Det foreslås bevilget 172,34 mill. kroner for 2012,
mot 164,69 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen ønsker at
offentlig sektor skal bidra med å sikre fremtidige lærlingplasser
innen de fagområder samfunnet gjennom offentlig sektor har behov
for og positivt bidra til å sikre en god fremtidig rekruttering
innen sektoren. Komiteen ber om at Arbeidsdepartementet
registrerer på hvilke fagområder departementet og underliggende
virksomheter kan ta inn lærlinger i, samt mål og resultat for omfanget
årlig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, der
kap. 600 post 1 reduseres med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener
en modernisering og effektivisering av offentlig sektor også bør
omfatte departementene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig
effektiv måte, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for
2012, hvor kap. 600 post 1 er redusert med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 235,89 mill. kroner for 2012,
mot 233,65 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en gjennomgående effektivisering av offentlig sektor og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der kap. 601 post 21 reduseres
med 4 mill. kroner.
Komiteen understreker
viktigheten av trepartssamarbeidet for å redusere ufrivillig deltid
både i offentlig og privat sektor.
Komiteen peker videre på den
kommende etterspørsel etter arbeidskraft, spesielt i helse- og omsorgssektoren,
med en stadig voksende eldre befolkning. Redusert arbeidsledighet
og undersysselsetting er viktige forutsetninger for å få dekket
fremtidens omsorgsbehov, og komiteen ser arbeidet
mot ufrivillig deltid som en nødvendighet også i denne sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at denne posten er en viktig del av regjeringens arbeid
for å redusere ufrivillig deltid, og støtter forslaget til bevilgning.
Flertallet peker på at redusert
ufrivillig deltid øker livskvaliteten for den enkelte, den reelle likestillingen
i arbeidslivet og samfunnet som helhet, samt øker også tilgangen
på arbeidskraft.
Flertallet viser videre til Meld.
St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv,
der regjeringen fremmer nye viktige forslag til tiltak mot ufrivillig
deltid og viser til den forestående behandlingen av denne for en utdypende
gjennomgang av problematikken og tiltak mot ufrivilllig deltid.
Regjeringen vil gjennomføre blant annet lovendringer som reduserer ufrivillig
deltid og styrker den enkeltes reelle muligheter for heltid. Flertallet ser
disse foreslåtte tiltak i sammenheng med innsatsen gjennom post
22 og peker på at regjeringen ved disse grep tar et krafttak mot
ufrivillig deltid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er for et fleksibelt arbeidsliv, hvor retten til
å jobbe deltid er et viktig virkemiddel for at flest mulig skal
få mulighet til å utnytte sin arbeidsevne. I krysningen mellom vekslende
behov vil det derfor alltid være et element av ubemannede stillingsandeler
som er mindre enn 100 pst., hvor den som har stillingen gjerne skulle
jobbet 100 pst. Disse medlemmer mener det er viktig
at arbeidslivet gis muligheter til å tilpasse seg ønskene både fra
de som ønsker deltid og de som ønsker heltid, slik at en i større
grad kan motvirke ufrivillig deltid. Mange utredninger om forsøksordninger
med alternativ turnus peker mot at en del sentrale avtalebestemmelser
og arbeidstidsbestemmelser kan være til hinder for et arbeidsliv
hvor flere får jobbe i den stillingsandelen de ønsker. For å gjøre
noe med ufrivillig deltid trengs flere konkrete virkemidler for
å tilpasse den enkelte arbeidsplass etter både arbeidsgivernes og arbeidstakernes
behov og forutsetninger. Disse medlemmer viser til
Representantforslag 124 S (2009–2010) jf. Innst. 65 S (2010–2011),
hvor det foreslås endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser slik
at for eksempel alternative turnusløsninger kan tas i bruk i større
grad. Det vises til at forsøk med dette har gitt positive utslag
på så vel deltidsproblematikken, sykefraværet som det generelle
arbeidsmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor bevilgningen
over kap. 601 post 22 bortfaller i sin helhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at ufrivillig deltid ikke bare handler
om arbeidsmiljø og arbeidstidsbestemmelser, men at det også er en
viktig likestillingssak og en sak som har stor betydning for sosiale forskjeller
i samfunnet. Dette medlem viser til at det er mange
som arbeider deltid her i landet. Ifølge kvinnepanelet jobber 42
pst. av alle sysselsatte kvinner og 13 pst. av alle sysselsatte menn
deltid. Dette medlem viser til at de aller fleste
av disse faktisk ønsker å jobbe deltid. Noen jobber deltid for å
få inntekt ved siden av studiene, andre jobber deltid fordi de vil
ha bedre tid sammen med familien. Dette medlem vil understreke
at det ikke er dette frivillige deltidsarbeidet som er problemet,
det er ufrivillig deltid som er utfordringen. Dette medlem viser
til at det ifølge arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå
pr. 3. kvartal 2011 var registrert 72 000 som jobber ufrivillig
deltid. Dette medlem viser til at undersysselsetting,
i tillegg til å være en stor personlig belastning for arbeidstakeren,
er et stort samfunnsproblem fordi dette er arbeidskraft som samfunnet
trenger. Dette medlem vil peke på at det er en utfordring
for samfunnet å legge til rette for å benytte den arbeidskraften
som faktisk er tilgjengelig. Dette medlem viser videre
til at det er et viktig likestillingsproblem at kvinner ikke får
mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Dette medlem vil
peke på at deltidsarbeid er en viktig årsak til de store inntektsforskjellene
mellom menn og kvinner.
Dette medlem mener at unntaksregelen
om at økt stilling kan nektes dersom dette vil medføre «vesentlige
ulemper for virksomheten», må tolkes strengt. Dette medlem mener
også regjeringen bør legge en strategi for bedre å utnytte lov-
og avtalemessige rettigheter slik at stillingsbrøker utvides og
kompetanse- og jobbinnhold forbedres. Dette medlem viser
til at mange arbeidsplasser har funnet løsninger som viser seg å
ha god effekt på å få ned andelen ufrivillig deltid. Dette
medlem viser til at kommunene som har oppnådd mest reduksjon
i ufrivillig deltid, er de som har innført ulike former for fleksible
arbeidstidsordninger. Turnusplanleggingen skjer da med bidrag fra
de ansatte selv, som fordeler vakter med ulik belastning seg imellom. Dette
medlem viser til at Sørlandet sykehus har innført bruk av
fleksibel turnus for å kunne imøtekomme de ansattes ønsker og behov for
fritid og arbeidstid, og at avdelingene som har innført ordningen
kan fortelle om større forutsigbarhet i fravær, og dermed også en
større mulighet til å øke de ansattes stillingsandel. Dette
medlem mener det må legges bedre til rette for at arbeidsplasser
gis muligheter til å finne frem til slike løsninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget
under post 50 Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en gjennomgående effektivisering av offentlig sektor og vil også
at det foretas en gjennomgang og effektivisering av Norges forskningsråd. Disse
medlemmer reduserer post 50 med 5 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er overført 3 mill. kroner til posten for kjøp av erstatningshunder
til servicehundbrukere, og at det er inngått avtale med Norges Blindeforbund
om forvaltning av midlene. Flertallet er positive
til at man er i gang med å trene opp og tildele 6 erstatningshunder
til brukere med hunder som nå må tre ut av tjeneste på grunn av
alder eller sykdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ble overført 3 mill. kroner fra 2010 til 2011 som skulle
benyttes til erstatningshunder dette året, men beløpet dekket ikke kostnadene
til de 6 hundene som måtte ut av tjeneste i løpet av 2011. For 2012
er det ikke avsatt noen midler til kjøp av nye hunder på tross av
at det nå er 7–8 hunder som må ut av tjeneste i løpet av året.
