Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og arbeidslivet skal være slik at alle kan delta. Flertallet støtter regjeringens hovedmål om arbeid til alle og understreker at rettferdig fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for regjeringens arbeid. For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt, økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Samtidig vil høy sysselsetting bidra til å sikre velferdsstaten, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må bidra sammen for å nå målet. Flertallet viser til at en sterk offentlig sektor har vært, og er, en forutsetning for utjamning og likeverdige vilkår for alle.

Flertallet viser til at sysselsettingen i Norge har økt med 40 000 personer det siste halvannet året og at regjeringen legger til grunn at veksten vil fortsette. Arbeidsstyrken øker også, mye på grunn av høy innvandring. Nivået på arbeidsledigheten forventes å endre seg lite i året som kommer, men det kan bli endringer i ledighetssituasjonen på grunn av situasjonen i Europa og i verdensøkonomien. Flertallet viser til at situasjonen for Norge skiller seg positivt ut fra majoriteten av land i Europa som har til dels store ledighetsproblemer. Flertallet viser til at budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro. Flertallet tror den internasjonale økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er samtidig klare på at dette også vil ramme Norge. Flertallet mener regjeringen fortsatt må ha sterkt trykk for å få flere inn i arbeidslivet, for å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft og Norges fremtidige verdiskaping. Et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping og diskriminering. Arbeidsmiljøet må bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også gjør at flere kan delta lenger i arbeidslivet.

Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet og forskjellene i levekår utjevnes. Flertallet viser til ulike satsinger under ulike sektorer for å øke innsatsen på velferd og for å sikre utjevning av levekår. Flertallet vil understreke viktigheten av å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene, samt legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet støtter arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv der alle kan delta.

Flertallet viser til at Arbeids- og velferdsetaten har mange og til dels gamle IKT-løsninger og at regjeringen legger opp til å starte et omfattende program for modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. Programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uføretrygd, sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og integrering med viktige fellesløsninger. De nye løsningene vil legge til rette for en betydelig mer effektiv saksbehandling både for etaten selv, samarbeidende etater og brukerne. Programmet skal også bidra til organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling, endring av arbeidsprosesser, kompetanseutvikling mv. Programmet er planlagt gjennomført over seks år. Regjeringen foreslår å bevilge 220 mill. kroner til programmet i 2012. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til det brede og viktige mandatet som er gitt Nav gjennom formålsparagrafen, ved å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. Nav skal ha en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Flertallet viser til at det er en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, bidrar til å realisere disse lovenes formål. Dette gjelder målsettingen om å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og å bedre levekårene for vanskeligstilte, samt bidra til sosial og økonomisk trygghet.

Flertallet støtter forslaget om å videreføre det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012. Flertallet vil særlig understreke viktigheten av jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og at forslaget innebærer 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011, og at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien. Flertallet understreker at jobbstrategien må være en langsiktig innsats.

Flertallet viser ellers til at ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er utsatte grupper på arbeidsmarkedet, og skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak.

Flertallet støtter også at det bevilges 25 mill. kroner til et forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, og 10 mill. kroner til et utvidet forsøk med funksjonsassistanse i arbeidslivet. Flertallet viser til at det vil bli opprettet en mentorordning for å styrke oppfølgingen av målgruppen for jobbstrategien ute i virksomhetene og at Arbeids- og velferdsetaten får økte ressurser knyttet til jobbstrategien.

Flertallet legger avgjørende vekt på at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping. Dette vil også bidra til at flere kan delta lenger i arbeidslivet. Et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er avgjørende for den enkelte arbeidstaker, og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse aktører. Som del av arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv foreslår regjeringen å bevilge 20 mill. kroner til Arbeidstilsynet til en godkjenningsordning og økt oppfølging overfor renholdsbransjen, og 10 mill. kroner til økt tilsynsaktivitet overfor bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft. Flertallet støtter dette.

