Regjeringen foreslår en bevilgning på 239,8 mill. kroner til videre opptrapping av studieplasser etablert i 2009 og 2011, som tilsvarer en økning på ca. 2 600 plasser. Grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler økes med ca. 28,4 mill. kroner i 2012 for å videreføre de nye grunnskolelærerutdanningene i kategori D i finansieringssystemet.

Ny rammeplan skal iverksettes for å bedre kvaliteten på førskolelærerutdanningen. Det foregår også et arbeid for å styrke lærerutdanningen rettet særlig mot trinn 8–13 inkludert faglærerutdanningene, yrkesfaglærerutdanningene og PPU. Til arbeidet med dette foreslås samlet 10 mill. kroner.

Bevilgningen til ulike SAK-prosesser videreføres med 50 mill. kroner. Til nye studentboliger er bevilgningen ca. 242 mill. kroner. Prosjektet «eCampus», som skal oppgradere IKT-infrastrukturen i sektoren og sikre tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning, er tilgodesett med 12 mill. kroner i budsjettforslaget. 6 mill. kroner bevilges til oppgradering av IT-systemene ved Samordna opptak.

Regjeringen gir ellers i proposisjonen en tilstandsvurdering og skisserer strategier og tiltak i forhold til målene om at universiteter og høyskoler skal holde internasjonal kvalitet på nærmere angitte felt og deres samfunnsrolle.

Regjeringen ønsker god og effektiv infrastruktur ved universiteter og høyskoler og foreslår 1,3 mrd. kroner til bygg som er under oppføring. I tillegg er det foreslått startbevilgning til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø på 30 mill. kroner i 2012 over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Samlet utgjør utstyrsbevilgningene til nybygg for Høgskolen i Bergen og sentrumsbyggene ved Universitetet i Oslo 196,1 mill. kroner. Videre foreslås 31,5 mill. kroner i husleiekompensasjon for bygg for sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus og nytt bygg ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Hva angår forskning, vises til nærmere omtale nedenfor under punkt 5.1 (forskning i hele statsbudsjettet). Avviklingen av fondsmekanismen for bevilgninger til forskning er omtalt under punkt 5.2 (forskning under Kunnskapsdepartementet).

For fagutdanning er regjeringens mål at den godkjente utdanningen skal være av høy kvalitet og gi studentene et kvalitetssikret, fleksibel og arbeidsmarkedsrettet tilbud om utdanning, jf. også omtale under kap. 276 nedenfor.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 26 091 046 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at norsk høgare utdanning skal vere kjenneteikna av høg kvalitet som utviklar kunnskap og kompetanse for den einskilde og samfunnet.

Sektoren har eit særskilt ansvar for å utvikle demokratiske verdiar som skapar motvekt mot fordommar og kunnskapsløyse.

Komiteen vil peike på at det er viktig med tilstrekkeleg studiekapasitet og ein desentralisert universitets- og høgskulestruktur for å kunne sikre lik tilgang til høgare utdanning i heile landet. Komiteen meinar at det er viktig å arbeide vidare med samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon (SAK) i sektoren for å oppnå høg internasjonal kvalitet i utdanninga og forskinga.

Komiteen understrekar at universitet og høgskular skal vere tydelege samfunnsaktørar som medverkar til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdskaping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer merker seg at budsjettforslaget heller ikke denne gangen legger opp til ett løft for finansieringen av de teknologiske utdanningene. Disse medlemmer mener at en nødvendig kvalitetsheving av de teknologiske utdanningene av kortere varighet enn masternivå, er avhengig av bedre finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at en kandidat med treårig bachelor-nivå skal ha samme kunnskapsnivå som en kandidat som er ferdig med de tre første årene av en masterutdanning, og være faglig kvalifisert til å søke seg inn på relevante master/siv.ing.-programmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg at regjeringen legger opp til å videreføre økningen i studieplasstildelingen fra inneværende år. Men disse medlemmer mener dette ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den forventete økningen i årskullene og sammenfallende økt studietilbøyelighet.

