Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte
budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 182,1 mill. kroner for
2012 mot 160,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av Prop. 154 S (2010–2011) er bevilgningen for 2011 166,8 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norge bruker 0,8 prosent av de totale helseutgifter
på administrasjon. Dette er lavt sammenlignet med gjennomsnittet
på 3 prosent for OECD-landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utviklingen knyttet til økning av antall ansatte i departementet
de senere årene og anser det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering
av driften i Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
dette kapitlet reduseres med 25 mill. kroner. Disse medlemmer vil
videre understreke at man ville fått langt større effektiviseringsgevinster
i 2013 og 2014 dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 hadde blitt vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det anslås en innsparing
fra effektivisering av drift i Helse- og omsorgsdepartementet på
10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 37,4 mill. kroner for
2012 mot 37,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført
11,1 mill. kroner fra 2010 til 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling
av St. meld. nr. 22 (2007–2008) Om samfunnssikkerhet, jf. Innst.
S. nr. 85 (2008–2009) der det heter:
«Komiteen anbefaler at man avventer etablering av
et felles nødnummer til det interdepartementale arbeidsutvalget
har kommet med sine konklusjoner. Komiteen ser det som nødvendig
å trekke erfaringer fra de ulike fagmiljøer og andre lands erfaringer
rundt dette temaet, og mener det er viktig å ha en god dialog med
de impliserte parter gjennom hele prosessen. Komiteen mener også
erfaringene fra opprettelsen av felles nødmeldesentral i Drammen
må evalueres før en går videre.
Komiteen ber Regjeringen
etter ytterligere utredninger å komme tilbake til Stortinget i en egen
sak.»
Disse medlemmer viser til at
denne problemstillingen ikke er omtalt i budsjettproposisjonen under
Helse- og omsorgsdepartementet, og vil avvente at regjeringen kommer
til Stortinget med egen sak.
Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2012 mot
67,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av Prop. 154 S (2010–2011) er bevilgningen for 2011 272 mill. kroner.
Det er overført 9,2 mill. kroner fra 2010 til 2011.
Komiteen viser til
at en gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar
til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse i våre
nærområder og i andre deler av verden. Komiteen mener
det er viktig at det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren videreutvikles,
og at en gjennom internasjonale samarbeidsordninger også tilfører
nasjonen kunnskaper og forståelse som gjør at en kan drive et mer
målrettet og helsefremmende arbeid både i Norge og internasjonalt. Komiteen vil understreke
at internasjonalt samarbeid er viktig for å styrke det nasjonale
og internasjonale helseberedskapssamarbeidet.
Komiteen viser til at hovedprioriteringene
for internasjonalt samarbeid for 2012 er som følger:
støtte reformarbeidet
i WHO og WHOs normative arbeid globalt
fremme norske helsepolitiske hensyn ved
å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse-
og mattrygghetsområdet
delta i samarbeidet i Europarådet i tråd
med norske interesser
ivareta formannskapet i Nordisk Ministerråd
ivareta norsk formannskap i Barents helse-
og sosialsamarbeid, gjennomføre nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram
og videreføre helsesamarbeidet med Russland
ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels-
og samarbeidsavtaler
Komiteen tar regjeringens prioriteringer
til følge og ser dette som en oppfølging av tidligere års satsinger.
Komiteen imøteser det arbeidet
som gjøres for å følge opp EU-direktivet om pasientrettigheter ved
grensekryssende helsetjenester, og understreker viktigheten av å
skape størst mulig forutsigbarhet for pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at den såkalte
pediatriforordningen for legemidler med godkjent Pediatri Investigation
Program (PIP) ennå ikke er gjennomført i Norge. Denne forordningen
med seks måneder forlengelse av basispatent ble implementert i EU
den 25. januar 2007. Disse medlemmer er bekymret
for at manglende forlengelse av patenter etter godkjente PIP vil
være til hinder for utviklingen av det nasjonale kompetansenettverket
for legemidler til barn, og at legemiddelindustrien over tid vil
legge færre barnestudier til Norge. Disse medlemmer ber statsråden
legge press på EFTA og EU for å bringe saken til en snarlig løsning. Disse
medlemmer ber statsråden også vurdere en ensidig nasjonal
implementering av lovteksten i påvente av en EØS-avklaring.
Disse medlemmer viser til at
Pediatriforordningen er en del av legemiddelpakke 1 i EØS, og at
det ikke er koblet sanksjoner til denne loven i EU i dag. Implementeringsteksten
har vært på høring i Norge i 2009 og er klar fra Justisdepartementet. Disse
medlemmer ber statsråden vurdere å søke en løsning med EU-kommisjonen der
man harmoniserer og implementerer Pediatriforordningen i EØS, og
avventer sanksjonsavklaringer til denne loven eventuelt måtte ha sanksjoner
på plass fra EUs side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapporten «World Medicines Situation» utgitt av Verdens helseorganisasjon (2004),
som slår fast at til tross for nedgang i antall mennesker uten tilgang
til essensielle medisiner er mellom 1,3 og 2,1 milliarder mennesker
uten et slikt behandlingstilbud. De fleste av disse menneskene befinner
seg i Afrika og Asia.
Disse medlemmer viser til at
Norge har tatt et særskilt ansvar for å oppfylle tusenårsmål 4 og
5 om barne- og mødredødelighet. Disse medlemmer merker
seg konklusjonene i rapporten «Milennium Development Goals Report
2009» om at verdenssamfunnet har gjort minst fremskritt med å nå
tusenårsmål 5 om mødrehelse, og at dette i hovedsak, ifølge rapporten,
skyldes manglende bevilgninger til slike helsetiltak.
Det er imidlertid disse medlemmers mening at
manglende tilgang til essensielle medisiner i utviklingsland i mange
tilfeller ikke skyldes manglende bevilgninger, men ofte byråkrati,
korrupsjon, samt høye tariffer, avgifter og tollsatser knyttet til
medisiner og vaksiner i disse landene. I denne sammenheng har disse
medlemmer merket seg rapporten «Death and Taxes – Government
mark-ups on the price of drugs» (IPN 2010), som viser til at tariffene
på import av ferdigstilte farmasøytiske produkter er høyest i gruppen
av middelinntektsland, og at et flertall av u-landene fremdeles
har tariffer på slike varer. Disse medlemmer mener
det er betimelig at for eksempel Zimbabwe, som har store utfordringer
innenfor helsesektoren og knapt noen innenlandsproduksjon av slike produkter,
har blant de høyeste tariffene av landene sør for Sahara. Disse
medlemmer registrerer også at det i rapporten fremgår at
40 land, blant disse mange av de fattigste landene (MUL), fremdeles
opprettholder tariffer for import av vaksiner. Mange land innfører
også andre skatter og avgifter på medisin, som merverdiavgift, salgsskatt
og inntektsskatt for lokale produsenter. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at rapporten identifiserer Sudan som ett
av eksemplene hvor medisin ilegges 10 prosent importavgift, 1 prosent
avgift til forsvarsdepartementet, 1 prosent avgift til karriereutvikling
i farmasøytindustrien, 2 prosent avgift til tollklarering i tillegg
til andre avgifter.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i studien «Pharmaceutical tariffs: what is their effect on prices,
protection of local industry and revenue genereation», utgitt av
forskerne Laing og Olcay (2005) i Verdens helseorganisasjon, som
påviser at tariffer på medisiner utgjorde mindre enn 0,1 prosent
av den totale skatteinngangen i 92 prosent av landene i undersøkelsen. Det
er således disse medlemmers mening at en fjerning
av tariffene for farmasøytiske produkter, antibiotika og vaksiner
i u-landene er mulig uten at det i særlig grad vil påvirke nasjonal
skatteinngang, ei heller påvirke lokal legemiddelindustri i de fleste
u-land. En liberalisering av markedet på dette området vil, slik disse
medlemmer ser det, dermed kunne føre til større dekningsgrad
for medisiner og vaksiner i u-landene, samt føre til at befolkningen
i mindre grad benytter seg av falske medisiner eller tradisjonelle
behandlingsmåter som har dysfunksjonelle konsekvenser.
Disse medlemmer viser til studien
«Public financing of health in developing countries: a cross-national
systematic analysis», publisert av forskerne Lu m. fl. (2010), i
det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, som påviser at mens
andelen av nasjonale myndigheters budsjett som gikk til helse, økte
i mange land i perioden 1995 til 2006, falt denne andelen i mange land
sør for Sahara. Studien konkluderer med at helsebistand til nasjonale
myndigheter hadde en negativ påvirkning på disse myndighetenes bevilgninger
til egne helsetiltak, slik at for hver USD i bistand ble bevilgningene
til helse fra landenes egne budsjetter redusert fra mellom 0,43 til
1,14 USD. Konklusjonene i studien er etter disse medlemmers mening
svært alvorlig og synliggjør at ombyttbarhet, eller fungibilitet,
er et stort problem i bistanden generelt. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at regjeringen bør legge frem en oversikt over
tilfeller hvor denne problemstillingen berører norsk bistand.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Tariffs, corruption and other impediments to medicinal access in
developing countries» (AEI 2006) som påviser en sammenheng mellom
tariffer på medisin og forekomsten av bestikkelser og korrupsjon
knyttet til import og distribusjon av slike produkter i mange u-land. Disse
medlemmer viser til studien «Antimalarial medicine diversion:
stock-out and other public health problems» i det medisinske tidsskriftet
Research and Report in Tropical Medicine (2010) av forskerne Bate
m. fl., som påviser at medisin ment for gratis eller sterkt subsidiert
distribusjon ble funnet til salgs på markeder i nabolandene. Studien identifiserer
at problemet er betydelig blant annet i Uganda, Kenya og Tanzania,
og i tillegg til å underminere bistanden til formålet bidrar til
at nasjonale lagre for medisin går tomme samt til distribusjon av
medisiner utgått på dato.
Disse medlemmer viser videre
til at studien påviser illegalt salg av artemisininbasert kombinasjonsterapi
(ACT) for malaria i land som Nigeria, Senegal, Zambia og Tanzania,
som igjen har medført manglende tilgang til slik medisin i nasjonale
helsevesen. ACT er tilnærmet utelukkende finansiert av donorer,
og Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM)
er den største finansieringsmekanismen for slik behandlingsterapi.
GFATMs generalinspektør identifiserte i revisjonen av fondets virksomhet
i Tanzania i 2007 at ACT tilsvarende en verdi på USD 819 000 var
forsvunnet. Tilsvarende tall fra Angola viser at USAID-finansiert antimalariamedisin
med pålydende verdi på over 642 000 USD har forsvunnet siden 2008,
delvis på grunn av korrupsjon og logistikkutfordringer. Medisinen
var ment å behandle over 534 000 pasienter for malaria.
Disse medlemmer viser til at
GFATMs budsjetter har vokst betydelig i perioden 2008 til 2010,
og at tilgjengelige midler i fjor utgjorde om lag 3,6 mrd. USD. Disse
medlemmer er kjent med at fondets generalinspektør (OIG)
i fjor identifiserte misbruk av GFATMs midler i blant annet Kamerun,
Zambia, Mali og Mauritania, og at en rekke donorer som følge av
dette har holdt tilbake midler for kommende perioder. Disse
medlemmer viser til studien «Partners in Crime: National
Theft of Global Fund Medicines» (april 2011) utarbeidet av forsker
Roger Bate i organisasjonen Africa Fighting Malaria, som påviser
at korrupsjon og svinn med midler i det globale fondet er omfattende
og systemiske i en rekke land. Disse medlemmer er
enig med studiens konklusjoner om at fondets intervensjoner sannsynligvis
vil være i stand til å redde flere liv og i større grad bekjempe
korrupsjon dersom støtten kanaliseres til land hvor det er politisk
vilje til korrupsjonsbekjempelse, og hvor myndighetene setter av
midler i sine egne helsebudsjetter.
Disse medlemmer viser til at
det globale fondet nedsatte et eget høynivåpanel i mars 2011 med
hensikt å undersøke mislighold og korrupsjon tilknyttet fondets
prosjekter i en rekke land. Disse medlemmer er kjent
med at høynivåpanelet undersøkte et utvalg av bevilgninger til 40
land og leverte sin rapport, «Turning the Page from Emergency to
Sustainability», i september i år. Rapporten kom med en rekke anbefalinger
og konklusjoner, og disse medlemmer merker seg følgende:
Grunnleggende reformer
i fondet er nødvendig for at det fremdeles skal være relevant.
Mens panelet ikke er i stand til å tallfeste
hvor stor andel av midlene som har gått bort i mislighold, understrekes
det at anskaffelsesprosessen og innkjøpsordningene er mest utsatt
for korrupsjon.
Mens Generalinspektøren undersøker 17 korrupsjonssaker
som involverer 13 land i Afrika, så indikeres det at problemet også
har oppstått i Sørøst-Asia.
Panelet trekker frem at det eksisterer
konflikter mellom Generalinspektørens Kontor (OIG) og fondets sekretariat,
at sistnevnte har vært sen med å implementere anbefalinger fra OIG,
men også at OIG er sen med å offentliggjøre revisjonsrapportene.
Panelet oppfordrer til bedre samarbeid mellom de to organene.
En økning i sekretariatets virksomhet utenfor kjerneområdene
har blant annet ført til at det ikke kanaliseres ansatte dit hvor
behovene for kontroll er størst.
UNDP ivaretar 13 prosent av fondets bevilgninger
i land med høy risiko for korrupsjon. Panelet viser til at UNDP
bare gir begrenset tilgang til organisasjonens interne revisjonsrapporter,
at dette kun gis til medlemmene i fondet, og at det ikke er anledning
til å referere til disse.
Disse medlemmer forventer at
regjeringen følger opp panelets konklusjoner, spesielt for at GFATM
skal fokusere mer på sine kjerneområder, og at man bidrar til økt
åpenhet i de interne revisjonsrapportene til FNs utviklingsprogram, UNDP,
og holder Stortinget orientert om utviklingen.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringens forslag til bevilgninger til GFATM for 2012 er på
450 mill. kroner, og at de foreslåtte totale bevilgningene frem
til 2013 vil innebære 1,4 mrd. kroner i støtte. Det er disse
medlemmers mening at de ovennevnte rapportene identifiserer
alvorlige utfordringer knyttet til korrupsjon, ombyttbarhet og mang-lende
kontroll i en rekke bistandsfinansierte helsetiltak i u-landene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fordrer grunnleggende
endringer i anskaffelses- og distribusjonssystemet for medisiner
og vaksiner, så vel som større åpenhet om disse problemene i u-landene,
blant annet gjennom rapporteringsplikt om lagerføring og logistikk.
Disse medlemmer registrerer at
evalueringsresultatene er uklare når det gjelder effekt av de pengebaserte
programmene under GAVI, at dette skyldes at programmene er vanskeligere
å evaluere enn GAVIs innkjøp av vaksiner, og at utfordringene er
knyttet til metode, svake statistikk- og målesystemer på landnivå
og vanskeligheter med å skille effekten av vaksinealliansens bidrag
fra andre tiltak.
Disse medlemmer viser til at
15 land ikke vil kunne motta støtte fra GAVI i 2011, fordi deres bruttonasjonalinntekt
per capita er større enn grensen som er satt til 1 500 USD. Disse
medlemmer er kjent med at dette blant annet gjelder landene
Angola, Bolivia, Sri Lanka og Øst-Timor. Disse landene har også
betydelige utfordringer innen bekjempelse av sykdommer i de nasjonale
helseprogrammene, noe som etter disse medlemmers mening
burde føre til debatt om terskelen for støtte fra GAVI.
Disse medlemmer mener det er
uheldig dersom norske skattebetalere indirekte er med på å finansiere
svinn, høye avgifter og høye tariffer på medisin i flere u-land.
Det foreslås bevilget 1 123, 3 mill. kroner
for 2012 mot 1 017 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter
behandlingen av Prop. 74 S (2011–2012) og revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2011 1 113,8 mill. kroner. Det foreslås flyttet
82,7 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Folkehelseinstituttet og viser til at post 1 er redusert med 10 mill.
kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større
effektiviseringsgevinster i 2013 og 2014 dersom Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 blir vedtatt.
Komiteen merker seg
at Nasjonalt folkehelseinstitutt vil fortsette det viktige arbeidet
med å skaffe oppdatert kunnskap om helsetilstanden i befolkningen. Komiteen vil
spesielt understreke betydningen av økt kunnskap om sammenhengen
mellom helse og økonomiske, geografiske og sosiale forhold, slik
at gode tiltak kan settes inn for å redusere helseulikhet.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Folkehelseinstituttet fortsetter arbeidet med å modernisere
og forbedre de sentrale helseregistrene. Komiteen er
opptatt av at personvernet ivaretas i arbeidet med registrene, og
er tilfreds med at instituttet løpende har styrket rutinene for utlevering
av data. Komiteen viser for øvrig til omtale av nasjonale
registre i merknad til kap. 782.
Komiteen er tilfreds med at Folkehelseinstituttet
følger opp nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner, og
at man spesielt overvåker utviklingen nøye når det gjelder sykehusinfeksjoner. Komiteen merker
seg at instituttet samarbeider med Mattilsynet med tanke på bivirkninger
ved bruk av kosmetikk som kan inneholde skadelige stoffer. Dette
omtales nærmere under kap. 711.
Komiteen har merket seg at instituttet
i 2011 vil legge fram en rapport om helseeffekter av elektromagnetisk
stråling basert på utredningen fra et fagekspertutvalg. Komiteen imøteser
departementets oppfølging.
Komiteen er tilfreds med at Folkehelseinstituttet
styrker sin forskning innenfor områder vi i dag har for liten kunnskap
om, for eksempel utviklingsforstyrrelser, ADHD, angst, depresjon, eldrehelse
og Alzheimers sykdom.
Komiteen merker seg at instituttet
har utarbeidet en rapport med forslag til forbyggende tiltak for
å hindre psykisk sykdom, og at det i 2012 skal satses sterkere på
forskning når det gjelder å måle effekt av slike tiltak. Også barns språklige
utvikling og psykiske helse vil stå i fokus, og instituttet vil
spesielt knytte oppmerksomheten mot forholdet mellom språklig utvikling
og barnehagebruk. Komiteen ser positivt på dette.
Komiteen noterer seg at Folkehelseinstituttet vil
ta for seg forholdet mellom helse og veitrafikkstøy og at det skal
legges fram en rapport om helseeffekter av elektromagnetisk stråling. Komiteen er
tilfreds med at slike temaer belyses gjennom instituttets arbeid.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Folkehelseinstituttets arbeid understøtter intensjonen i den
nye folkehelseloven som ble vedtatt i Stortinget i 2011. Komiteen vil
peke på at loven legger til grunn at kommunene skal ha hovedansvaret
for folkehelsearbeidet. Det blir derfor etter komiteens mening
viktig at instituttet kan bistå kommunene og fylkeskommunene med
relevant kunnskap, som for eksempel sentrale folkehelsedata og kvalitetssikret kunnskap
om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.
Komiteen støtter at Folkehelseinstituttet
samarbeider med internasjonale fagmiljøer i flere land for å forebygge
og behandle sykdom i befolkningen.
Komiteen vil peke på det viktige
arbeidet som Folkehelseinstituttet skal ivareta på det rettsmedisinske
området ved at Rettsmedisinsk institutt i 2011 ble overført til
Folkehelseinstituttet. Komiteen legger til grunn
at det rettsmedisinske arbeidet blir styrket ved dette.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på at Stortinget har vedtatt at Rettsgenetisk senter ved Universitetet
i Tromsø, som har en fullt operativ DNA-lab, skal bistå i arbeidet
med DNA-analyser fra voldtekter og andre kriminalsaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av større effektivitet
og rettssikkerhet i arbeidet med DNA-analyser. Disse medlemmer viser
til at disse partier gjennom snart seks år har foreslått at det
skal åpnes for at flere analyseinstitutter skal kunne bidra til
for eksempel å få oppklart voldtektssaker raskere, jf. eksempelvis
Dokument 8:34 S (2009–2010) og Innst. 164 S (2009–2010). Igjen viser disse
medlemmer til at det finnes et delvis privat eid og akkreditert DNA-laboratorium
i Stavanger, GENA. Dette laboratoriet er klart til å gjøre oppgaver
knyttet til DNA-håndtering for politiet. Etter disse medlemmers oppfatning
kan et alternativt analysemiljø, som GENA, bidra til lavere saksbehandlingstid,
høyere kvalitet, bedre rettssikkerhet og lavere utgifter i forbindelse
med DNA-arbeidet.
Disse medlemmer viser videre
til at arbeidet med etableringen av et «second opinion-miljø» i Tromsø
er på betydelig etterskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett valgte å omdisponere
15 mill. kroner ved å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved
private analyseinstitutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er behov for at Nasjonalt folkehelseinstitutt
foretar en vurdering av om det er helsefaglig og økonomisk grunnlag for
å utvide vaksinasjonsprogrammet for HPV til også å omfatte gutter.
Det foreslås bevilget 50,5 mill. kroner for
2012 mot 49,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 49,7 mill.
kroner. Det er overført 0,15 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det
foreslås flyttet 0,4 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen mener den
omfattende offentlige debatten om sunt kosthold og om virkemidlene
for å bedre befolkningens kosthold er svært positivt. Det er godt
dokumentert at omfanget av helseplager og sykdommer kan reduseres
ved omlegging av kostholdet. Det er positivt at flere enn tidligere
er opptatt av dette. Samtidig viser debatten at det trengs mer ernæringsfaglig
kompetanse til å rettlede den enkelte og grupper av befolkningen. Komiteen vil
derfor peke på at det trengs flere med ernæringsfaglig kompetanse både
i sykehusene og i kommunehelsetjenesten og flere med fordypning
i Mat og Helse i skolene. Det er positivt at flere tiltak for å
bedre kompetansen på dette området er omtalt i proposisjonen.
Komiteen har merket seg departementets
rapport om undersøkelser og vurderinger som er gjort for å rydde
opp i merkemangfoldet i matvarehyllene. Komiteen støtter
opp om de tiltak som foreslås, og mener at disse vil kunne bidra til
at forbrukerne på en god måte kan nyttiggjøre seg de ulike merkeordningene.
Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet har
lagt fram reviderte kostråd etter forslag fra Nasjonalt råd for
ernæring, og at kostrådene brukes som grunnlag for å videreutvikle
den frivillige sunnhetsmerkingen Nøkkelhullet. Komiteen mener
informasjon med grunnlag i disse tiltakene er positive med tanke
på å bedre kostholdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal opprettes
en tilskuddsordning som stimulerer kommunene til å knytte til seg
personer med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil vise til medieoppslag om at flere
matkjeder gir leverandører beskjed om å fjerne Nøkkelhullet fra
sine matvarer. Dette skjer fordi noen butikker har startet priskonkurranse
om de sunnhetsmerkede matvarene. Flertallet mener
at matkjeder som vil begrense tilbudet av nøkkelhullmerkede varer, motarbeider
både helsemyndighetenes og forbrukernes klart uttalte ønsker om
å få et sunnere kosthold. Flertallet mener myndighetene
må følge utviklingen nøye, fortsette dialog med bransjen og være
tydelige på at myndighetenes satsing på å utvide og utvikle nøkkelhullsordningen
fortsetter.
Flertallet vil vise til at nøkkelhullet
som symbol er godt kjent, og at en undersøkelse viser at halvparten
av de spurte mener merket gjør det enklere å velge sunt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at nøkkelhullsmerkingen kan være villedende. Det er frivillig
for virksomhetene om de vil delta i ordningen. Disse medlemmer har
registrert at produkter fra virksomheter som ikke deltar i ordningen,
faktisk har lavere innhold av sukker og fett enn tilsvarende nøkkelhullsmerkede
produkter fra annen produsent. Disse medlemmer har
også merket seg at det er mangelfull kjennskap til kriteriene og
varegruppene i nøkkelhullsforskriften hos en stor andel av virksomhetene. Disse medlemmer finner
dette betenkelig og er opptatt av at forbrukerne må kunne stole
på ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at de at en av
de største ernæringsutfordringene framover er å redusere inntaket
av sukker og salt, samt å øke forbruket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter
og fisk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener staten må ta i bruk prisvirkemidler
langt mer aktivt for å oppnå disse endringer, og viser til merknader
om dette i tidligere budsjettinnstillinger, samt til forslag i rapporten
«Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle» fra Helsedirektoratet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at vurderingen av å innføre en ny avgift basert på sukkerinnhold
i produkter fortsetter. Flertallet imøteser at konklusjoner
fra dette arbeidet blir lagt fram.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
der det foreslås en omlegging av momssystemet hvor økt moms på sukkerholdige drikker
og brus benyttes til å redusere moms på frukt og grønnsaker. Økte
tobakks- og alkoholavgifter gir inndekning for skatte- og avgiftslettelser
og en riktigere prising gitt samfunnets kostnader knyttet til forbruket
av disse varene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at matvareprisene i Norge har økt veldig mye på grunn av meget
dyre landbruksoppgjør de senere år. I tillegg er Norge i ver-dens-toppen
når det gjelder høye tollmurer, noe som gjør at mat i Norge er dyrest
i verden. Videre er dette den tredje gangen den sosialistiske regjeringen
øker merverdiavgiften på mat, fra 11 prosent til 15 prosent, noe
som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet,
og har betydning for kostholdet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor denne økningen er
reversert.
Komiteen viser til
omtalen av arbeidet med samfunnsøkonomiske beregninger av forebyggende
tiltak på området fysisk aktivitet (jf. side 60 i proposisjonen
under kap. 719 Annet folkehelsearbeid), og mener at det samme må gjøres
på ernæringsområdet.
Komiteen har merket seg at det
i 2012 vil foreligge en sluttrapport om hva som er oppnådd gjennom
Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011). Komiteen imøteser
at anbefalinger for det videre arbeid vil foreligge samtidig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil videre vise til komiteens merknader
i budsjettinnstillingen for 2011 om ordningen med gratis frukt i
skolen. Flertallet imøteser at ordningen blir utvidet
til å omfatte alle elever i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen lovet skolemat til alle. Men trang kommuneøkonomi
gjør at bare en brøkdel av landets elever i grunnskolen nyter godt
av ordningen med frukt og grønt. Internasjonal og nasjonal forskning
viser at ett sunt måltid hver skoledag har positiv effekt på læringsutbytte
og for fremtidige kostholdsvaner og dermed også positiv helseeffekt.
Vi vet at ett av tre barn kommer på skolen uten å ha spist frokost,
og at ett av tre ikke har med lunsj, samtidig som det er grunn til
å anta at mange elever hører hjemme i begge disse gruppene. Dette
er ikke et godt utgangspunkt for høyt læringspress og læringsutbytte
gjennom en lang skoledag. Ettersom mye av forskningen tyder på at
det er elever med sosial bakgrunn som i utgangspunktet gir dem svakest
utgangspunkt, som ikke spiser riktig, vil også skolemat bidra til
en skole som utjevner sosiale forskjeller. Fremskrittspartiet er opptatt
av at det legges til rette for en gradvis utbygging av skolematordningen,
og at kommunene gis ressurser og mulighet til å legge til rette for
at forskjellige måter å organisere dette på prøves ut. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
der det bevilges 50 mill. kroner til dette over kap 571 post 23.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener ordningen med gratis frukt og grønt på
enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene
er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende
undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette
medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever
som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
på rammeområde 6 hvor dette ble foreslått. Kristelig Folkeparti
foreslo videre lav moms på frukt og grønnsaker (8 prosent).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merket seg omtalen i NRK (FBI)
av den dårlige hygienen rundt fiskeoljeproduksjonen i Peru. Disse
medlemmer viser til at denne oljen i stor grad benyttes
til produksjon av Omega 3-kapsler i Norge. Disse medlemmer har
også merket seg Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin risikovurdering
ved å spise harsk fiskeolje. Disse medlemmer forventer
at dette følges opp av norske myndigheter slik at kjeden fra råstoff
til konsument av disse produktene skjer på en forsvarlig måte, og
at regelverk følges.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet vurderer smilefjesordningen i servicenæringen som
har vært utprøvd i Trøndelag og Møre og Romsdal etter dansk modell. Disse medlemmer viser
til spørsmål nr. 170 fra Jon J. Gåsvatn i oktober 2010, hvor statsråden
svarte at det skulle vurderes ulike innføringsalternativer med sikte
på mulig avgrensning av ressursbehovet. Disse medlemmer håper
på en fortgang i en slik avklaring og viser til at forsøkene i Midt-Norge
har blitt godt mottatt av forbrukerne, og at det har ført til bedre
hygieniske forhold ved serveringsstedene og en større etterlevelse
av regelverket.
Disse medlemmer viser til den
økende bruken av Melanotan («barbiedop»), steroider og pro-tein-tilskudd
blant unge som ønsker å få en «perfekt kropp». Disse medlemmer mener det
er grunn til å iverksette en informasjonskampanje om farene og bivirkningene
ved bruk av slike preparater som en motvekt mot den markedsføringen
unge utsettes for.
Komiteen viser til
at amming har svært god helseeffekt, og mener det er viktig å legge
til rette for at så mange som mulig ammer sine spedbarn. Den reduserte
liggetiden på sykehus innebærer et økt behov for oppfølging av mødre som
har behov for ammehjelp etter hjemkomst. Komiteen viser
til at helsestasjonene og Ammehjelpen er viktige tiltak som både
gir individuell veiledning og generell informasjon om amming. Det
er spesielt viktig å styrke tilbudet om ammeveiledning til fremmedspråklige
mødre og andre utsatte grupper.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten
til Ammehjelpen med 250 000 kroner.
Komiteen er kjent
med at Forbrukerrådet har funnet at over 40 prosent av 3 000 undersøkte kroppspleie-
og kosmetikkprodukter inneholder substanser som er på EUs prioriterte
liste over mulig hormonforstyrrende stoffer. Det er svært vanskelig
for forbrukere å finne informasjon om dette. Danmark synes nå å
få gjennomslag for at EU innfører en strengere godkjenning av slike produkter,
særlig av hensyn til små barns helse. Komiteen ønsker
at norske myndigheter fortsatt har en restriktiv holdning slik at
helsefarlige stoffer ikke benyttes i slike produkter, og at det er
tydelig merket der det finnes substanser som kan mistenkes å ha
uheldig virkning. Komiteen understreker i denne forbindelse
viktigheten av å benytte et føre-var-prinsipp, særlig overfor barn
under tre år.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er bekymret for at parabener, som
i årevis har vært brukt for å hindre sopp og bakterier i krukker
og tuber, nå menes å ha blitt påvist å øke faren for dårlig sædkvalitet
og testikkelkreft hos menn. Disse medlemmer peker
også på at flere forskere nå setter parabener i sammenheng med økning
av brystkreft.
Disse medlemmer peker på at vi
i dag har retningslinjer for hvor stor konsentrasjon det kan være
av disse stoffene i kosmetikkproduktene, men at det ikke er god
nok informasjon om at kombinasjon av flere produkter med disse stoffene
kan gi hormonforstyrrende effekt, en såkalt cocktaileffekt.
Disse medlemmer mener usikkerhet
om faren ved bruk av kosmetikk med mulige hormonforstyrrende stoffer
er så stor at det snarest må utarbeides en handlingsplan for en
giftfri hverdag.
Det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner for 2012 mot
8,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda som frittstående og rådgivende organ drøfter
etiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til virkeområdet, gir
råd og øker den allmenne bevissthet om bio- og genteknologi. Nemnda
arrangerer videre blant annet kurs for lærere og ungdom. Komiteen merker
seg at Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet
i løpet av første halvår 2012 vil sette i gang en evaluering av
Bioteknologinemnda, og dette må blant annet sees i sammenheng med
den pågående evalueringen av bioteknologiloven.
Det foreslås bevilget 38,6 mill. kroner for
2012 mot 37,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen er i likhet
med regjeringen opptatt av at en må ha god oversikt over rusmiddelsituasjonen
i Norge, og at forskningsbasert kunnskap om feltet er viktig og
nødvendig. Statens institutt for rusmiddelforskning utfører i dag forskning
som bidrar til økt kunnskap om bruk og misbruk av rusmidler, tobakk
og andre avhengighetsskapende rusmidler m.m.
Komiteen vil understreke betydningen
av å ha god kunnskap om feltet slik at en kan iverksette målrettede
tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale og helsemessige skadevirkningene
som rusmiddelmisbruk fører til. Komiteen er fornøyd
med at instituttet skal videreutvikle sitt nettverkssamarbeid med
de regionale kompetansesentrene for rusmiddelforskning og med forskningsinstitusjoner
i inn- og utland.
Komiteen deler regjeringens syn
på at forebyggende tiltak må prioriteres i større grad i tråd med
Samhandlingsreformens intensjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at en rapport som SIRUS har
lagt fram, viser at det er en klar sammenheng mellom skjenketid
og vold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ikke finnes grunnlag for å hevde at det er vitenskapelig
bevist at reduserte skjenketider fører til redusert vold. Dette
er også bekreftet av Ingeborg Rossow, en av de to forskerne som
står bak SIRUS-rapporten.
Det foreslås bevilget 214,5 mill. kroner for
2012 mot 211,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er
overført 3,1 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet
1 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen mener forebygging
inngår som en viktig del av en helhetlig ruspolitikk.
Komiteen vil vise til at den
varslede stortingsmeldingen om ruspolitikken skal oppsummere erfaringene
med opptrappingsplanen som ble forlenget til utgangen av 2012, følge
opp Stoltenberg-utvalgets rapport, samt peke på hovedutfordringer
og strategier for framtidig ruspolitikk.
Komiteen peker på at alkoholforbruket
blant voksne øker, mens det er noe avtakende blant ungdom (15–16
år). Videre merker komiteen seg at alkoholkonsumet
er økende i Norge, mens utviklingen går i motsatt retning i flere
av landene i Europa. Komiteen viser til at alkohol
er det rusmiddelet som forårsaker størstedelen av de sosiale og
helsemessige skadene, og er, ifølge Verdens helseorganisasjon, den
nest viktigste risikofaktor til sykdom og tidlig død i industrialiserte
land.
Komiteen merker seg at kunnskap
om alkoholens skadelige virkninger, herunder om alkoholrelatert
sykdom og dødelighet, er mangelfull blant store deler av befolkningen,
og mener at det derfor er behov for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet,
herunder nasjonale holdningskampanjer, for å øke forståelsen for, og
dermed oppslutningen om, de strukturelle virkemidlene for å redusere
det totale alkoholkonsumet.
Komiteen vil spesielt understreke
behovet for økt informasjon og kompetanseheving vedrørende helserisiko
ved bruk av rusmidler under graviditet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener hovedlinjene i alkoholpolitikken
må ligge fast med fokus på begrensning av tilgang og forbruk.
Flertallet vil peke på at det
norske forbudet mot reklame for alkoholholdige produkter er et viktig
virkemiddel for å begrense forbruket. Flertallet vil
understreke viktigheten av at dette forbudet ikke undergraves eller
uthules, og viser i denne sammenheng til den pågående behandlingen
av implementering av EUs mediedirektiv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norge, helt siden EØS-avtalen ble
inngått, har hatt et unntak som har hjemlet at «spesielt rettede
TV-sendinger», sendt for eksempel fra Storbritannia mot norsk publikum, kan
underlegges samme forbud mot alkoholreklame som norske TV-sendinger
for øvrig.
Dette medlem mener dette forbudet
ikke må oppgis og at mediedirektivet ikke må implementeres før regjeringen
har lyktes i å få på plass bilaterale avtaler som sikrer at TV-sendinger
i Norge ikke inneholder alkoholreklame.
Komiteen merker seg
at antall narkotikarelaterte dødsfall i 2009 er urovekkende høyt,
og at tallet er høyere enn i 2008. Komiteen vil videre peke
på at undersøkelser om doping blant unge i Norge viser at 2,6 prosent
av dem som svarte, har brukt eller bruker doping, og at de som bruker
dopingmidler, også ofte bruker andre illegale rusmidler, drikker
mer alkohol enn gjennomsnittet og er mer utsatt for eller utøver
selv vold. Komiteen deler regjeringens syn på at
det er behov for fortsatt innsats for å forebygge doping.
Komiteen deler regjeringens syn
på at det er behov for å styrke innsatsen for å forebygge doping. Komiteen viser
til tall som anslår at mellom 2-3 prosent av norsk ungdom har brukt
eller bruker doping, og at beslag av ulovlig innførte dopingpreparater
har vært økende de siste årene. Komiteen mener det
er behov for å øke helsetjenestens kunnskap om doping og skadevirkninger
ved bruk, og at det i større grad må inkluderes i det rusforebyggende
arbeidet i kommunene. Komiteen imøteser derfor at
regjeringen vil inkludere dopingproblematikken som en del av den
varslede stortingsmeldingen om rus.
Komiteen anser kommunene som
den viktigste aktøren i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Komiteen understreker
behovet for å styrke kommunenes forutsetninger og krav til å bedre det
rusmiddelforebyggende arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er kjent med at SIRUS har levert en forskningsrapport
som omhandler sammenheng mellom skjenketider og voldsforbrytelser.
Rapporten konkluderer med at en begrensning av den maksimale skjenketiden
fra kl. 03 til 02 har ført til redusert voldsbruk i de byer som
har gjennomført dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
imøteser regjeringens oppfølging av denne rapporten.
Dette flertallet har merket seg
at det til arbeidet med en bedre håndheving av skjenkebestemmelsene
er foreslått en økt bevilgning på 2 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds
med at regjeringen vil legge særlig vekt på å hente erfaringer fra
Stad-prosjektet i Sverige der samarbeid mellom kommune, politi og
næring, opplæring og styrket kontroll står sentralt. Komiteen imøteser
at dette blir nærmere omtalt i stortingsmeldingen om ruspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ikke finnes grunnlag for å hevde at det er vitenskapelig
bevist at reduserte skjenketider fører til redusert vold. Dette
er også bekreftet av Ingeborg Rossow, en av de to forskerne som
står bak SIRUS-rapporten.
Disse medlemmer viser til at
det er restaurantbransjen som står for skjenking i regulerte former. Disse
medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiet har foreslått
å innføre nasjonale retningslinjer for sanksjoner for å få forutsigbar
straffereaksjon ved lovbrudd, noe regjeringspartiene har gått imot
under henvisning til det kommunale selvstyre. Disse medlemmer vil
peke på at et nasjonalt forbud mot skjenking etter kl. 02 er et
langt større angrep på det kommunale selvstyre enn innføring av
like sanksjoner ved lovbrudd. Disse medlemmer frykter
at en innskrenkning i den regulerte omsetningen og skjenkingen av
alkohol kan føre til mer farlig fyll, økt vold i private boliger
og mer gatevold. Disse medlemmer vil advare sterkt mot
et slikt tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Ingeborg Rossow og Thor Nordstrøm
ved SIRUS har utarbeidet en rapport som har sett på sammenhengen
mellom skjenking og vold. Denne rapporten vises det nå til som beslutningsgrunnlag
for en planlagt innstramming i den nasjonale grensen for kommunal
fastsetting av skjenketid. Disse medlemmer har registrert
at det har kommet vektig kritikk mot at SIRUS’ rapport faktisk underbygger
en klar nok direkte sammenheng mellom vold og skjenketider, til
å utgjøre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Det vises i denne
sammenheng til notatet «Rus og vold: Utdypende kritikk mot SIRUS-rapport»,
skrevet av Stian Skår Ludvigsen, ph.d., for Civita (Civita-notat
nr. 15/2011), der det heter:
«Det er en rimelig antakelse at beruselse medfører
vold, men på grunn av feil bruk av metode og sammenblanding av ulike
typer vold, er det lite sannsynlig at effekten av skjenketidsinnskrenking
er den rapporten har kommet frem til. Hvis det bare hadde vært et
metodespørsmål, kunne effektene vel så gjerne vært større som mindre, men
fordi det også mangler kontroll for andre faktorer som påvirker
voldsnivået, er det lite sannsynlig at effektene er så sterke som
[Ingeborg Rossow og Thor Nordstrøm] vil ha det til.