Disse medlemmer har derfor lagt
inn øremerkede midler til nye servicehunder til dagens brukere når
hundene må tas ut av tjeneste som følge av høy alder eller sykdom.
Bevilgningen er lagt inn på samme kapittel som førerhund for blinde,
kap. 2661.
Disse medlemmer vil understreke
at de som i dag har servicehund ikke er med i noen forsøksordning
eller noe prosjekt, men de er avhengig av hunden som hjelpemiddel
for å fungere i hverdagen. Prosjektet til de som nå har behov for erstatningshunder
er avsluttet og evaluert, og disse medlemmer mener
at finansieringen av nytt hjelpemiddel/ny hund må ligge på kap.
2661 og forvaltes av Nav.
Disse medlemmer mener det er
viktig ikke å blande sammen prosjektet som pågår nå, da dette prosjektet
ikke berører de som allerede har en servicehund, og finansiering
av nye erstatningshunder.
Kjøp og trening av erstatningshunder er hverken utredning
eller forskning, og heller ikke noe arbeidsmarkedstiltak, da mange
brukere med hund ikke skal i jobb.
Disse medlemmer viser videre
til at det er gjennomført evaluering av det private forsøksprosjektet
tidligere. Bruken av servicehunder er også godt evaluert i andre
land hvor de har vært i tjeneste i mange år.
Disse medlemmer kan ikke se at
et kortvarig prosjekt med noen få utvalgte brukere med hunder skal
gi et endelig svar på spørsmål som er av avgjørende betydning for
om ordningen skal gjøres permanent nå.
Disse medlemmer mener det er
viktig å la dagens brukere få nye hunder i rett tid, samt å øke antallet
brukere gradvis. Enhver evaluering vil sannsynligvis påpeke ting
som kan forbedres, men erfaringene fra andre land viser i hovedsak at
servicehunder er et godt egnet hjelpemiddel for mange, og behovet
kan antas å være på samme nivå som førerhunder for blinde. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor
man foreslår å gjøre ordningen om til en varig ordning i folketrygden,
slik at brukere som fyller vilkårene til å ha denne typen hjelpemiddel
kan nyttiggjøre seg hunden som assistent for å bli mest mulig uavhengig
og selvhjulpen.
Komiteen viser til
den kompetansen seniorer besitter og verdien i at eldre gis muligheter
til og stimuleres til å stå lenger i arbeid. Dette er viktig for
den enkelte og for samfunnet som helhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på holdningsskapende
arbeid overfor arbeidsgivere og samfunnet for øvrig som et viktig
virkemiddel for realisering av pensjonsreformens intensjoner. Dette
omhandler at flere skal stå lenger i arbeid og IA-avtalens delmål
3 om å heve den reelle pensjonsalderen ytterligere, skal innfris. Flertallet berømmer
den viktige jobben organisasjonene gjør i så måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener eldre er en viktig ressurs
som besitter verdifull erfaring, og det er derfor viktig at det
legges til rette for at arbeidstakere som selv ønsker det, skal
få mulighet til å jobbe lenger.
Disse medlemmer vil også påpeke
at så lenge det er forventet at flest mulig skal ønske å jobbe lenger,
og når det også er lagt opp til at pensjons-poeng kan opptjenes
til man er 75 år, bør det føres en seniorpolitikk som gjør det enklere
for eldre å fortsette i den jobben de har.
Disse medlemmer kan ikke se at
alder i seg selv skal være oppsigelsesgrunn så lenge arbeidstakeren
fungerer godt i jobben og selv ønsker å fortsette. Holdningen til
eldre arbeidstakere er i ferd med å endre seg, men fremdeles er
det mange arbeidsgivere som oppmuntrer til tidlig pensjonering eller
AFP, ikke minst i det offentlige.
Disse medlemmer mener at eldre
i tiden som kommer vil utgjøre en viktig del av arbeidsstokken,
og mener at fakta om eldre arbeidstakere som pålitelig og verdifull
arbeidskraft bør formidles bredere.
Det foreslås bevilget 227,568 mill. kroner for 2012,
mot 161,700 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig
i at arbeidslinjen er riktig og at Arbeids- og velferdsetaten bygger
på strategier som fremmer arbeidsdeltakelse, og at man raskt finner
riktig tiltak til den enkelte, også de som ikke kan nyttiggjøre
seg av ordinært arbeid. Etatens arbeid har også skjæringspunkter
med samhandlingsreformen, der målsettinga er mer forebygging og tidligere
intervensjon. Å være i arbeid er bra for folkehelsen, og det er
viktig at Nav og kommunene samarbeider for å nå målene i Samhandlingsreformen.
Komiteen viser til
at Arbeids- og velferdsetaten må være godt informert og delaktig
i de prosesser i kommunene som omhandler samhandlingsreformen, der
etaten og kommunen i fellesskap kan bidra til å forsterke hverandres
målsettinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke
arbeidslinjen, men konstaterer at Nav fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende
selv om utviklingen på noen felt går i riktig retning. Det er viktig
at Nav i større grad enn i dag samarbeider med andre deler av det
offentlige. Samhandlingen mellom Nav og for eksempel helsevesenets
behandlingstilbud er ikke tilfredsstillende.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at regjeringen i årets budsjettforslag har foreslått 220 mill. kroner
til arbeidet med IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.
Et moderne og tilpasset IKT-system er en forutsetning for effektiv
og god behandling av de velferdsoppgavene etaten er satt til å forvalte. Oppfølging
av dette må være en prioritert oppgave, slik at systemet kan tilpasses
de behov brukerne har og kravene Stortinget vedtar. Programmet vil
blant annet omfatte nye løsninger for uføretrygd, sykepenger, selvbetjeningsløsninger,
økt automatisering av vedtaksbehandling og integrering med viktige
fellesløsninger. De nye løsningene vil legge til rette for en betydelig mer
effektiv saksbehandling både for etaten selv, samarbeidende etater
og brukerne. Programmet skal bidra til organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling,
endring av arbeidsprosesser, kompetanseutvikling mv. Programmet
er planlagt gjennomført over seks år. Regjeringen foreslår å bevilge
220 mill. kroner til programmet i 2012. Flertallet støtter
dette.
