen
Stoltenbergs avvikling av refusjonsordningen for poliklinisk fysioterapi.
Høyres forslag om en økt satsing på habilitering og rehabilitering
vil også legge til rette for bedre utnyttelse av kapasiteten i opptreningsinstitusjoner
med god kvalitet og ledig kapasitet. Innenfor rammen av denne bevilgningen
går Høyre også inn for å utvide tilbudet av behandlingsreiser til
utlandet, blant annet for MS-pasienter som kan ha god effekt av
slike tiltak, jf. rapporten «Evaluering av behandling med fysioterapi
i varmt klima for pasienter med multippel sklerose» fra november
2009, utarbeidet i samarbeid mellom flere universitetssykehus.
Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden
2006, og tross en gledelig nedgang det siste året står fortsatt
nesten 2 600 rusmiddelavhengige og venter på tverrfaglig spesialisert
behandling per andre tertial 2011. Innenfor satsingen på rehabilitering
vil Høyre øremerke 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag
til å sikre raskere og bedre behandling av rusmiddelavhengige, samt
bedre oppfølging av barn som pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk
syke.
Disse medlemmer viser også til
forslaget om å bevilge 2 mill. kroner til en ordning med personlig
ombud for rusmiddelavhengige, psykisk syke og andre med dårlige
levekår.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne
et bedre tilbud. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at den er rustet
til å gi pasientene et bedre tilbud, i tråd med Samhandlingsreformens
målsettinger. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten
med 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre skal bevilgningen
styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier og sikre bedre
omsorg ved livets slutt. Tilbudet i regi av Livsglede for eldre styrkes.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil styrke kvaliteten i omsorgstjenesten både for unge og eldre
gjennom å gi de ansatte bedre kompetanse. Dette er viktig for å
ruste kommunene til å ta et større ansvar for helse- og omsorgstjenesten,
i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. En rapport fra Telemarksforskning
for KS har også vist at kompetanse lønner seg, da kompetent personell
bl.a. jobber mer effektivt. Høyre starter et kunnskapsløft for ansatte
i omsorgstjenesten, som skal sette kommunene i bedre stand til å
gi eldre og andre verdig omsorg.
Disse medlemmer foreslår en bedre
tilskuddsordning for bygging av nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Disse
medlemmer er bekymret for at takten i utbyggingen av kapasitet
i eldreomsorgen verken nå eller i fremtiden holder tritt med behovet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lovet full sykehjemsdekning, men neppe vil nå tidsfristen
den har satt for seg selv. Disse medlemmer oppfattet
det som et viktig skritt i riktig retning da regjeringen tidlig
i 2011, slik Høyre lenge har ønsket, åpnet for at også private som bygger
ut omsorgskapasiteten, skal få kommunale tilskudd.
Disse medlemmer vil at det offentlige
skal samarbeide mer med private for å sikre bedre sykehjemsdekning,
slik det var helt nødvendig å gjøre for å oppnå full barnehagedekning.
Høyre vil styrke tilskuddsordningen for bygging av sykehjemsplasser
for å gi kommunene bedre muligheter for faktisk å bygge flere plasser. Høyre
foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser som for idretts-
og skolebygg. Det betyr at kommuner kan få fem års rentefrie lån
til dette i tillegg til tilskuddet fra staten. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett setter av en låneramme
på 2,5 mrd. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer mener at norske
pasienter må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert
trygge og kostnadseffektive. Statens legemiddelverk har vurdert
at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordning.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:146 S (2010–2011), Høyres representantforslag om bedre og raskere
tilgang til legemidler. Særlig vil disse medlemmer vise
til forslaget om at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
redegjør for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk anbefaler
omfattet av refusjonsordingene, og foreslå nødvendige bevilgninger for
å følge opp disse.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der det foreslås offentlig støtte til ny
behandling for pasienter med Restless legs syndrom, Alzheimer uten
adferdsforstyrrelser og atrieflimmer. Dette vil bedre pasientenes livskvalitet
og samtidig gi en bedre bruk av helsetjenestens ressurser ved å
redusere behovet for annen behandling. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet
for 2012 har fremmet forslag om forhåndsrefusjon også for legemiddel
mot akutt koronarsykdom (hjerteinfarkt og ustabil angina). Disse
medlemmer viser også til at Høyre i Dokument 8:146 S (2010–2011)
tok til orde for en betydelig heving av bagatellgrensen.