Uten
å vite hva de faktiske effektene av en skjenketidsinnskrenkning
er, er det vanskelig å bruke rapporten til SIRUS som grunnlag for
politikkutforming.»
Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen gjør en grundig gjennomgang av metodologien i SIRUS’
rapport og kritikken av denne før den konkluderer med at effekten
av reduserte skjenketider på vold er tilstrekkelig dokumentert til
å fungere som beslutningsgrunnlag.
Disse medlemmer vil også understreke
at skjenketider er et spørsmål som bør besluttes ut fra lokale forhold,
og beslutningsmyndigheten bør derfor ligge på kommunalt nivå. Disse medlemmer mener
at kommunene selv skal få bestemme skjenketidene innen egne grenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til STAD-prosjektet
i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring
av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med
flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Disse medlemmer vil
legge til rette for at dette vellykkede prosjektet kan etableres
også i Norge.
Disse medlemmer vil vise til
Innst. S. nr. 322 (2008–2009), der en enstemmig helse- og omsorgskomité
støttet forslaget om å be regjeringen samarbeide med kommunene om
å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i
Stockholm. Disse medlemmer viser til Actis’ høringsuttalelse
til helse- og omsorgskomiteen, der organisasjonen igjen etterlyser implementering
av STAD-prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningene
til STAD-prosjektet med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er skuffet over at regjeringen ikke vil endre
alkoholloven og maksimaltiden for skjenking fra kl. 03 til kl. 02. Dette
medlem viser til at Statens institutt for rusmiddelforskning
(SIRUS) 27. september 2011 la frem en ny studie som viser at skjenkestopp
én time tidligere enn dagens nivå kan gi effekt på 17 prosent nedgang
i vold. Resultatene viser også en tilsvarende økning i vold med
én time lenger skjenketid.
Dette medlem peker videre på
at beregninger gjort av forsker Roar Gjelsvik, i Utredning av de samfunnsmessige
kostnadene relatert til alkohol, estimerer kostnadene knyttet til
alkohol til 18–20 mrd. kroner i året.
Komiteen viser til
at forskning viser at mellom 60 og 80 prosent av voldstilfellene
i Norge er relatert til alkohol. I en undersøkelse gjort av SIRUS
sier nesten halvannen million voksne nordmenn at de er blitt plaget
av andres alkoholbruk i løpet av det siste året. Komiteen viser
videre til undersøkelser som viser at 300 000 kvinner hvert år er
redde for fulle personer på offentlig sted, og at 47 000 kvinner
hvert år blir fysisk skadet av mennesker som er alkoholpåvirket.
SIRUS opererer med at om lag 70 000 skader og ulykker kan relateres
til alkoholbruk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at disse tallene er så alvorlige at det er
nødvendig å begrense konsumet av alkohol. Begrensning av tilgang
til alkohol gjennom for eksempel reduserte skjenketider er det mest
effektive virkemiddelet for å begrense konsumet av alkohol.
Dette medlem peker videre på
at redusert skjenketid og færre voldstilfeller vil gi mulighet til
at helseressurser og politiressurser kunne brukes på andre områder
i samfunnet.
Komiteen mener at
frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere til å bedre det
rusmiddelforebyggende arbeidet, og at de frivillige organisasjonene
er en ressurs i å drive holdningsskapende arbeid.
Komiteen viser til at FNs kontor
for narkotika og kriminalitet har uttalt at de mest vellykkede tilnærminger
i rusmiddelforebygging involverer å lage strategier der familier,
skoler og lokalsamfunn bygger opp beskyttende faktorer for å sikre trygg
barndom og ungdom. Sett i lys av dette mener komiteen at
den rusforebyggende innsatsen i skolen er viktig, og at frivillige
organisasjoner fortsatt må spille en viktig rolle i dette arbeidet
gjennom kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede programmer som får
virke over tid.
Komiteen vil understreke viktigheten
av satsingen rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller
som misbruker rusmidler. Komiteen vil også understreke
betydningen av endringene som er gjort i helselovgivningen for å
styrke rettsstillingen til barn som pårørende, og etableringen av
regionale tverrfaglige opplæringsteam i samarbeid med Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet.
Komiteen påpeker at barn som
pårørende har en svært krevende hverdag, og mener det er svært viktig
å styrke tilbudet til barn som pårørende. Komiteen viser
til lov om helsepersonell § 10a pkt. b der det heter at helsepersonell skal
innhente samtykke som er nødvendig for å følge opp barnet. Slik komiteen ser
det, er det behov for å sikre en god avveining mellom foreldrenes
behov for personvern og barns behov for informasjon.
Komiteen viser til
at formålet med denne posten er å styrke arbeidet i frivillige organisasjoner som
arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket
av rusmidler. Midlene kan brukes til drift, prosjekter og aktiviteter.
Frivillige lag og organisasjoner gjør en svært viktig jobb innen
slik forebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor denne posten
er styrket med 10 mill. kroner. LOSU fremheves i denne sammenheng
og ønskes tilgodesett med 2 mill. kroner til sitt arbeid for oppsøkende
tjeneste på gateplan.
Det foreslås bevilget 144,6 mill. kroner for
2012 mot 134,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 134,7 mill. kroner.
Det er overført 12 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås
flyttet 13,5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen støtter at
folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert.
Komiteen peker på at den nye
folkehelseloven innebærer større krav til statens oppfølging av kommunenes
og fylkeskommunenes folkehelsearbeid.
Komiteen viser til at det er
store forskjeller på helsetilstanden i befolkningen. Barn i lavinntektsfamilier
har vesentlig høyere risiko enn andre barn for både luftveissykdommer,
smertesykdommer og en rekke helseplager.
Komiteen viser til at levealdersforskjellene mellom
bydeler i Oslo er omfattende. Hvor lenge folk lever har sammenheng
med utdanning, yrke og økonomi. Komiteen viser til
at det gis et eget tilskudd til arbeid for å motvirke sosiale helseforskjeller
i Groruddalen og Oslo sør.
Komiteen understreker at utjevning
av sosiale helseforskjeller også er en oppgave for fellesskapet,
og at slikt arbeid kan ha særlig effekt i kommunene. Både felles
idrettsanlegg, gode samferdselsløsninger og tilgjengelige helsetjenester
er viktige brikker fellesskapet og offentlig sektor har sammen med
frivillige.
Komiteen ser at det er et stort
omfang av planer, strategier, retningslinjer og veiledere som Helsedirektoratet
utarbeider. Oppfølging av alle disse er sannsynligvis krevende for
ansvarlige i henholdsvis stat, fylkeskommuner og kommuner, og det
er viktig at oppfølgingen skjer på en effektiv måte. Særlig er det
store utfordringer med hensyn til inneklima i barnehager og skoler.
I 2011 mangler 900 skoler godkjenning i henhold til forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Nærmere halvparten
av den radioaktive strålingen vi utsettes for, stammer fra radongass.
Statens strålevern har anslått at ca. 280 tilfeller nye lungekrefttilfeller
per år kan tilskrives radon. På disse to områdene foreligger både
Nasjonal strategi for forebygging av astma- og allergisykdommer
2008–2012 og Nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen
i Norge 2009–2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til de omfattende sosiale helseforskjellene
i Norge. Dødelighet og risiko for sykdom har nær sammenheng med
nivået på den enkeltes inntekt og utdanning. Flertallet understreker
samfunnets ansvar for å legge til rette for og bidra til utjevning
av disse forskjellene.
Flertallet viser til rapporten
«Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge». Der illustreres
de sosiale helseforskjellene ved å beregne hvor mange årlige dødsfall
som ville vært unngått dersom den generelle helsetilstanden for hele
befolkningen ble hevet til et nivå tilsvarende det gruppene med
høyere universitetsutdanning har. I løpet av ti år kunne 5 400 dødsfall som
følge av lungekreft og om lag 10 000 dødsfall som følge av hjertesykdommer
vært unngått. Totalt kunne en mellom 1994 og 2003 unngått over 43 000
dødsfall, like mange som dør i løpet av et normalt år. Flertallet understreker
at tidlig død er ett av de mest dramatiske utfallene av de sosiale
helseforskjellene. Dette understreker vesentligheten av bredt anlagte
tiltak. Folkehelseloven styrker etter flertallets syn de
muligheter og det ansvar kommuner, fylkeskommuner og staten har
for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at lov om folkehelsearbeid trer
i kraft 1. januar 2012. Loven utvider kommunenes ansvar og muligheter
for å utvide sitt engasjement for folkehelse. Lovens formål er blant
annet å bidra til en samfunnsutvikling som utjevner sosiale helseforskjeller. Dette
flertallet ser frem til å følge kommunenes viktige arbeid
for sosial utjevning og mener denne loven gir sterkere hjemler for
å sikre systematisk folkehelsearbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 423 L (2010–2011)
om lov om folkehelsearbeid, der komiteens flertall uttalte følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at den økonomiske utjevningspolitikken som er ført gjennom
flere tiår, ikke har forhindret utviklingen av sosiale skjevheter
i befolkningens helse. […] Slik flertallet ser det, må strategien
for å redusere sosiale ulikheter i helse derfor baseres på generelle,
faglig baserte tiltak og en skatte- og avgiftspolitikk som gjør
det lettere for personer/familier med lave inntekter å skaffe seg
sunne og gode livsbetingelser. En familiepolitikk som gir trygghet,
sosialt nettverk og samhørighet, er basis for utviklingen av gode
relasjoner og god helse.»
Disse medlemmer vil også vise
til at komiteens mindretall bemerket følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti mener […] at folkehelsearbeidet som det
legges opp til i loven, virker for lite målrettet og maler med for
bred pensel. Disse medlemmer sikter med dette ikke til motstand
mot dette fokus i seg selv, men er redd det har fortrengt en mer
målrettet innsats mot utsatte grupper som står i særlig fare for
å utvikle alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at sosiale helseforskjeller ikke kan forventes å
bekjempes med sosiale utjevningstiltak alene, da disse både virker
sakte og begrenset, samt kun retter seg mot én bakenforliggende
faktor for helseproblemer og -forskjeller.»
Komiteen viser videre
til regjeringens varsel om en kommende tverrsektoriell folkehelsestrategi.
Denne skal styrke koordineringen mellom sektorer og gi større mulighet
for å se ulike områder i sammenheng. Det er viktig å forankre folkehelsearbeidet
i alle sektorer på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på betydningen av at man i folkehelsearbeidet også har fokus
på psykisk helse, og at gode arenaer for sosialt fellesskap og felles
opplevelser og aktiviteter kan bidra til dette. Komiteen vil
peke på at et slikt perspektiv vektlegges gjennom den brede tilnærmingen
folkehelseloven legger opp til.
Komiteen viser til at regjeringen
varsler at en folkehelsestrategi skal legges fram i løpet av 2012,
og komiteen ser fram til dette.
Komiteen mener de tilskudd som
er gitt til kommuner og fylkeskommuner til partnerskap for folkehelse,
har gitt positive resultater. Komiteen har merket
seg at det i 2011 legges fram en rapport om partnerskapsmodellen
som metode for tverrsektorielt arbeid.
Komiteen er tifreds
med at det foreslås å bevilge 19 mill. kroner til massemediekampanjer mot
tobakk. Formålet er å redusere tobakksbruken i befolkningen og hindre
nyrekruttering.
Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet har
anslått at røyking koster det norske samfunnet 80 mrd. kroner i
året når verdien av tapte leveår regnes med. For hver prosent røykerandelen
reduseres med, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være 2-3 mrd.
kroner i året. Komiteen er tilfreds med at det legges
fram en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet de neste fem
år, og at denne bygger på erfaringene som er gjort i den tidligere
strategiperioden der vi blant annet nådde målet om at andelen dagligrøykere blant
unge ble halvert.
Komiteen viser til
at hiv-pandemien har mistet noe av den offentlige oppmerksomheten,
og at det derfor er viktig å styrke arbeidet med informasjon, smittevern
og oppfølging av smittede. Komiteen er glad for at
medisinske fremskritt har gjort at hiv-positives livsløp er forlenget. Dette
fører imidlertid til andre utfordringer nå enn tidligere, og vi
ser derfor at hiv også gir utfordringer innenfor andre områder enn
helse. Komiteen viser til at forekomsten av hiv-smitte
fortsatt er høyt med 258 nye hiv-smittede i 2010.
Komiteen vil understreke behovet
for bedre informasjon og kontinuerlige informasjonsopplegg rettet
mot befolkningen når det gjelder forebygging av hiv-smitte.
Komiteen understreker betydningen
av å følge opp den nasjonale hiv-strategien Aksept og mestring (2009–2014)
for å redusere omfanget av smitte og sikre et bedre tilbud til hiv-smittede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forekomsten av
hiv-smitte fortsatt er høy. Disse medlemmer mener
det er behov for å forsterke den nasjonale hiv-strategien Aksept
og mestring (2009–2014) for å redusere omfanget av smitte og sikre
et bedre tilbud til hiv-smittede.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen
til dette formålet med 2 mill. kroner.
Komiteen peker på
at det i 2010 ble diagnostisert 22 527 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner
i Norge. Etter en årlig økning i antall diagnostiserte tilfeller
gjennom 10 år har det de siste to årene vært en nedgang på 4 prosent.
Nedgangen er størst blant de yngste kvinnene. Sju av ti som får
diagnosen, er under 25 år, mens det testes mer i aldersgruppen over
24 år. Komiteen mener det er behov for ytterligere
intensivering av forebygging og testing blant ungdom og unge voksne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
Helseutvalget for bedre homohelse gjør. Disse medlemmer mener
at utvalget må sikres en forutsigbar økonomi som sikrer stabil aktivitet. Disse
medlemmer mener at Helseutvalget for bedre homohelse må få
støtte til etablering av et lavterskel samtale- og testetilbud for
seksuelt overførbare infeksjoner.
Komiteen mener det
er godt dokumentert at fysisk aktivitet virker forebyggende mot
sykdommer som kreft, diabetes og andre livsstilssykdommer i tillegg
til å ha positive effekter på den mentale helse. I tillegg er fysisk
aktivitet viktig for å bygge opp kroppen etter en periode med sykdom.
Dette gjelder ikke minst for eldre. Komiteen vil
understreke viktigheten av at denne kunnskapen blir brukt i praksis,
og er tilfreds med at Samhandlingsreformen varsler nettopp dette.
Det er viktig at kommunene får folkehelsearbeid som et hovedansvar,
og at frivillig sektor skal trekkes med for å spre kunnskap og gi
aktivitetstilbud.
Komiteen har merket seg at nasjonale
kartlegginger viser at det fysiske aktivitetsnivået er lavere enn
tidligere antatt, og at utviklingen går i negativ retning. Det er
bekymringsfullt at hverdagsaktiviteten går ned, og at det også på
dette område er store sosiale ulikheter. Dette understreker viktigheten
av at det gjøres et målrettet arbeid i kommunene for å nå de store
grupper som er fysisk inaktive.
Komiteen viser til at fysisk
aktivitet gir positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt
og dermed er en viktig faktor for forebyggingsaspektet i Samhandlingsreformen.
Komiteen vil understreke friluftslivets
betydning for å få folk mer fysisk aktive, i tillegg til innsatsen
fra idrettsorganisasjonene og andre frivillige organisasjoner.
Komiteen vil særlig understreke
den store betydningen de frivillige organisasjonene har for å lykkes
med å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Komiteen er
tilfreds med den målretting av tilskuddsmidlene mot fysisk inaktive grupper
og mot barn som faller utenfor de ordinære organiserte aktivitetstilbudene,
som signaliseres i proposisjonen. Komiteen vil som tidligere
vise til at Norges Bedriftsidrettsforbund har dokumentert gode resultater
av sine prosjekt, bl.a. «Sykle til jobben». Komiteen vil
peke på at voksne er de beste rollemodeller for sine barn, og at
det er viktig at flere barn oppmuntres til å sykle eller gå til
sin skole. Komiteen har særlig merket seg Helsedirektoratet
har startet arbeidet med samfunnsøkonomiske beregninger på området
fysisk aktivitet. Analysene viser at det er stor velferdsgevinst
av å satse på økt fysisk aktivitet i alle aldre. Dette er også bakgrunnen
for at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 ble varslet
behov for en ny og bredere satsing på fysisk aktivitet som inkluderer virkemidler
ut over helsesektorens innsats. Komiteen mener det
er særlig viktig å kartlegge de langsiktige gevinstmulighetene for
samfunnet for å kunne prioritere forebygging høyt nok i budsjettarbeidet
både i kommuner og i Stortinget.
Komiteen viser til at den nye
folkehelseloven innebærer større krav til statens oppfølging av kommunenes
og fylkeskommunenes folkehelsearbeid. Det har i 2010 og 2011 vært
gjort god innsats for å legge grunnlaget for sterkere statlig understøttelse
av det lokale og regionale folkehelsearbeidet. Det skal utarbeides
en gjennomføringsplan for folkehelseloven som bl.a. skal omfatte
tiltak for et bedre kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet på
alle nivåer og i flere sektorer. Fysisk aktivitet representerer
et stort forebyggingspotensial når det gjelder de dominerende sykdomsgruppene. Flertallet viser
til at mulighetene som ligger i samarbeid mellom kommuner, idretten
og friluftslivets organisasjoner med bruk av deres kompetanse på
fysisk aktivitet og idrett, bør være en del av grepene kommunene
tar i bruk for å nå målene i reformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av
at kommunene sørger for tilgang til varmtvannsbassenger til mennesker
med revmatiske sykdommer og mennesker med muskel- og skjelettplager. Tilgang
til slike basseng er viktig når det gjelder ivaretakelse av egen
helse og for forebygging mot sykefravær og uføretrygding.
Disse medlemmer viser til at
fysisk aktivitet gir positive helseeffekter både fysisk, psykisk
og sosialt og er dermed en viktig faktor for forebyggingsaspektet
i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer viser videre
til Norges Idrettsforbunds fokus på også å inkludere mennesker med innvandrerbakgrunn
og personer med nedsatt funksjonsevne i sitt arbeid og understreker
viktigheten av at dette arbeidet videreføres.
Disse medlemmer mener tiden er
moden for et krafttak i folkehelsearbeidet, med fokus på friluftsliv.
Arbeidet som gjøres lokalt av friluftsrådene, har et betydelig potensial
i folkehelsearbeidet. Tilrettelagte og tilgjengelige friluftsområder
i lokalmiljøene er viktige for å øke den fysiske aktiviteten for
alle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknad og bevilgningsforslag på 5 mill.
kroner til nettverksgrupper under kapittel 781 post 79.
Det foreslås bevilget 1 075,7 mill. kroner for 2012
mot 935,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett og Prop. 154 S (2011–2012) er bevilgningen
for 2011 981,6 mill. kroner. Det er overført 23,5 mill. kroner fra
2010 til 2011. Det foreslås netto flyttet 14,4 mill. kroner til
dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen merker seg
at Helsedirektoratet også i inneværende år har oppmerksomhet på høringsinnspillene
til Nasjonal helseplan og planlegging av Samhandlingsreformen. Komiteen merker
seg videre at direktoratet har fokus på å styrke det lokale folkehelsearbeidet,
blant annet knyttet til å få flere frisklivssentraler, økt fysisk
aktivitet og bedre ernæring. Komiteen er tilfreds
med at målene i tobakksstrategien 2006–2010 i hovedsak er nådd.
Komiteen vil peke på viktigheten
av direktoratets arbeid for å bedre rutinene ved Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell. Det er etter komiteens mening
av avgjørende betydning for pasientsikkerheten at det gjøres et
grundig arbeid for å sikre kvaliteten på det helsepersonell som
skal arbeide i norsk helsevesen.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
har fulgt opp satsingsområdene i Omsorgsplan 2015 og videreført
kompetansehevende tiltak i ulike deler av helsesektoren innenfor
rus og psykiatri.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å få på plass nytt nødnett for helsesektoren og viser til at
første byggtrinn for nødnett er i avslutningsfasen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Helsedirektoratet og viser til at post 1 er redusert med 10 mill.
kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større
effektiviseringsgevinster i 2013 og 2014 dersom Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 hadde blitt vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det anslås en innsparing
som følge av effektivisering av drift i Helsedirektoratet på 10
mill. kroner.
Komiteen vil peke
på at 70 årsverk er på plass i Helfo, overført fra arbeids- og velferdsetaten Nav. Komiteen peker
på viktigheten av å gi god informasjon om rettigheter og bedre tjenester
til brukerne, samt at ytelser skal gis til rett tid.
Komiteen forutsetter at Helsedirektoratet
følger dette arbeidet nøye, slik at forbedringer kan skje kontinuerlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet var imot å overføre HELFO fra Nav til
Helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Riksrevisjonens
Dokument 1 (2011–2012), og kritikken som der rekkes mot Helsedirektoratet.
Riksrevisjonen har sendt revisjonsbrev til direktoratet med merknader
knyttet til gjennomføring av tilskuddsforvaltningen og svakheter
i regnskapet for Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).
Riksrevisjonen skriver om tilskuddsordningen:
«Revisjonen viser at det for de reviderte tilskuddsordningene
verken i tildelingsbrev eller i regelverk er fastsatt klare kriterier
for måloppnåelse. Videre er det heller ikke i Helse- og omsorgsdepartementets
tildelingsbrev til Helsedirektoratet fastsatt rapporteringskrav
om oppnådde resultater. Revisjonen viser videre at det ikke er rapportert
om måloppnåelse for de reviderte tilskuddsordningene for 2010, verken
fra tilskuddsmottaker eller fra direktoratet. Riksrevisjonen kan
heller ikke se at departementet har fastsatt rapporteringskrav om
oppnådde resultater ved de øvrige tilskuddsordningene Helsedirektoratet
forvalter.»
Om Helfos regnskap skriver Riksrevisjonen bl.a.:
«På grunn av svakheter i internkontrollen har det for
2010-regnskapet ikke vært mulig å gjennomføre de revisjonshandlinger
og innhente de bevis som anses nødvendig for å bekrefte at regnskapet
ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Forholdene er de
samme som ble påpekt for regnskapet for 2009.»
Disse medlemmer mener Riksrevisjonen gjør
en viktig jobb og at all kritikk derfra må tas på alvor. Disse
medlemmer vil vise til at denne kritikken som her fremkommer,
har vært kjent tidligere. Det er alvorlig at tilskuddskontrollen
ikke er god nok, og at rutinene for måloppnåelse svikter. Når Riksrevisjonen
sår tvil om at Stortingets vedtak faktisk blir fulgt i praksis,
må departementet ta ansvar for at direktoratet fjerner denne tvilen. Disse
medlemmer mener det er positivt at departementet anerkjenner
kritikken, og varsler at det er i gang med å følge opp. Disse
medlemmer forventer at dette ikke strekker ut i tid.
Komiteen er fornøyd
med at ordningen med automatisk frikort har gjort situasjonen for pasienter
og brukere langt bedre, og registrerer at antall frikort økte med
36 prosent i 2010 som følge av automatisk innsending av egenandelsinformasjon.
Komiteen merker seg videre at
refusjonsordningen fra Pasientreiser ANS i 2011 ble inkludert i
den automatiske ordningen, noe som ytterligere har lettet pasientenes
situasjon.
Komiteen vil understreke at omleggingen
for pasientreiser har vært problematisk for mange brukere fordi
refusjon for utlegg har tatt uforholdsmessig lang tid. Komiteen er
fornøyd med at situasjonen ser ut til å ha bedret seg, og forutsetter
at ordningen følges nøye med tanke på løpende forbedringer.
Komiteen er tilfreds
med at posten har fått betydelig økning med sikte på å realisere
målene i Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helsesektoren
2008–2013. Strategien legger opp til konsolidering og realisering
av definerte mål, og komiteen merker seg at det tas
til orde for strammere styring og sterkere lokal forankring.
Komiteen viser videre til at
bevilgningene blant annet skal gå til gjennomgående IKT-standardisering
i helse- og omsorgssektoren, videreutvikling av Nasjonal helseportal
og til å etablere nasjonal kjernejournal. Komiteen vil
peke på at viktig arbeid innenfor e-helse foregår flere steder.
Komiteen legger til grunn at
Helsedirektoratet samarbeider med viktige kompetansemiljøer innen
IKT for å løse utfordringene på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen prioritere
å utvikle et IKT-basert rettlednings- og kontrollsystem for koding
på sykehusene.
Komiteen merker seg
at bevilgningene på posten skal gå til å videreføre og styrke e-reseptprogrammet.
Det foreslås bevilget 95,3 mill. kroner for
2012 mot 93,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås
flyttet 0,45 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen vil understreke
betydningen av et godt og velfungerende helsetilsyn for å sikre
enkeltmennesker faglig forsvarlige helse- og sosialtjenester og
barnevernstjenester. Statens helsetilsyn har et overordnet faglig
tilsyn med de nevnte tjenester og er overordnet myndighet for klager
som gjelder mang-lende oppfyllelse av rettigheter.
Komiteen har merket seg at Helsetilsynet
i fylket fra 2012 integreres på lik linje med andre fagområder i
fylkesmannsembetet og opphører dermed som egen instans. Fylkesmannen etableres
som egen felles klage- og tilsynsinstans og skal føre tilsyn med
barnevern-, sosial- og helsetjenester.
Komiteen har videre merket seg
at Statens helsetilsyn i 2009 startet en fireårig satsing på tilsyn
med sosial- og helsetjenester til eldre, og at det er laget 11 veiledere
for tilsyn med tjenestene. Det ble i 2010 gjort tilsyn ved 342 virksomheter
i kommunene, og temaene har vært ivaretakelse av personer med demenssykdom, behandling
og forebygging av underernæring, rehabiliteringstilbud i sykehjem
og avlastning for pårørende med tyngende omsorgsoppgaver; jf. Rapport
5/2011. Statens helsetilsyn avsluttet i 2010 et treårig tilsyn med
legemiddelhåndteringen i sykehjem, jf. Rapport 7/2010.
Komiteen har i tillegg merket
seg Rapport 4/2010 om risikobildet for kreftbehandling og Rapport
3/2011 fra tilsyn med barselomsorgen.
Komiteen er oppriktig bekymret
for at det hvert år avdekkes alvorlige svakheter, mangler og avvik
under tilsyn med det kommunale tjenestetilbudet. Komiteen er
særlig opptatt av tjenestetilbudet til eldre pleietrengende demente, underernæring
hos eldre, legemiddelbehandling, mangel på rehabiliteringstilbud,
mennesker med nedsatt funksjonsevne, alvorlig psykisk syke og rusmiddelavhengige,
samt mangelfullt tilbud og oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barn.
På bakgrunn av det som fremkommer
av Statens helsetilsyns rapporter om svikt og mangler, ber komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti regjeringen
følge opp med konkrete tiltak for å sikre forsvarlige tjenester.
Komiteen viser til
at det i 2010 ble etablert en ny ordning der sykehusene er pålagt
umiddelbart å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser,
det vil si dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet
er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. En utrykningsgruppe
vurderer varslene. I noen av sakene reiser gruppen umiddelbart til
sykehuset for informasjonsinnhenting fra involverte personer, ledelsen
og pasient/pårørende. Mange av varslene følges opp av Helsetilsynet
i fylket, mens de øvrige ikke gir grunn til oppfølging. Komiteen viser
til at regjeringens hensikt er å forbedre den tilsynsmessige oppfølgingen
av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Komiteen har
imidlertid merket seg at det i 2010 kom 53 varsler fra somatisk
spesialisthelsetjeneste og 19 fra psykisk helsevern, og at 6 av
varslene førte til utrykning.
Komiteen har videre merket seg
at det til Helsetilsynet i fylkene i 2010 kom 2 781 nye tilsynssaker,
en økning på 13 prosent fra året før.
Komiteen er tilfreds med at Helsetilsynet
i fylkene oppfylte kravet om fem måneders saksbehandlingstid, og
at kravet til behandlingstid også ble innfridd i de sakene Statens
helsetilsyn fikk oversendt fra fylkene.
Komiteen har ellers merket seg
Statens helsetilsyns satsingsområder og mål for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med
ytterligere fokus for å hindre uheldige hendelser i helsevesenet. Disse
medlemmer mener det åpenbart er stort forbedringspotensial
i helsetjenesten, og vil understreke Helsetilsynets viktige rolle
for å sikre pasientene en sikkerhet for at helsepersonell lærer
av egne og hverandres feil, og slik bidrar til færre feilbehandlinger. Disse
medlemmer viser videre til Innst. 185 S (2010–2011) der
en samlet opposisjon foreslo å styrke pasientrettighetene, Helsetilsynets
ansvar og fokuset på å hindre uheldige hendelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 185 S (2010–2011)
om opprettelse av en «havarikommisjon» for helsesektoren. Det ble
fremmet forslag om å be regjeringen etablere en prøveordning med
en «havarikommisjon» for helsesektoren etter modell fra transportsektoren. I
tillegg bes regjeringen om å bygge opp spesialkompetanse i politiet
på etterforskning av saker i helsesektoren.
Disse medlemmer mener det er
viktig at pasienter som opplever feil og uheldige hendelser i helsetjenesten
får god oppfølging, og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Arbeidet
med kvalitetsforbedring og sikkerhet må styrkes for å redusere omfanget
av feil og uheldige hendelser. Disse medlemmer mener
det er grunnlag for å prøve ut en havarikommisjon for helsesektoren etter
modell fra havarikommisjonen for transportsektoren. Statens havarikommisjon
for helsesektoren (SHH) skal undersøke alvorlige ulykker og hendelser
innenfor helsesektoren. Det gjelder både innenfor området regulert
av lov om spesialisthelsetjenesten og innenfor området regulert
av lov om kommunehelsetjenesten. Formålet med SHH-undersøkelser
er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelse av
ulykker i helsesektoren.
Det foreslås bevilget 165,4 mill. kroner for
2012 mot 147,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav
fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling
innen både den offentlige og private helsetjenesten.
Komiteen har merket seg at erstatningsutbetalingene
i offentlig sektor i 2010 var rundt 790 mill. kroner, en økning
på 7 prosent fra 2009, og videre at det ble utbetalt i overkant
av 2 mill. kroner i saker knyttet til privat sektor i samme periode.
Komiteen har også merket seg
at det forventes at erstatningsutbetalingene vil øke både i 2011 og
2012.
Komiteen er tilfreds med at saksbehandlingstiden
er redusert, og at det forventes en viss nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
i 2011 og en ytterligere nedgang i 2012. Komiteen mener
det er viktig å følge saksavviklingen nøye, og at balansen mellom
grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. Komiteen vil
understreke at en god og rask saksbehandling fortsatt må prioriteres høyt. Komiteen er
tilfreds med at NPE har gjort organisatoriske grep med blant annet
økt spesialisering, og at det forventes å gi en positiv effekt både
på saksavvikling og kvalitet. Komiteen mener det
er viktig at NPE fortsetter arbeidet med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale
i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om styrking av driftsbudsjettet.
Det foreslås bevilget 43,6 mill. kroner for
2012 mot 37,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til justering av budsjettet til Pasientskadenemnda. Komiteen viser
til Innst. 11 S (2010–2011) der en enstemmig komité var med på å
øke bevilgningene til Pasientskadenemnda for å redusere behandlingstiden
i nemnda. Komiteen registrerer at saksbehandlingstiden
har gått ned på de enkleste sakene med bakgrunn i et hurtigsaksbehandlingsprosjekt,
noe komiteen synes er gledelig.
Komiteen mener likevel det er
bekymringsfullt at man i løpet av 2012 venter en behandlingstid på
tolv måneder. Det fremkommer videre at antall saker som kommer til
nemnda, har gått opp fra 2009 til 2010, og at veksten i antall saker ventes
å fortsette å øke både i 2011 og 2012. Det er etter komiteens syn
nødvendig og svært viktig å få ned saksbehandlingstiden i nemnda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber derfor regjeringen følge
dette opp spesielt og om nødvendig komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 dersom det
kreves ytterlige styrkinger av Pasientskadenemndas budsjett.
Det foreslås bevilget 34,6 mill. kroner for
2012 mot 29 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen merker seg
at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) behandler
og avgjør søknader om autorisasjon, og at kontoret også har ansvaret
for de administrative oppgavene når det gjelder turnustjeneste for
leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Det er, slik komiteen ser
det, viktig at det legges stor vekt på arbeidet for å avdekke falske
dokumenter når det gjelder søknader om autorisasjon, og merker seg at
SAFH har fokus på dette. Komiteen er klar over at
autorisasjonssøknader fra land utenfor EØS øker, og at dette gir
store utfordringer og er arbeidskrevende for SAFH. Det er derfor
positivt at det elektroniske saksbehandlingssystemet utvikles ytterligere.
Komiteen er fornøyd med at det
nå er foretatt en gjennomgang av autorisasjonskontorets systemer,
og at det jobbes systematisk for å rette opp i de forhold som var
kritikkverdige. Komiteen mener at en autorisasjon
bekrefter og sikrer for kunnskap, og at kvaltiten dermed øker. Det
er viktig at pasientene sikres tilbud fra kvalifisert helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med Helsedirektoratets
anbefalte huskeliste ved ansettelse av helsepersonell, som blant
annet anbefaler arbeidsgivere å kontrollere gyldig godkjenningsstatus
i Helsepersonellregisteret. Disse medlemmer mener
dette burde vært et dokumentasjonspliktig krav og en forutsetning
for å kunne ansette helsepersonell der det i utlysningsteksten har
blitt etterspurt en gitt helsefaglig kompetanse. Disse medlemmer forventer
at departementet vurderer denne problemstillingen, og at den belyses
i den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det legges opp til en økning av gebyrinntektene med 28 prosent. Disse medlemmer viser
til at søknader fra land utenom EØS er mer arbeidskrevende enn søknader
fra EØS-land. Disse medlemmer viser videre til at
søknad om studentlisens, turnuslisens og cand.med.-lisens er gebyrfrie,
og er enig i en slik praksis. Disse medlemmer mener
gebyrsatsene for øvrig i større grad må gjenspeile det faktiske
arbeidet som medgår for å behandle en lisenssøknad. Disse
medlemmer mener det særlig må tas hensyn til autorisert helsepersonell
som ønsker å fortsette sitt arbeid ut over fylte 75 år, og finner
det urimelig at disse søkerne i dag faktisk subsidierer søkere fra
land utenfor EØS.
Det foreslås bevilget 137,3 mill. kroner for
2012 mot 124,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås
flyttet 2,75 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen understreker
at både klinisk praksis og helsepolitiske beslutninger må være kunnskapsbaserte
for å fremme kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk. Slik komiteen ser
det, gjør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et svært
viktig arbeid i så måte. Komiteen vil særlig understreke
betydningen av arbeidet med utvikling av et rammeverk for et nasjonalt
kvalitetsindikatorsystem, som nå er lagt frem av Helsedirektoratet.
Dette er viktig for å sikre bedre grunnlag for å måle kvalitet og dermed
styrke kvaliteten i helsetilbudet.
Komiteen viser til at Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering gjør et verdifullt arbeid med å drøfte
sentrale helsepolitiske spørsmål og bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget
for disse gjennom sine drøftinger. Komiteen har merket
seg at rådet i 2011 fikk et nytt og utvidet mandat, som nå omfatter
hele helse- og omsorgstjenesten. Det vises til at rådet drøfter
en rekke spørsmål knyttet til innføring av ny behandling, og at
rådet i denne sammenheng har påpekt behovet for å innføre et bedre
nasjonalt beslutningssystem for innføring av nye behandlingstilbud
i helsetjenesten. Komiteen mener det er viktig å
sikre et beslutningssystem som ivaretar behov for vurderinger av
pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet, men som også bidrar til
at nye behandlingstilbud med dokumentert effekt kan innføres raskere. Komiteen viser
til at regjeringen i Nasjonal helse- og omsorgsplan har foreslått
innføring av et slikt system.
Komiteen mener videre at det
må legges opp til større likeverdighet i tilbudet til pasientene
mellom ulike helseregioner og helseforetak og en mer forutsigbar
prosedyre for vurdering av tiltakets effekt.
Komiteen viser til det positive
i Kunnskapssenterets arbeid med å introdusere bruk av forenklede
metodevurderinger (mini-HTA, Health Technology Assessment) til bruk
lokalt i spesialisthelsetjenesten, samt senterets støtte til helseforetakenes
bruk av mini-HTA.
Komiteen vil understreke betydningen
av Kunnskapssenterets arbeid med pasientsikkerhet og viktigheten
av senterets arbeid med pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender».
Tall fra Kunnskapssenteret viser at det i 2010 døde anslagsvis 4 500
personer som følge av skader oppstått i sykehus i Norge. Rundt 100 000
personer opplevde pasientskader, tilsvarende 14,5 prosent. Dette
er høyere enn det som har vært antatt tidligere på bakgrunn av internasjonale undersøkelser. Komiteen vil
understreke at tallene er basert på en midlertidig beregning. Ifølge Kunnskapssenteret
kunne rundt halvparten av dødsfallene trolig vært forebygget. Komiteen understreker
det positive i at det er slått fast at kampanjens resultater skal
være målbare.
Komiteen viser til at Nasjonal
enhet for pasient-sikkerhet ble etablert i 2007. Mandatet er å støtte
opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, lære av og forebygge
feil og utilsiktede hendelser. Videre skal enheten utforme læringsinformasjon
og fremme forslag til tiltak som understøtter helsetjenestens bestrebelser
på å lære av feil, slik at praksis blir endret.
Det foreslås bevilget 8 mill. kroner for 2012
mot 6,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 7 mill. kroner.
Det foreslås flyttet 0,5 mill. kroner til dette kapitlet fra andre
kapitler.
Komiteen merker seg
at antall klagesaker har økt i 2010 med 33 prosent fra 2009, og
at saksbehandlingstiden er 4,5 måneder. Dette er over normaltiden
på 4 måneder og viser en negativ utvikling. Komiteen merker
seg at det er satt inn økt kapasitet på saksbehandlingen for å bedre
på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Statens
helsetilsyn opplever Statens helsepersonellnemnd og gjeldende rettspraksis
som et problem med hensyn til å frata helsepersonell autorisasjon
og/eller lisens i alvorlige saker hvor det har vært utvist faglig uforsvarlighet
og med fare for pasientsikkerheten. Disse medlemmer har
merket seg at i saker der Helsetilsynet mener det er grunn for å tilbakekalle
en autorisasjon, omgjøres dette ofte av Statens helsepersonellnemnd
til en advarsel. Disse medlemmer mener det er grunn
til å ta disse bekymringene fra Statens helsetilsyn på største alvor,
og at det er av vesentlig betydning at pasientsikkerheten har førsteprioritet. Disse medlemmer forventer
at departementet vurderer denne problemstillingen, og at den belyses i
den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.
Det foreslås bevilget 56,9 mill. kroner for
2012 mot 55,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at ordningen fra 1. september 2009 skal ivareta pasienter og brukeres
behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og sosialtjenesten, med unntak av miljørettet
helsevern, samt sosiale tjenester som sorterer under arbeids- og
velferdsforvaltningen.
Komiteen har merket seg at det
i saker vedrørende spesialisthelsetjenesten stort sett er behov
for bistand i etterkant av helsehjelpen, mens det ved kommunale
helse- og omsorgstjenester ytes bistand i søkeprosesser og ved utforming
av tilbudet.