Systemet må underbygge kvalitet på arbeidet
i møte mellom ansatt og bruker, dokumentasjonskrav og krav til effektiv
og god saksbehandling.
Komiteen mener det
er svært viktig at Nav følger opp pågående forsknings- og utviklingsprosjekter,
slik at den kompetanse som bygges opp, kommer til nytte for hele
etaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den oppgradering og modernisering som skal foretas i IKT-systemene
til Nav bør omfatte muligheter for nye oppgaver i fremtiden, og
en kvalitetsheving som bidrar til enklere rutiner og muligheter
for effektivisering av arbeidsoppgavene i Nav.
Disse medlemmer er kjent med
at Nav fortsatt har datasystemer som er utviklet på 70- og 80-tallet.
Både Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument 1 (2009–2010), og en
ekspertgruppe som i fjor gikk gjennom Nav, har slått fast at et nytt
datasystem er nødvendig for å kunne gjennomføre etatens oppgaver
korrekt og effektivt.
Disse medlemmer er imidlertid
kjent med at regjeringen er i gang med å fornye IKT-verktøyet hos
Nav, men at det er mye arbeid igjen før IKT-systemene i Nav er i
stand til å håndtere den mengden data som det legges opp til, slik
at Nav kan utføre etatens oppgaver korrekt og effektivt.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgningen under kap.
604 post 45 økes med 150 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 10 516,469 mill. kroner
for 2012, mot 10 050,200 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Likeledes foreslås det 43,651 mill. kroner under kap. 3605 for 2012,
mot 40,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at en velfungerende Arbeids- og velferdsetat er en forutsetning
for å forvalte Stortingets målsettinger og fellesskapets resurser
på en god måte. Etaten forvalter et bredt virkemiddelapparat som
skal bidra til at flere deltar i arbeidslivet. Den skal forvalte
velferdsytelsene på en måte som sikrer tilgjengelighet, forutsigbarhet
og likeverdighet.
Komiteen viser til at det er
iverksatt flere forsk-ningsprosjekter knyttet til Nav. Blant annet har
Frisch-senteret, Universitetet i Bergen og Rokkansenteret prosjekter
knyttet til evaluering og undersøkelse av forhold som organisering, utøvelse
av yrkesrollen, resultater og brukertilfredshet, som gir et godt
kunnskapsgrunnlag om Nav og Nav-reformen. Komiteen er
innforstått med at arbeids- og velferdsforvaltningens størrelse
og kompleksitet tilsier at planer og tiltak for den videre utviklingen
må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv. Innenfor denne rammen
vil det bli lagt vekt på å balansere hensynet mellom kvalitet og
kvantitet, mellom konsolidering og utvikling innen både den arbeidsrettede
oppfølgingen og ytelsesforvaltningen. Med det brede spekteret av
oppgaver som Arbeids- og velferdsetaten har, vil en måtte forvente
at forbedringer vil skje gradvis. IKT-moderniseringen vil også ha
en langsiktig karakter der forbedringer vil oppnås gradvis.
Utviklingen videre i Nav vil på vanlig måte drøftes
med ansatte og brukerrepresentanter.
Komiteen viser til at i Lov om
sosiale tjenester i Nav ble formålsparagrafen forsterket med hensynet
til at utsatte barn og unge og deres familier skulle få et helhetlig
og samordnet tjenestetilbud.
Komiteen viser blant annet til
at det er opprettet barnekontakter på sykehus og at justisministeren
har varslet liknende praksis i kriminalomsorgen (justisministerens
svar på stortingsrepresentant Kari Henriksens interpellasjon i Stortinget
5. mai 2011). Nav-kontoret i Kristiansand og BarnsBeste, Nasjonalt
kompetansenettverk for barn, har tatt initiativ til å starte et
samarbeid om en tilsvarende kompetanseheving ved kontoret i Kristiansand.
Erfaringer fra dette arbeidet vil kunne bidra til at man får større
fokus på forebygging ved å ivareta barn og barns behov på en god
måte.
Komiteen viser til det forsterkede
fokus på rehabilitering i kriminalomsorgen og viktigheten av at
rehabilitering av innsatte starter raskt etter at soningen starte.
Det må legges vekt på at man finner gode helhetlige og forutsigbare
rehabiliteringsopplegg som fremmer rask og god tilbakeføring til
samfunnsnyttig arbeid eller sysselsetting. Komiteen mener
det er viktig at de ulike aktørene i tilbakeføringsprosessen samarbeider
godt med sikte på integ-rerte tjenesteforløp og med spesielt fokus
på barns behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med den økte bevilgningen til driften. Etaten har vært gjennom
en vanskelig periode. Bevilgningsøkningen skal bidra til at etaten
fortsatt har en ressursramme som sikrer god oppfølging av brukere
og viderefører etatens arbeid med å forbedre ytelsesforvaltningen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at jobbstrategien, som
regjeringen legger frem, er et viktig tiltak for å knytte personer
med nedsatt funksjonsevne raskere og bedre til arbeidslivet.
Dette flertallet er tilfreds
med at partene i arbeidslivet har vært positive til denne satsingen, som
er et ledd i å øke måloppnåelsen i IA-avtalens delmål 2. Opprettelsen
av egne koordinatorer for å få realisert jobbstrategien er bra.
Det samme er avsettelsen av midler til kurs og kompetanseheving
knyttet til jobbstrategien. Dette flertallet er tilfreds
med målene i denne strategien, og ber regjeringen følge utviklingen
nøye, slik at visjonen om et arbeidsliv for alle kan realiseres.
Realiseringen krever konkret innsats og oppfølging sentralt, regionalt
og lokalt, og det forutsetter at partene på alle nivåer prioriterer
arbeidet med måloppnåelse. Å etablere et godt samarbeid mellom næringsliv,
sykmelder og arbeidslivssentrene er vesentlig for å nå målsettingen,
og alle partene må opprettholde forpliktelsene i det daglige arbeid
og arbeide målrettet over tid.
Komiteen viser videre
til Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om
situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. Innst. S. nr
220 (2008–2009) og Innst. S. nr. 190 (2008–2009) hvor Stortinget
la til grunn bedret kapasitet og kompetanseløft ved de lokale Nav-kontorene,
og vil understreke viktigheten av at direktoratet har en samlet
kompetansestrategi for hele arbeids- og velferdsforvaltningen. For
å nå målet om reelle arbeidsmuligheter for alle er god og tett oppfølging
vesentlig.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten i økende grad kommuniserer digitalt med sine brukere
der dette gir kvalitativt god tjenesteyting. Teknologi skal understøtte
målene om å få flere i arbeid, gi rett hjelp til riktig tid og bidra
til at man bruker ressurssene på en god måte. Personer med behov
for omfattende oppfølging og tilrettelegging vil kunne ha god nytte
av teknologiske løsninger som for eksempel legger til rette for
selvbetjening og interaktive møter ved bruk av velferdsteknologi.
