Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Kap. 763 Rustiltak

Det foreslås bevilget 739,8 mill. kroner for 2012 mot 723,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført 9,7 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet 2,5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen viser til viktigheten av en helhetlig ruspolitikk som strekker seg fra forebygging til oppfølging og behandling. Målet for den forebyggende politikken ligger i å begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette debutalder og fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et tidlig stadium. For personer som sliter med rusmiddelavhengighet, handler det om å sikre gode tilgjengelige tjenester. Personer som står i fare for å utvikle eller har utviklet rusmiddelproblemer, har ofte behov for sammensatte tjenester over tid. Mange har somatiske og psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelproblemer. For å gi disse menneskene gode tilbud er det nødvendig å ha tjenester som spenner fra forebygging via primærhelsetjenester, sosialtjenester og omsorgstjenester til spesialisthelsetjenester.

Komiteen viser til at tilsynsrapporter, statistikk, riksrevisjonsrapporter, evalueringer og annen dokumentasjon peker på at en styrking av rusomsorgen er nødvendig. Komiteen støtter forlengelsen av Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, i påvente av den varslede stortingsmeldingen om rusfeltet. Stortingsmeldingen skal omhandle alkohol, narkotika, legemidler og doping utenfor den organiserte idretten.

Samtidig vil komiteen trekke frem det gledelige faktum at målinger viser en nedgang i bruk av alkohol og cannabis blant ungdom.

Komiteen viser til at det er alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene, både sosialt og helsemessig. Det er derfor behov for å redusere befolkningens samlede forbruk. Komiteen støtter Helsedirektoratets informasjonskampanjer og holdningsskapende arbeid og ser på disse virkemidlene som svært viktige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen vil opprettholde den ruspolitikken som har vært ført, til tross for at forbruket i Norge fortsetter å øke.

Komiteen erkjenner at Samhandlingsreformen viser et behov for en tydeliggjøring av det kommunale ansvaret på rusmiddelområdet, samt at statistikk over kommunale tjenester til personer med rusmiddelproblemer er mangelfull. Kommunal medfinansiering for utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling innføres ikke i 2012.

Komiteen vil understreke hvilket uvurderlig arbeid som ligger til kommunene når det gjelder forebygging, oppfølging og ettervern. Posten skal dekke aktivitetstilbud, oppfølgingstjeneste, arbeidsrettede tiltak og ulike typer akuttilbud. Helsedirektoratet samarbeider med fylkesmannen om fordeling av tilskudd. Komiteen har merket seg at det stilles krav om at kommunen har en plan, og at det skal rapporteres på resultat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Actis etter fremleggelse av statsbudsjettet sendte ut følgende pressemelding:

«Kommunene tvinges til å lage gull av gråstein. Rusavhengige går en tung hverdag i møte når Samhandlingsreformen trer i kraft januar 2012. Kommunene sliter allerede i dag med å ivareta rusavhengige, og statsbudsjettet gir ingen grunn til optimisme for fremtiden.»

Disse medlemmer støtter dette synet og viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett under rammene for kommunene er tilført ytterligere 150 mill. kroner øremerket rusarbeid og ettervern i kommunene.

Disse medlemmer mener dette bør følges nøye opp og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ledig kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig å bygge opp det psykiske helsevernet i kommunene med flere og styrkede psykologstillinger. Disse medlemmer ønsker en gradvis oppbygging av en allmennpsykologtjeneste i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette bevilges 40 mill. kroner over kap. 763 post 61

Komiteen vil understreke det uerstattelige arbeidet som blir utført av frivillige lag og organisasjoner, og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får fortsette. Dette arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet som er et viktig supplement til det offentlige. Spesielt gjelder dette for lavterskeltilbud innen flere områder som fanger opp en rekke mennesker som sliter, og som har problemer med å forholde seg til det offentliges krav til skjemaer og dokumentasjon.