Komiteen viser til sitt uttrykte
ønske om aktivt å trekke pasient- og brukerombudenes erfaringer med
i en kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av helse- og sosialtjenestene. Komiteen ser
at ombudene peker på viktigheten av at helsepersonell på alle nivå
må sikres god nok kunnskap om sine plikter og pasientene og brukernes
rettigheter. Komiteen merker seg at ombudene har
flere saker som skyldes kommunikasjonssvikt og mangelfull informasjon,
og ombudene understreker viktigheten av at pasientene får skriftlig informasjon
om behandling og behandlingsforløp. Komiteen registrerer
at ombudene også anbefaler at pasienter får tilbud om kopi av henvisninger,
epikriser og journalnotat etter konsultasjon. Komiteen ser
dette som nyttige innspill og understreker at god informasjon til
pasient/bruker er en viktig forutsetning i kvalitetsarbeidet.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med arbeidet med ny helselovgivning tidligere i år var fokus på
at pasienter og pårørende må bruke sin klageadgang. Komiteen merker
seg at pasient- og brukerombudene fremholder at det er vanskelig
for den enkelte å klage, og at mange er redd for at en klage skal
brukes mot dem. Ombudene viser til at det spesielt er pasienter
med alvorlige kroniske sykdommer og pårørende til eldre i sykehjem
som uttrykker en redsel for å klage. Komiteen vil
understreke viktigheten av at et klage- og avvikssystem må håndteres
av alle involverte parter på en slik måte at det kan brukes aktivt
uten frykt for negative reaksjoner. Komiteen legger
stor vekt på at helse- og omsorgstjenesten utøves i lærende organisasjoner
og mener at det å kunne lære av sine feil, slik at de ikke begås
igjen, er en styrke for tjenesten og den enkelte utøver.
Komiteen har merket seg at det
vil bli foretatt en evaluering av utvidelsen av ombudsordningen
i løpet av første kvartal i 2012 og imøteser denne. Komiteen forventer
at Helsedirektoratets vurdering av ombudenes muligheter til å ivareta
sine oppgaver på en grundig og tilfredsstillende måte blir en del
av en slik evaluering.
Fratrukket 9 mill. kroner til opptrekksrenter
for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet,
foreslås det bevilget 106 200,7 mill. kroner for 2012 mot 1 02 518,5
mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2011. Etter
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og Prop. 154 S (2011–2012)
er bevilgningen for 2011 på tilsvarende poster 104 356,5 mill. kroner.
Det er overført 521,7 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås
netto flyttet 5 698,9 mill. kroner fra dette kapitlet til andre
kapitler.
Komiteen ønsker å
fremheve at de regionale helseforetakenes ansvar er å sørge for
at befolkningen i sin region får tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester.
Spesialisthelsetjenesten løser de oppgaver som krever kompetanse
og ressurser ut over det som dekkes gjennom primærhelsetjenesten.
Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling
og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer
og helseplager og fyller dermed en viktig funksjon i en helhetlig
behandlingskjede.
Komiteen viser til at Samhandlingsreformen innføres
i 2012. Fra 1. januar trer to nye lover i kraft, lov om folkehelsearbeid,
jf. Prop. 90 L (2010–2011) og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester,
jf. Prop. 91 L (2010–2011). Samtidig er Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015,
jf. Meld. St. 16 (2010–2011), nylig vedtatt. Dette vil også innebære
endringer for spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil
understreke at når kommunene får mer ansvar i forbindelse med Samhandlingsreformen,
må nedbygging eller endring av tilbud i spesialisthelsetjenesten
tilpasses utbyggingstakten i kommunesektoren.
Komiteen vil vise til at helseforetakene
deltar i en rekke pilotprosjekter og forsøksordninger i samarbeid
med kommunene for å finne bedre samhandlingsløsninger. Det er etter komiteens mening
svært positivt, og det er viktig at helseforetakene bidrar faglig
og økonomisk sammen med primærhelsetjenesten for å utvikle gode, sammenhengende
tjenester til pasientene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at pasien-tenes og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester
må være utgangspunkt for den politiske styringen av sykehusene,
og vil vise til at det de siste årene har vært en økning i antallet som
får hjelp og behandling i helseforetakene samtidig som ventetiden
har blitt redusert. Flertallet mener det er viktig
at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang
til god helsehjelp, uavhengig av bosted og økonomi. Flertallet mener
dette best ivaretas av en godt utbygd offentlig spesialisthelsetjeneste,
slik vi har i dag. Flertallet vil vise til OECDs
rapport «Health at a glance», som viser at Norge er ett av landene
som bruker mest på helsetjenester i verden, og at samme rapport
viser at vi er blant verdens beste på fem års overlevelse etter
kreft og overlevelse etter hjerneslag og akutt hjerteinfarkt. Samme
rapport viser videre at Norge bruker 0,8 prosent av de totale helseutgiftene
på administrasjon, og dette er lavt sammenlignet med gjennomsnittet
for OECD land på 3 prosent. Flertallet viser til
foretaksmøtene helse- og omsorgsministeren har med de regionale
foretakene, hvor det er blitt stilt krav på viktige områder. Flertallet imøteser
at krav på viktige områder som satsing på rus og psykiatri, raskere kreftbehandling,
fortsatt reduksjon av ventetider, rask utsendelse av epikriser,
fokus på kvalitet og pasientsikkerhet og fristbrudd videreføres.
Flertallet vil understreke at
moderne medisinsk behandling krever bredt sammensatte personellgrupper
med ulik kompetanse, og understreker betydningen av at sykehusene sikrer
og utnytter kompetanse på en god og riktig måte. Flertallet vil
i denne sammenheng understreke den kompetansehevingen som har vært i
de akuttmedisinske tjenestene, og vil understreke betydningen av
at personell som arbeider medisinsk utenfor sykehus, har kompetanse
i så vel somatisk som psykisk helse.
Flertallet mener det er positivt
at regjeringen tilrettelegger for forskning i spesialisthelsetjenesten,
og understreker betydningen av dette for å sikre pasien-ter et godt
behandlingstilbud. Flertallet vil vise til at i overkant
av 2 mrd. kroner av tildelingen til de regionale helseforetakene blir
brukt på forsk-ning, og at dette kommer i tillegg til forskning
som skjer gjennom universiteter og høyskoler og tildelinger gjennom
Forskningsrådet.
Flertallet er tilfreds med at
ordningen med «Raskere tilbake» videreføres. Det er etter flertallets mening
viktig at rehabilitering for sykmeldte eller mennesker som står
i fare for å bli sykmeldte, vektlegges.
Flertallet mener det er positivt
at statsråden på flere områder har stilt krav til sykehusene om
å bygge opp eller styrke pasientbehandling. Flertallet vil
trekke frem ablasjonsbehandling mot hjerteflimmer som et eksempel,
der kapasiteten på kort tid er mer enn doblet etter at statsråden stilte
krav om at helseforetakene måtte bygge opp kapasiteten. Flertallet vil
trekke frem at det er riktig når den politiske styringen av helseforetakene
rettes inn mot resultater for pasientene, og imøteser at det nå
stilles nye krav på viktige områder som kreftbehandling. Flertallet viser
til at helseforetakene måles på resultater, og mener dette sammen
med krav til pasientbehandling bidrar til fokus på et viktig forbedringsarbeid
i helseforetakene.
Flertallet vil vise til at pasienter
ofte har behov for hjelp fra flere ulike deler av helsetjenesten;
særlig gjelder dette pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte
og langvarige behandlingsforløp. Flertallet mener
det er viktig å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten og viser til arbeidet som blir gjort i Samhandlingsreformen. Flertallet mener
det er avgjørende å utvikle gode samarbeidsmodeller. Flertallet viser
til at mange kommuner og helseforetak har utarbeidet gode modeller
og har god erfaring med samarbeid som bidrar til bedre pasientbehandling. Flertallet vil
i denne sammenheng trekke frem følgetjenesten, der ansvaret fra
1. januar 2010 ble overført fra kommunene til de regionale helseforetakene,
og vil understreke at gravide må sikres vurdering av behovet for
følgetjeneste når reiseveien tilsier dette. Flertallet vil
også vise til lysbehandling til psoriatikere, som er et viktig behandlingstilbud
for gruppen, og hvor mange pasienter vil få en kortere reisevei
når tilbudet bygges videre ut. Flertallet mener behandlingstilbudet
til psoriatikere er et eksempel på hvordan samhandling og nære helsetjenester
kan gi besparelser for den enkelte pasient og for samfunnet.
Flertallet vil vise til behandlingen
av stortingsmeldingen om en helhetlig svangerskap, barsel og fødselsomsorg
– «En gledelig begivenhet» – og betydningen av et differensiert
fødetilbud. Flertallet viser til at barsel-, svangerskaps-
og fødeomsorg også er omtalt under kap. 762.
Flertallet er tilfreds med at
det foreslås å bevilge 350 mill. kroner i lån til nye byggeprosjekter i
2012 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og ved Oslo universitetssykehus.
Dette kommer i tillegg til større byggeprosjekt som er i gang ved
sykehus i Østfold, Stokmarknes, Bergen og Stavanger.
Flertallet vil samtidig vise
til at Riksrevisjonen i en rapport konkluderer med at det er et vedlikeholdsetterslep
når det gjelder sykehusbygg i deler av landet. Vedlikehold og fornyelse
av bygninger og utstyr understøtter rasjonell drift og behandling. Flertallet vil
understreke at omstillingsprosesser i helseforetakene må ledes og
gjennomføres på en slik måte at alle involverte kan bidra positivt. Flertallet støtter
at deler av helseforetaksmodellen skal evalueres. Flertallet er
opptatt av at også finansieringsmodellen blir gjennomgått for å
sikre at hensynet til god og rask pasientbehandling alltid skal
være viktigst.
Flertallet støtter at det opprettes
et nasjonalt prosjekt ved Nordfjord sykehus for å utvikle sykehuset
som et tidsmessig lokalsykehus for Nordfjord, i tråd med føringene
gitt Helse Vest RHF fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er bevilget
25 mill. kroner til prosjektet i revidert nasjonalbudsjett for 2011,
og det foreslås videreføring med 25 mill. kroner i 2012 og 2013. Flertallet vil
vise til at det i regjeringens vedtak om utviklingsprosjektet «Fremtidens
lokalsykehus» er lagt til grunn at utviklingsprosjektet skal ses
i sammenheng med øvrige omstillinger ved sykehuset, som beskrevet
blant annet i korrespondanse mellom departementet og det regionale
helseforetaket. Det legges til grunn at prosjektet skal gi varig
aktivitet. Flertallet er kjent med at deler av bevilgningen
har gått til etablering av en rusenhet i 2011. Det er avgjørende
at kommunene blir tatt med i utvikling av prosjektet og styringen
av hvilke tjenester som skal utvikles. Flertallet er
kjent med at det er innledet et samarbeid med tanke på at kommunene
skal bli partnere i prosjektet, og at det fra kommunene og Helse
Vest side er signalisert at om lag 25 av de 75 mill. kroner til
utviklingsprosjektet kan gå til rus og psykiatri (oppstart av ruspost).
Det er viktig at omstillinger ved lokalsykehus skjer
i dialog med de aktuelle kommuner og med utgangspunkt i de lokale
behov for helsetjenester. Flertallet vil peke på
at dette må iakttas både ved større omstillinger og ved den tilpasning
av kapasiteten som skal skje når sykehus og kommuner i fellesskap
skal tilby flere tjenester nærmere der folk bor, slik Samhandlingsreformen
forutsetter.
Flertallet viser til Nasjonal
helse- og omsorgsplan, som beskriver betydningen av å etab-lere felles
kultur og samhandling mellom ulike fagpersoner, den administrative
ledelsen og det enkelte sykehus. Videre viser flertallet til
at noen sykehus har gode erfaringer med dette gjennom å beholde
lokal administrativ ledelse. Flertallet har i denne
sammenheng merket seg at Vestre Viken høsten 2011 har bestemt å
gjeninnføre stedlig ledelse ved sine sykehus. Flertallet er
opptatt av at erfaringene som gjøres med stedlig ledelse, kan brukes
ved andre sykehus.
Flertallet viser til Nasjonal
helse- og omsorgsplan og den varslede gjennomgangen av foretaksmodellen
og imøteser forslag til forbedringer fra regjeringen. Flertallet vil
vise til betydningen av en god dialog med lokale myndigheter særlig
ved innføringen av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at det forekommer
regionale ulikheter i sykehustilbudet. Dette bryter med det grunnleggende
prinsippet om at alle har rett til likeverdige helsetjenester. Samdata-rapport
2009 viser regionale forskjeller i helsetilbudet, blant annet innen
psykisk helsevern for barn og unge. I rapporten «Ventetider og pasientrettigheter»
2010 fra Norsk pasientregister (NPR) fremkommer regionale forskjeller
både i rettighetstildeling og ventetid. Det står blant annet følgende:
«Det er variasjoner i rettighetstildeling mellom og
innenfor ulike sektorer og regioner. For somatisk sektor er det
store regionale variasjoner i hvor stor andel av pasientene som
gis prioritet. I 3. tertial 2010 gav Helse Midt-Norge prioritet
til 69 prosent av pasientene, mens Helse Nord prioriterte 48 prosent
av pasientene. Innen psykisk helsevern for voksne varierte andelen
pasienter med prioritet fra 85 prosent (Helse Midt-Norge) til 67
prosent (Helse Nord). Innen psykisk helsevern for barn og unge varierte
andelen rettighetspasienter mellom 84 prosent (Helse Nord) og 93
prosent (Helse Sør-Øst). Innen TSB er forskjellen mellom regionene
mindre.
(…)
Gjennomsnittlig ventetid
er høyest i Helse Midt-Norge med 94 dager 2010, mens den er lavest
i Helse Sør-Øst med 72 dager.»
Disse medlemmer vil vise til
at det for snart ti år siden var 43 lokale helseforetak; i dag er
det 23. Med større helseforetak får de regionale helseforetakene
en mindre rolle. Disse medlemmer mener derfor at
de regionale helseforetakene kan legges ned. Det er nødvendig å
styrke den nasjonale styringen og sikre likeverdige sykehustjenester
i hele landet. De lokale helseforetakene kan ta over mer av den
lokale styringen og sikre innbyggerne trygghet gjennom nærhet, breddekompetanse
og lokalkunnskap, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. Dette
betyr både desentralisering og sterkere nasjonal samordning.
Disse medlemmer vil påpeke at
geografiske forhold stort sett alltid vil kreve enten mye transport
eller desentralisering av helsetilbud. Uenighet om nedleggelser
av fødetilbud og akuttfunksjoner skaper strid og utrygghet både lokalt
og nasjonalt. Det har også vært betydelig debatt om utviklingen
i lønnsnivået til ledere i sykehussektoren. Samlet har dette bidratt
til at de regionale helseforetakene i noen grad mangler nødvendig
legitimitet for å foreta viktige grep for å sikre hensiktsmessig
drift og ressurskontroll.
Dagens struktur med halve Helse-Norge i ett
regionalt helseforetak og hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF
bereder også grunnen for at de regionale helseforetakene blir overflødige.
I noen tilfeller kan grensene mellom regionale helseforetak hindre
løsninger til beste for befolkningen. Begrunnelsen for å slå sammen Helse
Sør RHF og Helse Øst RHF i 2007 var nettopp at foretaksgrensen hindret
de beste løsningene. Foretaksgrensene mellom Helse Vest RHF og Helse
Midt-Norge RHF og mellom Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF
er eksempler på områder der omstillinger i sykehustilbudet burde
utvikles på tvers av regiongrensene. Det er gjort en god jobb
i styrende og administrative organer i de regionale helseforetakene.
Likevel mener disse medlemmer at det er behov for
en tydeligere politisk styring av sykehusene. Dette har dessverre vist
seg å være vanskelig å sikre innenfor eksisterende styringsmodell.
Disse medlemmer mener at dagens
styringsmodell for helsesektoren ikke er hensiktsmessig, og ønsker
at det utarbeides et alternativ. Slik disse medlemmer ser
det, er det viktig at det sikres en politisk styring av sykehussektoren. Derfor
ønsker disse medlemmer å legge ned de regionale helseforetakene
og gi større frihet og mer ansvar til de lokale helseforetakene
innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk. Disse medlemmer vil
at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den
overordnede strukturen og trekker opp klare prioriteringer for helsevesenet.
Disse medlemmer mener organiseringen
i fire ulike regionale helseforetak er uhensiktsmessig. Helse Sør-Øst
yter i dag helsetjenester til om lag halvparten av befolkningen,
mens øvrig befolkning er underlagt tre ulike helseforetak. Disse
medlemmer mener at dagens organisering bidrar til mer omfattende
behov for administrasjon og dermed også mer byråkrati enn det hadde
vært behov for med en mer hensiktsmessig organisering. Videre bidrar
de regionale helseforetakene til å bygge opp unødvendige og uhensiktsmessige
kunstige vegger mellom helseforetakene som pasientene til syvende
og sist er skadelidende av.
Disse medlemmer viser til at
det er et paradoks at det ved utgangen av 2007 var 10 417 ansatte
i helseforetakene som hadde administrative oppgaver som ikke var
knyttet til pasientbehandling, mens det var ansatt 8 729 leger i somatiske
sykehus. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt også i de senere
år. Det viser etter disse medlemmers syn at potensialet
for å frigjøre ressurser til pasientbehandling internt i helseforetakene
er betydelig.
Disse medlemmer mener det er
behov for en ny nasjonal sykehusplan, som fastsetter hvor det skal
ligge sykehus og hva disse skal inneholde. Videre mener disse
medlemmer at endringer i sykehusenes funksjoner må gi utslag
i en ny vurdering av hvordan ambulansetjenesten skal innrettes.
Det er her spesielt nødvendig å vurdere kapasiteten på luftambulansetjenesten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet
med en ny nasjonal helse- og sykehusplan i 2012, som forankrer utviklingen
av spesialisthelsetjenesten både lokalt og nasjonalt og behandles
av Stortinget. Denne planen skal inneholde en fremdriftsplan for
avvikling av de regionale helseforetakene, oversikt over investerings-
og vedlikeholdsbehovet i sektoren, et nytt investeringsregime og
minimumskrav til hva ulike typer sykehus skal inneholde av funksjoner,
samt utviklingen av prehospitale tjenester, herunder luftambulansetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2012 legge frem en sak som belyser tilstanden til norske helsebygg
og medisinsk teknisk utstyr, samt et forslag til finansiering av vedlikeholdsetterslepet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
å starte prosessen med nedleggingen av de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer innser
at det vil gå en periode før man ser økonomiske gevinster av å legge
ned de regionale helseforetakene. Det innebærer at dersom man skal
redusere de rekordlange ventelistene for behandling i sykehus, må ressursene
økes. Disse medlemmer viser i den anledning
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
en betydelig økning i bevilgningene for å redusere ventelistene. Disse medlemmer viser til at det foreslås
å styrke pasientbehandlingen i sykehusene med over 2,5 mrd kroner.
Fremskrittspartiet ønsker derfor å gjennomføre omfattende tiltak
for å styrke og bedre helsesektoren i sitt alternative statsbudsjett
for 2012. Fremskrittspartiet foreslår å øke helseforetakenes budsjett
for 2012 med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg
foreslår Fremskrittspartiet å effektivisere sykehusene, og dermed
frigjøres 350 mill. kroner ekstra til pasientbehandling. Det legges
opp til en betydelig satsing på reduserte helsekøer gjennom kjøp
av tjenester hos private og ideelle tilbydere med ytterligere 800
mill. kroner. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å likestille
private og offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører at den
totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre
til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling
og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF)
fra 40 til 50 prosent. Det foreslås i tillegg å styrke investeringen
i medisinsk teknisk utstyr og IKT med 600 mill. kroner. Det vises
i denne sammenheng til behovet for en helhetlig plan for IKT-systemer
i helsevesenet, slik alle de fire opposisjonspartiene i fellesskap
har fremmet forslag om. Disse medlemmer forutsetter
at dette reduserer ventelistene med 25 000 pasienter, og mener helseforetakene
om nødvendig må pålegges å kjøpe kapasitet i utlandet for å oppnå
dette måltallet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsefore-takene
går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting
av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre
midler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold,
vaskeri, vaktmestertjenester etc.»
«Stortinget ber regjeringen øke den innsatsstyrte finansieringen
(ISF) i sykehusene til 50 prosent.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener dagens forvaltning av sykehusene krever
endringer som bedrer helsetilbudet til hver enkelt pasient. En bedre
sykehuspolitikk krever en ny finansieringsordning som henger bedre
sammen på tvers av nivåene sammen med en forsterket politisk styring
med innholdet i helsepolitikken. Dette innebærer mer rammefinansiering
og mindre stykkpris. Tjenestene må forankres sterkere lokalt. På
sikt bør de regionale helseforetakene legges ned og mer myndighet overføres
til de lokale helseforetakene. Samtidig må det bli mer likeverdig
behandling i hele landet. I dag er det for store variasjoner i behandlingstilbud
avhengig av hvor man bor i landet. Myndighet fra de regionale helseforetakene
bør derfor legges til departementet for mer helhetlig styring og
prioritering for en enhetlig sykehustjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener samfunnet står foran store
endringer i struktur og innhold i årene som kommer, som følge av
den medisinske utviklingen. Disse medlemmer vil understreke
at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud. Dette handler om
følgetjeneste for gravide, akutt- og stabiliseringsbehov, vurdering av
hva transport utgjør av belastning for syke og hva som er menneskelige
og medisinske kostnader knyttet til dagens tilbud og et eventuelt
endret tilbud.
I en rekke pågående prosesser i de regionale helseforetakene
tas funksjoner bort fra flere sykehus. Sykehusene i Lærdal, Nordfjordeid, Volda,
Molde og Kristiansund er blant dem som er berørt av strategiprosesser.
Funksjoner tas bort, for eksempel akuttkirurgi og fødetilbud, uten
at befolkningen ser hva som kommer i stedet. Å tømme sykehus for
funksjoner vil for mange av de berørte bli ansett som å være en nedleggelse.
Det er avgjørende å ha gode desentraliserte sykehustjenester. Disse
må være faglig gode og forsvarlige. Disse medlemmer mener
de pågående prosesser må stoppes inntil vi får på plass tydelige
føringer for hvilke sykehustjenester vi ønsker hvor, sett i en helhet.
Derfor mener disse medlemmer at det er behov for
at det utarbeides en nasjonal sykehusplan som tar for seg hele landets
sykehusstruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens gjennomgang
av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift i budsjettproposisjonen
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (Prop. 1
S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). Disse
medlemmer vil i denne sammenhengen vise til behandlingen
av Innst. 149 S (2010–2011) om rammevilkårene for ideelle aktører
som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester, der stortingsflertallet
uttrykte ønske om forbedringer på området og en gjennomgang av disse
spørsmålene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
i innstillingen understreket at «det haster med å få etablert mer
langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene».
Flertallet viser videre til at
komiteens flertall slo fast at de:
«…vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig
sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet til
befolkningen. (…) Med et økende behov for pleie- og omsorgstjenester
– og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling
med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer.
(…) Flertallet mener at ideell sektor har en selvstendig egenverdi,
og at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. De ideelle
aktørene skal møtes med respekt, og de skal sikres rammevilkår som
er stabile og forutsigbare. (…) Flertallet mener at det må skjelnes
mellom private kommersielle og private ideelle, non-profit, aktører.
Dette er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og
fordi de har ulike forutsetninger. (…) Flertallet mener derfor at
de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved
at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører. (…) Flertallet
viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet
for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier
oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper
fokus på pris framfor kvalitet, og kortsiktighet i stedet for langsiktighet.»
Komiteen viser til
at regjeringen i budsjettet slår fast at den vil videreutvikle samhandlingen mellom
offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen nå
varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideelle
non-profitbaserte aktørene på helse- og velferdsfeltet fortsatt
skal være en del av velferdstilbudet, blant annet at en samarbeidsavtale
mellom offentlig sektor og ideell sektor som tjenesteleverandør
skal inngås. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til merknader i Innst. 294 S (2009–2010) der en samlet helse-
og omsorgskomité skriver:
«Komiteen er kjent med KS', Frivillighet Norges og
HSHs engasjement på feltet og tanker om utvalgsarbeid og samfunnskontrakt.
Komiteen mener at frivillig og offentlig sektor i fellesskap bør
utarbeide en avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer
for å sikre en god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor.»
Disse medlemmer slutter seg til
regjeringens siktemål om å inngå en slik samarbeidsavtale på nasjonalt
nivå, samt til regjeringens oppfordring til kommunene om å inngå
tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner og frivilligheten i
kommunen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til samarbeidsplattformen Frivillighet Norge og KS har utarbeidet
i fellesskap, som en modell til anvendelse i kommunene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet
skal munne ut i etableringen av et kontaktforum mellom regjeringen
og de ideelle organisasjonene. Disse medlemmer støtter opprettelsen
av et slikt forum.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen
tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer mener
det er positivt og viktig at Helse Sør-Øst har valgt at det skal
inngås løpende, langsiktige avtaler for ideelle organisasjoner –
avtaler som sikrer forutsigbare rammer for drift og videreutvikling
av virksomhetene. Helse Sør-Øst har valgt å kalle dette for «samarbeidsavtaler»,
og fremhever at løpende avtaler er valgt fordi man mener det er den
beste løsningen for dette fagfeltet da det vil gi større rom for
samarbeid, fleksibilitet og utvikling av tjenestene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at et hovedpunkt i å sikre de
ideelle organisasjonene langsiktige og forutsigbare rammebetingelser
er at samtlige pensjonskostnader må dekkes fullt ut, også historiske
kostnader. Dette medlem vil understreke at alle kontrakter
som inngås må slå fast at oppdragsgiver – som i sin tid påla offentlig-like pensjonsordninger
– også dekker de framtidige reguleringspremiene denne pensjonsordningen medfører
dersom kontraktene avsluttes.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen i sin redegjørelse ser behovet for bedre kvalitetskriterier
og -krav, men vil sette spørsmålstegn ved selve forutsetningen om
at konkurranse er nødvendig på disse områdene. Dette medlem viser
til hva stortingsflertallet tidligere har slått fast (Innst. 359
S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010)):
«Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene
er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier
oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med
kvalitet og langsiktighet.»
Dette medlem mener at løpende
avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde
flere, og at det eksisterende handlingsrommet må benyttes slik at
flest mulig innkjøp av helse- og sosial-tjenester skjer gjennom
direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.
Dette medlem er enig i at aktiv
kontraktsoppfølging gjennom hele kontraktsperioden er viktig, spesielt
når løpende avtaler nå inngås. Dette medlem vil understreke
at dette også gjelder det økonomiske, altså at samarbeidsavtalene
må inneholde bestemmelser som sikrer langsiktig og forutsigbar dekning
av alle kostnader tilknyttet de tjenester samarbeidet skal omfatte. Dette medlem mener
langsiktige og løpende avtaler bør inngås, at de bør inneholde gode
og relevante kriterier og krav, samt retningslinjer for nødvendige
justeringer underveis. Kostnadsøkninger som partene ikke kan kontrollere
eller forutse ved kontraktsinngåelse, bør kompenseres fullt ut underveis. Dette
medlem mener det er nødvendig med slik kontraktsoppfølging
for at begge parter skal sikres forutsigbarhet og et godt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil videre vise til NOU 2011:
11 Innovasjon i omsorg, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet
16. juni 2011. Disse medlemmer viser til at utvalget
mener det bør være en målsetting at 25 prosent av den samlede virksomhet
i omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet
innen 2025. Disse medlemmer vil understreke at det
må være et mål å øke de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet
i framtiden.
Disse medlemmer viser til at
det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet
med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Disse
medlemmer viser til at mange virksomheter er i en akutt
situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må
tiltak iverksettes raskt for å forhindre at de ideelle aktørenes
andel av omsorgstilbudet blir mindre i tiden som kommer. Disse
medlemmer mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører
må utvides til å gjelde flere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet
benyttes, og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester
skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.
Komiteen viser til
at den største omorganiseringen som noen gang er gjort i norsk helsevesen som
direkte berører ansatte og pasienter, er samordningen av spesialisthelsetjenestens
tilbud i hovedstadsområdet.
Komiteen viser til at hovedstadsprosessen
innebærer en omfattende omstilling for å sikre bedre samordning
av spesialisthelsetjenestetilbudene i Oslo og Akershus. Det er vedtatt
at de spesialiserte regionsfunksjoner skal samles på Oslo universitetssykehus
HF, Rikshospitalet, og at Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, skal
være lokalsykehus for deler av Oslos befolkning. 160 000 innbyggere
fra Alna og Follo er overført fra Oslo universitetssykehus (OUS) til
opptaksområdet for Ahus fra 1. januar 2011. Ansvar for funksjoner
innenfor bl.a. pediatri og dialyse, samt øre-nese-hals, er overført
fra Oslo universitetssykehus til Vestre Viken.
Komiteen viser til at det gjennomføres
en såkalt redesign av klinikkene i Oslo universitetssykehus for
å samle klinikker som nå er spredt på ulike adresser i hovedstaden.
Hensikten er å sikre bedre kvalitet i pasienttilbud og forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den tette oppfølging av OUS fra Helse- og omsorgsdepartementet
og fra tilsynsmyndighetene og de orienteringer som gjentatte ganger
er gitt Stortinget. Flertallet vil understreke at
målet med hovedstadsprosessen er å sikre en bedre utnyttelse av
kompetanse og styrke pasientbehandling i Oslo og i landet for øvrig.
Slikt omstillingsarbeid er viktig og nødvendig. Flertallet ser
at omstillinger er krevende, og at det må være tett dialog mellom ansatte,
ledelse og brukerrepresentanter i slike prosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at representanter
for ledelse, ansatte og pasienter ved de berørte helseforetakene
har vært tydelige på at hovedstadsprosessen ville innebære svært
krevende omstillinger som er på grensen av det forsvarlige. Stortinget
har i flere omganger bedt helse- og omsorgsministeren redegjøre
for status for prosessen, både før igangsetting og underveis. I
Stortinget 12. oktober 2010 uttalte helse- og omsorgsministeren
følgende:
«Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst RHF sørger for at
Oslo universitetssykehus har en god dialog med fagmiljøene ved de
tre respektive sykehusene, slik at flyttingen av funksjoner og samling
av fagmiljøer skjer på en forsvarlig og godt planlagt måte – og
slik at gode fagmiljøer ikke forringes som følge av manglende forutsigbarhet og
innflytelse på egen arbeidssituasjon. Når beslutningen er tatt og
flyttingen er tidfestet, skal dette kommuniseres klart og tydelig
både til fagmiljøene og til omverdenen. I en fase med tunge omstillinger
er en kommuniserende ledelse særdeles viktig for å skape forståelse
og bygge tillit.
Ifølge Helse Sør-Øst er tilpasset
bemanning en identifisert risikofaktor i hovedstadsprosessen. Dersom
Ahus skal kunne håndtere det økte pasientgrunnlaget fra 2011, må
bemanningen ved Ahus økes. Dette er tenkt gjort bl.a. gjennom å
legge til rette for overflytting av bemanning fra Oslo universitetssykehus.
Det har vært forsinkelser i denne prosessen, men det legges nå til grunn
at det vil være nok søkere ved de utlyste stillingene ved Ahus.
Men
uavhengig av disse utfordringene har Helse Sør-Øst forsikret meg
om at ingen pasienter skal overføres fra Oslo universitetssykehus
til Ahus før det er sikkerhet for at pasientene vil få et minst
like godt tjenestetilbud ved Ahus.»
Videre utalte helse- og omsorgsministeren 10. juni
2011 følgende i Stortinget:
«Det er viktig å sikre dialog og bygge tillit internt
i organisasjonen. Men dette er ikke nok. Vi må også bygge tillit
mot omgivelsene, og da særlig mot befolkningen.
Min
vurdering er at Oslo universitetssykehus har arbeidet målrettet
og konstruktivt for å sikre et forsvarlig og godt tilbud til pasientene,
også i en krevende omstillingsprosess.
Pasientsikkerhet
og kvalitet er veldig mye av de indikatorene som jeg kan måle etter,
i forhold til helseforetakene, i forhold til sykehusene. Det er jo
ganske imponerende at Oslo universitetssykehus har så gode systemer
for dette, og faktisk er langt fremme, kanskje lengst fremme i landet
på dette området. Det er kanskje ikke så veldig rart at de er det,
siden de er så langt fremme på veldig mange andre områder.»
Disse medlemmer mener at disse
uttalelsene viser at det er stor avstand mellom den øverste politiske
ledelsens oppfatning av situasjonen i forkant og under denne krevende
prosessen, og slik den oppleves av dem som faktisk er berørt. En
rekke alvorlige hendelser og bekymringsmeldinger førte også til
at Statens helsetilsyn, ved fylkeslegen i Oslo og Akershus, har
sendt en rekke spørsmål til Oslo universitetssykehus knyttet til
kvalitetssikring av prosessen.
Disse medlemmer vil understreke
at hensynet til pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingstilbudet
må være overordnet andre hensyn i en slik prosess.
Disse medlemmer viser til at
innspill fra personell ved OUS, og også Ahus, sår tvil om det i tilstrekkelig
grad er tatt hensyn til de faktiske risikoer i omstillingsprosessens. Disse
medlemmer mener det særlig er tidsfaktoren som er kritisk
her. Ett av de mest åpenbare problemene i denne kompliserte prosessen
med overføring av pasienter er at det har tatt lang tid å avklare hvilket
personalbehov Oslo universitetssykehus vil ha i fremtiden. Dette
har ført til at rekruttering av nytt personell til Ahus og Vestre
Viken har vært vanskelig. Bemanningsplaner for Oslo universitetssykehus
forelå først 15. oktober 2010, bare to og en halv måned før store
pasientgrupper skulle overføres og personell være på plass på Ahus
og Vestre Viken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på høy tid å
vurdere tempoet i omstillingsprosessen på nytt. Disse medlemmer viser
til advarsler fra leger, pasienter, tillitsvalgte og fylkeslegen
som alle indikerer at tempoet og omfanget på omstillingsprosessen
går ut over tilbudet og tryggheten til pasientene. Disse medlemmer viser
til at befolkningsveksten i hovedstadsområdet har vært betydelig
etter at beslutningen om omorganiseringen av sykehusene ble fattet.
Disse medlemmer har et bestemt
inntrykk av at hovedstadsprosessen er ute av kontroll, og at departementet
i for liten grad er seg sitt ansvar bevist, men skyver ansvaret
over på det regionale helseforetaket. Disse medlemmer understreker
departementets ansvar for å sikre at pasientene ikke blir skadelidende
som følge av denne prosessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen har fått tilstrekkelig med advarsler mot å bygge
ned kapasiteten for raskt, eksempelvis i forbindelse med nedlegging
av Aker sykehus, som disse medlemmer stemte imot.
Disse medlemmer viser til at
Helse Sør-Øst dersom Fremskrittspartiets alternative budsjett ble
vedtatt, ville fått styrket sin ramme med over 1,3 mrd. kroner.
En slik bevilgning kunne medføre både en smidigere omstillingsprosess
og bedre pasientbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den utfordrende
omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. I denne sammenheng
vil disse medlemmer særlig bemerke at det er kommet
klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur,
som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke bare et problem
ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget i
underkant av nivået i sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur
blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene,
og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge» av 11. januar
2011, utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk sykepleierforbund
og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial
ved et IKT-løft i helsetjenesten, både innen pasientsikkerhet, kvalitet
og ressursutnyttelse.
Disse medlemmer mener helseforetakene ikke
alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten
innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning
for IKT-satsing i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10
mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene til etablering
av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av en periode
på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslaget Dokument 8:24 S (2011–2012) om tiltak
for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen
ved Oslo universitetssykehus, fremmet av de fire ikke-sosialistiske
partiene ved Per Arne Olsen, Bent Høie, Laila Dåvøy og Trine Skei
Grande.
Komiteen viser til
det økte fokuset på kvalitet og pasientsikkerhet. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til det oppdraget statsråden ga Kunnskapssenteret,
og gjennomgangen som viser at det skjer 4 500 dødsfall som skyldes pasientskader,
i norske sykehus, hvorav halvparten kunne vært unngått. Komiteen viser
til viktigheten av å måle kvalitet og pasientsikkerhet for å kartlegge
områder for forbedring og for å måle fremgang, og viser til at resultatene
av undersøkelsene er blitt offentliggjort. Komiteen mener
det er viktig at både det enkelte sykehus og pasienter har tilgang
til slik informasjon, og vil også trekke frem at flere sykehus har
gode erfaringer med en større åpenhetskultur. Et eksempel er Sykehuset
Østfold, som publiserer feil som meldes til Helsetilsynet på egne
nettsider. Komiteen vil vise til OUS som har gode
resultater på pasientsikkerhet, og mener dette viser til et forbedringspotensial
på andre sykehus.
Komiteen viser til at sykehusinfeksjoner
forårsaker mange ekstra unødvendige liggedøgn i sykehus, og vil
i denne sammenhengen trekke frem Ahus, som gjennom målrettet arbeid
har klart å redusere sykehusinfeksjoner vesentlig. Komiteen imøteser
den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasient-sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 2011 har vært
preget av mange avsløringer om svikt når det gjelder kvalitet og pasient-sikkerhet
i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til pasientsikkerhetskampanjen
«I trygge hender» i regi av Kunnskapssenteret for helsetjenesten.
Tall fra Kunnskapssenteret viser at det i 2010 døde anslagsvis 4 500
personer som følge av skader oppstått i sykehus i Norge. Rundt 100 000
personer opplevde pasientskader, tilsvarende 14,5 prosent. Dette
er høyere enn det som har vært antatt tidligere, på bakgrunn av
internasjonale undersøkelser. Disse medlemmer vil
understreke at tallene er basert på en midlertidig beregning, men
oppfatter dem som urovekkende. Ifølge Kunnskapssenteret kunne rundt
halvparten av dødsfallene trolig vært forebygget.
Disse medlemmer mener at svikten
i sikringen av kvalitet og pasientsikkerhet både skyldes manglende
systematisk arbeid og mangel på prioritering av dette arbeidet fra
ledelsen av virksomheten. Derfor er kvaliteten og pasientsikkerheten
i det norske helsevesenet i altfor stor grad avhengig av fagligheten
hos den enkelte ansatte og av at den enkelte ansatte ikke gjør feil.
Det skaper en stor risiko for at enkeltfeil oppstår, og at uheldige
kulturer og systemer får utvikle seg.
Disse medlemmer mener også at
det er viktig at styrene følger med på om det er rapporter fra Helsetilsynet
om helsetjenesten generelt eller andre virksomheter som er aktuelle
å bruke som grunnlag for å sikre arbeidet med kvalitet og sikkerhet
i egen virksomhet.
Disse medlemmer mener at høy
kvalitet på utredning og behandling og forbedring når det gjelder
pasientsikkerhet, alltid vil understøtte god økonomistyring, bl.a.
ved at kostnader reduseres når antallet sykehusinfeksjoner eller
operasjonskomplikasjoner går ned.
Disse medlemmer mener at det
er avgjørende å etablere en forståelse i helseforetakene for at god
styring av kvalitet og pasientsikkerhet er minst like viktig som
en god økonomistyring. Disse medlemmer mener at det
ikke er en motsetning mellom god kvalitetsstyring og god økonomistyring,
men det er heller ikke en sammenheng som gjør at god økonomistyring
gir god kvalitetsstyring. Et slikt arbeid må starte på toppen, slik
at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøtet og oppdragsbrevene
legger minst like sterk vekt på betydningen av kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet
som arbeidet med økonomisk kontroll.
Disse medlemmer viser til den
nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, I trygge hender, i regi av
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Disse medlemmer forutsetter
at kampanjen vil føre til en økt rapportering av feil, hendelser
og mang-ler. Det er avgjørende for at kampanjen skal ha en langvarig
effekt at de som rapporterer og engasjerer seg i arbeidet, faktisk opplever
at dette fører til oppfølging og endringer.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen har prioritert å sette av penger til et mulig pilotprosjekt
for screening av tykk- og endetarms-kreft i to helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 50
mill. kroner øremerket helseforetakenes rammer til etablering av
kvalitetsregistre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den siste rapporten
fra Helsedirektoratet om ventetider og pasientrettigheter andre
tertial 2011, som viser at det nå står 274 337 pasienter i kø i
spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
dette er blant de høyeste antall pasienter i kø siden ansvarsreformen
da staten overtok ansvaret for sykehusene. Første tertial 2006 var
det registrert 199 938 pasienter som ventet på helsehjelp, mens
det i 2001 var registrert om lag 270 000 ventende.