IKT-moderniseringen, som foreslås igangsatt, vil sette etaten i stand
til å videreutvikle løsninger for digital kommunikasjon, selvbetjeningsløsninger
og digitalt innsyn i egen sak. Komiteen ser dette arbeidet
i sammenheng med en bred tilrettelegging for en utvikling der ulike
former for velferdsteknologi kan utnyttes for å styrke målet om aktivitet,
inkludering og deltakelse. I dette brede arbeidet må Nav være oppdatert
på det som skjer innen teknologi i egen og andre velferdstjenester.
Eventuelle samordningseffekter bør vurderes.
Det pågår mye godt utviklingsarbeid i Nav, innen
saksbehandling, fagutvikling og metodikk og teknologi. Skal Nav
oppnå målsettingen om å være en lærende organisasjon, må organiseringen
i Nav sikre at kunnskap og produkter som utvikles og som fungerer
bra, gjøres tilgjengelig og blir brukt i hele organisasjonen. Likedan
at læringen fra feilmeldinger og kvalitetsavvik blir en del av den
generelle organisasjons- og ledelsesutviklingen. Komiteen ber
departementet følge opp overfor Arbeids- og velferdsdirektoratet
så det utvikles gode organisasjons- og styringsstrukturer for slik
utvikling.
Evalueringene kan tyde på at det er noe større
utfordringer knyttet til driften av kontorene i de store byene.
I arbeidet fremover vil det være viktig å vurdere tiltak for å finne
løsninger som gjør at disse utfordringene reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Nav-reformens overordnede målsetting var flere i arbeid
– færre på trygd, det skulle bli enklere for brukerne og organiseringen
skulle tilpasses brukernes behov, samt at man skulle forme en helhetlig
og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Dette er målsettinger
som fortsatt ligger fast.
Disse medlemmer mener de siste
fire årene har vist at Nav har stått overfor en rekke utfordringer,
og at målsettingene langt fra er innfridd.
Disse medlemmer mener mye av
skylden for de utfordringer og problemer Nav har stått overfor er
feilorganisering, manglende politiske styringssignaler fra ulike
arbeidsministere, manglende kompetansebygging internt i Nav, samt
mangelfull kontroll og oppfølging fra regjeringens side.
Disse medlemmer viser til at
våren 2008 ble det opprettet forvaltningsenheter. Intensjonen med
disse enhetene var å sørge for at Nav-kontorene lokalt skulle kunne
frigjøre tid for å yte full oppmerksomhet til sine kjerneoppgaver, som
blant annet oppfølging av brukerne. I tillegg skulle det sikre en
mer effektiv og helhetlig saksbehandling.
Disse medlemmer mener det i ettertid
er lett å se at disse målsettingene ikke ble nådd ved opprettelse
av forvaltningsenheter. Resultatet har vist seg snarere å bli det
stikk motsatte.
Disse medlemmer viser til Arbeidsforsk-ningsinstituttets
(AFI) rapport 5/2011 hvor det slås fast, sitat:
«Nav-ansatte mener at resultatene av opprettelse av
forvaltningsenheter har vært negative eller at de ikke har ført
til bedringer for brukere eller Nav-systemet. Et flertall av medarbeiderne
mener at forvaltningsenhetene har ført til tap av kompetanse i Nav-kontorene,
at servicen til brukerne har blitt dårligere, at det har blitt mer
dobbeltarbeid i saksbehandlingen og at saksbehandlingen ikke går
raskere nå enn tidligere.»
Og videre slås det fast, sitat:
«Ikke i noen av enhetene mener et flertall at Nav-kontorene
har fått frigjort tid til å veilede og følge opp brukerne.»
Disse medlemmer konstaterer videre
at et sentralt problem var at IKT-systemene ikke var tilpasset den
nye arbeidsdelingen, og at etablering av forvaltningsenhetene medførte
at mye trygdefaglig kompetanse ble flyttet over i forvaltningsenhetene,
mens Nav-kontorene ble tappet for slik kompetanse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at man blant annet sørger for:
Tilbakeføring av
kompetanse til førstelinjen/Nav-kontorene, slik at man sikrer god
nok bistand og oppfølging av brukerne.
Sørge for tett kontakt med arbeidslivet
og til økt samarbeid med næringslivet slik at det blir mulig for
flere å delta i arbeidslivet.
Kompetanseløft som sikrer en bedre helhetlig opplæring.
Tydeligere oppgavedeling og grensesnitt.
Det er helt avgjørende at man har et klart grensesnitt slik at de
ulike nivå vet hva de skal gjøre innenfor de ulike ytelsene. Videre
vil det være nødvendig å flytte mer vedtaksmyndighet fra forvaltningsenhetene
og ned til Nav-kontorene. Grensesnittet må hindre dobbeltarbeid.
Innføre en styringslinje fremfor to. Dagens
partnerskap med kommunene har vist seg å være et krevende og utfordrende
partnerskap.
En mer offensiv IKT-satsing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det trengs et Nav-ombud
etter modell fra pasient- og brukerombudet, for å sikre brukernes rettssikkerhet
i møte med Nav, og for å sikre at ikke mangelfull oppfølging og
bistand skal føre til et for dårlig tilbud til brukerne.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har ved flere anledninger siden 2009 uttalt at man vil vurdere
innføringen av Nav-ombud, og at man vil komme tilbake til Stortinget
med egen sak om dette.
Disse medlemmer konstaterer at
det har gått over to år siden regjeringen fikk fornyet tillit, uten
at noe har skjedd i denne saken.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for å innføre Nav-ombud.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
innen juni 2012 med egen sak om innføring av Nav-ombud etter modell
fra pasient- og brukerombudet».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til gjeldende praksis, for i enkelte saker, å opprette sette-kontor
ved inhabilitet og når særskilte grunner ellers foreligger. I tilfeller
der bruker anmoder om annen veileder, vil Arbeids- og velferdsetaten
være innstilt på å finne smidige løsninger, for eksempel skifte
av veileder, slik at brukers tillit til etaten kan opprettholdes. Flertallet mener
at denne praksisen skal ivareta brukernes behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det i helt spesielle
tilfeller bør bli enklere for brukerne å kunne skifte Nav-kontor.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning som
gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å kunne skifte
Nav-kontor.»
Disse medlemmer viser til at
i spesielle situa-sjoner kan forholdet mellom bruker og veilederbli
så anstrengt at det blir vanskelig å få til et konstruktivt samarbeid.