Disse medlemmer viser til at mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere pr. studieplass, og en gjennomføringsgrad på normert tid på over 90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere kompetente hender i omsorgssektoren. Likeledes viser disse medlemmer til at det allerede mangler i størrelsesorden 8 000 kandidater innen teknologifagene. En økning på 30 studieplasser innen teknologiutdanningene i 2011 og ingen i 2012 er ikke er i nærheten av svaret på de kompetanseutfordringene norsk næringsliv og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer frykter at i en knallhard konkurranse om realfaglig og teknologisk kompetanse i årene fremover, vil kommunene bli de største taperne i konkurransen om arbeidskraften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt vekttall er den resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng en lukket post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr. publiseringspoeng har gått kraftig ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det de senere år er opprettet en rekke nye studieplasser. Disse medlemmer mener det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten på utdanningen er god. Disse medlemmer mener imidlertid det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis. Disse medlemmer mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet. God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig, og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger at studentene blir forsinket i studiene. Disse medlemmer mener videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 260 post 50 ble foreslått styrket med 160 mill. kroner utover regjeringens forslag, fordelt slik:

Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad på normert tid på den enkelte institusjon ønsket disse medlemmer å tildele de nye studieplassene finansiert over posten etter følgende fordeling mellom institusjonene:

Komiteens medlemmer fra Høyre er sterkt bekymret for at det allerede reduserte handlingsrommet til universitet og høyskoler heller ikke i dette budsjettet rettes opp, og at høyere utdanning på flere områder melder om konkret forverring av muligheten til å levere god kvalitet til studentene. Dette betyr at ansatte får dårligere arbeidsforhold, at studentene får et dårligere tilbud, og at institusjonene får vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der Høyre styrket sektoren med 105 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men merker seg at regjeringen ikke bevilger midler til nye studieplasser i budsjettforslaget for 2012. I budsjettet for inneværende år (2011) ble det bevilget midler tilsvarende om lag 2 200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for 2010 ble bevilget midler til om lag 2 600 nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år, all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke betydelig i årene som kommer. Videre er det verdt å merke seg at dersom man legger til grunn en økning i studietilbøyeligheten på 5 pst. fordelt over åtte år, så anslår Kunnskapsdepartementet selv at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2012.

Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.

Helse

Komiteen viser til de store utfordringer det er med å skaffe nok kvalifisert personale innen helsesektoren. Behovet vil øke i årene som kommer, og komiteen er glad for den varslede stortingsmeldingen om utdanning til fremtidens velferdsyrker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk Sykepleierforbund over tid har varslet om behovet for utdanning av helsepersonell med god kunnskap om eHelse. Implementeringen av teknologi i helsevesenet vil være en sentral faktor for å utløse effektive løsninger og god oppfølging av den enkelte pasient og må derfor ha stor oppmerksomhet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at det ved enkelte universitet er satset på å utvikle tilbud knyttet til eHelse. Blant annet er det ved NTNU et naturlig kompetansemiljø som tilbyr utdanning i helseinformatikk spesielt rettet mot helsepersonell, og ved Universitetet i Agder er det opprettet et «Senter for eHelse og omsorgsteknologi» med et eHelselaboratorium. Disse kompetansemiljøene gir godt grunnlag for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi, og disse medlemmer ber regjeringen bidra til å legge til rette for satsingene.

Forskning «nye» universiteter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke forskningen i profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en uønsket forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger som gjennom forholdsmessig fordeling vil være et viktig bidrag til å løfte forskningen ved disse universitetene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å øke bevilgningene til UH-sektoren med 300 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. En slik økning vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved de «nye» universitetene betydelig. I tillegg foreslås det å bevilge midler tilsvarende 500 nye stipendiatstillinger og 100 post.doc.-stillinger. Også disse forslagene vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved de «nye» universitetene betydelig.

Basiskompensasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til universitet og høyskoler med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 300 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren. 15 mill. kroner av styrkingen (5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Det er videre særlig viktig å sikre de «nye» universitetene (UiA, UiS og UiN) sin forskningskapasitet, noe en slik økning i bevilgningen vil kunne bidra til.