Disse medlemmer viser til at
den gjennomsnittlige ventetiden innen somatikken var 73 dager per
2. tertial 2011, noe som er en nedgang på to dager fra samme periode
i 2010 – og tilbake på nivået fra 2009, som var høyere enn de foregående
år. Somatikken utgjør over 90 prosent av aktiviteten og henvisningene
innen spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at innenfor psykisk helsevern for barn og unge og for tverrfaglig
spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere er ventetiden til
behandling henholdsvis ni og tre dager kortere og uendret i andre
tertial 2011 enn tilsvarende periode i 2010. Dette er i samsvar
med oppdragsdokumentets mål om at ventetiden for disse gruppene ikke
bare skal være stabile, men reduseres. Samtidig er ventetiden fortsatt
for lang, og det er betydelige regionale variasjoner. Disse medlemmer konstaterer
at bare 3 079 færre venter på behandling innenfor somatikk i andre tertial
2011 enn under rekordnivået på samme tid i 2010. Selv om det har
vært en reduksjon i ventelister og ventetider for psykisk helsevern
for voksne, barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling
av rusmiddelmisbrukere, venter fortsatt henholdsvis 7 284, 2 593
og 2 948 pasienter på behandling på disse områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener ventelistene og ventetidene
er uakseptabelt lange. Dette skyldes etter disse medlemmers syn
manglende vilje fra regjeringen til å ta i bruk ledig kapasitet
i privat og ideell sektor. Disse medlemmer mener
det er uholdbart at ledig kapasitet ikke blir benyttet til tross
for at rettighetspasienter stadig opplever fristbrudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener også at ledig kapasitet i utlandet må benyttes
for å få ned antall fristbrudd. Disse medlemmer mener
det er meningsløst å bygge opp kapasiteten i det offentlige helsevesenet
for å ta unna større pasientgrunnlag enn gjennomsnittlig tilsig
skulle tilsi. Det er etter disse medlemmers syn mer
hensiktsmessig at private tilbydere, avtalespesialister og ledig
kapasitet i utlandet så langt det er mulig tar svingningen i pasientmassen,
mens det offentlige helsevesenet dimensjoneres etter en mer normal
situasjon uten ventelister. Disse medlemmer understreker
likevel at man frem til man har fått bort helsekøene, må kunne bygge opp
midlertidig kapasitet også i det offentlige helsevesen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 212 S (2009–2010) der Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
foreslår å nedsette en evalueringsgruppe med sikte på å gjennomgå
og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte gruppeordninger
(DRG) for å forhindre uheldige vridningseffekter og skjevheter i
implementeringen av systemet. Disse medlemmer mener
denne gjennomgangen bør gjennomføres så snart som mulig og legges
frem for Stortinget til behandling senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013. Disse medlemmer viser til at det ved Vestre
Viken HF har vært feilkodet i DRG-systemet over en lengre periode.
En slik evalueringsgruppe bør også vurdere helsedirektørens innspill
om hvor stor adgang helsepersonell skal ha til å se den økonomiske
gevinsten ved feilkoding gjennom IT-systemene.
Disse medlemmer mener videre
at det er viktig at fristbrudd tas alvorlig. Det er derfor påkrevet
med en sterkere innsats og nye rutiner knyttet til fristbrudd. Disse
medlemmer mener dette kan sikres gjennom pålegg om at helseforetakene
må ta et tydeligere ansvar ved fristbrudd gjennom at de pålegges
å sende melding til HELFO ved fristbrudd for rettighetspasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:158 S
(2010–2011), representantforslag fra Høyre om å styrke pasientenes rettigheter
ved fastsettelse av frist for behandling og ved brudd på behandlingsfristen.
I forslaget vises det til at pasientenes rettigheter ved fristbrudd
ikke ivaretas tilstrekkelig med dagens system. Disse medlemmer mener
dagens krav om at pasienten selv skal ta kontakt med HELFO ved brudd
på behandlingsfristen, ikke er i samsvar med lovens intensjon, som
er å sikre at pasienten får behandling i rett tid. Det foreslås derfor
at «pasienten samtidig med fastsettelse av en individuell frist
for behandling også gis informasjon om behandlingstid og -sted»,
samt at «det helseforetaket som har ansvar for å gi helsehjelpen,
også får plikt til å informere HELFO umiddelbart dersom den individuelle
behandlingsfristen ikke kan overholdes, og at HELFO da får ansvar
for å gi pasienten et behandlingstilbud. Pasien-ten skal informeres
om dette på en forståelig måte, og slik at det styrker muligheten for
at pasientens rettigheter blir ivaretatt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er avsatt
800 mill. kroner til kjøp av behandlingsplasser i private institusjoner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke ressursene til legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) i forbindelse med at ventetiden for denne typen behandling
er lang. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der tilskuddet til LAR-behandling økes
med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Videre er det etter disse medlemmers syn nødvendig
å styrke donorsykehusenes situasjon, blant annet med tanke på donorleger.
Det foreslås derfor i Fremskrittspartiets alternative budsjett å
øremerke 10 mill. kroner til dette formål i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ventetiden på
kreftbehandling er uakseptabelt lang, til tross for at statsministeren
har lovet en garanti om behandling innen 20 virkedager. Disse
medlemmer peker på at opposisjonen de to siste årene har
fremmet åtte forslag for å få raskere og bedre kreftbehandling i Norge. Disse
medlemmer mener regjeringen umiddelbart bør innføre en ordning
med pakkeforløp innen kreftomsorgen etter modell fra Danmark. Det
vises i den anledning til Innst. 418 S (2010–2011) der det fremgår
at man har hatt stort effekt av dette i Danmark.
Disse medlemmer viser videre
til den siste tids debatt om ventetider for rekonstruksjon av bryst
etter brystkreftoperasjon.
Disse medlemmer viser til at
denne problemstillingen ble løftet frem allerede ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer mener
kvinner skal ha garanti for at man får rekonstruksjon så raskt det
er medisinsk tilrådelig og ellers innen seks måneder. Disse
medlemmer viser til Dokument 8:8 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser til at
opposisjonen gjennom de siste årene har fremmet en rekke forslag
om konkrete tiltak som skal bedre kreftbehandlingen. Disse
medlemmer viser til Dokument 8:51 S (2009–2010) og Innst.
204 S (2009–2010) om omdannelse av Radiumhospitalet til et nasjonalt
kompetansesenter. Disse medlemmer mener disse forslagene
ville sikret større muligheter for forskning og behandling av kreft. Disse
medlemmer viser videre til Innst. 316 S (2009–2010), der
en samlet opposisjon foreslår 18 konkrete tiltak for å forsterke
innsatsen mot kreft. Disse medlemmer mener behandlingsgarantien
på kreftbehandling som regjeringen har lovet skal være på 20 virkedager, lettere
kunne nås dersom man hadde gjennomført forslagene i Innst. 418 S
(2010–2011) Disse medlemmer mener opposisjonens forslag også
ville sikret pasientene tilstrekkelig oversikt over ventetider ved
det enkelte sykehus.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å få stilt diagnose raskt ved mistanke om kreft. Disse
medlemmer viser til Innst. 65 S (2011–2012) der det foreslås
å opprette spesialiserte diagnosesentre som raskt vil kunne stille diagnose,
slik at behandlingen kan komme i gang.
Disse medlemmer merker seg også
Dokument 8:8 S (2011–2012) om å sikre rask rekonstruksjon av bryst
etter brystkreftoperasjon, samt Dokument 8:18 S (2011–2012) om en
reell behandlingsgaranti for kreftpasienter. Disse medlemmer mener
det ikke gjøres nok for å sikre rask, god og effektiv behandling
av kreftpasienter. Disse medlemmer mener videre at det
bør forskes mer og i større grad åpnes for mer utprøvende behandling
av kreftpasienter som selv velger dette når andre muligheter er
utelukket.
Disse medlemmer mener det trengs
en samlet strategi for å styrke norsk kreftbehandling, noe det har
vært tatt til orde for av opposisjonen gjennom alle disse forslagene
som har vært eller er til behandling i Stortinget gjennom de siste
to årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en gjennomgående
svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering, som fører til
at pasienter ikke får tilstrekkelig opptrening ved sykdom, skade
eller funksjonshemning. Den neste helsepolitiske hovedsatsingen
bør derfor være innenfor habilitering og rehabilitering. Et bedre
opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til
å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Denne satsingen er
en investering i mer frihet og bedre livskvalitet for mange mennesker.
Samtidig er dette god samfunnsøkonomi, fordi det gir flere mennesker
mulighet for å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for helse-
og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til at
satsingen på habilitering og rehabilitering blant annet vil bidra til
etablering av flere lærings- og mestringssentre, som kan drives
sammen med frivillige organisasjoner. Dette vil bidra til bedre
helse og livskvalitet for mange pasienter, herunder diabetikere,
hjerte- og lungesyke, pasienter som er rammet av kreft m.fl. En
slik satsing vil være i tråd med Samhandlingsreformens mål om å forebygge
bedre for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til fokuset habilitering og rehabilitering hadde i Innst. 212 S
(2010–2011) om Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener
i den sammenheng at det er bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten
i mange helseforetak nå er truet av nedbygging. Disse medlemmer mener
rehabiliteringstjenesten må styrkes både i regi av primærhelsetjenesten
og også i spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende for mange pasientgrupper
at rehabiliteringen starter så raskt som mulig for å oppnå best
mulig resultat. Disse medlemmer vil derfor hindre
nedbygging av rehabiliteringstjenesten i helseforetakene før primærhelsetjenesten
har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til å yte tjenester av minimum
samme omfang og kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der rehabilitering
styrkes med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt
aktivitet i helseforetakene til et bedre tilbud om habilitering
og rehabilitering. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre særlig
styrke tilbudet til funksjonshemmede barn og deres familier for
å sikre bedre støtte til opptrening og mestring i hverdagen.
Komiteen viser til
at budsjettforslaget innebærer en samlet økning til drift på 1 408
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011, hvorav 55 mill.
kroner bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
knyttet til kommunal medfinansiering. Komiteen viser
til at det legges opp til en vekst i pasientbehandlingen på ca.
1,4 prosent fra anslag for 2011, og at det legges til rette for
en vekst på 6,5 prosent innenfor poliklinisk aktivitet som omfatter
psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi. For
pasientbehandling som omfattes av ISF-ordningen, legger regjeringen
til rette for en vekst på 1,1 prosent, fratrukket den andel av vekst
som dekkes av økt pasientbehandling i kommunene – anslått til 0,8
prosent av ISF-aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svar fra departementet
til Fremskrittspartiet som viser at det er anslått at helseforetakene
må dekke en lønnsvekst innenfor egen ramme på mellom 500–600 mill.
kroner. Dette medfører etter disse medlemmers syn at
midlene som reelt sett går til økt pasientbehandling i sykehusene,
vil være betydelig lavere enn regjeringen anslår i sitt budsjettforslag.
Dette viser etter disse medlemmers syn at det er
behov for større bevilgninger til pasientbehandling.
Disse medlemmer vil påpeke at
tre av fire foretak nå ser ut til å ha en så sunn økonomi at de er
i stand til å håndtere nye investeringsprosjekter, mens Helse Sør-Øst
fortsatt har utfordringer med driften og ikke har hatt mulighet
for å ta ut de økonomiske gevinstene ved hovedstadsprosessen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å ta to nye prosjekter inn i låneordningen for
regionale helseforetak i 2012: Dette gjelder ny A-fløy ved Universitetssykehuset
Nord-Norge HF, Tromsø, og investeringer i forbindelse med samlokaliseringstiltak
ved Oslo universitetssykehus HF.
Disse medlemmer mener at god
økonomistyring bør føre til større handlingsrom på investeringssiden,
og viser til at det i utgangspunktet var en klar intensjon i ansvarsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bedre økonomistyring gir økt rom for investeringer, men at dette
langt fra er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener
at pasientbehandlingen kunne vært forbedret og effektivisert dersom
helseforetakene fikk investere mer i medisinsk utstyr. Disse
medlemmer påpeker at dette ville medført større mulighet
til å behandle flere pasien-ter, og dermed også en redusering av
ventelistene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det foreslås å øke helseforetakenes
budsjett med over 2,5 mrd. kroner, og der 600 mill. kroner er avsatt
til slike investeringer. Disse medlemmer understreker
videre behovet for at Stortinget får fremlagt en sak som viser både omfanget
av vedlikeholdsetterslep og nye investeringsbehov i helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til høringsinnspillet
fra DiakoNor, som viser at det er grunn til å vurdere om satsen
på 4 000 kroner er satt for høyt i forhold til det som er sykehusenes
faktiske kostnader med utskrivningsklare pasienter. Det vil innebære
en utilsiktet reduksjon i sykehusenes ressurser som vil gå ut over
andre pasienter. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
foreta en fornyet vurdering av dette i løpet av 2012 som en del
av følgeevalueringen av Samhandlingsreformen.
Komiteen ga i Innst.
11 S (2010–2011) sin tilslutning til regjeringens mål og krav til
de regionale helseforetakene og la til grunn følgende krav til de
regionale helseforetakene:
Styring og kontroll
med pasientsikkerhet og kvalitet må ikke stå i motsetning til styring
og kontroll med ressursbruken. En likeverdig vektlegging av disse
områdene er en forutsetning for riktige faglige prioriteringer og
høy kvalitet på pasientbehandlingen.
De regionale helseforetakene tilpasser
virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som Stortinget
har lagt for sektoren.
Styrene og ledelsen må ha større oppmerksomhet
mot Helsetilsynets rapporter, om egen og andres virksomhet, følge
opp pasientsikkerhetskampanjen og etablere velfungerende system for
kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2011–2012) oppgis følgende styringsparametre for kvalitetsforbedring
fra regjeringen:
Andel epikriser sendt
innen syv dager (mål: >80 prosent)
Andel korridorpasienter (mål: 0 prosent)
Andel strykninger av planlagte operasjoner (mål:
<5 prosent)>
Prevalens av sykehusinfeksjoner
Komiteen viser til at regjeringen
oppgir at ingen regionale helseforetak nådde målsettingene for disse
indikatorene i 2010.
Komiteen viser til at regjeringen
for 2011 tok inn følgende nye styringsindikatorer for kvalitet i
oppdragsdokumentet:
Tid fra henvisning
til første behandling tykk-tarmskreft (mål: 80 prosent innen 20
virkedager)
Tid fra henvisning til første behandling lungekreft
(mål: 80 prosent innen 20 virkedager)
Tid fra henvisning til første behandling
brystkreft (mål: 80 prosent innen 20 virkedager)
Sfinkterruptur (fødselsrifter) grad 3 og
4
Underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med
diabetes
Andel pasienter med akutt hjerneinfarkt
som får intravenøs trombolysebehandling
Brukererfaringer kreftpasienter
Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel
Fastlegers erfaringer med distriktspsykiatriske sentre
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det skal stilles følgende
skjerpede krav til de regionale helseforetakene:
Gjennomsnittlig ventetid
skal reduseres ytterligere. Ventetidsreduksjonen må være sterkest
innenfor psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling.
Fristbrudd for rettighetspasienter kan
ikke aksepteres. Pasienter som har fått innfridd rett, skal kunne
velge å få behandling umiddelbart der ventetiden er kortest, og
bli kontaktet når fristen er i ferd med å brytes.
100 prosent av epikrisene skal være sendt
ut innen sju dager etter utskrivning.
Private og ideelle samarbeidspartnere skal
sikres forutsigbare rammebetingelser. Anbud og kontrakter skal utformes
slik at de sikrer forutsigbarhet, et mangfold av tilbud og valgfrihet
for pasien-tene.
Omlegginger av tilbud som følge av målene
i Samhandlingsreformen skal ikke skje raskere enn det kommunene
er i stand til å håndtere av nye oppgaver.
Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten
innenfor somatikk i alle helseforetakene.
Alle regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at det blir tatt inn følgende mål for helseforetakene i 2012:
Komiteen viser til
at om lag ni prosent av den samlede arbeidsstokken er ansatt i helse-
og omsorgssektoren. Komiteen mener at omfattende bruk
av deltidsansettelser skaper en usikker arbeidssituasjon for den
enkelte ansatte, gjør sektoren til en mindre attraktiv arbeidsplass
og kan bidra til utfordringer knyttet til å ta vare på kompetansen
i sektoren. Arbeidsmiljøloven slår fast deltidsansattes fortrinnsrett
til utvidet stilling. Komiteen understreker at offentlig
sektor skal være en pådriver for å hindre uønsket deltid.
Komiteen understreker at det
er viktig med dialog med partene i arbeidslivet for å komme frem
til konkrete løsninger. Ved ansettelser skal hele stillinger være
hovedregelen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, ser positivt på at helse- og omsorgsministeren
i foretaksmøte stiller en rekke krav for å sikre gode arbeidsvilkår
for ansatte i sykehusene. Flertallet vil trekke frem
kravet til at foretakene skal følge ILO-konvensjon 94 som skal motvirke
sosial dumping.
Flertallet viser til krav til
de regionale helseforetakene om å redusere midlertidige stillinger, samt
at fast ansettelse skal være hovedregelen. Flertallet ser
dette som et viktig ledd for å ivareta de ansatte, som er den viktigste
ressursen i helseforetakene.
Komiteen anser rekruttering
av kompetent arbeidskraft som en av de største utfordringene for helsetjenesten
i årene som kommer. Komiteen understreker viktigheten
av at også helseforetakene stiller opp med tilstrekkelig antall
lærlingeplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at fast ansettelse
skal være hovedregelen i helseforetakene. Det er viktig at arbeidsgiver oppfyller
sitt ansvar for å legge til rette for stabile og gode arbeidsvilkår. Disse
medlemmer mener at den utstrakte bruken av midlertidige stillinger
i helseforetakene svekker arbeidsmiljøet og kan ramme kvaliteten
i tilbudet til pasientene.
Disse medlemmer forutsetter at
statsråden i kraft av sin rolle som eier av helseforetakene tar ansvar
for å sikre mer stabile arbeidsvilkår for ansatte i helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at de regionale
helseforetakene har fått i oppdrag å utarbeide flerårige helhetlige
og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen sammen med
berørte kommuner. Disse medlemmer viser til viktigheten
av et fødetilbud som er nært og trygt. Videre understreker disse
medlemmer viktigheten av at arbeidet med planer for fødetilbudet
gir kommunene reell mulighet til innflytelse.
Disse medlemmer er opptatt av
at familier som venter eller har fått barn med nedsatt funksjonsevne,
får tidlig støtte og nødvendig profesjonell bistand. Dette gjelder
både før og etter fødselen. Disse medlemmer vil understreke at
dette kan innebære stor usikkerhet og bekymring hos familien, og
det trengs bistand fra fagpersoner som både kan gi hjelp ved psykososiale problemstillinger,
informasjon om funksjonshemningen og være familiens støtteperson
når det gjelder de ulike velferdstjenester det vil være behov for.
Disse medlemmer mener fødestuer
er en viktig del av det helhetlige tilbudet. De har en viktig funksjon
både i storbyene og i distriktene. Føde-stuene kan være lokalisert
i tilknytning til en fødeavdeling med full medisinsk beredskap,
i et sykehus uten fødeavdeling eller være en frittstående enhet. Disse
medlemmer mener videre at fødestuer er et godt tilbud til
kvinner med forventet normal fødsel av friske barn, men at kvinner
som blir vurdert til å ha risikofaktorer ved fødsel, må føde ved
fødeavdelinger med god medisinsk beredskap. Disse medlemmer er opptatt
av å sikre både en desentralisert og differensiert fødselsomsorg
og mener at fødestuer bidrar til det. Ved fødestuene gis det et
fødetilbud som støtter opp under fødselen som en normal prosess
med vekt på liten medisinsk intervensjon.
Disse medlemmer mener at jordmorstyrte fødestuer
kan opprettes utenfor sykehus eller i sykehus uten fødeavdeling
for å gi et desentralisert tilbud. Videre mener disse medlemmer at
jordmorstyrte fødestuer kan opprettes i sykehus i tilknytning til
større fødeavdelinger slik at de kan gi et differensiert tilbud.
Det er etablert slike tilbud flere steder med svært godt resultat, og
disse bør opprettholdes. Det gjelder bl.a. tilbud ved kvinneklinikkene
i Bergen, Stavanger og Oslo.
Disse medlemmer viser til at
det er forventet en økning i antall fødte på vel 8 000 barn i 2020 i
forhold til 2008. Hvis en legger dekningsgraden for jordmødre for
2007 til grunn, innebærer dette ifølge Helsedirektoratet at det
er behov for 336 flere jordmødre til å utføre 269 nye årsverk, og at
det er grunn til å vurdere en økning av dagens studiekapasitet for
å opprettholde dagens dekningsgrad og møte forventet økning i antall
fødsler.
Disse medlemmer viser til at
beregningen legger dagens ansvar og organisering til grunn. Disse
medlemmer har merket seg at en krevende arbeidssituasjon
på sykehus med stor vaktbelastning og høy andel deltidsstillinger
både ved sykehus og i kommunene bidrar til at avgangen fra jordmoryrket
er relativt stor. Disse medlemmer mener det er behov
for å øke utdanningskapasiteten for jordmødre mer enn det Helsedirektoratet
har anslått for å følge opp forslagene i St.meld. nr. 12 (2008–2009)
En gledelig begivenhet, jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009), for å
sikre en kvalitativt god svangerskapsomsorg og fødselshjelp i framtida.
Komiteen understreker
at psykisk syke pasienter har like stort behov for og krav på akutte
tjenester, inkludert ambulansetransport, som somatisk syke pasienter.
Det er helseforetakenes ansvar å gi et likeverdig tilbud. Komiteen påpeker helseforetakenes ansvar for
kompetanse i sine ambulanser som dekker både akutte psykiske og
somatiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 184 S (2010–2011)
hvor disse medlemmer ba regjeringen innføre et tilbud om psykiatrisk
ambulansetjeneste i alle landets fylker. Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet stemte imot dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere av foretakene
arbeider med langsiktige strategiske planer. Disse medlemmer viser
til regjeringserklæringen der det fastslås at Nasjonal helseplan
skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer
innenfor de samlede helse- og omsorgstjenestene. Dette skal sikre
god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument
for helsetjenesten.
Disse medlemmer mener samfunnet
står foran store endringer i struktur og innhold som følge av den
medisinske utviklingen i årene fremover. Disse medlemmer vil
understreke at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud. Dette handler
om følgetjeneste for gravide, akutt- og stabiliseringsbehov, vurdering
av hva transport utgjør av belastning for syke, og hva som er menneskelige
og medisinske kostnader knyttet til dagens tilbud og til eventuelt
endret tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener vesentlige endringer i struktur
og tilbud ved landets lokalsykehus bør vurderes i en nasjonal sykehusplan. Disse
medlemmer mener regjeringen driver en massiv nedleggelse
av lokalsykehus når den tapper sykehusene for viktige funksjoner
som akutt- og fødetilbud. Disse medlemmer er opptatt
av gode lokalsykehus og vil ikke motsette seg hensiktsmessige endringer
i struktur og innhold, men mener det må vurderes i en større sammenheng. Disse
medlemmer mener også det er helt nødvendig å se slike endringer
på tvers av dagens foretaksgrenser og i sammenheng med regularitet
og tilbud i ambulansetjenesten. Disse medlemmer vil imidlertid
motsette seg enhver endring som er økonomisk motivert og ikke hensyntar
faglige vurderinger og hensynet til pasientene.
Disse medlemmer viser videre
til Innst. 287 S (2010–2011)
Disse medlemmer mener det er
på høy tid å definere hva innholdet i et lokalsykehus minimum skal
være. Disse medlemmer er enig med Senterpartiet i
at følgende definisjon skal ligge til grunn «sykehus som har vaktkompetanse
innen indremedisin, generell kirurgi, anestesi, tilgang til kliniske,
kjemiske og radiologiske støttefunksjoner og fødetilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at nasjonal helseplan
i større grad skulle ha vært en mer operativ nasjonal helse- og
sykehusplan. Disse medlemmer viser til sine merknader
til Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, jf. Meld. St. 16 (2010–2011),
i Innst. 422 S (2010–2011). Der skrev disse medlemmer:
«Disse medlemmer mener at en slik nasjonal helse-
og sykehusplan må legge klare føringer for hvordan landets sykehusstruktur
skal organiseres, og hva som skal være et minimumsnivå for å innfri
de ulike definisjoner for hva et sykehus skal være. Slike standarder
vil etter disse medlemmers syn legge til rette for forutsigbarhet
for befolkningen og sikkerhet for hva slags helsetilbud man kan
forvente å møte på et sykehus. Disse medlemmer ønsker også at en slik
plan i større grad enn i dag skal legge føringer for fordelingen
av oppgaver og funksjoner mellom de ulike sykehus.»
I forbindelse med at regjeringen legger opp
til en forskriftsmessig definisjon av hva et lokalsykehus skal være,
slik det blir skissert i Meld. St. 16 (2010–2011), vil disse
medlemmer vise til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti i Innst. 422 S (2010–2011) bemerket at de
ikke anså det som akseptabelt at en så vesentlig beslutning ble fattet
uten at Stortinget var involvert, og ba regjeringen komme tilbake
til Stortinget på en egnet måte med en sak om minstekrav til ulike typer
sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den ledige kapasiteten
som er tilgjengelig hos private avtalespesialister og ved private sykehus. Disse
medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å øke bruken
av disse, all den tid ventetiden og ventelistene for behandling og
rehabilitering er lange. Disse medlemmer viser til
at det er bedre at folk får rask behandling slik at de kan vende
tilbake til arbeid, fremfor å motta ytelser utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer mener dette er et viktig bidrag til pasientenes
livskvalitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås 330 mill.
kroner innenfor helseforetakenes ramme til diagnostikk og behandling
av nesten 20 000 flere pasienter i regi av private aktører, både
innenfor psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert
behandling. Det vises i denne sammenheng til Helse- og omsorgsdepartementets
svar på spørsmål 278 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen. Det er
forutsatt at enhetsprisen er 60 prosent. Det vises i denne sammenheng
til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst,
som har vist at kostnadene for kjøp av private helsetjenester er
redusert til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste ikke
forskjeller mellom offentlige og private tjenester med hensyn til
hvor ressurskrevende behandlingen av pasientene var. Forslaget om
økt kjøp av private helsetjenester dekkes inn gjennom effektivisering
av helseforetakens virksomhet ved kutt i konsulenttjenester og gjennom
nøytral moms som vil redusere kostnader til støttetjenester, og
bedre samordning av administrative funksjoner mellom regionale helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for nye investeringer i medisinsk utstyr. Nye investeringer
vil bidra til både bedre og mer effektiv behandling og også til
bedre pasientsikkerhet. Disse medlemmer viser til
at behovet er stort, og det bevilges derfor 600 mill. kroner til
dette formålet i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med en årlig bevilgning til dette feltet, slik
at det blir rom for å foreta nye investeringer i utstyr uten at
dette går på bekostning av daglig vedlikehold og pasientbehandling
i helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi,
ventelister og ventetider. Fremskrittspartiet ønsker å skape et helhetlig
helsevesen, og det er viktig at de forskjellige institusjonene og
helsenivåene samarbeider for å sikre at pasientene får den hjelp
de trenger, der de trenger den. Fremskrittspartiet vil derfor satse
helhetlig både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester, men også
innenfor rehabilitering, psykiatri og rusomsorg. Det er uholdbart
at om lag 270 000 mennesker står i helsekø.
Disse medlemmer ønsker derfor
å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Fremskrittspartiet foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2012
med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslår
Fremskrittspartiet å effektivisere sykehusene, og dermed frigjøres 350
mill. kroner ekstra til pasientbehandling. Det legges opp til en
betydelig satsing på reduserte helsekøer gjennom kjøp av tjenester
hos private og ideelle tilbydere med ytterligere 800 mill. kroner.
I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige
tjenestetilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i
helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister
og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet
økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 50
prosent.
Disse medlemmer ønsker også å
legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med et statlig
sykehusdirektorat. Dette vil føre til store effektiviseringsgevinster,
samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet
av behandling den enkelte mottar, blir fjernet. Videre må helsevesenet
organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes
til pasientrelatert arbeid i større grad. Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at leger og sykepleiere skal behandle pasienter
fremfor å utføre administrativt arbeid. Fremskrittspartiet mener
derfor det må ansettes merkantilt ansatte til å utføre en god del
av det administrative arbeidet som i dag utføres av helsepersonell.
Det er også avgjørende at det blir stilt midler til disposisjon
til omstilling i helseforetakene, som eksempelvis i Oslo universitetssykehus.
Disse medlemmer er bekymret for
vedlikeholdsetterslepet i norsk helsevesen. Det er derfor viktig
at det blir fremmet en plan for hvordan man skal innhente dette
etterslepet.
Komiteen viser til
at komiteen i budsjettinnstillingen for 2011 sa følgende om behovet for
lysbehandlingsenheter:
«Norsk Psoriasisforbund har anslått at behovet vil
være langt på vei dekket med ti nye enheter. Komiteen vil peke på
at det vil ligge godt til rette for å etablere slike enheter i de
distriktsmedisinske sentrene som nå kommer med samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil be om at dette følges
opp i 2012, slik at det blir etablert nye lysbehandlingsenheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til at hvert av
de fire regionale helseforetakene for 2012 blir pålagt å kjøpe tjenester fra
de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst
like stor grad som i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samhandlingsreformen
innføres fra 2012, basert på St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen,
og de to nye lovproposisjonene, Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester mv. og Prop. 90 L (2010–2011) Lov om
folkehelsearbeid mv., samt ny Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2012
(Meld. St. 6 (2010–2011)).
I statsbudsjettet for 2012 introduseres de økonomiske
virkemidlene som regjeringen forventer skal realisere målene i Samhandlingsreformen. Disse
skal tre i kraft fra 1. januar 2012. Ved behandlingen i Stortinget
våren 2011 var disse medlemmer sterkt kritiske til
viktige deler av regjeringens forslag, især de økonomiske virkemidlene
knyttet til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser.
Disse medlemmer har ingen tro
på at kompliserte finansieringsordninger som flytter økonomiske
forpliktelser til kommunene, i seg selv vil få gode tiltak til å
blomstre opp. Disse medlemmer frykter at regjeringen
har sett seg blind på økonomiske virkemidler med svært usikker effekt.
Disse medlemmer vil legge til
rette for bedre samhandlingsutvikling i kommune- og spesialisthelsetjenesten
ved å reversere regjeringens byråkratiske finansieringsordninger,
og heller satse målrettet på god samhandling.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2012 overfører om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale
helseforetakene til kommunenes rammetilskudd – 5 007 mill. kroner
for ordningen med kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner for
kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter –
og om lag 262 mill. kroner til et tilskudd for oppretting av døgntilbud for
øyeblikkelig hjelp, som i sin helhet belastes bevilgningene til
de regionale helseforetakene.
I denne sammenheng vil disse medlemmer også
vise til den omfattende avtalen som ble gjort mellom partiene Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av
St. Meld. Nr. 47 (2008–2009), jf. Innst. 212 S (2009–2010) – som
også ble fulgt opp ved behandlingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan
2011–2015, jf. Innst. 422 S (2010–2011), ny lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester, jf. Innst. 424 L (2010–2011), og ny lov om
folkehelsearbeid, jf. Innst. 423 L (2010–2011).
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var imot ordningen
med kommunal medfinansiering for sykehusinnleggelser, som skaper
usikkerhet for kommuner og pasienter og har tvilsom effekt. Disse
medlemmer vil derfor reversere overføringen fra spesialisthelsetjenesten
til kommunene som regjeringen gjør.
Ordningen innebærer at kommunene får ansvar for
å betale 20 prosent av en rekke sykehusinnleggelser for sine innbyggere
for å stimulere til etablering av forebyggende og alternative tiltak. Disse
medlemmer frykter at så mye av dette blir ført rett tilbake
til sykehusene uten noen effekt at det blir ren byråkratisk pengeflytting.
For de kommuner som kan få høyere utgifter enn overføring, betyr
dette både økonomisk usikkerhet og mindre penger til å satse på
forebygging og alternativer. I verste fall blir dette et insentiv til
å gi et inadekvat tilbud til pasientene for å spare penger fra sykehusinnleggelser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen reduserer bevilgningen til spesialisthelsetjenesten med
4 957 mill. kroner, og overfører et tilsvarende beløp til kommunene.
Beløpet forutsetter overføring av midler i forbindelse med etablering
av et tilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene. Disse medlemmer støtter
ikke dette og henter heller ikke ut noen innsparing i ISF-systemet
som følge av dette, anslått av regjeringen til 80 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at for reversering av kommunal medfinansiering reduserer derfor
Høyre i sitt alternative statsbudsjett overføringen til kommunene
med 5 007 mill. kroner og øker bevilgningen til spesialisthelsetjenesten
med 5 037 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at for å rette opp
gapet mellom pengene kommunene får overført til kommunal medfinansiering
og utskrivningsklare pasienter, og deres faktiske forventede utgifter,
har regjeringen innført en kompensasjonspott for en treårig overgangsperiode,
som i 2012 beløper seg til 305 mill. kroner. Disse medlemmer vil
understreke at gapet mellom forventede kostnader og faktisk overførte
midler viser hvordan det overførte finansieringsansvaret kan bidra
til usikkerhet for kommunene, om det ikke er organisert på en skikkelig
og forutsigbar måte.
Disse medlemmer støttet ikke
ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser som
trer i kraft 1. januar 2012, da dette ble behandlet av Stortinget
våren 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse partier reverserer, slik redegjort
for, overføringen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2012, som fulgte av denne overføringen
av finansieringsansvar. Av den grunn følger det at disse partier
reduserer den nevnte kompensasjonspott for å kunne rette opp diskrepansen
mellom overføring etter kostnadsnøkkel og forventet utgiftsforpliktelse
for finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens svar
på spørsmål 107 av 7. oktober 2011 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen.
Der redegjøres det for at for overføringen på 5 007 mill. kroner
knyttet til kommunal medfinansiering er det 188 kommuner som taper
om lag 227 mill. kroner, og 242 kommuner som tjener tilsvarende.
For utskrivningsklare pasienter er det fra en overføring på 560
mill. kroner ifølge regjeringen 92 kommuner som taper om lag 183
mill. kroner, og 338 kommuner som tjener tilsvarende. Ettersom den negative
bruttodiskrepansen beløper seg til 425 mill. kroner, tar kompensasjonspotten
hensyn til at noen kommuner kommer godt ut av én ordning og dårlig
ut av den andre, og retter bare opp nettodiskrepansen mellom forpliktelse
og forventet utgift. Derfor ender kompensasjonspotten på 305 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at på denne bakgrunn reduserer Høyre i sitt alternative statsbudsjett
kompensasjonspotten med 122 mill. kroner til 183 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er verdt å bemerke
at kostnadsnøkkelen for utskrivningsklare pasienter leder til et
avvik på 183 mill. kroner for en overføring på 560 mill. kroner.
Dette mener disse medlemmer gir grunnlag for tvil
om kostnadsnøkkelen er utformet på den mest hensiktsmessige måten,
ikke minst med tanke på hvordan dette gapet vil se ut for kommunene
når den midlertidige kompensasjonspotten avvikles etter tre år. Disse
medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette, og
forsikrer seg om at den har valgt den mest hensiktsmessige kostnadsnøkkel
for fordeling av midler til utskrivningsklare pasienter med tanke
på å sikre forutsigbarhet for kommunenes utgifter til dette. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til sitt krav om at nye
oppgaver for kommunene i forbindelse med Samhandlingsreformen skal
være fullfinansiert, jf. disse medlemmers merknader
i Innst. 422 S (2010–2011) om Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at beløpet som frigjøres når kommunal medfinansiering reverseres,
vil Høyre bruke på målrettet samhandling – en langt mer effektiv
og hensiktsmessig bruk av over 122 mill. kroner. Det vises til disse
medlemmers innledende merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener kommunene står sterkere
rustet til å innfri Samhandlingsreformens grunnleggende målsettinger
om de ikke blir utsatt for økt økonomisk usikkerhet, og heller kan
fokusere på det faktiske tjenestetilbudet og kvaliteten i dette.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. 422 (2010–2011) om Nasjonal helse- og omsorgsplan
2011–2015, der disse medlemmer bemerket:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at nye oppgaver som overføres til
kommunen, skal være fullfinansierte. Disse medlemmer viser til at
den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester er uklar på
hva som er kommunenes nye oppgaver, og at dette derfor vanskeliggjør beregning
av hva som faktisk blir kommunenes økte kostnader som følge av den
nye loven. Disse medlemmer er derfor bekymret for at helseforetakene
skyver nye oppgaver over på kommunene, uten at de økonomiske konsekvensene
av dette er beregnet, og at kommunene får sørge for-ansvar for disse
oppgavene uten å ha et økonomisk grunnlag for å løse dem.»
Disse medlemmer mener at nye
oppgaver ikke bør overføres til kommunene før de har muligheter
for å løse dem. Derfor bør oppgaveoverføringen skje gjennom at den
årlige veksten i kommunehelsetjenestens ressurser blir høyere enn
veksten i spesialisthelsetjenesten. Stortinget kan styre en slik
utvikling uten å innføre kompliserte nye finansieringssystemer eller
ved å flytte penger fra sykehusene til kommunene. I tillegg mener disse
medlemmer at ulike modeller bør prøves ut i ulike deler
av landet. Disse medlemmer mener derfor det er feil
at ordningen med etableringsmidler for samhandlingstiltak som kommunene
har kunnet søke på, nå fases ut.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens budsjettforslag anslår den samlede bevilgningen til
oppfølgning av Samhandlingsreformen til å være om lag 740 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett øker denne satsingen
med 370 mill. kroner, som skal gå til å utvik-le prosjekter for
god samhandling særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at vi gjennom utvikling
av gode pilotprosjekter får funnet ut hva som faktisk fungerer, slik
at dette kan følges opp med målrettede satsinger, heller enn å tre
omfattende byråkratiske reformer nedover kommunene. Slik vil Samhandlingsreformens
mål lettere nås.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en heterodoks tilnærming til samhandlingsproblematikk
og -muligheter. Disse medlemmer mener derfor muligheten
for kommuner til å søke om midler til tiltak og løsninger innenfor
en rekke områder, som både angår IKT-løsninger, rutiner, forebyggende
arbeid, informasjonstiltak, kompetanseheving, alternative institusjonstilbud,
bedre kommunikasjonssystemer og innovasjoner innen rutineutforming
og organisering, med mye mer, er viktig for å stimulere til kreative
løsninger, effektiv læring og god kunnskap om veier til bedre samhandling.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at den potensielle gevinsten
ved økte samhandlingsmidler er langt større enn det selvstendige
beløp, da innsparinger og effekter fra tiltak støttet av disse midlene vil
kunne emuleres og tilpasses andre steder og oppnå ytterligere gevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
å reversere ordningen med kommunal medfinansiering. Disse medlemmer viser
videre til at kommunene får styrket sin ramme med over 3,2 mrd.
kroner når man korrigerer for mindre oppgaver for kommunene. Disse
medlemmer forutsetter at kommunene er seg sitt ansvar bevisst
og sørger for å bruke tilstrekkelig av denne tilleggsbevilgningen
til gode samhandlingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet knyttet til finan-sie-ring av 7. byggetrinn samt helikopterlandingsplass ved
Sykehuset i Vestfold. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 og forutsetter at de økte rammene til
Helse Sør-Øst ville gitt rom for disse prosjektene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets
forslag om å styrke de regionale helseforetakene med over 2,5 mrd.
kroner. Disse medlemmer understreker at disse midlene
skal komme det enkelte helseforetak til gode for å sikre økt pasientbehandling
og investeringstakt.