Det er derfor nødvendig å sikre at brukerne i slike tilfeller kan
få muligheten til å få oppnevnt en ny veileder. Det er viktig at
muligheten til å bytte veileder ikke overlates til skjønnsmessig
behandling hos veilederen eller det lokale Nav-kontor.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
brukere kan få mulighet til å bytte veileder i Arbeids- og velferdsetaten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Arbeids- og velferdsetaten over de
siste fire årene har fått tilført store ressurser. Selv om det i
en reformfase vil måtte brukes mer midler enn vanlig, er det også viktig
å peke på at et av målene med Nav-reformen var en mer effektiv velferdsforvaltning. Disse
medlemmer viser til sine respektive partiers alternative
statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås omprioriteringer innenfor
Arbeids- og velferdsetatens virksomheter, fra rekruttering av arbeidskraft
i utlandet, til økt oppmerksomhet om trygdemisbruk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2012 foreslår å styrke driftsbevilgningen til
Nav med 72 mill. kroner for å kunne administrere 5 000 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne og behov for sammensatte tiltak
og 20 mill. kroner for å øke kapasiteten i Nav på arbeidsevnevurdering og
formidling.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen
under kap. 605 post 1 økes med 92 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med regjeringens varslede intensivering av arbeidet mot
feilutbetalinger og misbruk for å få bort urettmessige utbetalinger
over trygdebudsjettet og bevare tilliten til trygdesystemet.
Regjeringen har sendt på høring forslag til lovendringer
for å øke kontrollen med bruk av fellesskapets midler. Flertallet er
tilfreds med regjeringens initiativ til å øke innsatsen mot trygdemisbruk.
Vårt trygdesystem er i stor grad basert på tillit, og å hindre misbruk
handler også om å holde kontroll med at fellesskapets midler brukes
på riktig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nav gjennom flere
år har stått overfor en betydelig utfordring i form av økende trygdesvindel.
Det er anmeldt trygdemisbruk for nærmere en milliard kroner de siste
6 årene.
Komiteen mener det
er behov for økt innsats på dette området, både når det gjelder
å forebygge og å avdekke trygdesvindel, noe som igjen vil medføre
reduserte trygdeutbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, der
bevilgningen under kap. 605 post 1 økes med 230 mill. kroner, hvor 50
mill. kroner bevilges til å avdekke trygdesvindel.
Disse medlemmer mener det er
viktig å finne innovative løsninger på de sosiale utfordringer man
står overfor i samfunnet.
For å finne nye eller forbedrede løsninger på
de sosiale utfordringene ønsker disse medlemmer økt
satsing og stimulering av sosialt entreprenørskap.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 hvor man foreslår å bevilge 10
mill. kroner til ulike forsøksordninger for å fremme sosialt entreprenørskap.
Disse medlemmer viser videre
til at det beste virkemidlet for å forebygge og bekjempe fattigdom
er deltakelse i arbeidslivet. Det er derfor viktig å sørge for at
unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse, men
heller raskt gis en mulighet til å komme ut i jobb. Prosjektet «Snu
i døra» er et eksempel på tiltak hvor ungdom som oppsøker sosial-kontoret,
gis adgang til arbeidstrening fremfor passivitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å bevilge
20 mill. kroner til prosjekter med arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottakere.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å stimulere til gode og alternative tiltak for mennesker
som i utgangspunktet står langt fra det ordinære arbeidslivet.
Disse medlemmer er kjent med
at tiltak som blant annet «Inn på tunet» og «grønn omsorg» har gitt
mennesker med psykiske lidelser eller mennesker med rusavhengighet
en bedre livssituasjon, samt gjort dem i bedre stand til å nærme
seg det ordinære arbeidslivet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Stene gård i Verdal kommune som gjennom sitt prosjekt «Inn på
tunet» klarte å få 16 av 19 deltakere med psykiske lidelser, og
rusavhengighet tilbake, helt eller delvis, til arbeidslivet.
Disse medlemmer viser videre
til at prosjektet måtte avvikles da det ikke var midler i Nav til at
det ble videreført.
Disse medlemmer viser også til
prosjektet «Blått hav» fra kystkommunen Austevoll, der fiskerinæringen
inngår som et godt alternativ til de nevnte tiltakene. Disse
medlemmer mener at det må opprettes flere typer tiltaksplasser
og praksisplasser innenfor andre næringer enn landbruk i kommuner
som har andre typer næringsvirksomheter. Disse medlemmer er
kjent med at prosjektet «Skole på byggeplass» står i fare for å
bli nedlagt fra 1. desember 2011 grunnet at Nav kuttet støtten til
programmet. Disse medlemmer mener at Nav har et selvstendig ansvar
for å veilede, motivere og informere aktuelle deltakere om hva de
går til, slik at det blir mindre frafall. Det er viktig at veileder
har god kompetanse innenfor dette fagområdet, slik at de får rett
person på rett tiltak.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å styrke bevilgningen
med 20 mill. kroner til prosjekter som blant annet «Inn på tunet», «grønn
omsorg» og «Blått Hav».
Disse medlemmer ønsker å vise
til Blackpool FC Community Trust, som er tilknyttet fotballklubben
Blackpool, og som jobber for å gi et gratis tilbud om blant annet
trenerutdanning til så mange vanskeligstilte barn og ungdom som
mulig i Blackpool nordvest i England. Tilbudet gis til tenåringer
som har droppet ut av skolen, der de blant annet får tilbud om kurs
som kan ende med et trenerbevis, disse kunnskapene kan igjen brukes
til blant annet å bli trenere for de yngre barna.
Disse medlemmer vil understreke
at prosjektet forsøker å gi noen av de som har falt utenfor ny motivasjon
der man utdanner ungdommer til fair play, en sunn livsstil og troen
på seg selv. Dette dreier seg ikke om å finne den beste fotballspilleren,
men om å skape de rette holdningene for å kunne lykkes i å komme
ut av den vonde sirkel og over til utdanning og arbeid.