En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra
de regionale helseforetakene har ment at bedre samordning av stabs-
og støttefunksjoner kan gi netto kostnadsreduksjoner med om lag
1 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer forutsetter
fortgang i dette arbeidet og legger til grunn at det kan realiseres
et effektiviseringspotensial tilsvarende 100 mill. kroner i 2012.
Videre viser disse medlemmer til at Høyre foreslår
at det innføres nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene.
Beregninger fra NHO har anslått at dette kan frigjøre om lag 3,2
mrd. kroner for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av
støttetjenester. Ut fra et nøkternt anslag forutsettes det at dette
tiltaket vil frigjøre 325 mill. kroner til økt pasientbehandling
og bedre helsetjenester.
Disse medlemmer viser til at
Helse- og omsorgsdepartementet i svar på budsjettspørsmål 280 opplyser
at de regionale helseforetakene brukte om lag 682 mill. kroner årlig
på kjøp av konsulenttjenester. Disse medlemmer mener det
er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester og andre administrative
utgifter, og forutsetter at dette kan frigjøre 150 mill. kroner.
Til sammen forutsetter disse medlemmer at det gjennom
ovennevnte tiltak kan frigjøres om lag 575 mill. kroner, som skal
sikre raskere helsehjelp og reduserte helsekøer, samt innføring
av nye behandlingsmetoder og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet.
I tillegg viser disse medlemmer til
at Høyre legger til rette for bedre samhandlingsutvikling i kommune-
og spesialisthelsetjenesten ved å reversere regjeringens byråkratiske
finansieringsordninger og heller satse målrettet på god samhandling.
Regjeringen overfører i 2012 om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale
helseforetakene til kommunenes rammetilskudd – 5 007 mill. kroner
for ordningen med kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner for
kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter –
og om lag 262 mill. kroner til et tilskudd for oppretting av døgntilbud
for øyeblikkelig hjelp, som i sin helhet belastes bevilgningene
til de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer viser til Høyres
posisjoner i Stortingets behandling av Prop. 91 L (2010–2011), Lov
om kommunale helse- og omsorgstjenester. Høyre gikk imot ordningen
med kommunal medfinansiering, som skaper usikkerhet for kommuner
og pasienter og har tvilsom effekt, og vil reversere overføringen
til dette. Disse medlemmer viser også til at Høyre
var skeptisk til den økonomiske effekten av døgntilbud for øyeblikkelig
hjelp og ville at denne skulle dokumenteres før det skulle kuttes
i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett reverserer
belastningen for de regionale helseforetakene for å finansiere dette,
beregnet til 262 mill. kroner. Slik disse medlemmer ser
det, vil kommunene stå sterkere rustet til å innfri Samhandlingsreformens
grunnleggende målsettinger om de ikke blir utsatt for økt økonomisk usikkerhet
og heller kan fokusere på det faktiske tjenestetilbudet og kvaliteten
i dette.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens budsjettforslag anslår den samlede bevilgningen til
oppfølging av Samhandlingsreformen til å være om lag 740 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
øker denne satsingen med 370 mill. kroner, som skal gå til å utvikle
pilotprosjekter og tiltak for god samhandling, særlig i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer vil vise til
den utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus
(OUS). I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig
bemerke at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler
nødvendig infrastruktur, som for eksempel felles IKT-systemer. Dette
er ikke bare et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten
i Norge har ligget i underkant av i sammenlignbare land. Manglende
felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling
mellom sykehusene, og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til rapporten
Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge av 11. januar 2011,
utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk sykepleierforbund
og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial
innen både pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnyttelse ved et
IKT-løft i helsetjenesten.