Rekrutteringsstillinger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger. Dette vil i så fallkunne innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de tre siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Etter disse medlemmers mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall post.doc.-stillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener hovedutfordringen er å få de beste forskertalentene til å bli værende i universitets- og høyskolesektoren, og viser til at det i Fremskrittspartiets alternative budsjett over kap. 285 post 52 innenfor en økning på 335 mill. kroner ble foreslått å styrke det nasjonale programmet «Yngre fremragende forskere» (YFF) med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100 til offentlige universiteter og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge 146,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger, samt å bevilge 29,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger, forholdsmessig fordelt på institusjonene fra høsten 2012.

Kunststipendiater

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post 50.

Buskerud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Høgskolen i Buskerud heller ikke i budsjettet for 2012 tildeles husleiekompensasjon for sine lokaler i Drammen. Virksomheten i Drammen er i et spennende kompetansemiljø og er en viktig del av høyskolens virksomhet. Det er urimelig at denne avdelingen ikke får kompensasjon for husleien, og disse medlemmer ber regjeringen ivareta høyskolens behov for lokaler gjennom husleiekompensasjon.

Nord-Trøndelag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at det etableres nye studier som gir kompetanse innen framtidens utfordringer og behov. En av de store utfordringene Norge har foran seg er å redusere klimautslipp. Derfor er det viktig å utvikle nye studier som gjør det mulig å utnytte kravene til klimareduksjon til utvikling av nye produkter og tjenester.

Disse medlemmer har merket seg bachelorstudiet «Grønn næringsutvikling» ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Næring, utdanning, FoU og forvaltning har arbeidet sammen for å skape en relevant og framtidsrettet utdanning.

Disse medlemmer er opptatt av at studiet sikres statlig finansiering gjennom tildeling av nye studieplasser.

Studiesenteret Finnsnes

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at departementet foreslår en teknisk endring i budsjettstruktur for Studiesenteret Finnsnes, der Universitetet i Tromsø får et forvalteransvar for studiesenteret. Studiesenteret Finnsnes fyller en viktig funksjon for å sikre kompetanseheving i Troms ved å tilby kurs og andre voksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til ordinære studietilbud. Flertallet mener det er viktig at senteret viderefører sitt samarbeid med utdanningsinstitusjonene i regionen, og ber departementet videreføre eksisterende budsjettstruktur der Studiesenteret Finnsnes har en egen budsjettpost.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å flytte tilskuddet på 3,988 mill. kroner under kap. 260 post 50 til kap. 254 post 72. Flertallet viser til merknad under kap. 254 og oversikten over forslag til bevilgningsendringer for 2012 under punkt 6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Studiesenteret Finnsnes ble etablert for å styrke tilgangen på høyere utdanning i Midt-Troms. Dette er en av regionene i landet hvor lavest andel av befolkningen har høyere utdanning. Tiltaket har vært en suksess og Studiesenteret har de siste årene hatt i gjennomsnitt ca. 300 registrerte studenter som har tatt alt fra hele profesjonsstudier (sykepleie, lærer, vernepleier m.fl.), videreutdanninger og til enkeltemner. Senteret hadde i 2010 åtte desentraliserte høgskolestudium i samarbeid med Universitetet i Tromsø, og høgskolene i Harstad og Finnmark. Disse medlemmer er kjent med at de desentraliserte profesjonsutdanningene har bidratt til å øke studietilbøyeligheten i regionen og sørget for verdifull kompetanse til regionens kompetanseintensive virksomheter innenfor offentlig og privat sektor. Det forutsettes at Studiesenterets arbeid med å styrke tilbudet av høyere utdanning videreføres i lys av utdanningsinstitusjonenes arbeid med en samfunnskontrakt, som skal være en konkretisering av den rolle norsk høyere utdanning skal spille som kompetanseleverandør.

Disse medlemmer forutsetter også at Studiesenterets utdanningsportefølje innen fleksible og desentraliserte studier videreutvikles og forsterkes for å gi forutsigbarhet i dekningen av kompetansebehovene i regionens næringsliv og offentlig forvaltning.

Private høyskoler (post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Disse medlemmer kan blant annet vise til forskjeller ved tildeling av nye studieplasser og manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene, finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur i private høyskoler.»

Disse medlemmer viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høyskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Disse medlemmer viser videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk. Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom de hadde forblitt friskoler. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp disse kuttene.