Disse medlemmer mener dette er
en ny og spennende måte å tenke på, og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 10
mill. kroner til et forsøksprosjekt med en eller flere av de norske toppklubbene.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår
å øke antall tiltaksplasser med 8 000 plasser, og at 120 mill. kroner
til Navs oppfølging av dette formålet er bevilget over kap. 605 post
1.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer viser også til
Representantforslag 4 S (2011–2012) fra Fremskrittspartiet om å
gjøre endringer i dagens regelverk i økonomisk sosialhjelp til mor
eller far, hvor man blant annet foreslår å overføre den økonomiske sosialhjelpen
fra kommunene til staten, og at det innføres normerte satser tilnærmet
likt over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et sterkt behov for forenkling og effektivisering i offentlig
sektor. Nav er i så måte ikke et unntak. Det vises i den sammenheng
til offentlige etater som Statens lånekasse for utdanning hvor en
med enkle virkemidler kunne spare 20 mill. kroner over et års driftsbudsjett. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor bevilgningen
under kap. 605 post 1 reduseres med 25 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor kap. 605 post
21 styrkes med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til det viktige velferdsarbeidet
som utføres hver dag av private, sosiale entreprenører. Disse
medlemmer mener det er viktig at staten bidrar til å utløse
den skaperkraften og energien som ligger hos enkeltmennesker over
hele landet, og at dette er et viktig komplementært arbeid som utfyller
de statlige velferdsordningene. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der det foreslås å bevilge
5 mill. kroner til en pott som so-siale entreprenører kan søke av.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre foreslår å styrke kap. 605 post 21 med 10 mill. kroner
til styrking av ordningen med tilretteleggingsgaranti, hvor hensikten
er forsterket informasjon om ordningen til brukere, arbeidsgivere og
hjelpeapparat, men ikke minst også til å dekke utgifter til tilrettelegging
for mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal ut i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener det er behov for en sterk forenkling av
ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at endringen som gjøres under denne posten er overføring
av midler til ulike tiltak under jobbstrategien og oppfølging av
IA-avtalen.
Flertallet viser til evalueringen
av ordningen og at sluttrapporten vil foreligge høsten 2012. Flertallet ser
frem til konklusjonene og oppfølgingen av disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
at tiltaket «Raskere tilbake» har bidratt til å redusere folketrygdens
utgifter til blant annet sykepenger og andre utgifter til medisiner
og behandling og redusert sykeperioden til fordel for brukerne,
som kan komme raskere tilbake til yrkesaktiv tilværelse. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen under kap. 605 post 70 økes med 30 mill.
kroner til kjøp av behandlingsplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre synes det
er merkelig at regjeringen velger å kutte midler til en ordning
som kan bidra til å få flere mennesker tilbake til arbeidslivet.
Det vises i den forbindelse til Representantforslag 34 S (2010–2011)
om å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse av «Raskere
tilbake»-ordningen, jf. Innst. 208 S (2010–2011) og til Høyres alternative
statsbudsjett hvor kuttet reverseres og posten styrkes med 35 mill.
kroner. Disse medlemmer vil også påpeke det urimelige
i at samtidig som det står uutnyttet kapasitet på private tilbud,
og regjeringen svekker ordninger som kan bidra til å få mennesker
tilbake i arbeid, så får arbeidstakere som mottar helsehjelp fra sine
arbeidsgivere en ekstra straffeskatt på denne hjelpen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen under kap. 605 post 70 økes med 75 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, til kjøp av 500 flere behandlingsplasser
fra 1. juli 2012 og styrke «Raskere tilbake» for å få flere tilbake
i arbeid og reduser sykefraværet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til komiteens omtale av uføretrygden i kap. 2655.
Flertallet viser til at Arbeids-
og velferdsetaten er et av de viktigste verktøy for å sikre det norske
velferdssamfunnet. Flertallet viser til merknader
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse
om situasjonen i Arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. Innst. S.
nr. 220 (2008–2009) og Innst. S. nr. 190.
Flertallet viser til at Stortinget
i denne innstilling la til grunn bedret kapasitet og kompetanseløft
ved de lokale Nav-kontorene. Usikkerheten i verdensøkonomien og
mulige konsekvenser for norsk arbeidsmarked taler for fortsatt høy
beredskap. Flertallet viser videre til Nav-reformens
intensjon om flere i arbeid og aktivitet, og færre på passive ytelser.
Bistand og sosialfaglig oppfølging i de lokale Nav-kontorene skal
understøtte arbeidslinjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke innsatsen for å kunne hjelpe flere brukere av uføreytelser
til å utnytte sin arbeidsevne og oppretter derfor en ny post 71 der
det bevilges 80 mill. kroner til styrking av Navs muligheter for
tilrettelegging og oppfølging av uføretrygdede som ønsker å prøve
seg i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
å sikre brukernes rett til ytelser til rett tid ved behov er etatens
viktigste oppgave. Disse medlemmer vil påpeke at
daglige henvendelser til Fremskrittspartiets kontor fra brukere
som blir utsatt for svært lange ventetider, mangel på oppfølging,
mangel på kompetanse i førstelinjen og en kamp for å få oversikt
over hvilke ytelser de har krav på og til hvilke tider, tyder på
at velferdsreformen hittil ikke har svart til intensjonene. Disse
medlemmer mener at det må gjøres grundige vurderinger i
Navs ledelse om hvordan organiseringen av tjenestene kan forbedres. Disse
medlemmer frykter at den organisering som er iverksatt,
med forvaltningsenheter som ikke er tilgjengelige for brukerne og
kompetanse fjernet fra førstelinjen, har bidratt til at brukerne i
stor grad ser reformen som et tilbakeskritt. Disse medlemmer minner
om ønsket om at brukerne skulle få «en dør» å forholde seg til,
var helt sentralt da Stortinget behandlet velferdsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012
foreslår en rekke tiltak som vil bidra til at flere funksjonshemmede
og kronisk syke kommer i arbeid. Det foreslås derfor at det opprettes
en ny post 72, under kap. 605 Arbeids- og Velferdsetaten, hvor det
bevilges 515 mill. kroner til dette formålet.
For nærmere omtale av Fremskrittspartiets jobbstrategi
for personer med nedsatt funksjonsevne vises det til disse
medlemmers generelle merknader i denne innstilling.
Det foreslås bevilget 63,96 mill. kroner for
2012, mot 62,69 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen vil påpeke
betydningen av en god og effektiv saksgang. Komiteen merker
seg at det har vært en reduksjon i saksbehandlingstiden i 2010 med
0,7 måneder. Komiteen merker seg også at det har
vært en økning i saker avgitt med full grunngiving.
Det forventes en økning i antall saker i 2012
som en følge av nedbyggingen av restanser i Arbeids- og velferdsetaten. Komiteen slutter
seg til etatens mål om å avgjøre sakene i takt med økningen, så
man ikke øker den gjennomsnittlige behandlingstiden i Trygderetten.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til bevilgninger under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 19,1 mill. kroner for
2012, mot 20,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at pensjoner av statskassen er en særordning som ytes med hjemmel
i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke
har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får
utbetalt pensjon likevel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette
er en ordning der stedlige ansatte ved norske utenriksstasjoner
kan få billighetspensjon fra den norske statskassen etter forholdene
på stedet. Også arbeidstakere i statlige tjenesteforthold som ikke
har hatt mulighet til å bli medlemmer av Statens pensjonskasse,
kan få tilleggspensjon når de senere er blitt medlemmer av pensjonskassen
og dermed rett til pensjon.