Disse medlemmer viser ut over
dette til Fremskrittpartiets alternative statsbudsjett som ville
styrket rammen til Helse Sør-Øst med 1 361 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov
for mer kunnskap om årsakene til CFS/ME, og mener det er behov for forskning
også på immunologiske forhold knyttet til sykdommen.
Disse medlemmer viser til at
det nå har kommet oppløftende ny forskning om behandling av ME.
I en årrekke har ME vært omdiskutert, og det har vært store kontroverser
rundt ulike behandlingsmetoder. Lite forskning har vært gjort på
behandlingsformer som har vært gjennomført. Dette gjelder både de
behandlings- og mestringsformer som knytter seg til teorier rundt psykisk
helse, og dem som er knyttet til nevrologiske og biomedisinske forståelser.
Samtidig har mange pasienter følt seg oversett og mistenkeliggjort
både i helse- og sosialvesenet. Disse medlemmer ønsker
en sterkere prioritering av forsk-ning på behandlingsformer for
ME.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers respektive
alternative statsbudsjett der forskning på ME styrkes med 5 mill.
kroner. Disse medlemmer viser videre til sine merknader
under kap. 780.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett kap. 780 der det
foreslås å styrke den medisinske forskningen med 80 mill. kroner til
blant annet dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på tide at Helse
Fonna i Helse Vest som er det eneste området i Helse Vest som ikke har
luftambulansehelikopter, får dette. Dette begrunnes med aktivitetsøkningen
for luftambulansen i området som aktualiserer spørsmålet om egen
helikopterbase i Haugesund. Disse medlemmer viser
til at luftambulansetjenesten er en ressurs som er helseforetaks-
og regionsovergripende, dvs. en nasjonal ressurs som skal brukes
der den trengs mest, jf. svar fra tidligere helse- og omsorgsminister
Sylvia Brustad på spørsmål nr. 1262 (2007–2008). Disse medlemmer mener
at den vedvarende aktivitetsøkningen i Helse Fonna-området må medføre
at dette nå også følges opp i praksis. Disse medlemmer viser
videre til svar fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
på spørsmål, jf. Dokument nr. 15:1692 (2010-2011) der det fremkommer
at det i første halvår i år har vært ti samtidighetskonflikter ved Stavangerbasen
som måtte løses på annen måte, samt et oppdrag som ble avvist fordi
mannskapene hadde overskredet lovlig tjenestetid. Disse forhold
understreker ytterligere behovet for en ekstra luftambulanse i Helse
Vest, som stasjoneres i Haugesund.
Disse medlemmer mener videre
at det er behov for en vurdering av kapasiteten i luftambulansetjenesten
som følge av endret tilbud ved flere lokalsykehus i Sogn og Fjordane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Helse Vest i
dag har finansieringsansvaret for Radio Medico. Disse medlemmer er fornøyde
med at bevilgningen til dette ligger inne i budsjettforslaget, men
mener prinsipielt at dette ikke er Helse Vest sitt ansvar å finansiere, men
et nasjonalt ansvar. Derfor mener disse medlemmer at
Radio Medico bør ha direkte bevilgning på statsbudsjettet, all den
tid dette er et svært viktig tilbud til alle norske sjøfolk som til
enhver tid seiler ute.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ville styrket
Helse Vest med 477 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at til tross for
at flere regjeringer har lovet nytt sykehus i Molde med byggestart
i 2012, er prosjektet nok en gang utsatt. Dette skjer til tross
for at private investorer har tilbudt seg finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen skylder
dette på den økonomiske situasjonen i helseforetaket all den tid
det bygges nytt sykehus i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst går fortsatt
i underskudd, mens Helse Midt-Norge ser ut til å gå med solide overskudd. Disse
medlemmer oppfatter dette som en konsekvens av at regjeringen
ønsker et felles sykehus på Nordmøre og i Romsdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registerer at regjeringen
har valgt å samle de to foretakene i Møre og Romsdal i ett felles
helseforetak. Disse medlemmer merker seg at de økonomiske
innsparingskravene kommer umiddelbart etter at foretakene er slått
sammen, noe som i stor grad vil gå ut over pasientene. Disse medlemmer reagerer
på at dette medfører kutt i rehabiliteringstjenesten i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ville styrket
Helse Midt-Norge med 361 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at dette medfører at det ikke blir kuttet i rehabiliteringstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til situasjonen rundt
bygging av nytt sykehus i Molde og debatten om funksjonsfordeling mellom
sykehusene i regionen. Disse medlemmer mener en bedre
løsning vil være at Stortinget gjennom ny nasjonal helseplan får
et grunnlag for å mene noe om funksjonsfordeling og sykehusstruktur
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å få vurdert offentlig/privat samarbeid
for å bygge sykehus i Molde. Disse medlemmer viser
til at dette er en måte å løse samfunnsutfordringer på som vi har
gode erfaringer med på mange andre områder, blant annet på veibygging. Disse
medlemmer viser til at regjeringens argument mot å finne
en raskere løsning for å få bygget nytt sykehus i regionen er knyttet
til likviditetssituasjonen i Helse Midt-Norge. En offentlig/privat
samarbeidsmodell ville ha løst dette problemet og ville etter disse
medlemmers oppfatning vært spennende å prøve ut også av
andre årsaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at innbyggerne
i Hålogalandsregionen ikke er sikret den samme luftambulanseberedskap
som det store flertallet i befolkningen. Store avstander til eksisterende
luftambulansehelikopter sammen med til tider svært vanskelige værforhold
i denne regionen betyr i realiteten at innbyggerne i Nord-Norges
tettest befolkede område står uten et fullverdig beredskapstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ville styrket
rammene til Helse Nord med 320 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at til tross for
at regjeringen varslet en reduksjon av ISF-andelen til 30 prosent
i forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan
2011–2015, jf. Meld. St. 16 (2010–2011), noe som fikk støtte av
komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, i Innst. 212 S (2009–2010),
valgte regjeringen ikke å foreslå noen slik omlegging likevel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at finansieringssystemet må sikre at pasientene
får rask behandling, samtidig som systemet ikke må undergrave faglige
og politiske prioriteringer. Ventetidene og helsekøene har økt betydelig
siden 2006, og disse medlemmer mener virkemidlet
med innsatsstyrt finansiering bidrar til å sikre raskere helsehjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at pasientbehandlingen i norske sykehus ikke styres
ut fra foretakenes økonomiske rammeoverføringer, men at den i større
grad bestemmes ut fra kapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at den innsatsbaserte finansieringen bør
økes til 50 prosent for at foretakene skal få insentiver til å behandle
flere pasienter. Dette vil bidra til reduserte køer og ventelister. Disse
medlemmer mener at finansieringssystemet må sikre at pasientene
får rask behandling, samtidig som systemet ikke må undergrave faglige
og politiske prioriteringer. Ventetidene og helsekøene har økt betydelig siden
2006, og disse medlemmer mener det er behov for å
øke den innsatsstyrte finansieringen for å sikre raskere helsehjelp.
Det er også viktig å gi helsetjenesten forutsigbarhet i planleggingen
av sin virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere ISF-refusjon for
fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2012.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at ordningen «Raskere tilbake» videreføres. Det
er etter flertallets mening svært viktig at rehabilitering
for sykmeldte eller mennesker som står i fare for å bli sykmeldte,
vektlegges. Flertallet vil peke på det interessante
arbeidet som pågår i regi av prosjektet iBedrift gjennom «Raskere tilbake»
i Troms og Vestfold. Dette er et samhandlingsprosjekt hvor medisinsk
tverrfaglig rehabilitering foregår på arbeidsplassen i samarbeid
med arbeidsgiver, arbeidstaker og Nav. Flertallet har
merket seg at dette arbeidet har gitt gode resultater, og mener
at det således er eksempel på en rehabiliteringsmetodikk som kan
ha bredere nedslagsfelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen «Raskere
tilbake» flere steder har stoppet opp som en følge av for lave bevilgninger. Disse
medlemmer viser til at rehabilitering skulle være et satsingsområde
i Samhandlingsreformen, men dette er dessverre ikke fulgt opp fra
regjeringens side. Disse medlemmer mener at å bruke
mer penger på rehabilitering for sykmeldte vil gi store samfunnsøkonomiske
gevinster samt bidra til bedre livskvalitet for den enkelte.
Disse medlemmer viser videre
til at det er ulik praksis mellom helseforetakene knyttet til å tillate
fedmeoperasjoner som en del av Raskere tilbake-ordningen. Disse
medlemmer mener fedmeoperasjoner fortsatt skal være et tilbud
innenfor Raskere tilbake-ordningen i alle helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der Raskere tilbake-ordningen styrkes
med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:34 S (2010–2011), representantforslag fra Høyre om
å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse av Raskere tilbake-ordningen.
Forslaget bygger på de evalueringene som er gjort av Raskere tilbake-ordningen,
samt av den tidligere ordningen Kjøp av helsetjenester for oppfølgning
av sykmeldte. Det foreslås at midlene i Raskere tilbake-ordningen
overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester
for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid, samt at det
innføres økonomiske insentiver i Raskere tilbake-ordningen, slik
at helsetjenesten blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake
i arbeid.
Det foreslås bevilget 175,7 mill. kroner for
2012 mot 172,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 170,9 mill. kroner.
Det er overført 1,2 mill. kroner fra 2010 til 2011.
Komiteen understreker
viktigheten av at et godt og riktig rehabiliterings- og habiliteringstilbud
blir gitt til alle som trenger det, uavhengig av bosted, alder og
funksjonsnedsettelse. Riktig mengde til riktig tid er avgjørende
for folks mulighet til å stå i arbeid og greie seg selv i størst mulig
grad. Komiteen har merket seg at lag og organisasjoner
som har møtt til høring også vektlegger dette. Komiteen er
av den oppfatning at riktig og tilpasset rehabilitering kan redusere sykefravær
og uførepensjonering, og øke deltakelsen i arbeidsliv og samfunnsliv.
Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er
to av de viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygd. Videre
er det store kronikergrupper som har behov for å lære seg å leve
med sin sykdom, eller som har behov for gjentatte behandlinger for
å fungere i vanskelige perioder.
Komiteen viser til at en av hovedutfordringene for
vårt velferdssamfunn er å inkludere flere i yrkeslivet og redusere
antallet mottakere av trygd. Det er derfor avgjørende å sikre et
bedre rehabiliteringstilbud til alle.
Komiteen viser til
at bevilgningene på denne posten, 18,7 mill. kroner, skal gå til
å utvikle gode rehabiliterings- og habiliteringstjenester, og at
kunnskapsgrunnlaget på feltet skal styrkes. Komiteen er
enig i at det må satses mer på rehabilitering og habilitering så
nær der folk bor, som mulig, og merker seg at det trengs bedre oversikt
over behovet i kommunene. Komiteen vil understreke
betydningen av det arbeidet som pågår i regi av Helsedirektoratet,
og som tar sikte på å avklare rollene på rehabiliteringsfeltet mellom
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil
spesielt understreke at det er viktig å få til god samhandling mellom
de ulike aktørene i tråd med målene i Samhandlingsreformen.
Komiteen viser til «Nasjonal
strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011» som regjeringen
la fram i forrige periode. Komiteen merker seg at
Helsedirektoratet, som har bidratt til å gjennomføre strategien,
har utgitt rapporter med oversikt over de viktigste sakene det er
arbeidet med i 2008, 2009 og 2010. Komiteen stiller
seg positivt til at koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering
er etablert i 77 prosent av kommunene, 60 prosent av helseforetakene
og i alle helseregioner, og legger til grunn at arbeidet med videre
implementering av koordinerende enheter prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt
er behov for utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester,
i tillegg til at det foreligger samhandlingsutfordringer på feltet.
Tjenestene må i større grad være koordinerte, tverrfaglige og planmessige. Det
er fortsatt uklarhet rundt hva som er kommunenes rolle, og hva som
er spesialisthelsetjenestens rolle. Bruk av individuell plan og koordinerende
enhet for habilitering og rehabilitering må økes.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringens varsel om satsing på habilitering og rehabilitering
fortsatt lar vente på seg, og etterlyser atter en gang en forpliktende
nasjonal plan for feltet. Det faktum at Samhandlingsreformen trer
i kraft i 2012, gjør at behovet er større enn noen gang. Når perioden
for Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011
nå snart er slutt, konstaterer disse medlemmer at
den ikke ble noe vendepunkt, noe som viser hvor viktig en forpliktende
plan faktisk er. Flere høringsuttalelser, blant annet fra FFO og
Norsk Revmatikerforbund, etterlyser fritt rehabiliteringsvalg. Tilbud
som bygger på spesiell kompetanse og har god kvalitet, blir i dag
bare tilgjengelig for dem som bor innenfor de ulike regionenes geografiske
nedslagsfelt. Disse medlemmer er enig i at dette
er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at ordningen med fritt rehabiliteringsvalg,
som etterlyses bl.a. av FFO og Norsk Revmatikerforbund, var en del
av forslagene fra Innst. 305 S (2010–2011) om mer mangfold, kvalitet
og valgfrihet i velferdssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det foregår et
arbeid med å avklare hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar,
og hva som er kommunenes ansvar, innenfor rehabilitering og habilitering.
I den forbindelse vil disse medlemmer vise til høringsinnspillet
fra Norges Blindeforbund om finansiering av mestringsrehabilitering
av synshemmede, hørselshemmede og døvblinde. Disse medlemmer mener
at det er viktig at denne rehabiliteringen fortsatt finansieres
nasjonalt og ikke blir et kommunalt ansvar.
Komiteen viser til
handlingsplan for habilitering av barn og unge og merker seg at
det i 2010 har vært fokus på unge og unge voksne som har behov for
bistand som tar sikte på å redusere uførhet. Komiteen legger
til grunn at arbeidet med oppfølging av konkrete tiltak i handlingsplanen
forsetter. Komiteen merker seg at Oslo universitetssykehus
gjennomfører effektstudier av Doman-metoden med planlagt rapportering
i løpet av 2011. Komiteen imøteser en slik evaluering
og understreker betydningen av økt kunnskap om de ulike rehabiliteringsmetodene som
er i bruk.
Komiteen vil peke på Helsedirektoratets
arbeid med habilitering, der regjeringen melder at unge voksne skal
ha en sentral plass. Komiteen mener det er avgjørende
at en sikrer god ivaretakelse av både medisinske og sosiale aspekter ved
ungdomstiden for unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom.
Komiteen legger til grunn at
regjeringen vil ha et tydelig fokus på ungdomshelse i sitt videre
arbeid med implementering av Nasjonal helse- og omsorgsplan.
Komiteen er opptatt
av det viktige tilbudet som behandlingsreiser til utlandet representerer.
Spesielt har disse behandlingsreisene positiv effekt for personer
med revmatiske lidelser, psoriasis, senskader etter poliomyelitt,
atopisk eksem, astma og andre lungesykdommer. Behandlingsreiser
til utlandet fungerer både som forebygging og som rehabilitering,
noe som gir økt trivsel og økt livskvalitet. For enkelte er en slik
behandlingsreise også helt avgjørende for å kunne stå helt eller delvis
i arbeid. Komiteen imøteser evalueringen som er under
arbeid.
Komiteen mener en slik evaluering
er viktig, da den både kan gi bedre kunnskap om det rehabiliteringspotensial
slike reiser har for de ulike pasientgruppene, og få fram mer inngående kunnskap
om opplegg og metoder som tilbys ved de ulike behandlingsstedene. Komiteen er tilfreds
med at pasient- og brukerorganisasjonene er invitert til samarbeid
om evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange pasienter
får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet. Dette er
uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser,
blant annet kan flere stå i jobb og medisinbruk reduseres. Disse
medlemmer peker på at behandlingsreiser til utlandet er
et viktig tilbud, og at behovet for dette tilbudet er stort, særlig
blant revmatikere. Disse medlemmer mener flere bør
få tilbud om behandlingsreiser. Disse medlemmer peker
på at budsjettet ikke gir rom for en økning i tilbudet av behandlingsreiser
til utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at budsjettet ikke åpner for en økning av tilbudet om behandlingsreiser
til utlandet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, hvor denne posten økes med 30 mill. kroner
for å gi et tilbud til flere, samt for å kunne bidra med økonomisk
støtte til ledsagere for pasienter med særlig stort hjelpebehov.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke ordningen med behandlingsreiser til utlandet, og viser til
at Høyres alternative statsbudsjett øker denne posten med 6 mill
kroner fra regjeringens utgangspunkt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 13,4 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk
syke ut over regjeringens forslag.
Dette medlem ber regjeringen
utarbeide en opptrappingsplan for økning av plasser på statlige
behandlingsreiser.
Komiteen viser til
at denne posten har hatt som formål å gi tilskudd til å utvikle
tilbud innen rehabilitering med arbeid som mål. Posten utvides nå
til å støtte prosjekter som støtter opp under Samhandlingsreformens
intensjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i 2006 ble opprettet et eget tilskudd til utvikling
av opptreningstilbud. Dette har vært innrettet på ulike opplegg
og metoder for rehabilitering både i regi av spesialist- og primærhelsetjenesten,
som for eksempel styrket rehabilitering for arbeid og ulike samhandlingsprosjekter. Flertallet vil peke
på at dette kommer i tillegg til det generelle rehabiliteringsarbeidet
som utføres ved helseforetakene og i kommunene. Flertallet vil peke
på at Stortinget har vedtatt at finansieringsansvaret for kjøp av
tjenester ved private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner
skal overføres til de regionale helseforetakene, og understreker
at foretakene har fått økning i sine budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etter at regjeringen fjernet den tidligere øremerkingen og
flyttet midlene inn som en del av rammefinansieringen til de regionale
helseforetakene, mottas det stadig meldinger om at tilbudet er redusert.
Mork rehabiliteringssenter i Volda er et eksempel på et rehabiliteringssenter
som har gitt uttallige mennesker helt nødvendig opptrening etter skade
og sykdom. Tilbakemeldinger fra enkeltpersoner viser at et opphold
her har gjort at de har kommet tilbake til arbeidslivet. Disse frykter nå
for senterets fremtid.
Komiteen mener generelt
at anbudskonkurranse ofte kan være krevende ved kjøp av helse- og
sosialtjenester. Komiteen er glad for at regjeringen
har besluttet å gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til best
mulige anskaffelser innen helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare
rammevilkår for leverandørene innenfor gjeldende nasjonale og EØS-rettslige rammer.
Regelverket om offentlige anskaffelser har et handlingsrom som bør
utnyttes best mulig for å sikre gode tjenester til riktig pris.
Dette forutsetter kunnskap om handlingsrommet knyttet til fastsettelse
av blant annet kvalitetskrav, kontraktslengde, kontraktsform og
muligheten for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner
i konkrete anskaffelser. Det er behov for mer veiledning om handlingsrommet
og hvordan dette kan utnyttes, slik at innkjøperne får større trygghet
til å treffe gode valg for befolkningen og tjenesteleverandørene. Komiteen er fornøyd
med at Helse Sør-Øst RHF synes å ha grepet tak i disse utfordringene
med sin siste anskaffelse på rusfeltet. Komiteen er
samtidig opptatt av at både virksomheter og ansatte i rehabiliteringsinstitusjoner
må gis stabile og forutsigbare rammevilkår over tid for å utvikle tilbud
av høy kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det har vært en økning i kjøp av rehabilitering
og opptrening i spesialistinstitusjonene. Flertallet understreker
viktigheten av at offentlig innsats bidrar til utvikling og forbedring
av tilbud. Som et ledd i Samhandlingsreformen, går flertallet inn
for at det utvikles rehabiliterings- og habiliteringstilbud som
en del av primærhelsetjenesten, nær der folk bor. Samtidig må de
regionale helseforetakene etter flertallets mening
legge opp til avtaler for spesialistrehabilitering med perioder
som gir forutsigbarhet og grunnlag for utvikling av kvalitativt
bedre tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg de store problemene som har oppstått knyttet til opptrenings-
og rehabilitering i forbindelse med at de regionale helseforetakene
overtok ansvaret for dette området fra 1. januar 2006. Det vises
til lange ventelister, samt at flere rehabiliteringsinstitusjoner
i perioder har betydelig ledig kapasitet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett oppretter
en ny post 73 for kjøp av rehabiliteringstjenester fra ideelle og private.
Denne posten er tilført 150 mill. kroner. Økt satsing og kortere
ventetider vil gi betydelige kutt i sykepengeutbetalingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Innst. 305 S (2010–2011) om mer mangfold,
kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren. Disse medlemmer mener private
og ideelle aktører spiller en viktig rolle som velferdsleverandører.
I representantforslaget foreslås det å anerkjenne den særskilte
rollen de ideelle aktørene har ved å formalisere samarbeidet mellom
de ideelle aktørene innenfor velferdsområdet og det offentlige.
Det foreslås også en ordning med fritt behandlingsvalg:
«…å innføre en valgfrihetsmodell hvor brukere som
har rett til undersøkelse, utredning eller behandling fritt kan
benytte alle forhåndsgodkjente institusjoner i Norge som tilbyr
tjenesten. For en bruker som har rett til en bestemt tjeneste, vil dette
innebære at han eller hun, alene eller i samråd med det offentlige,
fritt kan benytte seg av alle forhåndsgodkjente ledige tilbud. Det
offentlige kan gi råd og veiledning, men er pliktige til å informere
om at en står fritt til å velge mellom ulike alternativer.»
Disse medlemmer understreker
at dette også ville gjelde på rehabiliterings- og habiliteringsområdet
og bedre kårene for både private og ideelle aktører. I representantforslaget
fremmes det også forslag for bedre anbudsrunder og innkjøp av tjenester
fra det offentlige. Det understrekes at innkjøpsordningene «må bidra
til å sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene
og forutsigbarhet for aktørene.» Disse medlemmer viser
til at kriteriene det legges opp til, skal sikre likebehandling,
og omhandle målbare kvalitetskriterier så vel som kriterier som
anerkjenner egenarten til de frivillige og ideelle velferdsleverandørene. Disse medlemmer mener
dette forslaget ville sikret både forutsigbarhet for og en bedre
videreutvikling av de private og ideelle rehabiliteringstilbudene
enn tilfellet er i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasitet som
eksisterer hos private og ideelle opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner,
blir benyttet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslag om innføring av en samfunnskontrakt for
å bedre samspillet mellom offentlig og ideell sektor (Dokument 8:68
S (2009–2010), jf. Innst. 294 S (2009–2010)) som dessverre ikke
fikk tilslutning fra regjeringspartiene.
Det foreslås bevilget 165,6 mill. kroner for
2012 mot 163,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås
flyttet 1,4 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
at bevilgningene innenfor dette kapitelet særlig skal ivareta behovene
innen psykisk helsevern, tvang, samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Komiteen erkjenner
at det fortsatt er store utfordringer innen området psykisk helse,
både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og at ikke
alle målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse ble nådd. Komiteen ser
derfor med bekymring på de signaler som kommer fra enkelte kommuner
som signaliserer kutt i tilbudene. Tilbud til barn og unge med psykiske lidelser,
rusmiddelavhengige med dobbeltdiagnose og voksne med alvorlige psykiske
lidelser og sammensatte behov må fortsatt prioriteres.
Komiteen konstaterer
at bruken av tvang i Norge antas å være unødvendig høy, og det må være
en klar målsetting å redusere både antall tvangsinnleggelser, bruk
av tvangsmedisinering og bruk av andre tvangsmidler innen det psykiske
helsevern. Komiteen har merket seg at det er store
geografiske forskjeller i bruk av tvang og tvangsmidler i spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser
i den forbindelse til «En ny nasjonal strategi for redusert og riktig
bruk av tvang i psykiske helsetjenester», initiert av Helse- og
omsorgsdepartementet i 2010.
Komiteen er positiv til at prøveordningen
med narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres til 2014,
og imøteser den evalueringen som er varslet i løpet av 2013.
Komiteen viser til at majoriteten
av innsatte i norske fengsler til dels har omfattende rusmiddelproblemer.
De lovbrudd som innsatte har begått, er i stor grad direkte eller
indirekte relatert til deres rusmiddelavhengighet. Komiteen er
opptatt av at innsatte i fengsel skal ha et like godt helsetilbud
som den øvrige befolkningen, og mener det må være et mål å gi de
innsatte mulighet til rusfrihet under soning. Tiltak som er innført
for å oppnå dette, er særdeles viktige, og komiteen hilser
også andre tilsvarende tiltak velkommen, samt at det gis mulighet
for å bygge relasjoner for oppfølging etter soning. Etableringen
av rusmestringsenheter ved norske fengsler er et tiltak komiteen støtter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen fra
1. januar 2012 innfører de økonomiske virkemidlene knyttet til implementeringen
av Samhandlingsreformen. Disse medlemmer gikk i mot
innføringen av kommunal medfinansiering for sykehusinnleggelser. Disse
medlemmer viser til at insentivordningene ikke gjelder for
rus og psykiatri. Disse medlemmer er derfor bekymret
for at kommuner som er redde for å belastes av manglende forebygging
av sykehusinnleggelser, vil nedprioritere forebygging av rus- og
psykiatriske lidelser, da regningene knyttet til dette i spesialisthelsetjenesten
ikke vil belastes kommunene. Disse medlemmer ber
om at denne utviklingen følges nøye for å unngå at oppfølging av psykisk
helse og rus ikke blir tapere i kommunen, som følge av Samhandlingsreformen.
Komiteen har merket
seg det viktige lavterskeltilbudet som det landsomfattende «Sammen om
nøden»-prosjektet gjør, når det gjelder å gi hjelp, gode tilbud
samt distribuere mat til rusmiddelavhengige. Prosjektet «Sammen
om nøden» baserer seg på frivillige organisasjoner sammen med IOGT,
og det foregår et utstrakt samarbeid med kommuner om lavterskeltilbud, som
for eksempel i Haugesund, Kristiansand, Porsgrunn og Sandefjord. Flertallet registrerer
at prosjektet stadig utvides og får enda flere kommuner med som
samarbeidspartner. Disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer
livssituasjonen for et betydelig antall rusmiddelavhengige. Flertallet ber
om at søknad til Helsedirektoratet om støtte til «Sammen om nøden»
vurderes spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stiftelsen Retretten
jobber for å gi mennesker med rusproblemer hjelp til å hjelpe seg
selv, samt bistår pårørende. Retretten driver med veiledning, lærings-
og mestringskurs, gruppeoppfølgning med mer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
å styrke Retrettens arbeid med en bevilgning på 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke Retrettens arbeid med en bevilgning på 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke Retrettens arbeid med en bevilgning på
1 mill. kroner. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås 75 mill. kroner til rusbehandling
i institusjoner som ikke har fått avtale med regionale helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at det per
første kvartal 2011 er 4 000 mennesker med et stort rusmiddelmisbruk som
ønsker behandling, men som må vente på grunn av manglende bevilgning. Disse
medlemmer vil ta i bruk ledig kapasitet som disse medlemmer vet
finnes blant private og ideelle behandlingsinstitusjoner,
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett,
hvor det bevilges ytterligere 150 mill. kroner til dette formål.
Det foreslås bevilget 220,7 mill. kroner for
2012 mot 208,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås
flyttet 3,1 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen merker seg
at antall søknader om markedsføringstillatelser til Statens legemiddelverk
etter mange års stor vekst nå viser en synkende tendens, men at
Legemiddelverket fortsatt har utfordringer når det gjelder å overholde
forskriftsfestede krav til behandlingstid. Komiteen merker
seg at Legemiddelverket fortsetter arbeidet med utviklingen av et
elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem, som skal bidra til
forutsigbarhet og effektiv dokumenthåndtering, og at det er foreslått
en styrking av bevilgningen på 9 mill. kroner for å dekke drift
og vedlikehold av systemet i prosjektperioden. Komiteen vil
følge nøye utviklingen av saksbehandlingstiden i 2012.
Komiteen vil understreke de overordnede målene
for legemiddelpolitikken som er at legemidler skal brukes riktig,
både medisinsk og økonomisk. Komiteen vil også understreke viktigheten
av at pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler,
uavhengig av betalingsevne. Komiteen merker seg at
Legemiddelverket yter særlig innsats på kreftlegemidler, vaksiner,
diabeteslegemidler og antibiotika. Komiteen vil særlig
understreke arbeidet for å opprettholde den relativt gode situasjonen
i Norge med hensyn til antibiotikaresistens.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at norske pasienter
må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge
og kostnadseffektive. Disse medlemmer viser til Innst.
64 S (2010–2011) om bedre og raskere tilgang til legemidler, der
en rekke tiltak fremmes for å komme nærmere dette målet. Disse
medlemmer viser til sine merknader under kap. 2751 Legemidler
mv.
Komiteen vil understreke
at befolkningens bruk av reseptfrie legemidler trenger å følges. Blant
annet bør befolkningens bruk av smertestillende medikamenter følges
nøye for å hindre feilbruk og utilsiktede bivirkninger.
Komiteen viser til at regjeringen
de siste årene har tatt flere initiativ for å sikre en tryggere
bruk av legemidler. Det er bl.a. satt i gang forsøk med prosjekter
med legemiddelgjennomgang i sykehjem og med legemiddelsamtaler mellom
farmasøyt og pasient, og bruken av multidose har økt betydelig.
Det er viktig at slike tjenester blir tilgjengelige for kunder over
hele landet, uavhengig av bosted og betalingsevne. Pasientsikkerhetskampanjen
er et viktig tiltak for å sikre rett legemiddelbruk.
Komiteen viser til forslaget
om å redusere prisen på legemiddelet Simvastatin. Komiteen er kjent
med at apotekavansen kan variere betydelig mellom ulike reseptmidler,
at apotekene mener forskjellene er for store, og at det er uklare kriterier
for hvilke oppgaver avansen skal dekke og for endringer i den. Komiteen har
merket seg at departementet nå har startet arbeidet med en ny prisgjennomgang
på byttbare legemidler.
Med bakgrunn i denne imøteser komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti en
vurdering av hvilke oppgaver avansen skal dekke, og hvilke kriterier
som skal ligge til grunn for justeringer av apotekavanse og generikapriser. Disse
medlemmer mener det bør vurderes å gjennomføre provenynøytrale
endringer som gir en likere apotekavanse for ulike typer legemidler.
Det må vurderes mulige konsekvenser for apotekenes faglige arbeid,
tilgangen til apotek i distriktene og for muligheten til å drive frittstående
apotek.
Komiteen ser det som
positivt at Legemiddelverket har særlig fokus på erfaringene med
netthandel med reseptfrie legemidler etter at det ble åpnet for
fri forsendelse av disse fra apotek i 2010.
Komiteen merker seg at det internasjonalt
er avdekket et betydelig omfang av forfalskede legemidler i den
legale omsetningskjeden for legemidler. Dette problemet følges nøye
av EU og Europarådet. Komiteen viser til at nytt
internasjonalt regelverk skal bidra til å redusere omfanget, men
at det ikke kan utelukkes at forfalskede legemidler kan nå omsetningskjeden for
legemidler i Norge. Komiteen merker seg at Legemiddelverket
samarbeider med politi- og tolletat og internasjonalt i regi av
EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler
når norske utsalgssteder. Komiteen viser til at Legemiddelindustriforeningen
i høringene tok til orde for å innføre et totalforbud mot innførsel
av reseptbelagte legemidler fra utenlandske apotek til privatpersoner
bosatt i Norge, og å gi Tollvesenet destruksjonsrett for legemidler. Komiteen ønsker
at disse innspillene fra Legemiddelindustrien tas med i det videre
arbeidet mot forfalskede legemidler.
Komiteen viser til at kjøp og
salg av nye psykoaktive stoffer på internett er sterkt økende i
Norge og Europa. Nettbutikker tilbyr stoffene som «legal highs»
(«lovlig rus»). Komiteen viser til at mange av disse
stoffene ikke er lovlige å innføre eller bruke i Norge uten resept.
De som lever av å produsere, smugle og selge illegale stoffer, er
kreative og klare til å utnytte enhver mulighet til å utvide sitt
marked, sier styreleder i EUs overvåkingssenter for narkotika og
narkotikamisbruk. Komiteen er tilfreds med at helsemyndighetene
nå forbereder en revisjon av narkotikalisten. Det er viktig at man
til enhver tid følger med på nye stoffer som kommer på markedet,
samt at narkotikalisten oppdateres tilsvarende.
Det foreslås bevilget 72,9 mill. kroner for
2012 mot 71,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført
2,1 mill. kroner fra 2010 til 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Det foreslås bevilget 1 809 mill. kroner for
2012 mot 1 703,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011
1 705,7 mill. kroner. Det er overført 1,8 mill. kroner fra 2010 til
2011. Det foreslås flyttet 69 mill. kroner fra dette kapitlet til
andre kapitler.
Komiteen vil understreke
at befolkningen i hele landet skal sikres tilgang til en mest mulig likeverdig
helse- og omsorgstjeneste preget av god kvalitet og tilstrekkelig
kapasitet, verdighet, god samhandling og høy innflytelse og valgmuligheter
for brukerne. Samhandlingsreformen som innføres fra 2012, vil være
en viktig reform for å sikre bedre koordinerte og helhetlige tjenester,
samtidig som reformen vil gi økt satsing på å forebygge helseplager
– hos folk i alle aldre.
Komiteen mener at en av de største
utfordringene for omsorgstjenestene i årene fremover vil være å
skape en trygg hjemmeomsorg. De fleste ønsker å bo hjemme når de
trenger omsorgstjenester, enten de er yngre eller eldre, og de må
få anledning til det gjennom god og kvalifisert bemanning, tilrettelegging
av egen bolig når det trengs, omsorgsteknologi og bedre muligheter for
pårørende til å yte bistand. Komiteen ser i denne
sammenheng også fram til det videre arbeid med NOU 2011:11 Innovasjon
i omsorg (Hagen-utvalget) og understreker behovet for en koordinert
og fokusert innsats sammen med kommunene i årene som kommer, for
å sikre at eldre som ønsker å bo hjemme, kan gjøre det så lenge
som mulig.
Komiteen viser til at den frivillige
familiebaserte omsorgen utgjør om lag 100 000 årsverk, mens den
kommunale omsorgstjenesten utgjør ca. 126 000 årsverk. Komiteen mener
det er svært viktig å ta vare på og legge bedre til rette for den
store ressursen som pårørendeomsorgen utgjør. Komiteen ser
fram til den videre behandlingen av tilrettelegging for pårørendomsorg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at årsverksinnsatsen i omsorgstjenesten for perioden 2005–2010
økte med over 19 000 årsverk ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette
representerer en formidabel vekst og er nødvendig for å kunne møte den
demografiske utviklingen, kraftig vekst i antall yngre brukere med
hjelpebehov og nye utfordringer og behov som skal dekkes gjennom den
kommunale omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Helse- og omsorgsdepartementets
svar på spørsmål 105 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen om utvikling
av årsverk og dekningsgrad per bruker i pleie- og omsorgssektoren. Departementet
skriver:
«Tabellen nedenfor viser at årsverk per bruker var
tilnærmet konstant innenfor de to periodene 2003-2006 og 2007-2010.
Disse to periodene kan ikke sammenlignes direkte pga. ulike datakilder.
Statistisk sentralbyrå har ikke kunnet skaffe til veie tall for
2001.»
Disse medlemmer mener dette viser
at den årsverksveksten regjeringspartiene viser til innen sektoren,
ikke har klart mer enn å holde tritt med veksten i antall mottakere
og således ikke har ledet til noen styrket dekning og bedre tilbud for
brukerne.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til disse partiers satsing på et kompetanseløft innen den kommunale
pleie- og omsorgssektoren og understreker at kompetansesatsing for
de ansatte er et bidrag både til økonomisk lønnsomhet, slik en studie for
KS fra Telemarksforskning har vist, og bedre kvalitet for brukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
en økning på 1,5 mrd. kroner til eldreomsorg til blant annet økt grunnbemanning
og kompetanseløft.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er lagt inn 150 mill.
kroner til et kompetanseløft innen den kommunale pleie- og omsorgssektoren.
Komiteen er opptatt
av at alle som trenger sykehjemsplass eller heldøgns bemannet omsorgsbolig,
sikres et slikt tilbud, og vil spesielt understreke viktigheten
av at det bygges og renoveres nok enheter i tide med tanke på de
demografiske utfordringer som vil komme, og for å sikre dagens eldre
verdige tilbud. Komiteen vil også påpeke at Samhandlingsreformen
krever god utbyggingstakt.
Komiteen mener tilstrekkelig
tilgang på kompetente ansatte er en forutsetning for et godt omsorgstilbud
både på institusjoner og i hjemmeomsorgen. Gode arbeidsvilkår, som fulle
stillinger og en tilfredsstillende grunnbemanning, er viktig for
at de ansatte skal få ro og trygghet til å gjennomføre arbeidet
sitt på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at konkurranseutsetting
kan medføre svekkelse og ustabilitet i lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Flertallet er
bekymret for de langsiktige virkningene dette kan ha for rekrutteringen.
Komiteen har merket
seg at hele 7 800 personer i 2011 er under utdanning eller opplæring
med støtte fra Kompetanseløftet 2015. Kompetanseløftet representerer
en satsing for å bidra til å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig,
kompetent og stabil bemanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at helse-
og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer i tiden fremover med
å sikre det stadig økende antall eldre en godt kvalifisert helsehjelp,
tilstrekkelige ressurser og tilfredsstillende omsorgsarenaer.
Disse medlemmer mener det er
viktig å komme bort fra «hjelpefellen», som fører til innlært hjelpeløshet. Disse
medlemmer viser til at eldre er en heterogen gruppe, like
ulike som barn, unge og voksne. De eldre har mange ressurser og vil
selv være med å bestemme hvordan deres liv skal være. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets omfattende forslag
om «en fremtidsrettet plan for å sikre en valgfri og verdig eldreomsorg
for alle» (på 3 prosent 8:155 (2010–2011)), hvor blant annet prosjektet
«Længst mulig i eget liv» fra Fredericia kommune i Danmark er omtalt.
Prosjektet går ut på hverdagsrehabilitering, hvor et tverrfaglig
team kommer inn på et tidlig tidspunkt når det meldes om behov for hjelp.
Fokuset er på å utnytte den pleietrengendes egne ressurser og trene
vedkommende opp til å mestre dagliglivets gjøremål. Disse
medlemmer viser til at prosjektet omtales som en vinn-vinn-vinn-situasjon.
De eldre er fornøyd, de ansatte trives, sykefraværet går ned og
kommunen sparer penger.
Disse medlemmer viser til at
utviklingen og tilnærmingen går feil vei under denne regjeringen. Disse
medlemmer mener et tilnærmet ensidig fokus på antall brukere
målt opp mot antall årsverk pleiepersonell fører til en kvalitetsreduksjon,
et mindre verdig tilbud og manglende individfokus. Disse
medlemmer vil også peke på at Helsedirektoratet viser til
at et sentralt utviklingstrekk ser ut til å være at kurative og
medisinske tjenester prioriteres fremfor forebyggende tiltak, praktisk
bistand og sosiale tjenester
Disse medlemmer viser til at
det er behov for å gi den kommunale eldreomsorgen et løft for å sikre
tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kvalitet. Disse medlemmer vil
understreke nødvendigheten av å styrke tilbudet, kvaliteten og arbeidet
overfor syke eldre, kronikere og brukere med behov for ressurskrevende
tjenester ikke minst sett i relasjon til intensjonene i Samhandlingsreformen. Disse
medlemmer har merket seg at kompetanseoppbyggingen i kommunene
går for sakte grunnet manglende ressurser, og vil minne om at det
også er behov for midler til å sette inn vikarer når ansatte pleie-
og omsorgstjenesten skal etter- og videreutdannes.
