Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 688 103 000 under dette kapitlet.

Komiteen tar resultatrapporten for 2010 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål for 2012, som slår fast at Forskningsrådet skal medvirke til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.

Komiteen merker seg at overordnete mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting, hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet og at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet, er i samsvar med målene fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.

Komiteen vil understreke den viktige rollen som Norges forskningsråd har i å finansiere de tverrgående hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og merker seg at regjeringen har igangsatt en evaluering av rådet, som ventes ferdigstilt i 2012.

Komiteen viser til at evalueringer av Innovasjon Norge og SIVA allerede er gjennomført, og ser det som naturlig at disse evalueringene og tiltak som blir foreslått, sees i sammenheng med evalueringen av Forskningsrådet, slik at det offentlige virkemiddelapparatet som skal bidra til forskning, innovasjon og entreprenørskap fremstår som helhetlig og effektivt.

Komiteen ser positivt på regjeringens satsing på forskerskoler, som er et tiltak for styrket rekruttering til sektoren.

Komiteen vil understreke behovet for ulike tiltak som kan sikre at norsk forskning holder et kvalitetsnivå som er konkurransedyktig internasjonalt, og som sikrer at norske aktører er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen vil særlig fremheve tiltak som Senter for fremragende forskning (SFF) og Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som viktige og vellykkede tiltak i denne forbindelse. Komiteen ser også positivt på at regjeringen styrker instituttsektorens muligheter til å delta i EU-finansierte prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) både for industrien og servicenæringene er en viktig medfinansieringskilde for forsknings- og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et annet program i Norges forskningsråd innenfor den nasjonale konkurransearenaen. SFI bidrar til å styrke samarbeidet mellom næringsliv og akademia og derigjennom næringslivets innsats for forskning. SFI bidrar også til å løfte frem de mest innovative forskningsmiljøene innenfor offentlige forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke post 52 med 335 mill. kroner ut over regjeringens forslag, herunder 45 mill. kroner til BIA og 30 mill. kroner til SFI.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der norsk forskning samlet fikk en økning med 800 mill. kroner. De enkelte postene omtales under ulike departementer og i ulike komitéinnstillinger. Disse medlemmer mener dette viser at Høyre vil ha en bred satsing på forskning, samtidig som noen prinsipper er gjennomgående og tydelige slik som kvalitet, internasjonalisering, mer samarbeid mellom akademia og næringsliv, økt vekt på resultater av forskningen og større forskningsinnsats i næringslivet.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kapasiteten innen forskerutdanningene fortsatt økes, samtidig som kvalitetskravene ikke svekkes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 50 mill. kroner til flere stipendiat- og post.doc.-stillinger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i forslaget for neste års statsbudsjett ikke er satt av midler til sikkerhetsforskning i bred forstand. Disse medlemmer viser til at det er et åpenbart behov for å sikre tilstrekkelig med kunnskap og forskning knyttet til områder som samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser til at forskningsprogrammet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) nå er avsluttet, og at programstyrets sluttrapport understreker at det er behov for videre satsing på forskning om samfunnssikkerhet og risiko. Disse medlemmer er kjent med at Forskningsrådet gjennom flere år har påpekt at det er behov en bred satsing på forskning knyttet til samfunnssikkerhet og risiko. Dette må skje på tvers av etater og sektorer. Disse medlemmer deler denne vurderingen, og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende evt. nye initiativ knyttet til sikkerhetsforskning i revidert nasjonalbudsjett 2012.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr; utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at regjeringen heller ikke i sitt forslag til statsbudsjett for 2012 presenterer noe løft for forskning på fornybar energi og klima. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Frie prosjektmidler

Komiteen vil understreke betydningen av frie prosjektmidler til forskerinitiert grunnforskning, og merker seg at regjeringen foreslår en styrking av disse midlene gjennom økt bevilgning til FriPro.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at det er positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte (FriPro) med 100 mill. kroner, men etter disse medlemmers mening er ikke dette nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke FriPro med 20 mill. kroner over post 52, og til at den totale økningen blir på 120 mill. kroner til denne arenaen, i tråd med de anbefalinger som er gitt fra de største universitetene. Disse medlemmer viser også til løfte fra de største universitetene om å stille opp med et tilsvarende beløp til de prosjektene som holder høyest kvalitet, men ikke når opp. Slik ville den totale økningen til prosjekter kvalifisert gjennom den nasjonale konkurransearenaen FriPro blitt 240 mill. kroner, noe som ville medført at alle prosjektene i de øverste kvalitetskategoriene ville blitt gjennomført.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert forskning og utvikling, til tross for at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 150 mill. kroner.