Flertallet har merket seg at
det gis tilsagn om pensjon av statskassen etter søknad og at det
utstedes stadig færre slike pensjoner. I 2010 ble det gitt tilsagn
om 9 nye pensjoner etter denne ordningen.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av Prop. 108 S (2010–2011) jf. Innst. 367
S (2010–2011) der komiteen gir uttrykk for ønske om en annen pensjonsløsning
for den aktuelle gruppen og ber om at regjeringen følger opp dette.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 108 S (2010–2011)
Pensjoner frå statskassa og Innst. 367 S (2010–2011). Det vises
i innstillingen til at det er gruppen lokalt ansatte ved utenriksstasjoner
som nå mottar pensjon fra statskassen. Ordningen er en gavepensjon
og ytes uten at det betales pensjonspremie. I Innst. 334 S (2009–2010)
til Prop. 96 S (2009–2010) står følgende, sitat:
«Komiteen viser til at pensjon gitt med hjemmel i
Grunnloven § 75 bokstav i ikke bygger på rettskrav, lov eller forskrift,
men ytes etter billighet fra statens side (gavepensjon).»
I Innst. S. 367 (2010–2011) var følgende merknad
tatt inn, sitat:
«Komiteen er enig i at man bør vurdere en alternativ
pensjonsløsning for denne aktuelle gruppen. Komiteen legger til
grunn at regjeringen følger opp dette på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
tidligere, blant annet i Innst. 334 S (2009–2010) og Innst. 367
S (2010–2011), gitt uttrykk for at pensjon tildelt lokalt ansatte
ved norske utenriksstasjoner bygger på subjektive kriterier og blir
fastsatt først ved fratredelse, og at slik pensjon med fordel burde
blitt avtalt ved tiltredelse og formulert som en del av den skriftlige
arbeidskontrakten. En slik ordning ville gitt arbeidstaker rettigheter
og forutsigbarhet både for seg selv og sin familie. Fremskrittspartiets medlemmer
ba derfor departementet utrede en slik ordning og legge dette frem
for Stortinget ved en passende anledning.
Disse medlemmer har ikke registrert
at det er foretatt endringer i praksis når det gjelder pensjon til
denne arbeidstakergruppen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
en alternativ pensjonsløsning for gruppen lokalt ansatte ved norske
utenriksstasjoner som samsvarer med de vanlige reglene for alderspensjon
fra Statens pensjonskasse, senest i løpet av 2012.»
Det foreslås bevilget 9 606 mill. kroner for
2012, mot 9 063 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
sine merknader under kap. 666 Avtalefestet pensjon og konstaterer
at partene i offentlig sektor ved tariffoppgjøret i 2009 ble enige
om å beholde bruttopensjonsordningen. Flertallet har
respekt for inngåtte avtaler mellom partene i arbeidslivet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har dessuten merket
seg at staten som arbeidsgiverpart har sagt seg villig til å møte
ved forhandlingsbordet når og om arbeidstakerorganisasjonene skulle
ønske å fremforhandle en ny pensjonsavtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er problematisk at dagens ordning for
AFP i offentlig sektor forhindrer at offentlig ansatte fritt kan
kombinere pensjon og arbeid på en tilsvarende måte som ansatte i
privat sektor. Disse medlemmer viser til at dette
strider mot intensjonen i pensjonsforliket. Disse medlemmer har
merket seg at staten som arbeidsgiverpart har sagt seg villig til
å møte arbeidstakerorganisasjonene om de skulle ha ønske om å fremforhandle
en ny avtale. Disse medlemmer respekterer fremforhandlede
avtaler, men mener staten som arbeidsgiver bør ta initiativ til
å forhandle frem en ny avtale så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at AFP i offentlig sektor i vesentlig grad skiller seg fra
AFP i privat sektor og at dette skaper disharmoni i pensjonssystemet.
Disse medlemmer viser videre
til at en nå har to forskjellige pensjonssystemer i henholdsvis privat
og offentlig sektor, og at dette forhindrer en ønsket flyt i fleksibilitet
av arbeidskraft mellom privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer har merket seg
at flere arbeidstakerorganisasjoner har tatt til orde for at man
bør ta opp spørsmålet knyttet til AFP og offentlig tjenestepensjon
i offentlig sektor, til nye drøftelser. Dette blant annet fordi
dagens ordning forhindrer at offentlig ansatte fritt kan kombinere
pensjon med arbeid på samme måte som ansatte i privat sektor kan
gjøre det, fra fylte 62 år.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør legge til rette for at AFP og offentlig tjenestepensjon i offentlig
sektor kan tas opp til nye drøftelser i forbindelse med tariffoppgjøret
i 2012.
Disse medlemmer viser til Prop.
107 L (2009–2010), jf. Innst. 360 L (2009–2010), Lovvedtak 85-86
(2009–2010) om blant annet samordning av pensjons- og trygdeytelser.
I proposisjonene står følgende under punkt 4.2.4, sitat:
«I de tilfeller alderspensjonen fra folketrygden er
tatt ut tidligere enn 67 år skal samordningen skje som om folketrygden
var tatt ut ved 67 år, eventuelt senere dersom tjenestepensjonen
tas ut etter 67 år.»
Disse medlemmer viser til den
debatt som er oppstått etter at de nye reglene ble iverksatt, blant
annet i Dagbladet den 26. oktober 2011 der følgende er tatt inn,
sitat:
«Regjeringen har mot arbeidstakerorganisasjonenes
vilje trumfet igjennom strenge samordnings-regler for de offentlig ansatte som velger å jobbe etter
67 år».
Og videre:
«Reglene er så strenge at tapene kan bli så store som
én million kroner som pensjonist, hvis du velger å ta ut folketrygd
fra 67 år og fortsette i jobb».
Disse medlemmer mener det er
svært urimelig at beløp som ikke er opptjent, bare beregnet, skal
samordnes med offentlige tjenestepensjoner, noe som fører til et
rent tap for mange pensjonister fra offentlig sektor som er garantert
66 pst. av inntekten i pensjonsytelse.
Disse medlemmer anser denne samordningen
som en ren sparefaktor for offentlige tjenestepensjonsordninger
som får lavere utbetalinger på grunn av fradrag som pensjonisten
ikke har tjent opp eller får kompensert.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem lovendringsforslag
som sørger for at arbeidstakere som har tatt ut alderspensjon fra
folketrygden og fortsatt er yrkesaktive i offentlig stilling ikke
får sin offentlige tjenestepensjon samordnet med en beregnet folketrygdytelse,
bare faktisk opptjening i folketrygden frem til uttak».
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker gjennom
skattesystemet å gi eldre arbeidstakere mellom 62 og 67 år som velger
å stå i full jobb og ikke gå over på pensjon, et ekstra insentiv
ved å innføre et eget skattefradrag på 6 000 kroner til denne gruppen.
Fradraget vil gi størst prosentvis reduksjon i skatt for pensjonister
med lav inntekt og har en god sosial profil på samme måte som minstefradraget. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012), jf. Prop. 1 LS (2010–2011).
