Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten, 18,7 mill. kroner, skal gå til å utvikle gode rehabiliterings- og habiliteringstjenester, og at kunnskapsgrunnlaget på feltet skal styrkes. Komiteen er enig i at det må satses mer på rehabilitering og habilitering så nær der folk bor, som mulig, og merker seg at det trengs bedre oversikt over behovet i kommunene. Komiteen vil understreke betydningen av det arbeidet som pågår i regi av Helsedirektoratet, og som tar sikte på å avklare rollene på rehabiliteringsfeltet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil spesielt understreke at det er viktig å få til god samhandling mellom de ulike aktørene i tråd med målene i Samhandlingsreformen.

Komiteen viser til «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011» som regjeringen la fram i forrige periode. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet, som har bidratt til å gjennomføre strategien, har utgitt rapporter med oversikt over de viktigste sakene det er arbeidet med i 2008, 2009 og 2010. Komiteen stiller seg positivt til at koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering er etablert i 77 prosent av kommunene, 60 prosent av helseforetakene og i alle helseregioner, og legger til grunn at arbeidet med videre implementering av koordinerende enheter prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er behov for utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester, i tillegg til at det foreligger samhandlingsutfordringer på feltet. Tjenestene må i større grad være koordinerte, tverrfaglige og planmessige. Det er fortsatt uklarhet rundt hva som er kommunenes rolle, og hva som er spesialisthelsetjenestens rolle. Bruk av individuell plan og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering må økes.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringens varsel om satsing på habilitering og rehabilitering fortsatt lar vente på seg, og etterlyser atter en gang en forpliktende nasjonal plan for feltet. Det faktum at Samhandlingsreformen trer i kraft i 2012, gjør at behovet er større enn noen gang. Når perioden for Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 nå snart er slutt, konstaterer disse medlemmer at den ikke ble noe vendepunkt, noe som viser hvor viktig en forpliktende plan faktisk er. Flere høringsuttalelser, blant annet fra FFO og Norsk Revmatikerforbund, etterlyser fritt rehabiliteringsvalg. Tilbud som bygger på spesiell kompetanse og har god kvalitet, blir i dag bare tilgjengelig for dem som bor innenfor de ulike regionenes geografiske nedslagsfelt. Disse medlemmer er enig i at dette er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at ordningen med fritt rehabiliteringsvalg, som etterlyses bl.a. av FFO og Norsk Revmatikerforbund, var en del av forslagene fra Innst. 305 S (2010–2011) om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det foregår et arbeid med å avklare hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og hva som er kommunenes ansvar, innenfor rehabilitering og habilitering. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til høringsinnspillet fra Norges Blindeforbund om finansiering av mestringsrehabilitering av synshemmede, hørselshemmede og døvblinde. Disse medlemmer mener at det er viktig at denne rehabiliteringen fortsatt finansieres nasjonalt og ikke blir et kommunalt ansvar.

Habilitering av barn og unge

Komiteen viser til handlingsplan for habilitering av barn og unge og merker seg at det i 2010 har vært fokus på unge og unge voksne som har behov for bistand som tar sikte på å redusere uførhet. Komiteen legger til grunn at arbeidet med oppfølging av konkrete tiltak i handlingsplanen forsetter. Komiteen merker seg at Oslo universitetssykehus gjennomfører effektstudier av Doman-metoden med planlagt rapportering i løpet av 2011. Komiteen imøteser en slik evaluering og understreker betydningen av økt kunnskap om de ulike rehabiliteringsmetodene som er i bruk.

Komiteen vil peke på Helsedirektoratets arbeid med habilitering, der regjeringen melder at unge voksne skal ha en sentral plass. Komiteen mener det er avgjørende at en sikrer god ivaretakelse av både medisinske og sosiale aspekter ved ungdomstiden for unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom.

Komiteen legger til grunn at regjeringen vil ha et tydelig fokus på ungdomshelse i sitt videre arbeid med implementering av Nasjonal helse- og omsorgsplan.