Disse medlemmer har merket seg
at det gjennomsnittlig er 30 prosent ufaglærte i kommunale institusjoner,
og at det på enkelte institusjoner er så mye som 80 prosent ufaglærte. Disse
medlemmer mener dette er urovekkende med henblikk på pasientsikkerheten.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor stadig
mer krevende oppgaver med å gi gode tjenester til mennesker i ulik alder
og med sammensatte lidelser og hjelpebehov. Samhandlingsreformen
innebærer at kommunene skal ta et større ansvar for forebyggende tiltak
og behandling, noe som forsterker behovet for flere ansatte med
høyere kompetanse. Hovedutfordringen i sektoren er å rekruttere tilstrekkelig
ansatte, sikre høyere kompetanse og redusere sykefravær og omfang
av deltidsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre har fremmet en rekrutteringsplan for helse- og omsorgssektoren,
som har fire mål:
Å rekruttere flere
flinke folk – Det er behov for flere ansatte i helse- og omsorgstjenesten,
særlig fra 2020.
Øke andelen av faglærte, samt andelen av høyskoleutdannet
personell og spesialister.
Beholde flinke folk – gi mulighet for faglig
utvikling og karriereveier.
Gjøre ting på nye måter – Vi må være villig
til å tenke nytt på hvordan vi organiserer arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
viktige enkelttiltak i Høyres rekrutteringsplan er å innføre et tilbud
om TAF-modell for helsefagene, sikre flere praksisplasser for helsefagarbeidere,
la ufaglærte bli faglærte, utdanne flere spesialistsykepleiere,
satse mer på forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
samt sørge for en god arbeidsgiverpolitikk i kommunen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gikk inn for at antall legeårsverk i kommunene
skulle dobles fra 2006-nivå, i tråd med Legeforeningens anbefaling,
mens regjeringspartiene gikk inn for 50 prosent økning. Disse
medlemmer konstaterer at økningen er på ca. 39 prosent,
og at det er et stykke igjen til regjeringspartienes egen målsetting
og enda lenger igjen til det som etter Fremskrittspartiets oppfatning
er nødvendig legedekning i kommunehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 212 S (2009–2010) fremmet forslag
om å innføre en bemanningsnorm for legedekning ved sykehjem fra
2012 i forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen – St.
meld. nr. 47 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er bekymret for utviklingen innen
eldreomsorgen. Disse medlemmer mener det er stort
behov for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og en lovfestet
rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har gjentatte ganger
fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. De mest optimistiske
tallene som finnes på området, er hentet fra Statistisk sentralbyrå
og viser en netto tilvekst på 1 146 sykehjemsplasser i perioden 2005–2010.
Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte målsetting. Disse
medlemmer mener det understreker alvoret i situasjonen og
viser behovet for et regimeskifte.
Disse medlemmer viser til at
det er regjeringens oppfatning at full sykehjemsdekning er oppnådd
i det øyeblikk kommunene ikke søker om statlig bidrag til utbygging. Disse
medlemmer mener at dette synliggjør denne regjeringens manglende
vilje til å ta inn over seg at mange kommuner sliter med å kunne
fremskaffe nødvendig kommunal medfinansiering til utbygging av nødvendige
plasser, og ikke minst kommunenes manglende mulighet til å sikre nødvendige
midler til drift slik at plassene kan tas i bruk på en forsvarlig
måte. Disse medlemmer viser til at flere kommuner
har sykehjemsplasser som står ubenyttet grunnet manglende driftsmidler,
og at kommuner avhjemler sykehjem og gjør dem om til omsorgsboliger. Disse
medlemmer viser til at dette i stor grad skjer av økonomiske
årsaker og ikke ut fra brukernes behov.
Komiteen viser til
at det i perioden 2007–2011 har vært et øremerket tilskudd til prosjektet NOKLUS
for å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenester i
sykehjem. Bevilgningen ble økt fra 2 til 6 mill. kroner i 2011,
og dette videreføres i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har pekt på at investeringstilskuddet
til sykehjem/omsorgsboliger er for lavt, og at mange kommuner ikke
kan gjøre seg nytte av det i tilstrekkelig grad fordi kommunenes
gjeldssituasjon umuliggjør kommunal medfinansiering i det omfang
det er behov for. Disse medlemmer viser til at det
nå stilles krav om at det legges til rette for infrastruktur i boligen,
som sikrer at man i fremtiden kan ta i bruk velferdsteknologi i
boligen. Disse medlemmer er selvsagt positive til
at boligene bygges mest mulig fremtidsrettet, men når kravet kommer
uten at investeringstilskuddet økes, medfører dette at en ordning
som i utgangspunktet er for svak, blir enda svakere.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har eldreomsorgen som et hovedsatsingsområde
i sitt alternative budsjettforslag for 2012.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i mange år har tatt til orde for en finansieringsordning
som sikrer nødvendige statlige midler til en sykehjemsplass når
behovet er der på samme måte som en har automatikk i for eksempel
utbetaling av sykepenger. Disse medlemmer konstaterer
at det per i dag ikke er politisk flertall for en slik løsning,
og går derfor subsidiært inn for å øremerke midlene slik at en sikrer
at de kommer eldreomsorgen til gode.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 1,5 mrd.
kroner til kommunal eldreomsorg. Disse medlemmer viser
til at dette er midler som blant annet skal benyttes til økt grunnbemanning,
økt legedekning, reduksjon av ufrivillig deltid, kompetanseoppbygging og
kvalitetsheving.
Disse medlemmer viser til at
92 prosent av alle sykehjem er med i NOKLUS for å kvalitetssikre
laboratorievirksomheten. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen foreslår kun 6 mill. kroner til ordningen i 2012, mens
det er behov for 13,4 mill. kroner for at alle sykehjem skal kunne
få delta gratis i ordningen. Disse medlemmer mener
dette er et meget viktig kvalitetssikringstiltak som er av vesentlig betydning
både for den enkelte bruker og av samfunnsøkonomiske årsaker. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
der det er tatt høyde for en fullfinansiering av gratisordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
NOKLUS til en fast post på statsbudsjettet og sikre en årlig bevilgning
som er tilstrekkelig til å finansiere deltakelse av alle landets
sykehjem.»
«Stortinget ber regjeringen endre
nødvendig regelverk slik at også private og ideelle aktører kan
søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser på
lik linje med kommunene.»
Disse medlemmer mener det må
finnes oversikter over behovet for sykehjemsplasser i norske kommuner
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å
føre statistikk med ventelister for sykehjemsplass i den enkelte
kommune.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
styrker toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
med 800 mill. kroner. Disse medlemmer vil hevde at
regjeringens endring av det statlige tilskuddet til brukere som
har omfattende behov for sammensatte tjenester, har ført til en
kvalitetsreduksjon eller et redusert tilbud til disse brukerne.
Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen og
strategi for bekjempelse av kols. Disse medlemmer mener
også det er berettiget med ytterligere styrking av innsatsen for personer
med demens. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det er bevilget ekstra midler til
dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for å øke de frie inntektene
til kommunene med 750 mill. kroner i 2012, slik at kommunene kan
øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten
og på sykehjemmene. Ifølge KS er regjeringens forslag til økning
i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun
for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener
kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett, der det bevilges 750 mill.
kroner i frie midler til kommunene ut over regjeringens budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at staten må øke den
statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal
få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass
å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen
av sykehjemsplasser går for tregt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av sykehjems-
og omsorgsplasser økes i gjennomsnitt fra 35 til 40 prosent. Dette medlem mener
det må bygges 500 sykehjemsplasser ut over regjeringens forslag
for 2012, totalt 2 000 plasser, og viser til Kristelig Folkepartis
statsbudsjett der det legges til rette for dette gjennom en bevilgning
på 63 mill. kroner og økt tilsagnsbevilgning på 630 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester
i alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene
ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000
mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, 43 000 av disse bor
på institusjon. Derfor vil dette medlem satse på
undervisningshjemmetjenestene og undervisningssykehjemmene der ansatte
er nær pasientene. Dette medlem vil vise til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 10 mill.
kroner for å heve faglig nivå og faglig prestisje, herunder støtte
til Verdighetssenteret på Røde Kors' sykehjem i Bergen.
Komiteen viser til
at Samhandlingsreformen vil stille nye krav til kompetanse og organisering av
tjenestetilbudet, og at de kommunale helse- og omsorgstjenestene
de kommende åra må ha høyeste prioritet, ikke bare når det gjelder økonomi,
men også med tanke på kompetanseheving og utviklingsarbeid. Komiteen vil
understreke at innfasingen av Samhandlingsreformen må skje i et
nært og godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten,
basert på godt avtaleverk og god samarbeidsånd.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med Samhandlingsreformen fra og med 1. januar 2012 innføres betalingsplikt
for kommunene for utskrivningsklare pasienter i sykehusene fra første
dag. Dette er kommunene kompensert for gjennom økning i frie inntekter. Komiteen støtter
en omlegging av betalingsordningen som gir kommunene sterkere insentiver
til å legge til rette for at utskrivningsklare pasienter raskt kan gis
et godt behandlingstilbud lokalt. Komiteen viser
til at det skal iverksettes en følgeevaluering av Samhandlingsreformen
fra 1. januar 2012 som skal vurdere effekten av de juridiske, økonomiske,
organisatoriske og faglige virkemidlene, bl.a. for å gi kunnskapsgrunnlag
om mulige justeringer i virkemiddelbruken underveis i planperioden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forskrift fra 18. november 2011. I den nye forskriften
får kommunene et økonomisk medansvar når innbyggerne deres behandles
på sykehus. Medfinansieringsandelen er satt til 20 prosent. Kommunene
skal motiveres til å forebygge mer og behandle sykdom så tidlig
som mulig. Derfor skal de betale en del av regningen når innbyggerne
legges inn på sykehus. Den nye forskriften innebærer også at kommunene
må betale for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehus
i påvente av et kommunalt tilbud.
Flertallet viser til at det i
dag er slik at mange blir liggende på sykehuset etter at behandlingen er
ferdig. Det er ikke bra for pasientene, og det er kostbart for fellesskapet.
Kommunene vil få overført midler til å betale regningen de nå får. Midlene
kan brukes til å bygge opp gode lokale tilbud i kommunen for å ta
imot utskrivningsklare pasienter eller til å betale sykehuset dersom
slike tilbud enda ikke er opprettet i kommunen. Forskriften legger
til grunn at det er en medisinskfaglig vurdering som ligger til grunn
for om den enkelte pasient er utskrivingsklar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene får
ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 1. januar 2012. Disse medlemmer mener
det er uheldig at betalingsplikten inntrer før det er krav om at
avtaler mellom kommunene og helseforetakene skal være på plass. Disse
medlemmer vil påpeke at en pasient som erklæres utskrivningsklar
fra sykehus, ikke nødvendigvis er mottaksklar i kommunen. Disse
medlemmer mener det er en absolutt forutsetning for en god
pasientbehandling at det finnes en omforent forståelse hos partene
på hva en utskrivningsklar pasient er.
Disse medlemmer opplever ikke
at alle kommuner er klar til å ta det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare
pasienter fra første dag, og frykter at dette kan føre til lengre
ventelister for å komme inn på sykehjem og økt press på hjemmetjenestene.
Disse medlemmer er positive til
at det legges opp til en følgeevaluering av Samhandlingsreformen,
og viser til at en svakhet ved tidligere helsereformer er manglende
forskning for å se om reformene har gitt den ønskede effekt.
Disse medlemmer har merket seg
at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering har hevdet at
vi har for liten kunnskap om dagens situasjon til å kunne drive
følgeforskning av Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener
dette er signaler som det er stor grunn til å ta på alvor.
Disse medlemmer har støttet at
kommunene skal få det økonomiske ansvaret fra den dagen en pasient
i sykehus defineres som utskrivningsklar. Men disse medlemmer er
skeptiske til at regjeringen innfører denne forpliktelsen fra 1. januar
2012. En forutsetning for denne ordningen har hele tiden vært at
det skal foreligge avtaler mellom kommuner og helseforetak, som bl.a.
med bakgrunn i forskrift om utskrivningsklare pasienter gir en klar
definisjon av når en pasient skal oppfattes som utskrivningsklar.
Disse medlemmer viser til at
statsråden har satt frist for inngåelse av avtalene til 31. januar 2012,
der helseforetak og kommuner har en gjensidig forpliktelse for at
disse kommer i stand. Disse medlemmer er skeptiske
til om denne fristen er realistisk, og dessuten redde for at dette
vil lede til forhastede avtaler der partene som forhandler ikke
er jevnbyrdige.
Disse medlemmer vil derfor vise
til at både regjering og en samlet helse- og omsorgskomité tidligere
har understreket viktigheten av gode avtaler som ligger til grunn
for at denne ordningen skal fungere etter hensikten. I Innst. 212
S (2009–2010) om Samhandlingsreformen uttalte en samlet komité:
«Komiteen vil understreke at ordningen må bygge på
gode prosesser knyttet til samarbeid mellom kommuner og helseforetak
som likeverdige parter. (…) Komiteen støtter at ordningen med kommunalt
finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter innføres fra
2012. Komiteen mener dette forutsetter at det foreligger konkrete avtaler
som regulerer forholdet mellom helseforetakene og kommunene.»
I Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester m.m. skriver Helse- og omsorgsdepartementet:
«Det at en pasient er utskrivningsklar betyr ikke nødvendigvis
at pasienten er ferdigbehandlet. Ofte har pasienten behov for oppfølgning
i kommunen eller spesialisthelsetjenesten etter utskrivning. Det
er derfor viktig at avtalene mellom helseforetaket og kommunene
inneholder samhandlingstiltak slik at denne typen pasienter skrives
ut til forsvarlige tilbud i kommunen så raskt som mulig.»
Disse medlemmer viser til at
statsminister Jens Stoltenberg i partilederdebatt på NRK 9. september
2011 omtalte bekymringer knyttet til innføringen av denne ordningen
med å si følgende:
«Vi gir kommunene et valgfritt tilbud, det er ikke
slik at vi pålegger kommunene noe, her har dere noen milliarder.
Da kan dere for eksempel ta i mot ferdig behandlede pasienter, gi
dem et tilbud. Hvis ikke, så kan de fortsatt ligge på sykehus, og
de må betale for det. Hvis ikke kommunene er klare, begynner de
ikke 1. januar.»
Disse medlemmer mener denne beskrivelsen gir
et fortegnet bilde av situasjonen, da finansieringsforpliktelsen
ikke er valgfri, avtalene som skal ligge til grunn, flere steder
ikke er inngått, og det er usikkerhet om det vil ligge tilstrekkelig medisinsk
forsvarlighet til grunn for kommunenes alternative tilbud, når finansieringsforpliktelsen
innføres på en slik forhastet måte.
Disse medlemmer ønsker derfor
at kommunenes finansieringsforpliktelse for utskrivningspasienter
ikke skal tre i kraft før kommuner og helseforetak har kommet til
enighet om organisering av dette gjennom avtalene de er forpliktet til
å inngå.
Komiteen mener det
er et overordnet mål at eldre og andre med hjelpebehov som ønsker
å bo hjemme, skal få muligheten til det. Etter hvert som en blir
eldre, øker imidlertid risikoen for fall, andre skader og ensomhet.
I tillegg er det større sannsynlighet for at kognitiv svikt ikke avdekkes,
slik at eldre får den hjelp de behøver.
Komiteen er derfor positiv til
at regjeringen bevilger penger til viktige tiltak som dagtilbud
til demente og økt rekruttering av arbeidskraft til omsorgssektoren.
Det foreslåtte øremerkede stimuleringstilskuddet for etablering
av dagaktivitetstilbud for personer med demens vil kunne bidra til
2 300 dagaktivitetsplasser i 2012.
Komiteen støtter regjeringen
i arbeidet med å øke bruken av velferdsteknologi i omsorgstjenesten. Komiteen mener
at en satsing på velferdsteknologi er nødvendig for å sikre at vi
har gode omsorgstjenester også i fremtiden. Komiteen er
kjent med at det drives flere prosjekter med velferdsteknologi i
kommunene, og understreker viktigheten av at arbeidet med velferdsteknologi
både i kommune og stat så fort som mulig kommer brukerne til gode.
Dette forutsetter vilje til satsing i kommunene, oppfølging fra staten
og gode systemer for erfaringsdeling kommunene imellom.
Komiteen viser videre til det
viktige arbeidet som gjøres innenfor omsorgsforskningen, der de fem
regionale omsorgsforskningssentrene har en viktig rolle når det
gjelder veiledning, kompetanseoverføring og forskningsformidling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig med regjeringen i at forslagene fra Hagen-utvalget i NOU 2011:11
Innovasjon i omsorg, og fra Kaasa-utvalget i NOU 2011:17, Når sant
skal sies om pårørendeomsorg, vurderes i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er redd en oppfølging av Kaasa-utvalgets
arbeid gjennom en stortingsmelding vil forsinke behandlingen av
denne saken. Disse medlemmer viser til at mange familier
og pårørende opplever det som presserende å få en bedre løsning
enn dagens situasjon.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at utbyggingstakten når det gjelder oppføring, renovering
og ombygging av heldøgns bemannede omsorgsplasser, skjer i et tempo
som sikrer nødvendig kapasitet på plasser og boenheter – og gode
miljø for brukere og ansatte. Komiteen har merket
seg at over halvparten av de om lag 5 000 plassene som det så langt
i planperioden er gitt tilsagn om, gjelder sykehjemsplasser, og
at over 75 prosent av alle enheter det er innvilget tilsagn om,
er beregnet for personer over 67 år. Komiteen mener
det er viktig at kommunene benytter hele den foreslåtte tilsagnsrammen
på 1 500 enheter neste år.
Komiteen håper økningen i utmålingen
av investeringstilskuddet fra 20 til 30 prosent for omsorgsboliger
og fra 30 til 40 prosent for sykehjemsplasser og fellesareal, samt
en viss oppmykningen av regelverket, vil bidra til at flere kommuner
raskere vil søke om tilskudd. Komiteen vil imidlertid
understreke nødvendigheten av at utviklingen følges nøye.
Komiteen viser til
at 166 unge under 50 år bor på alders- eller sykehjem eller i boform
for heldøgns omsorg og pleie. Komiteen deler regjeringens
syn om at unge med funksjonsnedsettelser ikke bør bo i institusjoner
beregnet for eldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at vi stikk i
strid med politiske retningslinjer nå får tall som viser at antallet
yngre funksjonshemmede som bor på sykehjem og institusjoner forbeholdt
de eldste, stiger. 166 personer under 50 år opplever dette, en økning på
29 fra 2010.
Disse medlemmer vil vise til
at det under den forrige regjeringen, Bondevik II, ble satt i gang en
rekke tiltak for å få bukt med dette. Ikke minst ble det gitt veldig
stor oppmerksomhet til dette temaet fra helseministrenes side. Dette
resulterte i at det ved inngangen til 2006, da en hadde regjeringsskiftet,
bare var fire stykker som fortsatt bodde på sykehjem, som ønsket
å flytte ut, og som ikke hadde en dato for utflytting.
Disse medlemmer vil forutsette
at regjeringen følger opp for å snu denne uheldige trenden.
Komiteen er godt tilfreds
med at de økte bevilgningene fra behandlingen av budsjettet for 2011
til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg
ved livets slutt, demensfyrtårn og forbyggende hjemmebesøk for eldre
er foreslått videreført i 2012.
Komiteen understreker at palliativ
behandling av barn og oppfølging av deres familier er av største
viktighet. Komiteen viser til at Helsedirektoratet
i 2011 har fått i oppdrag å utarbeide egne diagnoseuavhengige nasjonale
retningslinjer for lindrende behandling spesielt knyttet til barns
behov fra nyfødtperiode og gjennom hele barnealderen.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet stiftelsen «Ja til lindrende enhet og omsorg for barn» gjør
for å styrke kunnskap og engasjement knyttet til palliative tjenester
for barn. Komiteen berømmer dette engasjementet. Komiteen vil understreke
viktigheten av god brukermedvirkning i arbeidet med retningslinjene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er mange
alvorlig syke og døende personer som ikke får nødvendig omsorg og hjelp
i livets siste fase. Disse medlemmer er opptatt av
å styrke dette tilbudet og er av den oppfatning at etablering av
hospice-plasser vil kunne bedre kvaliteten på tilbudet i form av
å gi helhetlig omsorg i et miljø preget av ro, verdighet og tid
til både pasient og pårørende. Et slikt miljø kan også være en viktig
bidragsyter til kompetanseoverføring til andre pleie- og omsorgsarenaer
hvor døden er en del av hverdagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det
i en overslagsbevilgning foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en egen
tilskuddsordning for bygging og drift av hospice i Norge innen 1. juni
2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at rett til lindrende behandling eller livshjelp
i livets siste fase er sentralt i verdighetsgarantien. Med bygging
av 150 kommunale hospice-plasser i året vil behovet være dekket
etter fire år. Dette medlem mener derfor at 150 slike
plasser kan inngå under byggingen av totalt 2 000 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger i 2012, det vil si 500 plasser ut over regjeringens forslag.
Dette medlem vil stimulere til
etablering av ambulante team for lindrende behandling, kompetanseheving
i hele helsetjenesten om lindrende behandling, og etablering av
flere hospiceplasser, herunder en hospiceavdeling på Gatehospitalet,
og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
øker bevilgningen til dette med til sammen 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å redusere
antall ufaglærte i kommunal omsorgstjeneste, gi rom for økt kompetanseoverføring
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samt å bygge
opp kommunal kompetanse på alvorlig syke og døende.
Disse medlemmer mener det er
behov for øremerking av midler til dette formålet. Disse medlemmer viser
til at ved behandlingen av Samhandlingsreformen ville alle opposisjonspartiene
gjøre Samhandlingsreformen til en kvalitetsreform.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet følger opp dette i sitt alternative statsbudsjett
hvor det over kap. 571 post 22 er lagt inn betydelige midler til blant
annet å styrke kommunenes mulighet til et kompetanseløft.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås et kompetanseløft
i kommunehelsetjenesten med en styrking på 150 mill. kroner ut over
regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette
er bevilget over kap. 761 post 67.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til
budsjett der det bevilges 150 mill. kroner til stimuleringstiltak
for etablering av dagaktivitetstilbud i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti peker på regjeringens bevilgning
til etableringen av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente. Dagaktivitetstilbud
gir mening i hverdagen og avlaster pårørende, noe som kan utsette
behovet for institusjonsplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som gjennom sin
satsing i budsjettet for kommunesektoren gir rom for en vesentlig
økning i etablering av dagaktivitetstilbud ut over regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett foreslås en bevilgning ut over regjeringens budsjett
på 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud
for demente
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens beskrivelse av oppfølgingen av Stortingets
anmodning fra juni 2011 om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) for brukere med stort behov innenfor de samme økonomiske
rammer som gjelder i dag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering
av praktisk bistand i hverdagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i realiteten
er flertall for en sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen på
Stortinget. Disse medlemmer vil understreke betydningen
det er for den enkelte bruker å ha et tilbud om BPA for å kunne
leve et mer fullverdig liv. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har vridd seg unna en rettighetsfesting ved stadig å
vise til behov for nye høringer og utredninger. Disse medlemmer vil
peke på at Stortinget i anmodningsvedtaket fra juni 2011 ber regjeringen
om raskt å komme tilbake til Stortinget med et forslag til rettighetsfesting. Disse
medlemmer vil også påpeke at en enstemmig komité la vekt
på at de som får tilbud om BPA, må oppleve at ordningen er reelt
brukerstyrt.
Disse medlemmer mener at personer
som har nedsatt funksjonsevne, som alle andre, må få leve slik de
selv ønsker. Livskvalitet og mestring av hverdagen må være målet,
og BPA kan være ett av midlene for å nå det
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er bevilget
ytterligere 5 mill. kroner til informasjonsarbeid og en BPA-ordning
som er reelt brukerstyrt. Informasjonen må rettes like mye til kommuner
som til potensielle brukere og deres nærmeste pårørende.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
og forslag om en økning på 150 mill. kroner i de kommunale rammene
for å bedre tilbudet om BPA.
Komiteen viser til
at Samhandlingsreformen har klare konsekvenser for utdanning og
forskning. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet
i Bergen (UiB) arbeides det for at sykehjemmene skal bli en del
av læringsarenaen for studenter i medisin, odontologi, farmasi og
ernæring. Organisering av alders- og sykehjemsmedisin er en av de
store helsepolitiske utfordringer Norge står overfor i dag og de kommende
tiår, jf. Innst. 422 S (20120–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for et
helhetlig og tverrfaglig fagmiljø, slik det er tatt initiativ til
ved UiB. Disse medlemmer ber regjeringen om å bidra til
opprettelse av et Nasjonalt senter for sykehjemsmedisin ved Det
medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen i
tråd med de planer som allerede er utarbeidet der.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til kvalitets- og kompetansetiltak i omsorgstjenesten med totalt
150 mill. kroner ut over regjeringens forslag over kap. 761 post
67. Innenfor denne bevilgningen skal kvalifiseringstiltakene for
ufaglærte styrkes, i tillegg til en økt innsats for etterutdanning
og kompetanseutvikling. Videre skal bevilgningen sikre økt rekruttering
av leger til sykehjem, styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte
familier og sikre bedre omsorg ved livets slutt. Innenfor rammen
av denne satsingen vil disse medlemmer styrke kulturtilbudet
i regi av Livsglede for eldre med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett bevilger 5 mill. kroner til et stimuleringstilskudd
til kommuner, så de kan iverksette en legemiddelgjennomgang for pasienter
som legges inn på sykehjem i samarbeid med farmasøyter. Disse
medlemmer viser til at Helsetilsynet har påvist omfattende feilmedisinering
ved norske sykehjem. Ved tilsynet i 2009 fant Helsetilsynet avvik
på 18 av 23 sykehjem. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med tiltak som kan hindre feilmedisinering og sikre god legemiddelbruk.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil bevilge 1 mill. kroner til Verdighetssenteret, som er et
nasjonalt kompetansesenter med hovedfokus på å sikre verdighet for
sårbare eldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NOU 2011:11,
Innovasjon i omsorg, kommer med mange viktige innspill knyttet til fremtidens
eldreomsorg. Hagen-utvalget peker blant annet på viktigheten av
at en har sterkt fokus på «Independent living» og «Empowerment»,
og at det må satses sterkt på ideelle tiltak og frivillige organisasjoner
i fremtidens omsorgstjenester. Disse medlemmer mener
den tilnærmingen som regjeringen har til merverdiavgiftkompensasjonen,
i beste fall kan beskrives som å gå baklengs inn i fremtiden, og
i realiteten betyr et enormt løftebrudd overfor dem som bruker store
deler av sin fritid på frivillig arbeid. Disse medlemmer viser
til disse partiers alternative statsbudsjett hvor bevilgningene
til kompensasjon for merverdiavgift økes, og der det i tillegg legges
opp til en økning i skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.
Komiteen merker seg
at det i proposisjonen er foreslått en bevilgning til Verdighetssenteret
ved Bergen Røde Kors sykehjem på 3 mill kroner, noe som er en videreføring
av bevilgningen for inneværende år. Tilskuddet til Verdighetssenteret
skal bidra til «å sikre opplæring av frivillighetskoordinatorer
og sikre spredning av prosjektet «Lære for å Lære videre», et opplærings
- og implementeringsprosjekt for fotfolket innen eldreomsorg. Komiteen vet
at Verdighetssenteret har som målsetting at opplæringen skal kunne
bidra til frivillighetsprosjekter i alle norske kommuner. Komiteen ser
positivt på dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor verdighetssentrene
styrkes med 3 mill kroner over kap. 781.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Verdighetssenteret ønsket å få styrket sin bevilgning, og
Høyre etterkommer dette ønsket med å bevilge 1 mill. kroner ut over
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett øker støtten til undervisningssykehjem og hjemmetjeneste
med satsing på lindrende behandling og demens, herunder Verdighetssenteret
på Røde Kors Sykehjem i Bergen, med 8 mill. kroner.
Komiteen konstaterer
at Røde Kors Besøkstjenesten i over 60 år har vært en viktig bidragsyter
for å motvirke ensomhet hos eldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å stimulere ytterligere til den sosiale virksomheten til Røde Kors Besøkstjenesten
og viser til at det bevilges 1 mill. kroner til Røde Kors Besøkstjenesten
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
det flotte arbeidet frivillige hørselshjelpere gjør over hele landet.
Hørselshjelpernes bistand med hjelpemidler og det praktiske, fysiske
og psykiske knyttet til det å være hørselshemmet, har stor verdi
for den enkelte hørselshemmede og for samfunnet. Komiteen vil
påpeke at dette frivillige arbeidet øker den enkeltes livskvalitet
og trygghet, og det bidrar i stor grad til at eldre hørselshemmede
kan bo lenger i sitt eget hjem. Komiteen viser til
at det i dag er ca. 200 000 mennesker som bruker høreapparat, og
at den brukernære hørselshjelpordningen opplever økt etterspørsel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en enstemmig
komité i statsbudsjettet for 2011 gikk inn for å bevilge 2,1 mill.
kroner for å gjøre hørselshjelpordningen landsdekkende. Disse
medlemmer viser til at det er behov for ytterligere midler
i årets budsjett for å sikre rekruttering, kompetanseheving og investering
i nytt utstyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor hørselshjelpordningen
er styrket med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den innsatsen
Dissimilis kultur- og kompetansesenter (DKK) gjør, både lokalt,
nasjonalt og internasjonalt, for en svært utsatt og sårbar gruppe
mennesker. Disse medlemmer er kjent med den vanskelige
økonomiske situasjonen DKK befinner seg i, knyttet til manglende forutsigbarhet
i forhold til driftsmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i fjorårets budsjettbehandling (Innst.
11 S (2010–2011)) ba regjeringen sørge for at Dissimilis kultur-
og kompetansesenter ble gitt gode og forutsigbare rammevilkår med
egen post på statsbudsjettet, men at dette ikke har blitt fulgt
opp av regjeringen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor DKK er tilgodesett med et ekstra
tilskudd på 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor dette kapittel og denne post er styrket
med 3,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen
på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Av dette bevilges 40 mill. kroner over kap. 761 post 71.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der støtten til Demenslinjen, som er en
hjelpetelefon for alle som har spørsmål om demens, drevet av Nasjonalforeningen
for folkehelsen, økes med 0,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 471,5 mill. kroner for
2012 mot 263,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er
overført 0,263 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås netto
flyttet 151,8 mill. kroner fra andre kapitler til dette kapitlet.
Komiteen vil vise
til at en rekke av primærhelsetjenestens oppgaver og finansieringen
av disse er omtalt under andre budsjettkapitler i denne innstillingen.
Komiteen har merket seg at det
er betydelige økning i dette budsjettkapitlet i hovedsak grunnet
flytting av bevilgninger fra andre kapitler. De største endringene
er en bevilgning til etablering av øyeblikkelig hjelp i kommunene
der 131 mill. kroner er flyttet fra helseforetakenes grunnbevilgninger.
Det foreslås 67 mill. kroner til en ny post for allmennlegetjenester.
Komiteen vil innledningsvis vise
til de innspill som er kommet i komiteens budsjetthøringer fra Nasjonal
støttegruppe etter 22. juli hendelsene. Komiteen ber
om at dette følges nøye, og viser til merknader under kap. 764.
Komiteen har merket seg at tilskuddsordningen
Utvikling av samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentre er plassert
under kap. 761, og at det har vært svært stor interesse for denne
utviklingsstøtten. Komiteen ser dette som et tegn på
at kommunene ønsker å komme raskt i gang med gjennomføring av Samhandlingsreformen.
Komiteen viser til
at gjennomføring av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 vil
medføre store endringer og utf ordringer for kommunesektoren og
for primærhelsetjenestene. Komiteen har merket seg
den store og positive interesse og engasjement som er vist i arbeidet
med å konkretisere de endringer som skal skje gjennom arbeidet med
nye lover og Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015. Komiteen har
merket seg de mange påpekinger i høringsrundene – nå senest til
denne budsjettproposisjonen – av at det trengs gode nok og forutsigbare
rammebetingelser for kommunene og for de ulike delene av primærhelsetjenesten. Komiteen understreker
at gjennomføringen skal skje over flere år, og at det er avgjørende
for arbeidet lokalt at helseforetakene er positive og forutsigbare
samarbeidspartnere. Det er viktig at de avtaler som inngås, og de
strategiplaner for helseforetakene som legges til grunn for samarbeidsavtaler,
er langsiktige nok.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at følgeevalueringen i regi av Norges forskningsråd
som igangsettes i 2011, vil gi nyttig informasjon og være bakgrunn
for eventuelle justeringer av virkemidlene.
Flertallet vil peke på at de
økonomiske virkemidlene knyttet til ferdigbehandlede pasienter og
kommunal medfinansiering ikke skal omfatte psykisk helsevern og
tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 2012. Flertallet vil
understreke at kommunene skal se til at dette forhold ikke fører
til dårligere oppfølging av disse pasientgruppene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at tilskudd til å etablere tilbud i kommunene om døgnopphold
for personer med behov for øyeblikkelig hjelp, i perioden 2012–2015
skal gis fra det tidspunkt tilbudet etableres. Plikten for kommunene
til å ha et slikt tilbud fra 2016 gjelder i alle kommuner. De kommuner
som oppretter tilbudet tidlig, vil få mest tilskudd gjennom perioden. Flertallet anser
at denne innretting av tilskuddet vil stimulere til rask etablering
av dette tilbudet i kommunene.
Flertallet vil understreke at
helseforetakene ikke kan bygge ned sin mottakskapasitet for denne
kategori pasienter tidligere enn den forutsatte oppbygging av døgnplasser
i kommunene er et faktum
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 424 L (2010–2011)
om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, der disse
medlemmer var skeptiske til både den medisinske, praktiske
og økonomiske effekten av å lovfeste en plikt for kommunene til
å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Da uttalte komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
blant annet:
«Disse medlemmer mener det ikke er mulig å foreta
uttrekket fra sykehusene i den størrelsesorden regjeringen skisserer.
Disse medlemmer går derfor inn for at det innføres forsøksordninger
i flere kommuner før en gjør det til en lovfestet plikt å ivareta
øyeblikkelig hjelp-funksjon med innleggelse i kommunal institusjon.»
Disse medlemmer var i Innst.
424 L (2010–2011) også imot at det skulle kuttes i spesialisthelsetjenesten
for hvert liggedøgn kommunene overtok, og ville at en økonomisk
effekt også måtte dokumenteres før det ble kuttet i spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer bemerket bl.a.:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at dette må gjøres slik at ikke
resultatet bare blir en forsinket innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer er derfor opptatt av at tiltaket må kunne vise effekt
før en endrer finansieringen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre derfor reverserer kuttet i bevilgningen til de regionale
helseforetakene på 131 mill. kroner og den varslede finansieringsforpliktelsen
på 131 mill. kroner som regjeringen legger opp til for å finansiere
døgntilbud om øyeblikkelig hjelp i kommunene, som samlet betyr en
lettelse i belastningen på spesialisthelsetjenesten beregnet til
262 mill. kroner. Høyre budsjetterer derfor heller ikke med noen
innsparing i ISF-systemet på 80 mill. kroner, som regjeringen legger
til grunn i sin budsjettproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier
gikk imot kommunal medfinansiering og økt ansvar for øyeblikkelig hjelp
i kommunene i forbindelse med behandling av ny kommunal helse- og
omsorgslov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor reversere disse bevilgningene, og Fremskrittspartiet tilbakefører
i sitt alternative statsbudsjett de økonomiske ressursene til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at kommunene i altfor liten grad er satt i stand til å ta over
et slikt ansvar. Disse medlemmer mener at oppbygging og
bygging/tilrettelegging av bygningsmasse burde prioriteres i første
runde. Når regjeringen velger å starte med finansieringen, kan resultatet bli
økte administrative kostnader til å følge opp fakturering, lenge
før eventuell økonomisk gevinst kan hentes ut i form av færre sykehusinnleggelser. Disse
medlemmer viser til at enhver omstilling hvor tilbudet skal
tas ned ett sted, mens det bygges opp et annet sted, vil ha en økonomisk
«pukkeleffekt» som regjeringen ikke har tatt høyde for.
Komiteen har merket
seg at det foreslås å styrke fastlegeordningen med en bevilgning
på 50 mill. kroner, og at dette knyttes opp mot revideringen av
fastlegeforskriften. Komiteen imøteser en presisering
av innholdet i listeansvaret slik at fastlegene vil få et mer helhetlig
ansvar for innbyggerne på sine lister inkludert det individrettede
forebyggende arbeidet.
Komiteen har merket seg at det
etableres en tilskuddsordning for å dekke utgifter til bakvakt for
legevaktsleger i enkelte kommuner som følge av minimumskrav til
kompetanse hos legevaktsleger. Komiteen anser dette
som positivt og nødvendig.
Komiteen vil understreke betydningen
av rekrutteringstiltak og kompetanseheving for allmennlegene. Særlig
med bakgrunn i den nye oppgavefordelingen i helsevesenet som følge
av Samhandlingsreformen er dette viktig. Det er derfor positivt
at grunnbevilgningene til de fire allmennmedisinske forskningsenhetene
nå økes med 2 mill. kroner til 14 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at den
betydelige oppgave- og ansvarsoverføring til kommunene i Samhandlingsreformen
forutsetter en raskere vekst i legeårsverkene i primærhelsetjenesten enn
i spesialisthelsetjenesten. Komiteen konstaterer
at veksten i legeårsverk de åtte siste år har vært på 33 prosent
i spesialisthelsetjenesten mot 14 prosent i allmennlegetjenesten. Komiteen imøteser
ytterligere tiltak for å endre på dette bildet slik det er lagt
til grunn i Samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at pasienter som
oppsøker kiropraktor, får stønad til inntil 14 behandlinger per
år. Disse medlemmer har merket seg at refusjonssatsen
for slik behandling ikke er justert i tråd med den normale pris-
og lønnsvekst og således utgjør en stadig mindre del av det honoraret pasienten
betaler. Disse medlemmer vil peke på at dette er
en uheldig utvikling sett i sammenheng med den betydning kiropraktorbehandling har
for pasienter med muskel- og skjelettlidelser, og særlig med tanke
på behandling av barn med slike lidelser. Disse medlemmer ber
på denne bakgrunn om en vurdering av behov for justering av reglene
med hensyn til tak på antall behandlinger og refusjonssatsens størrelse
ut fra pasienters alder, behov, diagnose og betalingsevne.
Komiteen er tilfreds
med at departementet med bakgrunn i St.meld. nr 12 (2008–2009) «En
gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorg» har fått utarbeidet kvalitetskrav til fødselsomsorgen og
en utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Komiteen imøteser
departementets oppfølging av forslagene i utviklingsstrategien som
kan bidra til den styrking av jordmortjenesten som Stortinget har
bedt om.
Komiteen har merket seg at departementet
nå vil gjennomgå takstsystemet for jordmødre og vurdere dette ut
fra formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer
for andre yrkesgrupper.
Komiteen vil peke på at en samlet
komité i innstillingen til fødselsmeldingen understreket at planene
som de regionale helseforetakene skulle utarbeide sammen med de
berørte kommuner, skulle være flerårige og sikre et desentralisert,
differensiert og forutsigbart fødetilbud med nærmere fastsatte kvalitetskrav.
Komiteen mener det er viktig
at fødetilbudet er forutsigbart, og at det er godt kommunisert for befolkningen
hvilke kvinner som kan føde på de ulike fødeenhetene.