Dette medlem viser videre til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt med 100 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil spesielt peke på utfordringene private høyskoler har med å få på plass infrastruktur i forbindelse med nye studieplasser og de store studentkullene, og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen som gir dem mulighet til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å styrke post 70 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vil bevilge 5 mill. kroner ekstra til private høyskoler. Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av at de private høyskolene får sin naturlige andel av rekrutteringsstillinger og andre tiltak rettet mot høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til private høyskoler med 21 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad vedrørende basiskompensasjon til private høyskoler under post 50.

Bygg

Komiteen er glad for startløyvinga til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og for løyvinga på om lag 1,3 mrd. kroner til vidareføring og avslutning av seks ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren.

Komiteen vil vise til samfunnet sitt behov for fleire gode universitets- og høgskulekandidatar. Det er viktig å sikre føremålstenlege lokale og bygg som kan ta imot aukinga i studentar i åra framover, og komiteen føreset at departementet legg til rette for å auke nivået på investeringar i nye bygg.

I den samanhengen har komiteen mellom anna merka seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare, og understrekar særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg for høgskulen.

Komiteen har merket seg at Statsbygg er i gang med forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen med mål om at museumsbygningen kan gjenåpnes i anledning grunnlovsjubileet i 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at det er et stort behov for mer bygningsmasse i universitets- og høyskolesektoren og at bygg for tiden er en begrensende faktor i mange av de områdene som har størst antall førsteprioritetssøkere, spesielt i og rundt de store byene. Etterslepet setter studiekvaliteten under press, og gjør det også vanskelig å møte det forventede økende antall studenter.

Disse medlemmer har merket seg at det er betydelig uro knyttet til flyttingen av Veterinærhøyskolen til Ås, knyttet til blant annet det areal og romprogram som ny skole er tiltenkt. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 30 (2007–2008) hvor det ble understreket at anslag på investeringskostnadene knyttet til flyttingen av NVH og VI var usikre. Disse medlemmer har merket seg pressemeldingen datert 25. november 2011 hvor det står at «nye anslag kan tyde på et høyere bevilgningsbehov enn tidligere anslått, blant annet som følge av endrede krav til smittesikring». Disse medlemmer forutsetter at Stortinget orienteres om dette så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre understreke at flertallet i Innst. S. nr. 176 (2007–2008) uttalte at: «Flertallet forutsetter videre at NVH og VIs arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov». Disse medlemmer ser det som avgjørende at sammenslåingsprosessen følges tett fra departementets side, og at det samtidig føres en kontinuerlig dialog med institusjonene for å sikre at sammenslåingen gjennomføres på en best mulig måte for ansatte, studenter og hele det veterinærfaglige miljøet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke kap. 1580 post 31 med til sammen 117 mill. kroner til oppstartsbevilgning til nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og renovering av hovedbygningen på Universitetet for miljø- og biovitenskap, samt finansiering av nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det heller ikke i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett ligger noen avklaring for de statlige midlene til nytt veksthus på Tøyen, og at det heller ikke settes av midler til nødvendig vedlikehold for øvrige bygninger ved Naturhistorisk museum ved UiO. Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen flere ganger har utsatt å bevilge de nødvendige midlene til nytt veksthus, og at det haster med å få fortgang i realiseringen av prosjektet.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til igangsettelse av UiOs prosjekt med nytt veksthus på Tøyen i 2012.

Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 329 784 000 under dette kapitlet.

Studier i utlandet

Komiteen påpeker at det fremover vil bli stadig viktigere å inneha internasjonal kompetanse. I tillegg kan internasjonal mobilitet for studenter og forskere bidra positivt til studie- og forskningskvalitet, fordi det gir nye impulser og legger ytterligere grunnlag for samarbeid over landegrensene.

Komiteen viser også til nye prioriteringer fra regjeringen under kap. 2410 om Statens lånekasse for utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til sin merknad under kap. 2410 nedenfor om BRIKS-landene og om språkstøtte.

Studentvelferd

Komiteen mener at studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene, og viser til at studentvelferdstiltak er prioritert i budsjettet gjennom studentsamskipnadene.