Disse medlemmer mener helseforetakene ikke
alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten
innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning
for IKT-satsing i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10
mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene til etablering
av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av en periode
på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning. Disse
medlemmer viser for øvrig til Representantforslag 24 S (2011–2012)
om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen
ved Oslo Universitetssykehus.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, mener eldre mennesker må sikres
rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger
det, mulighet for aktivitet, å komme ut og lindrende behandling ved
livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti
for eldreomsorgen, som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene
og Venstre i 2007. Da verdighetsgarantien ble sendt på høring i
juni 2009, var det et sentralt punkt at kommunene må kompenseres
for de økte utgiftene dette medfører. Dette medlem synes
det er uheldig at regjeringen ikke fulgte opp den delen av høringsnotatet
da verdighetsgarantien trådte i kraft 1. januar 2011.
Det foreslås derfor i Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett for 2012 en satsing på eldreomsorgen på
nær 1 mrd. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. Dette
medlem mener at den statlige andelen ved utbygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger må økes. Det må være medisinske behov som avgjør
om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen
for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er
bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt.
Dette medlem mener derfor at
det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av omsorgs- og sykehjemsplasser
bør øke fra 35 til 40 prosent. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt
alternative statsbudsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger
ut over regjeringens forslag for 2012, totalt 2 000 plasser, og
en bevilgning på 63 mill. kroner og økt til-sagns-bevilgning på
630 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner
slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen ved blant annet
å ansette flere i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge KS
er regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Den
gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette
medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for
nye satsinger i eldreomsorgen.
Dette medlem peker på regjeringens
bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente.
Dagtilbud gir mening i hverdagen og avlaster pårørende, noe som
kan utsette behovet for institusjonsplass. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en bevilgning ut over regjeringens budsjett på 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd
til etablering av dagtilbud for demente.
For å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen
er det avgjørende å forske mer på demens. Kristelig Folkeparti vil
derfor styrke Norges forskningsråd med 10 mill. kroner.
Det er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester
i alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene
ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000
mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, 43 000 av disse bor på
institusjon. Derfor vil dette medlem satse på undervisningshjemmetjenestene
og undervisningssykehjemmene, der ansatte er nær pasientene. Det
er behov for 8 mill. kroner for å heve faglig nivå og faglig prestisje,
herunder midler til Verdighetssenteret på Røde Kors sykehjem i Bergen.
Sentralt i verdighetsgarantien er rett til lindrende behandling
eller livshjelp i livets siste fase. Med bygging av 150 kommunale
hospiceplasser i året vil behovet være dekket etter 4 år. Dette
medlem mener derfor at 150 slike plasser kan inngå under
byggingen av totalt 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2012,
det vil si 500 plasser ut over regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti
vil også stimulere til etablering av ambulante team for lindrende
behandling og kompetanseheving på lindrende behandling i hele helsetjenesten,
med til sammen 50 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Dette medlem mener dagens forvaltning
av sykehusene krever endringer som bedrer helsetilbudet til hver
enkelt pasient. En bedre sykehuspolitikk krever en ny finansieringsordning
som henger bedre sammen på tvers av nivåene, sammen med en forsterket
politisk styring med innholdet i helsepolitikken. Dette innebærer
mer rammefinansiering og mindre stykkpris. Tjenestene må forankres
sterkere lokalt. På sikt bør de regionale helseforetakene legges
ned, og mer myndighet bør overføres til de lokale helseforetakene.
Samtidig må det bli mer likeverdig behandling i hele landet. I dag
er det for store variasjoner i behandlingstilbud avhengig av hvor
man bor i landet. Myndighet fra de regionale helseforetakene bør
derfor legges til departementet for mer helhetlig styring og prioritering
for en enhetlig sykehustjeneste.