Komiteen viser til Helsedirektoratets
tilsyn med barselomsorgen i 2010 som påviste at barselomsorgen ikke
er godt nok tilpasset tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene,
og at det er store variasjoner i tilbudet på landsplan både når
det gjelder innhold og kvaliteten på barselomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at pasientforløpet
avdekker et betydelig gap fra tidspunktet da barselkvinnen og barnet utskrives
fra fødeinstitusjonen, og fram til helsestasjonen er satt i beredskap
for å kunne gi en tilpasset oppfølging av familien og det nyfødte barnet. Disse
medlemmer er enig med Helsetilsynet i at brudd i tjenestetilbudet
så kort tid etter en fødsel truer pasientsikkerheten.
Komiteen mener at
mangel på samhandling mellom fødeinstitusjonene og helsestasjonene
er uheldig, og imøteser regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak
ved behandlingen av Innst. S. nr. 240 (2008–2009), Om en sammenhengende svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorg – En gledelig begivenhet.
Komiteen vil understreke at ny
kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør det kommunale
tilbudet til gravide og barselkvinner og setter krav om inngåelse
av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at et godt
barselomsorgstilbud for alle best kan sikres om det innføres en
individuell lovfestet rett til jordmortjenester dersom gravide selv
ønsker dette. Disse medlemmer viser til forslag i
Innst. 424 L (2010–2011) om å lovfeste retten til jordmortjeneste.
Komiteen viser til
at en gjennomsnittlig stillingsprosent for jordmødre ansatt i kommuner
er på 43 prosent. 87 prosent jobber deltid. Det er etter komiteens syn
viktig å øke stillingshjemlene, hindre uønsket deltid, redusere
frafall fra yrket og sikre nyutdannede jordmødre jobb etter endt
utdanning. Komiteen vil understreke at i Innst. 407
S (2010–2011) vises det til tiltak som skal sikre jordmødre større
stillingsbrøker både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten,
og legger til grunn at Stortinget informeres om utviklingen.
Komiteen mener at den lokale
jordmortjenesten i samarbeid med helsesøster, fastlege og spesialisthelsetjenesten
må gi tilbud om å følge opp mor og barn hjemme etter fødselen.
Komiteen er tilfreds med at departementet
nå gjennomgår takstsystemet for jordmødre.
Komiteen imøteser at det utarbeides
faglige retningslinjer for barselomsorgen.
Komiteen viser til at ansvaret
for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende
ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010. Komiteen mener
det er viktig at det inngås forpliktende avtaler mellom helseforetak
og kommuner om beredskap og følgetjenester, og at det foreligger en
tilfredsstillende beredskap for vurdering av om en kvinne er i fødsel,
og om hun trenger følge av jordmor under transport.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen
på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Av disse bevilges 50 mill. kroner over kap. 762 post 60.
Komiteen viser til
økningen på 400 årsverk i skolehelsetjenesten og helsestasjonene
siden 2006. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag
om styrking av tilskuddsordningen med 10 mill. kroner.
Komiteen understreker viktigheten
av forebyggende lavterskel helsetiltak nær der barn og unge har
sin hverdag. Komiteen viser til Kunnskapssenterets
kunnskapsgjennomgang av skolehelsetjenesten der det fremkommer at
en har noe begrenset kunnskap om virkningen av tjenesten. Videre
viser komiteen til at Kunnskapssenteret i sin konklusjon
skriver:
«Det er behov for norske studier på feltet, for eksempel
i forhold til å forebygge psykiske problemer, øke fysisk aktivitet
og forebygge fedme hos barn og unge.»
Komiteen er enig i at det finnes
et behov for systematisert kunnskap knyttet til skolehelsetjenestens
positive effekter, men også for kunnskap om innhold, dimensjonering
og funksjon av skolehelsetjenesten.
Komiteen mener skolehelsetjenesten
tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet,
da tjenesten har direkte kontakt med mange. Komiteen mener
personellinnsatsen i skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett
i sammenheng med behovet for forebyggende innsats som ligger til
grunn i Samhandlingsreformen. Komiteen mener skolehelsetjenesten
og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å veilede om prevensjon
og for å sette egne grenser, forebygge uønskede graviditeter og
forebygge helseplager hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Helsedirektoratet
anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom
en tydeliggjøring av kravene til innhold i tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som gjennom sin
satsing i budsjettet for kommunesektoren gir rom for en vesentlig
styrking av skolehelsetjenesten ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
og forslag om å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at språket kanskje er
den største barrieren for integrering i Norge. Derfor vil en innføring
i norsk språk gi muligheter til raskere integrering og økt deltakelse
i samfunnet for barn av innvandrere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på helsestasjonenes språkstimulerende arbeid
blant innvandrerbarn, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett og forslag om 5 mill. kroner til dette.
Komiteen er tilfreds
med at det gis bevilgninger til å etablere flere frisklivssentraler,
og at det er utgitt en veileder for etablering og organisering av
slike basert på erfaringer fra dem som er i gang. Komiteen mener
det er dokumentert at tilbud som gis via en frisklivssentral, kan
gi bedre effekt for helse og livskvalitet for enkelte enn kostbar
medisin som dekkes av Folketrygden.
Komiteen vil peke på at frisklivssentralen
er en egnet arena for praktisk samarbeid mellom kommunen og aktører
i frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Disse sitter med mye
kunnskap om forebyggende folkehelsearbeid og også om rehabilitering
og habilitering innenfor hver sine områder. Komiteen vil
framheve friluftslivets organisasjoner som viktige for å stimulere
til mer friluftsliv.
Komiteen viser til
at utviklingen i helsetjenesten gjør at det kan bli vanskeligere
å finne frem. Særlig er spesialisthelsetjenesten blitt både mer komplisert
og mer spesialisert. Lovverket kan også være vanskelig å overskue
for den enkelte av oss.
Komiteen er derfor opptatt av
at fellesløsninger der tilgang til hjelp ikke avgjøres av personlig
økonomi, finnes. Norsk pasientforening er en viktig bidragsyter
til dette og har behov for forutsigbare rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ser med bekymring på meldingene om
at kommersielle aktører nå ser ut til å etablere seg i et marked
som skal hjelpe folk med å finne frem i det offentlige helsevesenet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at når kommersielle aktører nå ser at det
er et marked for å hjelpe folk med å finne frem i det offentlige
helsevesenet, er dette et tydelig tegn på at befolkningen opplever systemet
som uoversiktlig og med uklare ansvarsområder. Disse medlemmer viser
til at helsevesenet i Norge er sterkt fraksjonert, og at det er
et offentlig ansvar å sørge for forventningsavklaringer om hvem
som gjør hva. Disse medlemmer mener det er viktig
at myndighetene tar dette ansvaret fremfor å legge hindringer i
veien for de aktørene som faktisk da gjør det arbeidet det offentlige
burde ha gjort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på Norsk Pasientforenings
arbeid med å bistå og gi pasienter råd overfor alle deler av helsevesenet
og oppfølging av klagesaker gjennom klageorganene. Disse
medlemmer ser på dette som et viktig arbeid både som pasienthjelper
og korrektiv til helsevesenet og ser behov for en større synlighet
og sterkere oppmerksomhet rundt dette i arbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
og forslag om en økning på 1,6 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tilskudd til
Norsk Pasientforening er flyttet til dette kapittelet fra kap.729. Disse medlemmer er
enige med NPF i at denne plasseringen er uheldig, siden mye av foreningens arbeid
berører spesialisthelsetjenesten og private helsetjenester. Disse
medlemmer mener en plassering på samme kapittel som pasient-
og brukerombud, da med en endret kapitteloverskrift, ville ha vært
mer korrekt. Disse medlemmer vil også påpeke at det
foregår et aktivt samarbeid mellom pasient- og brukerombudene og
NPF. Disse medlemmer viser videre til at NPF har
fått vesentlig økte driftskostnader grunnet flere bistandssaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor NPF styrkes
med 1,5 mill. kroner i 2012 ut over regjeringens forslag.
Komiteen mener at
det arbeidet som gjøres ved Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet,
er meget viktig. Det er etter komiteens syn viktig å
merke seg at senteret rekker ut til målgrupper som det ellers er
vanskelig å nå. Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet, har
mange brukere med ikke-vestlig bakgrunn, samt gutter som vanligvis
er vanskelige å nå. Komiteen vil fremheve de nasjonale
funksjoner senteret har med arbeidet vedrørende ung seksualitet,
hvor viktige oppgaver er hospitering av helsepersonell, utvikling
av Metodeboka, svartjenesten, og som kunnskapsspreder på feltet
i tillegg til å være et supplerende ungdomshelsetilbud i Oslo-området.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
har foretatt en vurdering av spørsmålet om å utvide jordmødres og
helsesøstres rett til å forskrive hormonelle prevensjonsmidler,
jf. flertallsinnstilling i Budsjett-innst. nr. 11 (2006–2007).
Komiteen er tilfreds med at Helsedirektoratet nå
anbefaler at rekvireringsretten utvides til alle kvinner i fertil
alder, og imøteser regjeringens varslede oppfølging av anbefalingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Stiftelsen Amathea
som tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge
uplanlagte svangerskap og abort, og utvikler ny kunnskap og kompetanse
i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer
ved uplanlagt svangerskap og abort. Stiftelsen har blant annet utviklet
studiemateriellet «Et vanskelig valg», som inviterer til refleksjon
og dialog rundt forelskelse, seksualitet og lyst. Den ønsker å bidra
til at ungdom blir tryggere på seg selv sosialt og seksuelt. Dette
mener Amathea best kan gjøres gjennom å sette temaet på dagsorden
i klasserom, ungdomsklubber og i venneflokken. Da kan de unge bli
mer bevisste når det gjelder egne lyster og grenser, og mer ansvarlige
i bruk av prevensjon. Stiftelsen Amathea driver forebyggende arbeid
med undervisning i for eksempel skolen. Stiftelsen tilbyr også prevensjonsveiledning,
gratis kondomer og graviditetstester. Videre arbeider den med tiltak
for minoritetskvinner med hensyn til de helseutfordringer de står
i. Stiftelsen Amathea har derfor fokus også på andre ting enn svangerskapsavbrudd.
Disse medlemmer mener Stiftelsen
Amathea er et viktig bidrag til samfunnets arbeid med å forebygge
uplanlagt svangerskap og abort, og stiftelsen utvikler ny kunnskap
og kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale
utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som styrker
bevilgningen til Amathea med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til forslag om økt støtte til stiftelsen
Amathea på 5 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.
Det foreslås bevilget 739,8 mill. kroner for
2012 mot 723,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er
overført 9,7 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet
2,5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
viktigheten av en helhetlig ruspolitikk som strekker seg fra forebygging
til oppfølging og behandling. Målet for den forebyggende politikken
ligger i å begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette debutalder
og fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et tidlig stadium.
For personer som sliter med rusmiddelavhengighet, handler det om
å sikre gode tilgjengelige tjenester. Personer som står i fare for
å utvikle eller har utviklet rusmiddelproblemer, har ofte behov
for sammensatte tjenester over tid. Mange har somatiske og psykiske lidelser
i tillegg til rusmiddelproblemer. For å gi disse menneskene gode
tilbud er det nødvendig å ha tjenester som spenner fra forebygging
via primærhelsetjenester, sosialtjenester og omsorgstjenester til
spesialisthelsetjenester.
Komiteen viser til at tilsynsrapporter,
statistikk, riksrevisjonsrapporter, evalueringer og annen dokumentasjon
peker på at en styrking av rusomsorgen er nødvendig. Komiteen støtter forlengelsen
av Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, i påvente av den varslede
stortingsmeldingen om rusfeltet. Stortingsmeldingen skal omhandle
alkohol, narkotika, legemidler og doping utenfor den organiserte
idretten.
Samtidig vil komiteen trekke
frem det gledelige faktum at målinger viser en nedgang i bruk av
alkohol og cannabis blant ungdom.
Komiteen viser til at det er
alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene, både
sosialt og helsemessig. Det er derfor behov for å redusere befolkningens
samlede forbruk. Komiteen støtter Helsedirektoratets
informasjonskampanjer og holdningsskapende arbeid og ser på disse
virkemidlene som svært viktige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen
vil opprettholde den ruspolitikken som har vært ført, til tross
for at forbruket i Norge fortsetter å øke.
Komiteen erkjenner
at Samhandlingsreformen viser et behov for en tydeliggjøring av
det kommunale ansvaret på rusmiddelområdet, samt at statistikk over
kommunale tjenester til personer med rusmiddelproblemer er mangelfull.
Kommunal medfinansiering for utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling
innføres ikke i 2012.
Komiteen vil understreke
hvilket uvurderlig arbeid som ligger til kommunene når det gjelder forebygging,
oppfølging og ettervern. Posten skal dekke aktivitetstilbud, oppfølgingstjeneste, arbeidsrettede
tiltak og ulike typer akuttilbud. Helsedirektoratet samarbeider
med fylkesmannen om fordeling av tilskudd. Komiteen har merket
seg at det stilles krav om at kommunen har en plan, og at det skal
rapporteres på resultat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Actis etter fremleggelse av statsbudsjettet sendte ut følgende
pressemelding:
«Kommunene tvinges til å lage gull av gråstein. Rusavhengige
går en tung hverdag i møte når Samhandlingsreformen trer i kraft
januar 2012. Kommunene sliter allerede i dag med å ivareta rusavhengige,
og statsbudsjettet gir ingen grunn til optimisme for fremtiden.»
Disse medlemmer støtter dette
synet og viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
under rammene for kommunene er tilført ytterligere 150 mill. kroner
øremerket rusarbeid og ettervern i kommunene.
Disse medlemmer mener dette bør
følges nøye opp og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ledig
kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig
å bygge opp det psykiske helsevernet i kommunene med flere og styrkede psykologstillinger. Disse
medlemmer ønsker en gradvis oppbygging av en allmennpsykologtjeneste
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen
på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Av dette bevilges 40 mill. kroner over kap. 763 post 61
Komiteen vil understreke
det uerstattelige arbeidet som blir utført av frivillige lag og
organisasjoner, og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får
fortsette. Dette arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet
som er et viktig supplement til det offentlige. Spesielt gjelder
dette for lavterskeltilbud innen flere områder som fanger opp en
rekke mennesker som sliter, og som har problemer med å forholde
seg til det offentliges krav til skjemaer og dokumentasjon.
Komiteen har merket seg at det
nå legges vekt på at organisasjonene kan dokumentere et samarbeid
med kommunene, og forutsetter at kommunene ønsker og innbyr til
et slikt samarbeid. Komiteen viser til det døgnåpne
helse- og omsorgstilbudet for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige
som Kirkens Bymisjon i Oslo fikk tilskudd til å åpne. Komiteen er tilfreds
med at dette tilbudet videreføres i påvente av den endelige evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener flere rusmiddelavhengige
må få et behandlingstilbud raskere. Per første kvartal 2011 står nær
4 000 i kø, og samtidig har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet.
Dette skyldes blant annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis.
Dessverre er det slik at de regionale helseforetakene ikke kjøper
tjenester blant ideelle institusjoner, noe som gjør at kapasiteten disse
har, ikke utnyttes. Mange institusjoner må drive med tomme senger
fordi de kun har fått avtale om en mindre andel av sin totale kapasitet. Andre
institusjoner får ingen avtale med de regionale helseforetakene
og må dermed legge ned. Flere helseforetak har kriterier eller vilkår
i sine anbud som gjør at flere ideelle institusjoner ikke kan legge
inn tilbud om behandling. Et eksempel på dette er kravet om at alle
plassene skal være tilgjengelige for LAR-pasienter. Dette kravet
utelukker alle institusjoner som kun har medikamentfrie behandlingsplasser.
Et annet eksempel er et regionalt helseforetaks mulighet til å sette
geografiske begrensninger til innenfor sin region, noe som utelukker
institusjoner fra andre regioner. Dersom disse ikke har fått avtale
med det regionale helseforetaket i sin region, har de ingen mulighet
til å få avtale et annet sted heller. Et tredje eksempel på begrensende
vilkår er når de regionale helseforetakene trekker ut enkelte typer
behandling fra anbudet, for eksempel når RHF-ene setter som krav
at avrusing eller LAR-behandling skal skje innenfor helseforetakets eget
behandlingstilbud. Dette vil utelukke institusjoner som har drevet
disse formene for behandling, fra å videreføre driften.
Disse medlemmer mener regelverket
for hvordan driftsavtaler med ideelle institusjoner inngås, må endres.
Ledig kapasitet må utnyttes, og det må inngås langsiktige og forutsigbare avtaler.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende med en kunnskapsbasert innsats mot rus, og denne bør
i stor grad foregå i frivillige organisasjoner og institusjoner.
Disse medlemmer vil vise til
mye bra arbeid innen ettervern. Albatrossen Ettervernssenter i Bergen
driver ettervernsarbeid for tidligere rusmiddelavhengige. Det er
viktig at denne type tilbud har forutsigbare økonomiske rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil ytterligere styrke organisasjoner
som Barn av rusmisbrukere, KREM, RiO, Wayback, Praetorius og NKS
sine veiledningssentre for pårørende til rusmiddelavhengige. Disse
medlemmer har videre stor tro på at økt skattefradrag for
gaver til frivilligheten vil slå positivt ut for slike organisasjoner,
og disse partier fremmer derfor forslag om dette i sine alternative statsbudsjett
for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at denne posten er økt med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, hvor blant annet Retretten tilgodeses
med en ekstrabevilgning på 3 mill. kroner for å kunne videreføre
sitt viktige arbeid for rusmiddelavhengige på vei til rusfrihet.
Albatrossen bevilges ytterligere 1 mill. kroner til gjeninnføring
av psykologtilbud og kurstilbud.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
og økning i bevilgning til Albatrossen Ettervernsenter og Stiftelsen
Retretten på henholdsvis 1 mill. kroner og 3,4 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
alternativt statsbudsjett der Kristelig Folkeparti foreslår 75 mill. kroner
til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med regionale
helseforetak.
Komiteen viser til at denne posten
skal bidra til å styrke tiltak vedrørende fengsel, prostitusjon og
menneskehandel, og vil i den sammenheng peke på viktigheten av dette
arbeidet sett i lys av lovforbudet mot sexkjøp og det faktum at
mer enn halvparten av alle innsatte har et rusproblem. Komiteen er
tilfreds med at bevilgningen til Pro-senteret videreføres.
Det foreslås bevilget 772,2 mill. kroner for
2012 mot 764 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett og Prop. 154 S (2011–2012) er bevilgningen
for 2011 på 766 mill. kroner. Det er overført 28 mill. kroner fra
2010 til 2011. Det foreslås flyttet 3,3 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler.
Komiteen viser til
regjeringens grundige beskrivelse av psykisk helsearbeid knyttet
til terroraksjonene 22. juli. Komiteen er tilfreds
med regjeringens store oppmerksomhet rundt oppfølgingen av ofre,
pårørende, hjelpemannskaper og frivillige, men understreker at det
er avgjørende at spesialisthelsetjeneste og kommuner gis nær oppfølging
for å sikre riktige tiltak.
Komiteen viser til høringsinnspill
fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Komiteen understreker
viktigheten av samarbeid med ofre og pårørende, både etter handlingene
i regjeringskvartalet og på Utøya i den videre oppfølgingen av de
rammede.
Komiteen viser til den ekstreme
karakteren handlingene 22. juli 2011 hadde. Komiteen mener
det er viktig at arbeidet som gjøres med oppfølging, evalueres nøye. Komiteen understreker
videre at dette arbeidet kan gi viktige erfaringer og lærdom om
hvilket tilbud som gis mennesker som er utsatt for ekstreme og traumatiserende
hendelser.
Komiteen viser til regjeringens
forslag. En god psykisk helsetilstand er et stort gode for den enkelte. Komiteen mener
det er av største viktighet å opprettholde en god psykisk helsetilstand
i befolkningen, samt å sikre god hjelp ved sykdom. Komiteen viser
videre til den store samfunnsmessige kostnaden knyttet til psykiske
lidelser og understreker at dette ikke bare handler om helsen til
hver enkelt, men også om mennesker som samfunnets viktigste grunnlag
for verdiskaping. Psykiske lidelser er sammen med muskel- og skjelettplager
de viktigste årsaker til sykmelding og uføretrygding.
Komiteen viser til at 84 prosent
av kommunene melder at de vil opprettholde eller styrke nivået på
tilbudet innen psykisk helse. Komiteen er bekymret
for de 16 prosent som vil redusere nivået. Komiteen understreker
at mye av det viktigste arbeidet for god psykisk helse for den enkelte
skjer i nærmiljøet og i kommunen. Kommunene har et sterkt ansvar
for å sikre et godt tilbud.
Komiteen understreker at det
er en ønsket vridning når psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
behandling har sterkere ressursvekst enn somatikken. Komiteen er
tilfreds med regjeringens understreking av at psykisk helse skal
ha høy prioritet.
Komiteen viser til at regjeringen
vil utrede Samhandlingsreformens økonomiske virkemidler og hvorvidt
disse kan benyttes også for psykisk helse. Komiteen ser
frem til å bli mer kunnskap om dette til del.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil samordne regionsentre for barn og unges psykiske helse og barnevernets
utviklingssentre. Komiteen gleder seg over at stadig
flere barnehus åpnes, og mener denne samordningen av tjenester for
utsatte barn er svært viktig.
Det skal være trygt å bli gammel i Norge. Komiteen hilser
derfor velkommen regjeringens varsling av ytterligere utvidelse
av kunnskapen om vold og overgrep mot eldre.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gå gjennom det
selvmordsforebyggende arbeidet. Komiteen imøteser
resultatene av dette viktige arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor psykisk
helse i kommunene er styrket med 100 mill. kroner som i sin helhet
er flyttet til kap. 571 post 25 (rammeområde 18). Disse medlemmer viser
til at opptrappingsplanen for psykisk helse, til tross for at den
styrket arbeidet med psykiske lidelser, ikke nådde alle målene som
ble satt. Det er av avgjørende betydning at det som faktisk ble
oppnådd ute i kommunene, nå ikke svekkes igjen grunnet mangel på
øremerkede midler innen dette område. Komiteen fikk i fjor varsel
om kutt i flere kommuner over hele landet. Tall som er innhentet
fra kommunene nå, viser en ytterligere nedbygging av tilbudet med
hele 16 prosent, og disse medlemmer mener dette er
svært urovekkende.
Disse medlemmer ser et sterkt
behov for en styrking av psykologtjenesten i kommunen, og mener
det best sikres gjennom en bevisst rekrutteringspolitikk fra kommunene,
samt øremerkede midler. Disse medlemmer viser videre
til behovet for flere lavterskeltilbud i kommunene innenfor psykisk
helse, og viser til erfaringene man har i Larvik med drift av «huset»,
som er godt fungerende tiltak som flere kommuner bør lære av.
Disse medlemmer er opptatt av
at psykisk helsearbeid i kommunene må styrkes, ikke svekkes. Spesielt
vil det være viktig for fremtidig helsearbeid for Samhandlingsreformen
at lavterskeltilbudene i kommunene utvikles og styrkes. Disse
medlemmer viser særlig til Senter for Livsmestring, Sjelesorgsenteret, Modum
bad, LEVE og Harry Benjamin ressurssenter, som alle ønskes styrket
innenfor en ekstra bevilgning på 100 mill. kroner som Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett har satt av til psykisk helse i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) gjør når det gjelder informasjonsarbeid
og kunnskap om mennesker med transseksualisme. Senteret har tidligere
fått midler gjennom Helsedirektoratet. I brev fra statssekretær
Robin Martin Koss, datert 22. desember 2010, ble det fra statssekretærens side
slått fast at senteret ville få midler fra Helsedirektoratet i 2011
via Avdeling for grupperettet folkehelsearbeid. Han skrev videre
at søknaden var oversendt direktoratet for sluttbehandling. Pengene
kom imidlertid ikke, og HBRS henvender seg gjentatte ganger til
Helsedirektoratet og til Helse- og omsorgsdepartementet. Søknaden
sendes ulike avdelinger i direktoratet; den kommer bort slik at
søknaden må sendes på nytt. Det hele ender opp med at HBRS i oktober 2011
får svar om at direktoratet skal komme med en rapport om situasjonen
for behandlingen for kjønnsskiftepasienter på Rikshospitalet. HBRS vil
etter at rapporten er ferdig bli invitert til et møte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at HBRS i sitt høringsinnspill til komiteens budsjettarbeid
omtaler det som helt nødvendig å få styrket prosjektmidlene til
sitt kunnskaps- og informasjonsarbeid med 975 000 kroner. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett bevilger 975 000 kroner
til HBRS.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er helt nødvendig at HBRS får styrket
sitt kunnskaps- og informasjonsarbeid i 2012, og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økning
på 500 000 kroner til senterets arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling
og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn (Barne- og likestillingsdepartementets
budsjett kap. 846 post 70).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter Senter for Livsmestrings
(SfL) faglige profil som et viktig tiltak for å sikre helhetlige
og samordnede helsetjenester med vekt på tidlig intervensjon og
forebygging, og mener SfLmå bevilges midler i statsbudsjettet for
2012. SfL er et velfungerende og veletablert tilbud innen psykisk
helse, med fokus på mestring og livskvalitet, tidlig behandling
og forebygging. Rusproblematikk er integrert i alle opplegg. SfL er
eid av Bergen diakonissehjem, som er en ideell diakonal stiftelse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det bevilges 2,5 mill. kroner til Senter for Livsmestring.
Komiteen ser at når
psykologer arbeider forebyggende og med problemer og sykdom hos barn
og unge, vil lønnstilskudd lettest bidra til å nå ønskede mål.
Komiteen ønsker at en sikrer
at kommunalt ansatte psykologer har et tett samarbeid med de andre
relevante kommunale tjenestene. Fastlegene må være en sentral samarbeidspartner.
Komiteen ønsker at psykologkompetansen
blir mer tilgjengelig i allmennhelsetjenesten som et ledd i å sikre
likeverdige tilbud til mennesker med somatiske og psykiske lidelser.
For å sikre befolkningen tilgang på nødvendig psykisk
helsearbeid og at satsingen på psykologer i kommunale helsetjenester
blir styrket, mener komiteen at regjeringen bør vurdere finansieringsordninger
for psykologer i kommunen. For voksne bør kommunal egeninnsats, statlig
stimulering og egenbetaling vurderes. Det forutsettes at psykologer
er en integrert del av kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at som en konsekvens
av opptrappingsplanen for psykisk helse og av hensyn til de oppgaver
kommunene skal ha ansvar for som følge av Samhandlingsreformen,
tok disse medlemmer til orde for at det ble utarbeidet
en plan for å sikre psykologkompetanse i kommunene, samt fremmet
forslag om å innføre en lovfestet kommunal plikt til å ha psykologtjeneste
i kommunene, jf. Innst 424 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som gjennom sin
satsing i budsjettet for kommunesektoren gir rom for økt psykologkompetanse
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er avsatt 10 mill.
kroner til psykologtjeneste i kommunene.
Komiteen er fornøyd
med at det startes opp et prosjekt, Rask psykisk helsehjelp, bygd
på den engelske modellen, men er opptatt av at det sees i sammenheng
med det arbeidet som allerede er i gang. Etter inspirasjon fra og
delvis ut fra tilsvarende faglig tankegang, er det i Norge allerede satt
i verk ulike tiltak. I rammen av spesialisthelsetjenesten og finansiert
med midler fra «Raskere tilbake» skjer spennende tiltak slik som
kveldspoliklinikken på Vindern DPS. Det er også opprettet «Senter
for jobbmestring» i seks Nav-distrikter som er under evaluering.
Det er viktig at en ser på erfaringer fra norske prosjekter
når en skal igangsette et nytt forsøk. En slik forsøksordning bør
også ses i sammenheng med satsing på psykologer i kommunen. Komiteen antar
at noe av det viktigste vi har å lære i Norge, er å få bedre systematikk
i arbeidet og få mer kunnskap om hvilke resultater vi oppnår. Det
er viktig at dette sikres i en utprøving.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter at satsingen «Psykisk helse i skolen» skal videreutvikles,
at den forankres i skolen, og at lærene får en økt kompetanse på
psykisk helse. Flertallet vil påpeke at det ikke
er noen motsetninger mellom det og at undervisningsprogrammene videreføres
og videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at både Mental Helse
og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene understreket
betydningen av å videreføre prosjektet «Psykisk helse i Skolen». Disse
medlemmer støtter dette og mener at det er avgjørende at
dette videreføres som et eget prosjekt. Flyttes ansvaret over til
skolen, er disse medlemmer redd for at dette temaet
vil drukne i alle andre oppgaver lærerne har, og i de andre undervisningsprogrammene
som er i skolen. Disse medlemmer ber derfor om at
dette prosjektet videreføres og finansieres særskilt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Statistisk sentralbyrås
levekårsundersøkelse for studenter 2005. Den viser at forekomstene
av psykiske lidelser hos studenter har økt og er mer økende enn
hos befolkningen ellers. Årsakene til dette kan være mange. Det
er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress
og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at sykdom,
fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom
også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse
medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange
steder har sett seg nødt til å øke semesteravgiften eller andelen
til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende
tilbud til studentene, uten for stor grad av egenbetaling. Disse
medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene
for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å
sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare
driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen
på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Av dette bevilges 40 mill. kroner over kap. 764 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de gode tilbud som
finnes ved sjelesorgsentrene Fermate Oslo, Rogaland, Nidaros, Sørlandet
og Sunnmøre, samt Sjelesorgsenteret ved Haraldsplass. Sentrene dekker
Sør- og Midt-Norge og er blant annet samtalepartnere med mennesker
i vanskelige livssituasjoner, uavhengig av alder, etnisitet og livssyn.
De driver ulike prosjekter. De har utviklet et tilbud etter katastrofen
22. juli 2011 rettet mot forskjellige instanser på kommunenivå,
både etterlatte og hjelpere, individuelt og på gruppenivå. Et beløp på
2,5 mill. kroner vil samlet kunne gi sentrene et viktig bidrag til
at de kan komme i gang med dette arbeidet så raskt som mulig i 2012.
Videre viser komiteen til at
organisasjonen LEVE gjør et viktig arbeid for etterlatte etter selvmord,
både i form av støtte, informasjon og forskning på feltet. Slik komiteen ser
det, gir organisasjonen er verdifullt tilbud på dette området som
et supplement til det offentlige. Komiteen viser
til at om lag 550 mennesker begår selvmord hvert år, og at et ukjent
antall forsøker å begå selvmord. Medregnet familie, bekjente og
kollegaer er et stort antall mennesker berørt av selvmord. Komiteen understreker
betydningen av arbeidet med å forebygge selvmord gjennom bedre psykisk
helsevern generelt og en målrettet innsats som beskrevet i Tiltaksplanen mot
selvmord 2008–2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at organisasjonen
imidlertid har en utfordrende økonomisk situasjon, og mener det
er viktig at det gis offentlig støtte for å sikre videre drift. Disse
medlemmer mener LEVE bør få et permanent driftstilskudd
og ikke måtte være avhengig av prosjektmidler. Med bedre økonomi,
skriver foreningen i sin høringsuttalelse til Helse- og omsorgskomiteen
om statsbudsjettet for 2012, ville LEVE hatt mulighet til å etablere likemannstilbud
og andre støtteordninger for etterlatte i alle kommuner, og hjelpe
flere etterlatte og øke kunnskapen om etterlatt- og pårørendeproblematikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har fremmet et eget representantforslag
– Dokument 8:11 S (2011–2012) om å utarbeide en tiltaksplan for bekjempelse
av selvmord. Tiltaksplanen skal blant annet inneholde følgende punkter:
Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som har satt av
100 mill. kroner ekstra til psykisk helse i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er satt av 1,5 mill.
kroner i økt støtte til organisasjonens arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget med sine
beslutninger om å sende norske soldater ut i strid har et viktig
ansvar for å sikre soldater som har bidratt i internasjonale operasjoner, god
og riktig oppfølging før, under og etter tjenesten. Disse
medlemmer mener at Forsvaret bør ha et medisinsk oppfølgingsansvar
de fem første årene etter avsluttet tjeneste, og senere ved behov.
Disse medlemmer mener videre
at det objektive ansvaret også skal gjelde de gamle sakene, og de
som har sine skader fra før 2010.
Disse medlemmer peker på at det
er en opphopning av levekårsproblemer blant skadde veteraner. De
har gjennomgående lavere inntekt, er oftere uføretrygdet, har dårligere
helse og vurderer egen arbeidsevne som langt dårligere enn tilfellet
er for veteraner generelt. Disse medlemmer har videre
merket seg at de skadde veteranene i stor grad har negative erfaringer
med psykiske helsetjenester, og at dette er knyttet til den manglende
forståelse og kompetanse de opplever å bli møtt med. Dette tyder
på at det psykiske helsetilbudet ikke er godt nok tilpasset behovene
til de veteraner som sliter mest med psykiske senskader. Da disse
veteranene allerede er i den sivile helsetjenesten, er dette en problemstilling
som det må gripes fatt i med en gang. Dette er en gruppe som har
satt liv og helse på spill for å utføre oppdrag for den norske stat
i militære operasjoner i utlandet. De fortjener respekt, forståelse
og hjelp.
Disse medlemmer imøteser regjeringens levekårsundersøkelse
blant norske veteraner og forventer at denne inkluderer både skadde
og ikke-skadde veteraner.
Det foreslås bevilget 36,3 mill. kroner for
2012 mot 35,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
opplistingen i Prop. 1 S (2011–2012) av de formål det satses på
i 2012. Komiteen har merket seg at avtalen med KS om
kvalitetsutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene er
videreført ut 2011, og at departementet er i dialog med KS om en
videreføring av avtalen. Komiteen vil understreke
viktigheten av at kvalitetsutviklingsarbeidet fortsetter med fokus på
kvalitet, kvalitetsledelse, internkontroll og dokumentasjon for
å sikre brukerne gode tjenester, og at virksomheten utøves i samsvar
med myndighetskrav. Komiteen ser også med tilfredshet
på at etikkprosjektet videreføres, og vil understreke viktigheten
av at det avsettes tid og mulighet til etisk refleksjonsarbeid.
Komiteen viser til at mange av
dem som arbeider i helse- og omsorgstjenesten opplever at tiden
ikke strekker til for å kunne gi tjenestemottakerne et tilfredsstillende
tilbud. Komiteen viser til at et godt kvalitetssystem,
møteplasser for etisk refleksjon og lærende organisasjoner er viktig
for å styrke den enkelte tjenesteutøver. Komiteen ser
det som meget positivt at Senter for medisinsk etikk ved UiO er
trukket inn i arbeidet med undervisning og veiledning for å styrke
den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Komiteen ser positivt
på at den kulturelle spaserstokken, samt landsdekkende kontakttelefon
for eldre som er utsatt for vold, og prosjektene med bevegelsesveiledning
som metode i demensomsorgen videreføres. Komiteen vil
understreke viktigheten av erfarings- og kunnskapsutvikling mellom
kommunene for å lære av dem som yter trygge og gode omsorgstjenester. Komiteen har
merket seg at det foreslås bevilget 2 mill. kroner til å utrede
og fremskaffe kunnskapsgrunnlag på dette området.
Komiteen har også merket seg
at det, som en del av Omsorgsplan 2015 legges opp til å fremskaffe
plangrunnlag for å implementere velferdsteknologi i de kommunale
tjenestene. Komiteen vil understreke viktigheten
av å kunne ta i bruk velferdsteknologi på en god og fornuftig måte,
som ikke kommer i konflikt med personvernet eller krenker det enkelte
individs integritet.
Komiteen har merket seg at bevilgning
til utredningsarbeidet om BPA dekkes over dette kapittelet, men
viser til at komiteens merknader om dette i hovedsak gis under kap.
761. Komiteen har merket seg at regjeringen har satt
av midler til å utrede tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming
som en oppfølging av Helsedirektoratets rapport «Vi vil, vi vil,
men får vi det til?» fra 2007. Komiteen vil i den
forbindelse vise til en enstemmig komitéinnstilling i sak Dokument
8:139 S (2010–2011), jf. Innst. 54 S (2011–2012) og ber om at det
utredningsarbeidet som Stortinget ber om, blir sett i sammenheng
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget på egnet måte om det skulle være behov for ytterligere
bevilgninger for å oppfylle Stortingets intensjon om å få en helhetlig
utredning av Ansvarsreformen fra 1991 og levekårssituasjonen for
utviklingshemmede og deres pårørende, samt en vurdering av tiltak
for hvordan livsvilkårene for denne gruppen kan bedres.
Det foreslås bevilget 129,2 mill. kroner for
2012 mot 100,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås
netto flyttet 27 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen viser til
den positive utviklingen for rekruttering av tannleger i distriktene
som følge av tannlegeutdanningen i Tromsø. Denne utviklingen er komiteen svært
fornøyd med. Komiteen understreker likevel at utfasingen
av tilskuddet til rekruttering i distrikter med særlige utfordringer
må følges nøye for å sikre en fortsatt god situasjon.
Komiteen merker seg at omdisponeringen
av særfradraget for store sykdomsutgifter medfører en økning i stønaden
ved tannbehandling på 137 millioner kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet er imot de endringer regjeringen gjør
med særfradraget for store sykdomsutgifter, og viser i den forbindelse til
sine merknader i den sammenheng. Disse medlemmer viser
til at regjeringens begrunnelse for å endre særfradragsordningen
er at «den er lite treffsikker». Disse medlemmer opplever
ikke at den måten regjeringen tilfører tannhelsekapitlet økte ressurser
på, er mer treffsikker, og viser i den forbindelse til at Fremskrittspartiet
flere ganger har tatt til orde for å etablere skjermingsordninger
for dem med høye tannhelseutgifter og/eller lav betalingsevne, noe regjeringspartiene
har gått imot.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at både brukerorganisasjonene og skatte-
og helsemyndighetene er enige om at særfradraget ikke fungerer optimalt.
Fradraget henger i liten grad sammen med helsefaglige prioriteringer.
Ordningen utelukker svake grupper med så lav inntekt at de ikke
betaler skatt, og tilgodeser mange brukere med høye inntekter. Dette
medlem slutter seg derfor til regjeringens intensjon om
en ny løsning for å sikre ordninger som er mer målrettet mot dem
som trenger det mest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener i likhet med brukerorganisasjonene
at det per i dag er svært uklart hva den resterende fradragsreduksjonen
vil bli erstattet med de neste to årene. Så lenge denne usikkerheten
er så stor, vil disse medlemmer gå imot den foreslåtte
utfasingen av sykefradraget.
Komiteen understreker
viktigheten av at regjeringen viderefører og øker satsingen på etablering
av tannlege-/psykologteam for utredning og behandling av tortur-
og voldsofre. Viktigheten av dette arbeidet er, slik komiteen ser det,
meget stor.
Statistisk sentralbyrå melder at bruk av tannhelsetjenester
varierer sterkt med utdanning og inntekt. Høy inntekt og utdanning
gir større sannsynlighet for jevnlige besøk hos tannhelsepersonell.
Lav inntekt og utdanning gir lavere forbruk av jevne tannhelsetjenester,
men større forbruk av akutte tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at god tannhelse fortsatt er et klassespørsmål som fellesskapet
må ta ansvar for. Flertallet er derfor tilfreds med
at regjeringen har varslet en utredning av ulike modeller for finansiering
av tannbehandling, inkludert modeller for egenandelstak.
I den forbindelse viser et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til merknaden fra
Innst. 11 S (2010–2011):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det bør utredes
hvordan det offentlige gradvis kan ta et større ansvar for tannhelsefeltet. Det
er en langsiktig målsetting at det etableres en ordning med egenandelstak
for tannhelsetjenester. Flertallet viser i den forbindelse til Soria
Moria II om målsettingen om å sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester
og målet om at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar for
tannhelsefeltet.»
Komiteen viser til Innst. 422
S (2010–2011) der komiteens flertall skriver:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at målet om et likeverdig helsetilbud
også må gjelde tannhelse, og mener at tannhelse må bli en del av
det offentliges ansvar på lik linje med øvrige helsetjenester.