Komiteen viser til at forsknings- og høyere utdanningsministeren har tatt initiativ til en levekårsundersøkelse blant studenter som blir ferdigstilt i 2012. Komiteen legger til grunn at resultatene fra undersøkelsen, inkludert helserelaterte spørsmål, følges opp. Første del av denne rapporten ble lagt frem 11. november 2011. Resultatene man nå allerede har for hånden må danne grunnlaget for videre oppfølging av studentenes situasjon.

Komiteen vil påpeke viktigheten av kontinuerlig og målrettet arbeid for psykisk helse blant studenter. Studenters psykososiale rammer har avgjørende betydning for den enkelte student, samt for utbyttet av studietiden, og kan ha følger for videre utdanning og arbeidsdeltakelse. Komiteen viser til at dette også er en viktig del av levekårsundersøkelsen departementet fikk overlevert i november 2011. Komiteen vil understreke viktigheten av at studentsamskipnadene får tilstrekkelige midler til å ivareta dette arbeidet. Hensikten er å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon, og forhindre at det blir nødvendig med for stor grad av egenbetaling fra studentenes side.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2010. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt siden 2005. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene, uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.

Disse medlemmer mener det er viktig at studenter med barn har gode ordninger slik at de kan kombinere familieliv og studieliv. Disse medlemmer mener derfor at permisjonstiden for foreldrestipend for studenter med barn må følge lengden til den ordinære foreldrepermisjonsordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene i Agder og Stavanger og høyskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett rammeområde 15.

Studentbarnehager (post 74)

Komiteen mener tilbudet om studentbarnehage er viktig for barns utviklingsmuligheter og for at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere omsorg for barn med utdanning. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er bedre tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet.

Komiteen mener derfor det er av særlig viktighet at studentbarnehagene opprettholdes og satses på.

Komiteen mener at denne utviklingen må følges nøye og at eventuelle tiltak må vurderes dersom studentbarnehageplasser står i fare for å gå tapt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år, og at dette medlem har uttrykt bekymring over dette. Dette medlem viser til at SiO nå må kutte 95 plasser på grunn av manglende tilskudd. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til at studentbarnehagene er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt annen måte enn det andre barnehager er. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at 23 studentsamskipnader i Norge pr. i dag driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og viser til at Venstre sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74 med 5 mill. kroner.

Studentboliger (post 75)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av at det også bygges universelt utformede studentboliger, for å ivareta behovet til studenter med nedsatt funksjonsevne, samt studenter som kan ha nedsatt funksjonsevne i ulike faser av studieløpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen også i år sikrer midler til 1 000 nye studentboliger. Økning i studentboliger er et treffsikkert tiltak overfor de studentene som trenger det mest.

Flertallet viser til at universelt utformede studentboliger er viktig, og at byggeforskriftene nærmere angir hvordan dette skal praktiseres.

Flertallet påpeker at en høyere andel universelt utformede studentboliger ikke nødvendigvis trenger å medføre økte utgifter pr. enhet, såfremt dette planlegges inn i forkant.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at stadig flere studenter står uten boligtilbud ved studiestart, og støtter Norsk Studentorganisasjons krav om at målet for årlig bygging av nye studentboliger økes for å møte det økte behovet. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen legger frem en ny plan for bygging av studentboliger for å nå målet om 20 prosent dekning.

Disse medlemmer har merket seg at Kristiansand endelig er blitt definert som pressområde i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, men finner det underlig at Bodø – på tross av lav studentboligdekning og høye byggekostnader – ennå ikke har oppnådd tilsvarende status. Disse medlemmer viser til at Studentsamskipnaden i Bodø har planer om 70 nye studentboliger, men at disse ikke lar seg realisere uten at kostnadsgrensen og tilskudd økes. Disse medlemmer har merket seg at Husbanken mener at Bodø bør defineres som et pressområde.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere Bodø som pressområde i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2012, samt videre å følge opp problemstillingen ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar den reelle situasjonen i byggemarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det i 2011 er bygget rundt 1 000 nye studenthybler og at den foreslåtte bevilgningen for 2012 er på samme nivå. Disse medlemmer mener imidlertid at nye byggeforskrifter og krav om universell utforming av alle studenthyblene ikke vil gjøre det mulig å bygge 1 000 nye hybler for de midlene som er foreslått bevilget til studenthybler. Disse medlemmer mener at alle studenter med funksjonshemming i form av redusert mobilitet eller motoriske evner samt studenter med redusert syn eller hørsel skal ha rett til bolig med samme standard og samme husleie som andre aleneboende studenter. Disse medlemmer mener imidlertid at det er unødvendig fordyrende å gjøre samtlige studenthybler universelt utformede, og mener vurderingen av behovet for andelen universelt utformede hybler i større grad burde overlates til de lokale samskipnadene, gjerne med et minstekrav om 25 pst. universelt utformede hybler.