Dette medlem mener samfunnet
står foran store endringer i struktur og innhold som følge av den
medisinske utviklingen i årene fremover. Dette medlem vil
understreke at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud. Dette
handler om følgetjeneste for gravide, akutt- og stabiliseringsbehov,
vurdering av hva transport utgjør av belastning for syke, og hvilke
menneskelige og medisinske kostnader som er knyttet til dagens tilbud
og et eventuelt endret tilbud.
I en rekke pågående prosesser i de regionale helseforetakene
tas funksjoner bort fra flere sykehus. Sykehusene i Lærdal, Nordfjordeid, Volda,
Molde og Kristiansund er blant dem som er berørt av strategiprosesser.
Funksjoner tas bort, for eksempel akuttkirurgi og fødetilbud, uten
at befolkningen ser hva som kommer i stedet. Å tømme sykehus for
funksjoner vil for mange av de berørte bli ansett for å være en nedleggelse.
Det er avgjørende å ha gode desentraliserte sykehustjenester. Disse
må være faglig gode og forsvarlige. Dette medlem mener
de pågående prosesser må stoppes inntil vi får på plass tydelige
føringer for hvilke sykehustjenester vi ønsker hvor, sett i en helhet.
Derfor mener dette medlem at det er behov for at
det utarbeides en nasjonal sykehusplan som tar for seg hele landets
sykehusstruktur.
Dette medlem mener flere rusmiddelavhengige
må få et behandlingstilbud raskere. Over 4 000 står i kø; samtidig
har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet. Dette skyldes blant
annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis. Dette
medlem viser til alternativt statsbudsjett der Kristelig
Folkeparti foreslår 75 mill. kroner til rusbehandling i institusjoner
som ikke har fått avtale med regionale helseforetak, og 10 mill.
kroner til rusforebygging i frivillig regi.
Dette medlem mener det er avgjørende
med en kunnskapsbasert innsats mot rus, og denne bør i stor grad
foregå i frivillige organisasjoner og institusjoner. Dette
medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett og økning i bevilgning til Albatrossen Ettervernsenter
og stiftelsen Retretten på henholdsvis 1 mill. kroner og 3,4 mill.
kroner.
Frivillig innsats bør også stimuleres i det
abortforebyggende arbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor
i alternativt statsbudsjett å øke støtten til abortforebyggende
tiltak, herunder stiftelsen Amathea, med 10 mill. kroner.
Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er
viktige arenaer for å forebygge helseplager hos barn og unge, da
særlig psykiske lidelser. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett vil styrke
skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.
Dette medlem vil vise til at
mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet.
Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser,
blant annet kan flere stå i jobb, og medisinbruk kan reduseres. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 13,4 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk
syke ut over regjeringens forslag.
Studenters psykiske helse må tas på alvor, og dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
og forslag om å styrke bevilgningene til Samskipnaden i Oslo og
Akershus, Samskipnaden i Agder og Samskipnaden i Stavanger med til
sammen 3 mill. kroner.
Mange har ikke råd til å gå til tannlegen, noe
som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener
langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram bør
fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2012,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og
forslag om 142,5 mill. kroner til dette.
Språket er kanskje den største barrieren for
integrering i Norge. Derfor vil en innføring i norsk språk gi muligheter
til raskere integrering og økt deltakelse i samfunnet for barn av
innvandrere. Dette medlem peker på helsestasjonenes språkstimulerende
arbeid blant innvandrerbarn og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett og forslag om 5 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til at det
så sent som i slutten av oktober 2011 kom ny og banebrytende forskning
som kan revolusjonere behandlingen av CFS/ME-pasienter. Dette
medlem peker på behovet for mer forskning på dette området og
viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag
om 5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener at personer
som har nedsatt funksjonsevne, som alle andre må få leve slik de
selv ønsker. Livskvalitet og mestring av hverdagen må være målet,
og BPA kan være ett av midlene for å nå det. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om
en økning på 150 mill. kroner i de kommunale rammene for å bedre
tilbudet om BPA.