Flertallet mener det er svært viktig med økt innsats for å fjerne uønsket deltid og støtter at en særskilt bevilgning til dette videreføres i 2012. Flertallet viser for øvrig til den kommende behandlingen av Meld. St. 29 (2011–2012).

Flertallet viser til at regjeringen fortsetter den brede innsatsen for bedre fordeling og mot fattigdom. Den særlige innsatsen gjennom handlingsplan mot fattigdom videreføres i 2012.

Flertallet vil særlig fremheve kvalifiseringsprogrammet som ett av mange tiltak som er iverksatt for å bedre mulighetene og levekårene for utsatte grupper. Ved utgangen av april 2011 deltok 8 000 personer i programmet.

Flertallet viser til at av dem som gjennomførte og avsluttet kvalifiseringsprogram etter avtale med Nav-kontoret i løpet av 1. tertial 2011, gikk over 40 pst. til arbeid, utdanning og andre arbeidsrettede tiltak. Dette vurderer flertallet som et godt resultat, da samtlige deltakere i utgangspunktet har vesentlig nedsatt arbeidsevne.

Flertallet viser også til at innsatsen skjer på flere sektorer, slik som gratis leksehjelp, tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom partnerskapet i «Ny GIV» og innføring av valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Omlegging av bostøtteordningen i 2009 bidrar til at flere husstander mottar bostøtte og at innsatsen mot bostedsløshet og tilskudd til boligsosialt arbeid videreføres. Flertallet viser til at statlige tilskudd til tiltak for inkludering og deltakelse av utsatte barn og unge videreføres og til at den styrkede innsatsen overfor rusmiddelavhengige videreføres.

Flertallet viser til at regjeringen som en oppfølging av Fordelingsutvalgets utredning (NOU 2009:10) har lagt frem en stortingsmelding om fordelingspolitikken der det presenteres en bred politikk for en mer rettferdig fordeling. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Flertallet ser frem til stortingsbehandling av dette.

Flertallet viser til forslag om at ordningen med stønad til spesialtilpasset bil (gruppe 2-bil) utvides til å gjelde barn og unge med sterkt begrenset gangfunksjon og at endringen i regelverket vil gi familier med barn og unge med sterk funksjonsnedsettelse en lettere hverdag. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til at målet med de offentlige trygde- og stønadsordningene er å gi økonomisk trygghet, utjevne inntekt og bidra til selvhjelp. Samfunnet skal ta vare på dem som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet. Flertallet viser til Stortingets behandlingen av Prop. 130 L (2010–2011) der regjeringen foreslår en mer fleksibel uføretrygd, kombinert med bedre oppfølging av den enkelte, jf. Innst. 80 L (2011–2012). Flertallet peker på viktigheten av opptrappingen av folketrygdens minsteytelser som ble fullført i 2010.

Flertallet viser til at utgifter til dagpenger ved arbeidsledighet går ned, men utgifter til alderspensjon viser en kraftig økning. Økningen skyldes blant annet at mange benytter den nye muligheten til å ta ut tidligpensjon og kombinere dette med arbeid.

Frivillig sektor spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet. Flertallet påpeker viktigheten av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner og viser til Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeid med å videreutvikle gode kvalitetskriterier og krav samt identifisere hvordan konkurransegrunnlaget kan utformes slik at leverandørenes reelle fortrinn og kvaliteter blir verdsatt i de enkelte anskaffelser.

Flertallet er enige med regjeringen i at regelverket om offentlige anskaffelser har et handlingsrom som bør utnyttes best mulig for å sikre gode tjenester til riktig pris. Dette forutsetter kunnskap om handlingsrommet knyttet til fastsettelse av blant annet kvalitetskrav, kontraktslengde, kontraktsform og muligheten for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner i konkrete anskaffelser.

Flertallet viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gitt Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å utarbeide en veileder for offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Veilederen skal omhandle temaer som blant annet kontraktenes lengde, fornuftig bruk av rammeavtaler, særtrekk ved ideelle organisasjoner og handlingsrommet for fastsettelse av kvalitetskrav. De ideelle organisasjonene blir invitert til å medvirke i dette arbeidet.