Disse medlemmer er også kjent med at det for eksempel i Storbritannia er vanlig at pensjonsfond bygger og driver studenthybler. Disse medlemmer mener at det burde legges til rette for at pensjonsfond engasjerte seg i studenthybelbygging også i Norge.

Kap. 276 Fagskoleutdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 56 868 000 under dette kapitlet, til i alt 14 fagskoler. Midlene til drift av hhv. databasen for fagskoleutdanning og sekretariat for Fagskolerådet er lagt under kap. 281 post 1.

Departementet vil komme tilbake med en vurdering av videre finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonen for 2013, jf. Innst. 429 S (2010–2011).

Komiteen merker seg at dette kapitlet kun omhandler 14 fagskoler og at disse er de fagskolene som tidligere var kjent som 6A-skoler. Komiteen er fornøyd med det arbeidet regjeringen har gjort med å ta disse inn igjen på statsbudsjettet etter at de i likhet med de andre fagskolene var overført til fylkeskommunene. Dette er i tråd med komiteens merknad under forrige budsjettbehandling der det ble påpekt at det var nødvendig at statsråden fulgte situasjonen for fagskolene nøye etter at kompetansen på feltet var flyttet ned et nivå. Komiteen vil understreke at det fortsatt er viktig at statsråden følger utviklingen. Komiteen slutter seg ellers til de anbefalinger og vurderinger som kommer til utrykk i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glade for at de tidligere 6a-skolene som valgte å bli fagskoler nå er sikret tilskudd gjennom statlige overføringer, men vil samtidig minne om at det også for disse skolene må være mulighet for utvikling og utvidelse uten at dette blir stoppet av tilskuddrammene. Spesielt vises det til Oslo Bible College som var godkjent for et utvidet studenttall før overgangen, men som nå ikke får tilskudd til dette som fagskole. Denne uforutsigbarheten rammer tilbudet til studentene og truer eksistensgrunnlaget for det fagskoletilbudet som ble planlagt på grunnlag av den tidligere godkjenningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen griper fatt i situasjonen og sikrer tilbudet til studentene.

Disse medlemmer viser til at formålet med fagskoleloven er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Disse medlemmer viser til at fagskoleloven skiller mellom godkjenning og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid av kommuner, fylkeskommuner eller staten.

Finansieringssystemet for de forskjellige fagskolene er derfor veldig varierende og har store mangler. Det vil etter disse medlemmers syn være behov for en gjennomgang av finansieringen av forskjellige typer fagskoler. Fagskolenes utdanning er viktige for samfunnets behov for utdanning, og disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fagskoletilbudet er et viktig utdanningstilbud som vil ha en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning, og til at skoleslaget trenger forutsigbare rammer.

Disse medlemmer peker på det urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen sørger for at de øvrige fagskolene fra neste studieår sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres til staten.