Dette medlem peker på Norsk Pasientforenings
arbeid med å bistå og gi pasienter råd i alle deler av helsevesenet
og foreningens oppfølging av klagesaker gjennom klageorganene. Dette medlem ser
på dette som et viktig arbeid, både som pasient-hjelper og korrektiv
til helsevesenet, og ser behov for en større synlighet og sterkere oppmerksomhet
rundt dette arbeidet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om en økning på
1,6 mill. kroner til dette formålet.
Egenandeler til helsetjenester og medisiner
kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener
uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas helt for slike egenandeler,
det vil si egenandelstak 1. I alternativt statsbudsjett foreslår
Kristelig Folkeparti å øke egenandelstak 1 for andre til 3 700 kroner,
samtidig som de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt
forslag, som innebærer en omprioritering på 1 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere apotekavansen
med 1 prosent, det vil si 65 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen
under ramme 15 med 527,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis primæralternativ nedenfor som ble nedstemt ved Stortingets
behandling 24. november 2011:
Utgifter |
Kap. | Post | Formål | KrF | Prop. 1 S med Tillegg 4 |
718 | | Rusmiddelforebygging | 224 483 000 | 214 483 000、(-10 000 000) |
| 70 | Andre tilskudd | 111 908 000 | 101 908 000、(-10 000 000) |
732 | | Regionale helseforetak | 106 373 705 000 | 106 200 705 000、(-173 000 000) |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 44 398 293 000 | 44 296 293 000、(-102 000 000) |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF | 15 523 238 000 | 15 522 238 000、(-1 000 000) |
| 84 | Rentekompensasjon. IKT-investeringer | 70 000 000 | 0、(-70 000 000) |
733 | | Habilitering og rehabilitering | 189 075 000 | 175 675 000、(-13 400 000) |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 123 357 000 | 109 957 000、(-13 400 000) |
734 | | Særskilte tilskudd til psykiske helse og rustiltak | 169 987 000 | 165 587 000、(-4 400 000) |
| 71 | Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede | 73 982 000 | 69 582 000、(-4 400 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | 1 844 030 000 | 1 809 030 000、(-35 000 000) |
| 60 | Kommunale kompetansetiltak | 218 425 000 | 193 425 000、(-25 000 000) |
| 67 | Utviklingstiltak | 144 712 000 | 136 712 000、(-8 000 000) |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 32 247 000 | 30 247 000、(-2 000 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | 573 101 000 | 471 501 000、(-101 600 000) |
| 60 | Forebyggende helsetjenester | 76 381 000 | 26 381 000、(-50 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 68 903 000 | 28 903 000、(-40 000 000) |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 7 654 000 | 6 054 000、(-1 600 000) |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 25 361 000 | 15 361 000、(-10 000 000) |
763 | | Rustiltak | 814 781 000 | 739 781 000、(-75 000 000) |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 245 521 000 | 170 521 000、(-75 000 000) |
764 | | Psykisk helse | 774 661 000 | 772 161 000、(-2 500 000) |
| 72 | Utviklingstiltak | 371 094 000 | 368 594 000、(-2 500 000) |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | 56 330 000 | 36 330 000、(-20 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 866 000 | 31 866 000、(-20 000 000) |
780 | | Forskning | 299 141 000 | 284 141 000、(-15 000 000) |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 299 141 000 | 284 141 000、(-15 000 000) |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | 3 872 500 000 | 3 730 000 000、(-142 500 000) |
| 72 | Tannlegehjelp | 1 760 500 000 | 1 618 000 000、(-142 500 000) |
2751 | | Legemidler mv. | 9 740 000 000 | 9 805 000 000、(+65 000 000) |
| 70 | Legemidler | 8 134 000 000 | 8 199 000 000、(+65 000 000) |
| | Sum utgifter | 139 704 568 000 | 139 177 168 000、(-527 400 000) |
Inntekter |
| | Sum inntekter | 1 162 974 000 | 1 162 974 000、(0) |
| | Sum netto | 138 541 594 000 | 138 014 194 000、(-527 400 000) |