Komiteen
mener det er viktig å få fortgang i arbeidet med å utrede ulike
modeller for egenandelstak.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, imøteser oppfølging av disse merknadene.
Videre understreker flertallet at tannhelsefeltet
er preget av prisforskjeller. Flertallet imøteser
derfor oppfølgingen av komitéflertallets merknad fra Innst. 422
S (2010–2011):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
ber regjeringen vurdere muligheten for sterkere regulering av prissettingen
for tannhelsetjenester.»
Komiteen viser til
at det er satt av midler til å videreføre kvalifiseringsprogrammet
for tannleger som er bosatt i Norge, og som har utdanning fra land
utenfor EØS-området. Komiteen understreker viktigheten
av tilgang på kvalifiserte tannleger og ber regjeringen i den videre vurderingen
vektlegge behovet for god tilgang på kvalifiserte tannleger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Stortinget
sluttet seg til forslag om at personell i tannhelsetjenesten som
gjennom sitt arbeid får mistanke om omsorgssvikt, skal melde fra
til rette myndighet, og at dette er fulgt opp av regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti konstaterer imidlertid at regjeringen
i altfor liten grad har fulgt opp St.meld. 35 (2006–2007) Fremtidens tannhelsetjenester.
Regjeringspartiene følger ikke opp sine valgløfter på feltet, og
regjeringen er ikke nærmere målet om større offentlig ansvar for
tannhelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremholde at regjeringens
satsing på spesialistutdanning er for svak, og at det settes av
for lite midler til oppbygging av odontologiske kompetansesentra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett øker
denne posten med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på høy tid å
få på plass en reform som i særlig grad sikrer at personer med lav
betalingsevne og/eller særlig høye tannhelseutgifter får refundert
sine utgifter i en slik grad at langt flere har muligheter til å
ivareta sin tannhelse på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges
100 mill. kroner til en slik refusjonsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest sette inn
nødvendige virkemidler for å kunne rekruttere og beholde vitenskaplig
personell ved de odontologiske lærestedene.»
Det foreslås bevilget 284,1 mill. kroner for
2012 mot 265,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og
slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at Samhandlingsreformen skal bidra til ny retning for det samlede
helsearbeidet. Det er vesentlig at det også innhentes kunnskap gjennom
hele løpet i en slik reform. Regjeringen foreslår en følgeevaluering
som nettopp skal gi kunnskap om Samhandlingsreformen. Komiteen støtter
dette. Komiteen er opptatt av at evalueringen settes
sammen slik at eventuelle utilsiktede konsekvenser av reformen avdekkes.
Videre er det vesentlig at reformens vridning mot folkehelse og
forebygging gis vesentlig rom i evalueringen.
Komiteen viser til en rekke viktige
forskningsprogrammer både knyttet til helse- og omsorgstjenester,
miljøpåvirkning, psykisk helse og rus. Komiteen merker
seg at rusmiddelforskningsprogrammet forlenges ut 2012 og at regjeringen kommer
nærmere tilbake til hvordan forskningsprogrammet skal videreføres
i stortingsmeldingen om ruspolitikken.
Den norske befolkningen blir eldre. Komiteen understreker
at dette fordrer mer kunnskap om aldring. Komiteen viser
til en betydelig styrking av midler til omsorgsforskning de senere årene,
som blant annet skal gi kunnskap om omsorg og eldres helse og levekår,
med spesiell vekt på demens. Komiteen ser videre
frem til regjeringens vurdering av hvordan aldersforskningssatsingen
skal videreføres.
Komiteen vil særlig fremheve
forskningen på kvinnehelse og på barn som pårørende. Kvinnehelse
har historisk vært underprioritert og behøver egen satsing. I en
situasjon med alvorlig sykdom kan barn som pårørende komme i bakgrunnen.
Forskning på dette feltet er viktig for det enkelte barns hverdag
i en situasjon som kan være vanskelig, men det kan også være avgjørende
for barnets videre situasjon. Komiteen slutter seg
derfor til denne satsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til at det legges
opp til en følgeevaluering av Samhandlingsreformen, og viser til
at en svakhet ved tidligere helsereformer er manglende forskning
for å se om reformene har gitt den ønskede effekt.
Disse medlemmer har også merket
seg at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering har hevdet
at vi har for liten kunnskap om dagens situasjon til å kunne drive
følgeforskning av Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener
dette er signaler som det er stor grunn til å ta på alvor.
Disse medlemmer mener at for
å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen er det avgjørende
å forske mer på demens. Forskningsinnsatsen på feltet står ikke
i forhold til sykdommens alvorlighetsgrad og omfang. Den forårsaker
store menneskelige lidelser både for den enkelte som rammes, og
for pårørende. I høringsuttalelse fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
fremkommer det at samfunnsutgiftene i forbindelse med demens er
høye. Nær 75 prosent av beboere på sykehjem har en demenslidelse.
Det finnes i dag ingen kur for demens. Det vil være store gevinster
å hente ved å kunne påvise og behandle demens på et så tidlig stadium
som mulig. Det er behov for å satse på forskning, både på tjenester
til demente og for å løse demensgåten, det vil si grunnforskning
og nevrovitenskapelig forskning på sykdomsmekanismer.
Disse medlemmer mener at det
er et meget stort behov for behandling, hjelp og forskning relatert
til mennesker som lider av ME. To forskere ved Helse Bergen har
gjennomført et spennende forskningsprosjekt som har resultert i oppsiktsvekkende
funn vedrørende ME-sykdommen. Deres funn er svært godt mottatt blant internasjonale
ME-forskere. Det er avgjørende viktig at forskningsinnsatsen vedrørende
ME blir videreført, og at flere miljøer driver forskning og utviklingsarbeid.
Svært mange ME-syke og deres familier ønsker å kunne delta i forskning
som inneholder medikamentell behandling. Når det ikke finnes etablert
behandling, kan utprøvende behandling gjennom forskning være et godt
alternativ. Disse medlemmer ber regjeringen intensivere
forskning om ME.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers
alternative statsbudsjett der det foreslås 5 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer mener stamcelleforskningen
bør være etisk forsvarlig og at den bør baseres på adulte stamceller,
det vil si fra fødte mennesker, og ikke på embryonale stamceller, det
vil si stamceller fra befruktede egg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over at Nasjonalt senter for stamcelleforskning ikke blir
gitt de nødvendige økonomiske rammevilkår til å kunne imøtekomme
de forventninger vi har for senterets utvikling. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som styrker posten
med 10 mill. kroner øremerket til senteret i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norge i større grad
enn i dag må satse på forskning rundt ADHD, både for å finne eventuelle
årsakssammenhenger som leder til selve diagnosen, og for å få kunnskap
om levekårene for dem som har ADHD.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene
til den høye forekomsten av medikamentell behandling av ADD/ADHD,
samt analysere hvorfor det er så store fylkesvise variasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det øremerkes
10 mill. kroner til opprettelse av et grunnforskningssenter for
ADHD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til diabetesplanen og
frykter ut fra de signalene som fagmiljøene har kommet med, at forskning
innenfor området ikke er blitt tilstrekkelig prioritert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til på denne bakgrunn til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
der det øremerkes 10 mill. kroner til dette formål i 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Norges forskningsråd styrkes med 10 mill. kroner.Videre er disse
medlemmer opptatt av at den medisinske forskningen styrkes
betydelig ut over regjeringens forslag, og det foreslås derfor i
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett å øke denne satsingen
med 50 mill. kroner for 2012. Prioriterte områder bør blant annet
være ytterligere forskning på kreft, kols, ME og demens. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor
det er bevilget 80 mill. kroner til de nevnte tiltak innen dette
kapittelet.
Det foreslås bevilget 152,7 mill. kroner for
2012 mot 126,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 125,1 mill. kroner.
Det foreslås netto flyttet 16,1 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en viktig del
av en bærekraftig eldreomsorg er at eldre kan bo hjemme lengst mulig. Disse
medlemmer vil peke på at tilrettelagte boliger og bruk av
omsorgsteknologi er vesentlig for å kunne lykkes med en slik målsetting. Disse
medlemmer vil påpeke at dagens tilskuddsordninger fra Husbanken
ikke er tilstrekkelige for å kunne utnytte de store mulighetene
som ligger i å benytte omsorgsteknologien som et supplement i kommunens
helse- og omsorgsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har tatt til orde for å innføre et system
etter modell av den svenske ROT-modellen, slik at private skatteytere
kan få fradrag for kostnader til omsorgstilpasning av egen bolig. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen
sak som sikrer private skatteytere fradrag for kostnader til omsorgstilpasning
av egen bolig.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
som gjøres ved verdighetssentrene med å bygge opp kunnskap og kompetanse
om hvordan en kan få en verdig eldreomsorg av god kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor verdighetssentrene
styrkes med 3 mill. kroner over dette kapittel.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett øker støtten til undervisningssykehjem og hjemmetjeneste
med satsing på lindrende behandling og demens, herunder Verdighetssenteret
på Røde Kors Sykehjem i Bergen, med 8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige informasjonsarbeidet
Diabetesforbundet gjør overfor minoritetsgrupper.
Disse medlemmer viser til at
personer med ikke-vestlig bakgrunn har en særlig høy risiko for
å utvikle type 2-diabetes, og at det er også en overrepresentasjon
i svangerskapsdiabetes i denne innvandrergruppen.
Disse medlemmer har merket seg
at Norges Diabetesforbund har startet med motivasjonsgruppeprosjekter
rettet mot disse gruppene, da gruppebaserte aktiviteter synes å
gi best informasjonseffekt. Disse medlemmer viser
også til at det er andre grupper som på grunn av livsstil, kosthold
eller av genetiske årsaker kan være i risikogruppen for å utvikle
diabetes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett er bevilget
5 mill. kroner til motivasjonsgruppeprosjekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det bevilges 2 mill. kroner til styrking
av fagnettverk innen blant annet onkologi og sjeldne sykdommer.
Disse medlemmer ser det som en
nødvendighet å øke informasjons- og motivasjonsarbeidet knyttet
til hornhinnedonasjon og viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, der det bevilges 1 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor dette kapittel i alt styrkes med
15 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 10 mill. kroner
til etablering av et norsk helsearkiv på Tynset. Etablering av Norsk
helsearkiv vil være av stor betydning med tanke på å fremme medisinsk
og helsefremmende forskning.
Komiteen er opptatt
av kvalitet og likhet i helsetjenesten og støtter opp om arbeidet
med å få utarbeidet nasjonale veiledere for medisinske tilstander,
slik at en oppnår større grad av regional likhet for beslutningene.
Et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem som regjeringen beskriver,
vil etter komiteens mening bidra til å sikre befolkningen
likeverdig tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Komiteen har
merket seg at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utviklet
flere nye nasjonale kvalitetsindikatorer i 2011 og at målsettingen
i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) står ved lag.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 5 mill.
kroner i 2012 for å sikre nasjonal kompetanseoppbygging og styrke
tilbudet til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at til tross for
gode resultater er behandlingen fremdeles på forskningsstadiet og
ikke en godkjent behandlingsform.
Komiteen mener det
er viktig med nye studier for å etablere sikker kunnskap om behandling
og sykdomsmekanismer.
Komiteen viser til historiene
til mennesker med ME og fibromyalgi som opplever ikke å bli trodd
og at helsetjenesten ikke strekker til. Alle pasienter, brukere
og pårørende skal møtes med respekt og tas på alvor selv om årsaksforhold
og behandlingsmuligheter er uavklarte. Det er ikke diagnosen den
enkelte har, men den enkeltes behov for bistand som skal avgjøre
hvilke tjenester som ytes. Forskerne regner med at det finnes mellom
9 000 og 18 000 mennesker med ME i Norge i dag, og Norges Fibromyalgiforbund
regner med at nærmere 150 000 lider av fibromyalgi. Komiteen vil
uttrykke bekymring for hvordan helsevesenet vårt ivaretar denne
gruppens behov, og mener det er av ytterste nødvendighet å sikre
at slike pasientgrupper får et helhetlig tilbud. ME og fibromyalgi
er omdiskuterte diagnoser, men dette bør ikke gå ut over pasientene.
Det er meget viktig at vi får økt kunnskap om disse diagnosene og
deres utberedelse i Norge. Komiteen er derfor tilfreds
med at helseforetakene er bedt om å sikre et riktig tilbud til denne
gruppen, og understreker viktigheten av videre forskning og utvikling
av tjenestetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og
bevilgningsforslag til ME under kap. 780.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett styrker forskning på ME med 5 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til sine merknader under kap. 780.
Stortinget har vedtatt nytt landsdekkende
kommunikasjonsnett for akuttetatene i landet. Komiteen er
opptatt av at nettet skal ha bedre funksjonalitet, effektivitet
og sikkerhet enn hva dagens helseradionett har. Komiteen er
tilfreds med at første byggetrinn nå er i avslutningsfasen, og at
regjeringen i statsbudsjettet for 2012 viderefører bevilgningen
på 15,6 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at allmennhetens holdninger til organdonasjon er positiv i Norge,
og at bevisstheten om saken er økende. Komiteen mener
at Stiftelsen Organdonasjon har bidratt til dette på en svært positiv
måte. Komiteen registrerer at Norge har best resultat
i Skandinavia når det gjelder antall organdonasjoner, men at det
fortsatt gjenstår noe for å nå det nivået som for eksempel Spania
har. Komiteen mener at satsingen på utvalgte donorsykehus
og etableringen av donoransvarlige leger har vært viktig, og komiteen legger
vekt på at tiltakene følges opp slik at målsatte ambisjoner nås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
Stiftelsen Organdonasjon gjør for å innformere om behovet for livreddende
organer, samt å skaffe fremtidige donorer. Disse medlemmer har
merket seg at stiftelsen i stor grad er avhengig av midler fra andre
kilder enn over statsbudsjettet, og at den i år ikke nådde frem
med noen av sine søknader overfor Extra-stiftelsen. Disse
medlemmer mener det opplysningsarbeidet Stiftelsen Organdonasjon
gjør, er av uvurderlig betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges
et ekstra tilskudd på 2 mill. kroner til Stiftelsen Organdonasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det nyetablerte
Fagnettverk Huntington som drives av N.K.S. Kløverinstitusjoner. Disse
medlemmer viser til at nettverket er i ferd med å etablere
ressurssentre i alle helseregionene. Disse medlemmer mener
nettverket og ressurssentrene bør bevilges øremerkede midler til
sitt arbeid, da fagnettverket og ressurssentrene tar på seg oppgaver
som strekker seg ut over direkte pasientbehandling, og som selvsagt
skal dekkes av hjemkommunen i samsvar med det kommunale ansvaret. Disse
medlemmer er opptatt av at eksempelvis veiledning til sykehjem
som har pasienter med Huntington sykdom, samarbeid med spesialisthelsetjenestene, rådgivning,
kurs, etablering av fagmiljøer, kompetanseoverføring og oppsøkende
virksomhet, ivaretas på en god måte og bevilges de nødvendige midler.
Komiteen viser til
at ca. 190 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig
rammes omtrent 26 000 mennesker, og omtrent 10 000 dør hvert år
som følge av kreftsykdom. Det forventes en markant økning av nye
krefttilfeller de nærmeste årene. Kreftforeningen driver tilbudet Kreftlinjen
og gir råd og veiledning til mennesker som er berørt av kreft. Det
er bevilget 800 000 kroner i offentlige bevilgninger til tiltaket. Komiteen mener
dette tilbudet dekker et viktig behov for informasjon og veiledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bruken av Kreftlinjen
har økt betraktelig i de senere år, og at det er stor etterspørsel etter
Kreftlinjens kompetanse og tjenester. Disse medlemmer mener
Kreftlinjen i langt større grad må fullfinansieres fra staten på
linje med andre hjelpetelefoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der Kreftlinjen
styrkes med ytterligere 2 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Kreftforeningen driver tilbudet Kreftlinjen og gir råd og
veiledning til mennesker som er berørt av kreft.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner til dette
tiltaket.
Komiteen peker på
at det er en rekke studier i Norge som viser at forskjellige grupper
innvandrere har ulike helseproblemer og til dels dårligere helse
enn norskfødte med to norske foreldre. I noen grupper er det økt
risiko for overvekt, fedme, diabetes type 2 og svangerskapsdiabetes. Komiteen viser
til bl.a. Diabetesforbundets satsing på minoritetshelse som skal
øke kunnskapen om og fokuset på helseproblemer hos minoriteter.
Det foreslås bevilget 50,2 mill. kroner for
2012 mot 49,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid med å få en samlet gjennomgang av nasjonale helseregistre
med sikte på økt utnytting, bedre kvalitet og mer sikker handtering
av data.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å ha gode og oppdaterte registre for helseovervåkning, forskning,
kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten. Det er derfor
etter komiteens mening viktig at arbeidet med utvikling
og modernisering av helseregistrene holder fram, og at de registrene
som ennå er papirbaserte, blir gjort elektroniske. Komiteen vil
peke på viktigheten av at registrene løpende oppdateres, og at informasjon
fra de ulike registrene enklere skal kunne kobles.
Komiteen er fornøyd med at Folkehelseinstituttet
i inneværende år har prioritert arbeidet med å etablere det nasjonale
hjerte- og karregisteret, og at dette arbeidet skal fortsette også
i 2012. Komiteen er enig i at dette registeret vil kunne
gi ny, forbedret kunnskap om store sykdomsgrupper og bidra til bedre
forebygging og behandling.
Komiteen har merket seg at det
vil bli vurdert å opprette et sentralt helseregister for primærhelsetjenesten
som en del av helseregisterprosjektet, også omtalt under kap. 762. Komiteen mener
et slikt register vil være viktig for å få en kvalitativt bedre
kommunehelsetjeneste og for å kunne se helsetjenestene under ett.
Komiteen vil peke på at registeropplysninger knyttet
til primærhelsetjenesten vil stille spesielle krav til personvernet.
Komiteen vil understreke
betydningen å sikre personvernet ved elektronisk registrering og bruk
av helsedata. Komiteen vil i den forbindelse vise
til Innst. 338 S (2009–2010) fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
om intern kryptering av sentrale helseregistre. Komiteen merker
seg helse- og omsorgsministerens orientering i forbindelse med Stortingets
behandling av saken om at alle de sentrale helseregistrene er internt
kryptert, med unntak av dødsårsaksregisteret. Komiteen er
fornøyd med at dette registeret nå er kryptert i henhold til Helse-
og omsorgsdepartementets krav.
Komiteen legger til grunn at
det arbeides kontinuerlig med å sikre opplysningene i helseregistre,
og merker seg at det vil bli lagt fram et lovforslag om forståelsen
av kravet til kryptering som oppstilt i helseregisterloven § 8 tredje
ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av
Innst. 193 L (2009–2010) der regjeringspartiene endret ny § 15 i helseregisterloven
og gjorde endringer i § 29b i helsepersonelloven. Regjeringspartiene
har i altfor liten grad tatt innover seg saklige innspill fra både
Legeforeningen og Datatilsynet. Dette er innspill som både ville
sikret samfunnets behov for informasjon og samtidig ivaretatt personvernet
i langt større grad enn det regjeringen har opp til.
Komiteen viser til
at det for 2012 er bevilget 33,7 mill. kroner til nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Komiteen merker
seg at de regionale helseforetakene har ansvar for de nasjonale
medisinske kvalitetsregistrene, og at det er etablert et samarbeid
mellom de regionale helseforetakene, Nasjonalt folkehelseinstitutt
og Helsedirektoratet med sikte på samordning av de ulike registrene. Komiteen ser
positivt på dette.
Komiteen noterer seg at Helse-
og omsorgsdepartementet har avventet opprettelsen av nye nasjonale
helseregistre inntil status for eksisterende registre er avklart. Komiteen er
enig med departementet i at det likevel må arbeides kontinuerlig
med utvikling av medisinske kvalitetsregistre, og er fornøyd med
at departementet har gitt de regionale helseforetakene klare styringskrav
med tanke på at registrene skal ivaretas og videreutvikles.
Komiteen viser til gode erfaringer
med helseregister i Norge. Kreftregisteret har eksempelvis bidratt
til å bedre pasientbehandlingen betraktelig på kreftområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener likevel at personvernhensyn
må tillegges stor vekt ved utvikling av eksisterende eller nye registre.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er bevilget 50 mill.
kroner øremerket helseforetakenes rammer til etablering av kvalitetsregistre
over kap. 732 post 72.
Det foreslås bevilget 180,7 mill. kroner for
2012 mot 177,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen vil understreke
at helse- og omsorgspersonell med høy kompetanse er avgjørende for
at pasientene skal oppleve trygg, god og effektiv behandling, pleie
og omsorg. Helsepersonellet står for om lag to tredjedeler av den samlede
ressursinnsatsen og utgjør den største og viktigste innsatsfaktoren
i helse- og omsorgstjenestene.
Komiteen vil også understreke
at utviklingen og omstillingene i helse- og omsorgssektoren er avhengig
av god ledelse, tilstrekkelig rekruttering og kompetanseheving.
For å nå målene i Samhandlingsreformen og skape en bærekraftig utvikling
innen helse- og omsorgstjenestene er det etter komiteen mening
avgjørende å satse mer på utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling.
I tillegg er komiteen opptatt av at det utvikles
tverrfaglige og bærekraftige fagmiljøer.
Komiteen har over tid vært opptatt
av det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren og mener det
er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp de vurderinger
og tiltak som er lagt fram av Almlid-utvalget i NOU 2010:13 Arbeid
for helse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen fremme konkrete
tiltak mot helserelatert fravær og utstøting av arbeidslivet.
Komiteen er tilfreds
med at departementet følger opp Stortingets anmodningsvedtak gjennom
tiltak og vurderinger både knyttet til ny offentlig spesialistgodkjenningsordning
og til hvordan spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for
ulike helsepersonellgrupper skal organiseres framover.
Komiteen merker seg at spesialistgodkjenningsordningen
flyttes fra de respektive yrkesorganisasjoner til Helsedirektoratet,
og at overtakelsen skjedde 1. oktober 2011.
Komiteen merker seg også at Helsedirektoratet i
2011 er gitt i oppgave å starte en gjennomgang av organisering og
vilkår for utdanning av spesialister i helsevesenet, og det vises
i den sammenheng til hovedretningen som ligger til grunn for Nasjonal
helse- og omsorgsplan og de nye lovene om helse- og omsorgstjenester
og folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal spesielt gjennomgå og
vurdere om det er behov for endringer i dagens spesialistutdanning
av leger både med hensyn til struktur og innhold. Komiteen er
enig i at framtidig innretning må gjenspeile helseforetakenes faktiske
og framtidige oppgaver, samt ta hensyn til nye og endrede kompetansebehov
som følge av utviklingen i helsetjenesten og oppfølgingen av Samhandlingsreformen.
Komiteen støtter opp om regjerningens
aktive rolle når det gjelder WHOs globale retningslinjer for internasjonal
rekruttering. Dette er et viktig arbeid når en ser på de helsepersonellutfordringene
som ligger i tiden framover, og komiteen er fornøyd
med at retningslinjene skal innarbeides blant arbeidsgivere i norsk
helsetjeneste.
Det er viktig at behandling som tilbys, har
god kvalitet og er kunnskapsbasert. Komiteen viser til
det arbeidet som gjøres i Nafkam (Nasjonalt forskningssenter for
komplementær og alternativ behandling) for å se på de effekter og
bivirkninger alternativ behandling har. Komiteen merker
seg at senteret har et godt internasjonalt omdømme, og at det er
etablert et register over eksepsjonelle sykdomsforløp som kan brukes
i forskningen, slik at en kan få kunnskapsbasert og kvalitetssikret
informasjon om alternativ behandling.
Komiteen viser til
at Samhandlingsreformen innebærer en gradvis overføring av relevante
oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten
i takt med faglig oppbygging av denne. Komiteen mener
dette må fanges opp i helsefagenes utdanningsplaner, og at det er
viktig at studenter får både teoretisk og praktisk innsikt i primærhelsetjenestens
oppgaver. Komiteen vil legge vekt på at relevant
utplassering i praksis blir vurdert. Komiteen mener
at kunnskap om og eksponering for oppgavene i primærhelsetjenesten
vil øke rekrutteringen til blant annet sykehjemsmedisinen. Komiteen imøteser
den varslede stortingsmeldingen om velferdsstatens utdanninger.
Det foreslås bevilget 3 730 mill. kroner for
2012 mot 3 430,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås
netto flyttet 29 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene har sørge for-ansvar for spesialisthelsetjenester
for personer med bopel eller opphold i regionen. Komiteen vil
påpeke at privatpraktiserende spesialister som har driftsavtale
med regionale helseforetak, er en viktig og nødvendig del av det
totale helsetilbudet og særlig innen poliklinisk behandling. Komiteen merker
seg at volumveksten på legespesialistenes tjenester var 1,3 prosent
i 2010, 4 prosent i saldert budsjett 2011 og at budsjettet legger
opp til en 4 prosent volumvekst i 2012.
Folketrygden dekker utgifter til
behandling hos privatpraktiserende spesialister i klinisk psykologi.
Med visse unntak er det et vilkår for refusjon at psykologen har
driftsavtale med regionalt helseforetak. Komiteen merker
seg at barn og ungdom under 18 år, ved hiv-infeksjoner og ved visse
former for krisepsykologisk behandling, er fritatt for å betale
egenandel. I budsjettforslaget for 2012 er helårsvirkning av takstoppgjøret
våren 2011 innarbeidet.
Komiteen merker seg
at Folketrygden yter stønad til undersøkelse og behandling av tannlege
ved angitte diagnoser, og at egenandeler ved enkelte stønadsberettigede
behandlinger inngår i egenandelstak 2. Komiteen merker
seg at tannleger og tannklinikker knytter seg til Norsk helsenett
slik at krav om refusjoner blir sendt elektronisk. Veksten i utbetalinger
var 7,8 prosent høyere i 2010 sammenlignet med året før, og noe
av denne veksten kan forklares med at elektroniske direkteoppgjør
tas i bruk. Komiteen noterer at refusjonstakstene
derfor i gjennomsnitt foreslås prisjustert med 1,1 prosent i stedet
for 3,1 prosent. Dette vil kunne gi en mindreutgift på om lag 29
mill. kroner som forslås overført til andre tannhelseformål på kap.
770.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det foreslås å oppheve skatteloven § 6-83 slik at
særfradrag for store sykdomsutgifter fases ut over tre år. Frigjorte
midler vil bli brukt til å styrke andre poster med tilsvarende formål. Flertallet er
enig i at 100 mill. kroner her blir brukt til å styrke refusjonstakster
ved behandling av periodontitt og av sykdommens følgetilstander.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å få på plass
refusjonstakster for behandling av periodontitt. Disse medlemmer forventer
at det særlig er refusjonstakster for kirurgi knyttet til periodontitt
som styrkes ved denne anledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier gjentatte
ganger har tatt til orde for å få etablert skjermingsordninger for
pasienter med høye tannhelseutgifter og/eller lav betalingsevne. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringspartiene ikke har villet
støtte slike tiltak, og at regjeringspartiene er langt unna å innfri sine
valgløfter om en økt offentlig satsing på tannhelse.
Disse medlemmer mener tannhelse
bør likebehandles med øvrig helsetjeneste, og at dette bør innføres
gradvis. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 fremme forslag om en tannhelsereform med utgangspunkt i
etablering av en takordning for utgifter relatert til sykdom i munnhulen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange ikke har råd til å gå til tannlegen,
noe som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette
medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere og personer
i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for tannhelsetjenester
fra 1. juli 2012, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett og forslag om 142,5 mill. kroner til dette.
Komiteen registrerer
at private laboratorier og røntgeninstitutter dekker en vesentlig
del av de polikliniske tilbudene på sine områder innenfor de regionale
helseforetakenes sørge for-ansvar. Komiteen merker
seg at det er et vilkår for stønad etter folketrygdloven at virksomheten
har avtale med et regionalt helseforetak. Komiteen merker
seg at stønad også ytes for prøver, undersøkelser og behandling
som går ut over volumavtale som er inngått med ett eller flere regionale foretak.
Komiteen merker seg at det fra
1. januar 2012 innføres ny finansieringsordning for poliklinisk radiologi,
og viser til omtale under kap. 732 post 77 i proposisjonen.
Inkludert forslag i Prop. 1 S Tillegg 4 (2011–2012)
foreslås det bevilget 9 805 mill. kroner for 2012 mot 9 436 mill.
kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 på 9 418 mill. kroner.
Komiteen er i likhet
med regjeringen opptatt av at alle skal ha lik tilgang til gode
og rimelige legemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti slår fast at målet med legemiddelpolitikken
er å sikre at alle pasienter har rask og god tilgang til nødvendig
behandling. Det er også viktig at det legges til rette for forskning,
innovasjon og utvikling av nye legemidler og behandlingsformer. Videre
må egenandelen på legemidler holdes på et rimelig nivå. Disse
medlemmer mener det er på tide å se på organiseringen knyttet
til godkjenning av legemidler for å få til en raskere implementering
av nye legemidler. Det tar i dag altfor lang tid før nye legemidler
kommer på markedet. Videre mener disse medlemmer det
tar for lang tid når saker kommer til behandling i nasjonalt råd,
før en eventuell godkjenning foreligger.
Slik disse medlemmer ser det,
er det nødvendig å sikre at helsetjenesten raskere tar i bruk nye legemidler
og behandlingsformer, både i helseforetak og i den øvrige helsetjenesten.
Det er nødvendig å sikre en mer effektiv saksbehandling i Statens
legemiddelverk. Videre må det sikres at nye behandlingsformer kan
tas raskere opp i ISF-ordningen, slik at helseforetakene får dekket
kostnadene knyttet til behandlingen. Disse medlemmer mener
det må utvikles flere faglige retningslinjer for behandling for
å sikre et bedre og mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør gjennomføres helseøkonomiske vurderinger for alle nye legemidler gjennom
å støtte LIS med helseøkonomiske analyser i forbindelse med anbud.
Videre vises det til at ved å gi Legemiddelverket dette oppdraget
vil en fjerne dagens kunstige skille mellom vurdering av legemidler
brukt i allmennpraksis og brukt i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen sørge for
at medisiner som Helse- og omsorgsdepartementets fagetat vurderer
som god samfunnsøkonomi å bruke, raskest mulig tas i bruk for de
aktuelle pasientgruppene. Dersom Helse- og omsorgsdepartementet
likevel velger ikke å yte refusjon gjennom blåreseptordningen i
strid med faglige vurderinger, må årsakene til dette redegjøres
for i den årlige budsjettinnstillingen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få en debatt om fremtidig strategi for legemiddelpolitikken.
Disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
i løpet av våren 2012 som omhandler fremtidig strategi for legemiddelpolitikken
i Norge.»
Disse medlemmer mener at norske
pasienter må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert
trygge og kostnadseffektive. Statens legemiddelverk har vurdert
at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordning.
Disse medlemmer Innst. 64 S (2011–2012) om
raskere og bedre tilgang til legemidler. Særlig vil disse
medlemmer vise til forslaget om å be regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2012 å redegjøre for hvilke nye legemidler som
Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordingene,
og foreslå nødvendige bevilgninger for å følge opp dette. Disse
medlemmer mener at regjeringen bør orientere om hvilke legemidler
dette gjelder, ved de årlige budsjettfremleggene. Disse medlemmer noterer
seg at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 legger
inn forhåndsgodkjent refusjon for legemidlet alendronat mot benskjørhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at det er tilgang på gode legemidler til dem som
trenger det, uavhengig av bostedsadresse. Dette er dessverre ikke
en selvfølge ettersom valg av legemidler i spesialisthelsetjenesten
varierer mellom de ulike helseforetakene som følge av økonomiske vurderinger. Disse
medlemmer mener finansieringsansvaret for legemidler som
i dag er underlagt de regionale helseforetakene, bør overføres til
folketrygden, slik at ikke pasientens bosted er avgjørende for hvilke
legemidler man får tilgang til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det
også legges til rette for forskning, innovasjon og utvikling av
nye legemidler og behandlingsformer. Videre må legemiddelprisene
være på riktig nivå for å sikre riktig prioritering av ressursene
i helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012 fremme forslag om å overføre
legemidler fra individuell refusjon til blåreseptordningen ut fra
helse- og samfunnsmessige analyser.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utføres samfunnsøkonomiske og helseøkonomiske analyser knyttet til
innføring av nye legemidler med sikte på raskere innføring og bruk
av innovative legemidler i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen innføre tydelige
nasjonale retningslinjer for bruk av nye innovative legemidler.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre la inn bevilgning til forhåndsgodkjent refusjon for
alendronat i sitt alternative statsbudsjett for 2011.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der det foreslås offentlig støtte til ny
behandling for pasienter med restless legs syndrom, Alzheimer uten
adferdsforstyrrelser og atrieflimmer. Dette vil bedre pasientenes livskvalitet
og samtidig gi en bedre bruk av helsetjenestens ressurser ved å
redusere behovet for annen behandling. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet
for 2012 fremmer forslag om forhåndsrefusjon også for legemiddel
mot akutt koronarsykdom (hjerteinfarkt og ustabil angina).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringspartiene
ikke har fulgt opp forslaget om å heve dagens bagatellgrense på
5 mill. kroner per år, hvilket ville gjort at flere legemidler med
relativt lave kostnader kunne blitt raskere tilgjengelig for pasientene.
Disse medlemmer påpeker at Stortinget
i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) gikk inn for en vesentlig heving
av bagatellgrensen for godkjenning av refusjon av legemidler. Målsettingen
var å sikre at nye legemidler som er vurdert som kostnadseffektive,
kan tas raskere i bruk, forutsatt at kostnadene er moderate og ikke
har betydelige prioriteringsmessige konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å heve bagatellgrensen til 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Innst. 64 S (2011–2012)
hvor det understrekes at det savnes forutsigbarhet i systemet for
forhåndsgodkjenning, og viser til forslaget om at statsbudsjettene
bør redegjøre for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk
anbefaler omfattet av refusjonsordningen. Disse medlemmer mener
det vil gjøre det lettere for Stortinget å foreta reelle prioriteringer
mellom legemiddeltiltak og andre helsepolitiske prioriteringer om
denne informasjonen forelegges fast som en del av statsbudsjettet.
Disse medlemmer noterer at virkelighetsbeskrivelsen
i Representantforslag 146 S (2010–2011) og forslagene om å ta inn
nye legemidler i spesialisthelsetjenesten, samt kostnadseffektiv bruk
av legemidler fikk klar støtte fra Legemiddelindustrien under helse-
og omsorgskomiteens høring 20. oktober 2011.
Disse medlemmer viser til Innst.
64 S (2011–2012) der mindretallet merker seg forslaget fra Apotekforeningen
om betinget apotekutlevering av reseptfrie legemidler som kom frem
i høringen 20. oktober 2011. Disse medlemmer viser
til at det i dag er flere legemidler som er reseptbelagte grunnet
særskilt informasjonsbehov knyttet til bruk, selv om det ikke er
øvrige karakteristikker ved legemiddelet som tilsier at det bør
være reseptbelagt. Disse medlemmer ønsker derfor
at det skal vurderes å etablere en ny kategori for denne type legemidler,
slik at de kan selges på apotek uten resept, men ikke i selvvalg,
og at det gjennom apotekene gis den nødvendige informasjon på en
skikkelig måte ved hvert salg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret over de signaler som kommer fra norske
apotek med hensyn til apotekavansen. Samtidig som man ser en rivende
utvikling med nyetableringer og god inntjening på legemidler som
har generisk konkurranse samt andre komplementære produkter, oppleves
likevel avansen på reseptbelagte legemidler som for lav. Av hensyn
til å ivereta den kompetansen som farmasøyter har, og den viktige
jobben som apotekene gjør med å veilede pasientene i legemiddelbruk,
mener disse medlemmer at det er viktig at kjernekompetansen
i norske apotek opprettholdes. En satsing på denne kjernekompetansen
forutsetter at apotekene fortsatt finner det regningsvarende å fokusere
på reseptbelagte medisiner.
Det foreslås bevilget 4 349,6 mill. kroner for 2012
mot 4 143,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 på 4 339,1 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 4,6 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen mener at
offentlige støtteordninger må sikre den beste hjelp til dem som
trenger det mest.
Slik komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det,
gir ikke dagens skjermingsordninger god nok hjelp for dem som har
høye helseutgifter og dårlig økonomi. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å fjerne
ordningen for skattefradrag for store sykdomsutgifter, og mener
dette også bør ha betydning for hvordan man innretter ordningene
knyttet til refusjon av utgifter til sykdom. Disse medlemmer mener
derfor det må foretas en helhetlig gjennomgang av støtteordninger
for helsetjenester, slik at ordningene kan målrettes bedre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at egenandelstak 1 har økt fra
1 615 kroner i 2006 til 1 980 kroner i budsjettforslaget for 2012. Flertallet understreker hvor
viktig egenandelstak 1 er for å sikre gode helsetjenester til alle
innbyggere uavhengig av egen økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
vi er i ferd med å nå en grense for hvor høye egenandelene kan være
uten at de bidrar til å øke de sosiale helseforskjellene.
Disse medlemmer viser til en
betydelig økning i egenandelstak 1 de siste årene. Dette rammer
mange med lave inntekter som plages av sykdom. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
at den foreslåtte økningen i egenandeler ikke innføres, og der det
er satt av 110 mill. kroner for å reversere denne økningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener egenandeler til helsetjenester og medisiner
kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener
uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas helt for egenandeler
under egenandelstak 1. I sitt alternative statsbudsjett foreslår
Kristelig Folkeparti å øke egenandelstak 1 for andre til 3 700 kroner, samtidig
som de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt forslag
som innebærer en omprioritering på 1 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten
av å holde egenandelstaket på et lavest mulig nivå. Dette for å
sikre at hele befolkningen har muligheten til å benytte seg av disse
viktige tjenestene. For mange av pasientene som er knyttet opp til
denne refusjonsordningen, handler det ofte om å kunne leve et så godt
liv som mulig med den sykdommen man har. Videre vil det for mange
også handle om å kunne stå i jobb i stedet for å falle ut av arbeidsmarkedet.
Det foreslås bevilget 5 944,7 mill. kroner for 2012
mot 5 761,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 på 5 634,1 mill.
kroner. Det foreslås netto flyttet 2,4 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen har merket
seg at det har vært en økning i årsverkene i den kommunale fysioterapitjenesten
fra 2009 til 2010 som samsvarer med veksten i folketallet. Det er
fortsatt så mye som 12,5 prosent av avtalehjemlene som er på mindre
enn de 40 prosent som er det minste som en kommune kan utlyse. Komiteen har
merket seg at det arbeides videre med å skaffe bedre samsvar mellom
faktisk arbeidsvolum og størrelsen på driftsavtalene for avtalefysioterapeutene. Komiteen gir
sin støtte til at det fra 1. januar 2012 gis adgang for kommuner
til å øke avtalevolumet i inngåtte deltidsavtaler uten ekstern utlysing
av ledige timer.
Komiteen har merket seg at den
relativt største økningen i refusjoner på dette kapittel gjelder kiropraktorbehandling,
og at økningen skyldes en betydelig vekst i antall utøvere i tjenesten
etter 2007.
Komiteen har merket seg at veksten
i årsverksinnsatsen i allmennlegetjenesten fra 2009 til 2010 er
noe større enn veksten i folketallet. De siste åtte år er antall
legeårsverk i allmennlegetjenesten økt med 14,4 prosent, mens veksten
har vært 33 prosent i spesialisthelsetjenesten. Komiteen imøteser tiltak
for å endre på dette bildet, slik det er lagt til grunn i Samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor bevilgningen
over dette kapitlet er redusert med 6 mill. kroner som tilbakeføres
helseforetakene, jf. merknader om kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp
i forbindelse med Samhandlingsreformen under kap. 732 og kap. 762.