Kap. 280 Felles enheter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 364 681 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at kapitlet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna Opptak (SO), utvikling og elektronisk publisering av naturinformasjon og naturtypeinndeling gjennom Artsdatabanken og utvikling av fleksible utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitetet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem er i hovedsak brukerfinansiert men mottar også støtte over kapitlet. Komiteen har merket seg at Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), som blant annet har oppfølging av det bilaterale samarbeidet med Russland og Kina som arbeidsområde, har blitt evaluert. Komiteen har merket seg at evalueringen gav SIU gode tilbakemeldinger, men at SIU-styrets strategiske rolle og forankring samt forankringen av strategier i sektoren bør få økt fokus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) fra Kunnskapsdepartementet skriver: «Departementet legg til grunn at NOKUT særleg vil arbeide med tilsyn av eksisterande utdanningar i 2012». Disse medlemmer har også merket seg at NOKUT i brev 21. november 2011 til Kunnskapsdepartementet skriver at: «Vi må dessverre konstantere at vi har kommet i den situasjonen vi tidligere har varslet om, nemlig at vi som nasjonalt tilsynsorgan står uten reell mulighet til å føre tilsyn med de om lag 5 000 utdanningstilbudene som finnes ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler». Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at regjeringens fremstilling i proposisjonen ikke gir et riktig bilde av hvilket aktivitetsnivå NOKUT kan forvente å ha overfor etablerte utdanningstilbud i 2012.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for å kontrollere og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte utdanningen som finner sted i våre høyere utdanningsinstitusjoner og behovet for systematiske evalueringer for å sikre kvaliteten. Disse medlemmer mener at NOKUT på sikt bør settes i stand til å gjennomføre evalueringer, både av disipliner på landsomfattende basis og av enkeltinstitusjoner med jevnere mellomrom enn tilfellet er i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 1 ble foreslått styrket med 5 mill. kroner.

Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 363 745 000 under dette kapitlet.

Lærerutdanningen

Komiteen understreker viktigheten av å styrke lærerrollen, da læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring.

Komiteen viser til at det blir foreslått en rekke ulike tiltak knyttet til føreskolelærer- og lærerutdanningen over dette kapitlet i 2012, blant annet i forbindelse med strategi for entreprenørskap, evaluering og oppfølging av den nye grunnskolelærerutdanningen, rettledningen av nyutdannede lærere og videreføring av midlene til Senter for fremragende utdanning innenfor lærerutdanningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen slik følger opp intensjonene i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen, med penger og at satsingen på lærerutdanningen videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen har vektlagt en rekke tiltak som til sammen styrker kvaliteten på de nye fireårige grunnskolelærerutdanningene. Dette gjelder blant annet stimulering av det regionale samarbeidet om disse utdanningene, økt grunnbevilgning til grunnskolelærerutdanningene, og følgegruppen som vurderer utviklingen i grunnskolelærerutdanningene regionalt og nasjonalt.

Dette flertallet er kjent med at Høgskolen i Lillehammer på oppdrag fra departementet har gjennomført en kartlegging av masterstudier som kan knyttes til grunnskolelærerutdanningene.

Dette flertallet ber departementet benytte kartleggingen og følgegruppens rapporter i oppfølging av forslaget i Innst. S. nr. 185 (2008–2009) om å utrede en eventuell overgang til femårig grunnskolelærerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at desentralisert utdanning er et godt tilbud i mange regioner, og mener det er spesielt viktig å opprettholde slike tilbud i områder med gjennomgående lavt utdanningsnivå. Høgskolesenteret i Kongsvinger kan vise til gode resultater, og har spesielt gjennom sitt tilbud innen sykepleie vært med på å avhjelpe behovet for kvalifiserte medarbeidere innen pleie og omsorg i regionen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å styrke Høgskolesenteret i Kongsvinger med 1,5 mill. kroner for å sikre at dette tilbudet opprettholdes med god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at det er på høy tid at det fastsettes en tydelig overgangsdato for når grunnskolelærerutdanningen skal utvides til fem år. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215 (2007–2008). Disse medlemmer registrerer at følgegruppen for den nye grunnskolelærerutdanningen i en rapport har fremhevet at en «vurdering og rask avklaring på spørsmålet om femårig lærarutdanning og eventuell modell for denne, er nødvendig». I St.meld. nr. 11 (2008–2009) fremgår det bl.a. at departementet vil «utrede overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen». I den tilhørende innstillingen til meldingen, Innst. S. nr. 185 (2008–2009), skriver flertallet bl.a. følgende:

«For å sikre at det utvikles mastergradstilbud som utdanningsinstitusjonen har behov for og som imøtekommer faglige krav knyttet til masternivået, viser flertallet til at departementet vil nedsette et utvalg som blant annet skal utrede:

• innhold i og organisering av utdanningen

• behovet for ulike spesialiseringer på masternivå i bredde og fordypning - samarbeid mellom ulike lærerutdanningsinstitusjoner, herunder utfordringer for de minste høyskolene

• om og eventuelt når det er hensiktsmessig med en full overgang til en femårig utdanning for alle lærere til grunnskolen.»

