Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger følgende prinsipper til grunn for arbeids- og sosialfeltet:

• At flest mulig skal delta i arbeidslivet for å sikre og styrke velferdssamfunnet.

• At velferdssystemene skal oppmuntre til arbeid og aktivitet. Det må lønne seg å jobbe.

• Alle har et ansvar for å bekjempe fattigdom og utstøting, og sikre alle norske borgere en anstendig levestandard som gjør dem i stand til å utnytte sine muligheter som deltakere i samfunnet.

• At man har gode velferdsordninger som sikrer at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å delta fullt ut i det ordinære arbeidslivet, eller som opplever arbeidsledighet, får del i den alminnelige velferdsutviklingen.

Disse medlemmer vil understreke at den brede, tverrpolitiske enigheten om virkemidlene for å motvirke finanskrisen har sikret at Norge fortsatt har lav registrert arbeidsledighet. Samtidig er det grunn til bekymring når det er blitt 57 000 færre arbeidsplasser i privat sektor siden finanskrisen. Norsk eksportrettet industri er også sårbar i en turbulent internasjonal situasjon. Selv om den registrerte arbeidsledigheten i Norge er svært lav, så er det stadig flere mennesker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Andelen på helserelaterte ytelser har aldri vært høyere. Samtidig ser man en økning i antallet sosialklienter. Det er særlig bekymringsfullt at antallet unge uføre og unge sosialklienter øker kraftig. Disse medlemmer mener regjeringens politikk har sviktet og ikke klart å hjelpe flere inn i arbeidslivet eller hindre flere fra å falle ut. Disse medlemmer vil påpeke at under 20 pst. av de som går ut hele sykmeldingsperioden kommer direkte tilbake i arbeid. Selv om sykefraværet viste en gledelig nedgang i forrige periode, er det langt fra å oppfylle IA-avtalens mål. Disse medlemmer vil spesielt gjøre oppmerksom på at sykefraværet i Nav fortsatt er på et svært høyt nivå. Ifølge tall fra Finansdepartementet økte differansen mellom sykefraværet i befolkningen for øvrig og sykefraværet i Nav fra 1,1 pst. i 2009 til henholdsvis 2,8 og 1,86 pst. i 1. og 2. kvartal i 2011. Det er et klart og tydelig ansvar for departementet å gjøre noe med dette. Disse medlemmer mener det er viktig å ta alle gode krefter i bruk for å få folk raskt tilbake i arbeid. Det offentlige bør derfor i større grad enn i dag bruke ledig kapasitet ved private behandlingstilbud. Det er urimelig at arbeidstakere som får dekket helseutgifter av arbeidsgiver og slik kommer raskere tilbake i arbeid, senere får en «straffeskatt» på sykdom.

Disse medlemmer konstaterer at selv om deler av Navs virksomhet går i riktig retning, er det fortsatt store utfordringer på flere områder. Blant annet kan nevnes manglende individuell plan for mange mottakere av AAP, sviktende rutiner for personvern på flere kontorer samt en svikt i de såkalte «garantier» som regjeringen har gitt. Disse medlemmer vil påpeke at begrepet «garanti» innebærer noe annet enn en vanlig prioritering, og at det derfor kan svekke tilliten til velferdssystemet når «garantiene» brytes gang på gang. Verken ungdomsgarantien, oppfølgingsgarantien eller tiltaksgarantien fungerer i dag. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2012. En samlet opposisjon ønsker en sterkere satsing på arbeidstrening og attføring enn regjeringen legger opp til, en politikk som ville hatt større effekt enn dagens såkalte «garantier».

Disse medlemmer vil understreke behovet for forutsigbarhet hva gjelder VTA-plasser. Det vises også til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har stått sammen om en rekke tiltak for å sikre at flere personer med nedsatt funksjonsevne kan få en sjanse i arbeidslivet.

Disse medlemmer har tydelig tatt til orde for et Nav-ombud, for eksempel etter modell fra pasient-ombudsordningen. Regjeringen lovet i den forbindelse å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette, men har foreløpig ikke gjort det. Disse medlemmer mener det har tatt altfor lang tid for regjeringen å vurdere ordningen.

Disse medlemmer vil understreke verdien av det sivile samfunn og frivillige organisasjoner i arbeidet med å bekjempe fattigdom, få ned sykefraværet og hindre flere fra å falle ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer mener fattigdom i Norge rammer ikke hele, lett identifiserbare grupper, men enkeltpersoner innenfor et bredt spekter av grupper. Disse medlemmer mener at fattigdom best kan bekjempes gjennom kombinasjonen av en politikk som legger til rette for verdiskaping, høy yrkesdeltakelse, en aktiv skolepolitikk som gir muligheter til alle og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer viser til at det er vanligst, både i Norge og andre europeiske land, å måle fattigdom gjennom et relativt mål (EU- eller OECD-skala), mens det i andre land hvor ekstrem fattigdom er mer vanlig gjerne fokuseres på absolutte fattigdomsmål. Disse medlemmer konstaterer at basert på fattigdomsmålene i bruk, har andelen fattige økt i Norge under denne regjeringen. Det er ekstra bekymringsfullt at andelen fattige barn har økt kraftig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter for 2012 hvor det satses langt sterkere på en målrettet fattigdomspolitikk enn hos regjeringen.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å følge opp Brochmann-utvalgets rapport med en gjennomgang av alle offentlige støtteordninger for å sikre at det i størst mulig grad lønner seg å arbeide fremfor å stå utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil også ta til orde for en bred gjennomgang av egenandeler, skatteregler og støtteordninger i Norge for å sikre at ikke forskjellige ordninger bygger på motstridende målsettinger. Det er også en utfordring at flere ordninger er direkte knyttet til at mottaker ikke deltar i arbeidslivet, mens en person med tilsvarende inntekt i arbeidslivet ikke vil nyte godt av ordningen. Da kan systemet bidra til at færre får en oppmuntring til å jobbe.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for endringer i arbeidsmiljøloven for å bidra til et mer tidsriktig, fleksibelt og formålstjenlig arbeidsliv. Arbeidsmiljølovens beskyttelse av arbeidstakerne må ivaretas, samtidig som forsiktige oppmykninger sikrer mer fleksibilitet. I første halvdel av 2012 skal Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv behandles av Stortinget. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse komme nærmere tilbake til disse partienes forslag til endringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen i budsjettinnstillingen.