Komiteen har merket seg at det nå legges vekt på at organisasjonene kan dokumentere et samarbeid med kommunene, og forutsetter at kommunene ønsker og innbyr til et slikt samarbeid. Komiteen viser til det døgnåpne helse- og omsorgstilbudet for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige som Kirkens Bymisjon i Oslo fikk tilskudd til å åpne. Komiteen er tilfreds med at dette tilbudet videreføres i påvente av den endelige evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener flere rusmiddelavhengige må få et behandlingstilbud raskere. Per første kvartal 2011 står nær 4 000 i kø, og samtidig har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet. Dette skyldes blant annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis. Dessverre er det slik at de regionale helseforetakene ikke kjøper tjenester blant ideelle institusjoner, noe som gjør at kapasiteten disse har, ikke utnyttes. Mange institusjoner må drive med tomme senger fordi de kun har fått avtale om en mindre andel av sin totale kapasitet. Andre institusjoner får ingen avtale med de regionale helseforetakene og må dermed legge ned. Flere helseforetak har kriterier eller vilkår i sine anbud som gjør at flere ideelle institusjoner ikke kan legge inn tilbud om behandling. Et eksempel på dette er kravet om at alle plassene skal være tilgjengelige for LAR-pasienter. Dette kravet utelukker alle institusjoner som kun har medikamentfrie behandlingsplasser. Et annet eksempel er et regionalt helseforetaks mulighet til å sette geografiske begrensninger til innenfor sin region, noe som utelukker institusjoner fra andre regioner. Dersom disse ikke har fått avtale med det regionale helseforetaket i sin region, har de ingen mulighet til å få avtale et annet sted heller. Et tredje eksempel på begrensende vilkår er når de regionale helseforetakene trekker ut enkelte typer behandling fra anbudet, for eksempel når RHF-ene setter som krav at avrusing eller LAR-behandling skal skje innenfor helseforetakets eget behandlingstilbud. Dette vil utelukke institusjoner som har drevet disse formene for behandling, fra å videreføre driften.

Disse medlemmer mener regelverket for hvordan driftsavtaler med ideelle institusjoner inngås, må endres. Ledig kapasitet må utnyttes, og det må inngås langsiktige og forutsigbare avtaler.

Disse medlemmer mener det er avgjørende med en kunnskapsbasert innsats mot rus, og denne bør i stor grad foregå i frivillige organisasjoner og institusjoner.

Disse medlemmer vil vise til mye bra arbeid innen ettervern. Albatrossen Ettervernssenter i Bergen driver ettervernsarbeid for tidligere rusmiddelavhengige. Det er viktig at denne type tilbud har forutsigbare økonomiske rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil ytterligere styrke organisasjoner som Barn av rusmisbrukere, KREM, RiO, Wayback, Praetorius og NKS sine veiledningssentre for pårørende til rusmiddelavhengige. Disse medlemmer har videre stor tro på at økt skattefradrag for gaver til frivilligheten vil slå positivt ut for slike organisasjoner, og disse partier fremmer derfor forslag om dette i sine alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne posten er økt med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor blant annet Retretten tilgodeses med en ekstrabevilgning på 3 mill. kroner for å kunne videreføre sitt viktige arbeid for rusmiddelavhengige på vei til rusfrihet. Albatrossen bevilges ytterligere 1 mill. kroner til gjeninnføring av psykologtilbud og kurstilbud.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og økning i bevilgning til Albatrossen Ettervernsenter og Stiftelsen Retretten på henholdsvis 1 mill. kroner og 3,4 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til alternativt statsbudsjett der Kristelig Folkeparti foreslår 75 mill. kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med regionale helseforetak.

Komiteen viser til at denne posten skal bidra til å styrke tiltak vedrørende fengsel, prostitusjon og menneskehandel, og vil i den sammenheng peke på viktigheten av dette arbeidet sett i lys av lovforbudet mot sexkjøp og det faktum at mer enn halvparten av alle innsatte har et rusproblem. Komiteen er tilfreds med at bevilgningen til Pro-senteret videreføres.