Komiteens medlem fra Venstre etterlyser fortgang i dette arbeidet, jf. Dokument nr. 15:843 (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Disse medlemmer mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser det som avgjørende for å beholde lærere i skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket mange nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår for nye lærere.

Studiesenteret.no

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er svært viktig å satse på desentraliserte utdanningstilbud og vil peke på at Studiesenteret.no er et godt tiltak i så måte. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til Studiesenteret.no med 0,7 mill. kroner, i tråd med disse partiers forslag i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Studiesenteret.no skaper 1 500 studenter pr. år, har 100 kommuner som eiere og medlemmer, og har 55 aktive studiesentra og campus som arbeider svært effektivt og samtidig leverer gode læringshverdager til mennesker i distriktene. I 2010 hadde Studiesenteret.no en omsetning på 10 mill. kroner, der kommunene bidro med ca. 5 mill. kroner i medlemskontingent og Stortinget bidro med 2 mill. kroner. Det er fem årsverk som samordner hele nettverket, og både brukerundersøkelser og faktiske resultater viser høy gjennomstrømning, gode karakterer, og høy tilfredshet blant studentene.

Disse medlemmer mener at en satsing på Studiesenteret.no vil være en viktig og treffsikker måte å møte denne utfordringen på. Hovedstrategien vil fremdeles være å styrke den eksisterende strukturen/organiseringen ved høyskoler og universitet. Disse medlemmer mener det er viktig å ta i bruk ny teknologi for å jobbe innovativt i nettverk ved bruk av moderne teknologier, og at dette vil åpne for at mange flere mennesker i Norge kan ta utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en økt statlig medvirkning raskt vil gi en proporsjonal økning i antall studenter. Med nettverket legges det en mer finmasket, nasjonal struktur for høyskoleutdanning og livslang læring. Studiesenteret.no er av stor betydning for dem som ønsker å ta høyere utdanning gjennom nettstudier. I rapporten «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020» framkommer det at studentstrømmen vil kreve opp mot 20 000 nye studieplasser innen 2020.

Disse medlemmer vil derfor styrke dette arbeidet og registrerer at bevilgningen til Studiesenteret.no i forslaget fra regjeringen er redusert med 0,3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der kap. 254 post 71 er styrket med 2 mill. kroner til nettverket Studiesenteret.no.

Entreprenørskap

Komiteen mener det er riktig å prioritere entreprenørskap i utdanningen. Dette blir gjort gjennom midlene som går til «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014». En slik prioritering har betydning for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenkning i etablerte og nye virksomheter.

Komiteen viser til at det er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være et satsningsområde i norsk skole. Komiteen viser til at regjeringen Bondevik I i 1997 la frem en strategiplan hvor entreprenørskap og etableringsperspektivet skulle være en integrert del av opplæringen. Komiteen mener entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte som et tiltak eller en metode. «Oppdragelse» til entreprenørskap krever engasjement, ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre, nærings- og arbeidsliv, offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Komiteen mener det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse i utvikling av både skolen og lokalmiljøet. Da er det også viktig at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder studentene på dette.

Likestilling

Komiteen har merket seg at det både starter og fullfører flere kvinner enn menn på bachelor- og masterutdanningene, samt at noen flere kvinner enn menn også tar ph.d., mens det fortsatt er overvekt av menn i nye post.doc.-stillinger og stillingskategorier på høyere nivå i den akademiske karrierestigen. Komiteen mener at mye av forklaringen på dette ligger i at karrieren i akademia er preget av midlertidighet og usikkerhet, noe som nok påvirker kvinner til å ta andre og sikrere yrkesvalg enn menn. Komiteen mener at kampen mot midlertidighet også må sees i et likestillingsperspektiv, og legger vekt på at det arbeidet institusjonene sammen med nasjonale myndigheter gjør for å redusere bruken av midlertidighet, følges opp.

Komiteen er tilfreds med at det settes av midler til tiltak for å øke andelen kvinner i forskningen, fordi likestilling i akademia ikke kommer av seg selv.