Disse medlemmer viser til at
en slik lovendring forsiktig anslått ville gi en innsparing under
dette kapitlet på til sammen 77,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under
kap. 612 post 1 reduseres med 76,8 mill. kroner og post 70 reduseres
med 0,9 mill. kroner).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti konstaterer at altfor mange forsvinner ut av
arbeidslivet etter fylte 62 år. Regjeringen har gjort for lite for
å stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren
arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med
stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Dette
medlem mener at direkte skattefradrag vil være virk-ningsfullt,
og understreker at et slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig
mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Dette medlem viser til Innst.
4 L (2010–2011) Skatter og avgifter – lovendringer, jf. Prop. 1
LS (2010–2011) der Kristelig Folkeparti foreslår å innføre et skattefradrag
på 3 000 kroner for personer i alderen 62–27 år som står i full
jobb.
Dette medlem anslår nøkternt
at dette vil gi 250 færre AFP-pensjonister i 2012, noe som vil gi
en innsparing på til sammen 23 mill. kroner, fordelt på kap. 612
post 1 (19 mill. kroner) og kap. 666 post 70 (4 mill. kroner).
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen
under kap. 612 post 1 reduseres med 19 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 834 mill. kroner for 2012, mot
782 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 15 254 mill. kroner for 2012,
mot 10 042 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Likeledes foreslås det 35 mill. kroner under
kap. 3614 for 2012 mot 26 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
(ikke tatt med 90-posten)
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse
for å administrere boliglånsordningen.
Komiteen viser videre til at
ordningen inngår i hovedtariffavtalen i staten og at det kan ytes
lån med inntil 1,7 mill. kroner etter regler fastsatt av For-nyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet. Lån kan gis til pensjonister
og yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har respekt for inngåtte avtaler mellom partene i arbeidslivet. Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse er et fremforhandlet gode for medlemmene
i Statens pensjonskasse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg spørsmålet om ordningen med lån til spesielt gunstige betingelser
for ansatte i staten, er rettferdig og nødvendig. Offentlig ansatte
er ikke lenger ansett som lavtlønnet og burde ikke være kvalifisert
til bedre låneordninger enn andre borgere, etter disse medlemmers mening.
Disse medlemmer mener derfor
at tiden er inne for at man tar en gjennomgang og vurdering av ordningen
med sikte på å forhandle frem andre løsninger i forhold til hovedavtalen.
Det foreslås bevilget 79 mill. kroner for 2012, mot
72 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Likeledes foreslås
det 151 mill. kroner under kap. 3615 for 2012 mot 153 mill. kroner
i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til egne merknader i Innst. 32 S (2011–2012), jf. Representantforslag
138 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om endring av regelverket for yrkesskadeforsikring
og debatten i Stortinget der statsråden sa følgende, sitat:
«Det er bred enighet om at en bør slå sammen dagens
to yrkesskadeordninger til én arbeidsskadeforsikring. Departementets
forslag i høringene innebar en løsning hvor det er tatt hensyn til
ulike interesser. Det er viktig at det gjøres en grundig jobb, og
at en ny ordning har støtte hos partene i arbeidslivet.
Arbeidsdepartementet
tar sikte på å ha en kontakt med de berørte organisasjonene og komme tilbake
til Stortinget med saken i løpet av annet halvår 2012.»
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive
partiers merknader under behandlingen av Representantforslag 138
S (2010–2011) jf. Innst. 32 S (2010–2011), der det understrekes
viktigheten av en snarlig, helhetlig gjennomgang av yrkesskadeforsikringsordningen.
Det foreslås bevilget 157 mill. kroner for 2012, mot
156 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Likeledes foreslås
det 87 mill. kroner under kap. 3616 for 2012 mot 91 mill. kroner
i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 287,378 mill. kroner for 2012,
mot 278,91 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at godt utbygde offentlige velferdsordninger bidrar til økonomisk
og sosial trygghet. Særlig viktig er det å forebygge fattigdom blant
nye generasjoner og iverksette tiltak som kan bidra til å redusere fattigdom
og bedre situa-sjonen for de som er rammet.
Flertallet understreker viktigheten
av et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke minst i arbeidet
for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats gjennom
oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt.
Flertallet viser til at en sterk
offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjamning og likeverdige
vilkår for alle.
Flertallet viser til at frivillig
sektor spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet og peker på viktigheten
av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner
og verdien av likemannsarbeidet også når det gjelder økonomisk vanskeligstilte.
Flertallet mener at for å bekjempe
fattigdom og utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, kreves det
både en langsiktig og kortsiktig innsats.
Flertallet viser til at regjeringen
viderefører den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom. Tiltakene
bidrar til bedring i inntekter og levekår for mange.
Innsatsen mot fattigdom er knyttet særlig til
de tre delmålene i handlingsplanen:
Alle skal gis muligheter
til å komme i arbeid.
Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.
Bedre levekår for de mest vanskeligstilte.
Flertallet viser til at tilskuddsordningen
til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er viktig for mange
barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen gis det tilskudd
til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og til kvalifisering
og inkludering for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer.
Det gis også tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak
som bidrar til å motvirke marginalisering av utsatte barn og unge.
Tiltakene skal bidra til å skape åpne og inkluderende sosiale arenaer.
Flertallet viser til finansinnstillingen
der ordningen ble styrket med 7,5 mill. kroner, slik at den samlet
blir på 39 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til
Bjerke bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.
Flertallet understreker særlig
viktigheten av kvalifiseringsprogrammet, hevingen av minsteytelsene
i folketrygden til 2 G og økninger i bostøtten. Flertallet viser
til at Stortinget våren 2008 vedtok å utvide retten til videregående
opplæring for voksne, jf. Ot.prp. nr. 40 (2007–2008). Bakgrunnen
var at en økende gruppe voksne falt utenfor voksenretten. Gjennom
lovendringen har alle voksne over 25 år rett til opplæring.
Flertallet viser til at regjeringen
har bedret studiefinansieringen for studenter med nedsatt funksjonsevne
i 2011 ved at det blir gitt et ekstra månedlig stipend, samt at
stønadsperioden er utvidet til 12 måneder. I tillegg blir hele basisstøtten
gitt som stipend ved forsinkelse i utdanningen ut over et år når
det er dokumentert at forsinkelsen skyldes mang-lende tilrettelegging
og studenten ikke har fullfinansiering fra folketrygden.
Flertallet viser til viktigheten
av læring gjennom tidlig innsats og at regjeringen har innført et tilbud
om åtte timer i uken med gratis leksehjelp fordelte på 1. til 4.
trinn fra og med høsten 2010. Det pågår også arbeid med prosjektet
for å utvikle og prøve ut ulike modeller for en skoledag med god
sammenheng mellom skole og SFO.
Flertallet viser til økt innsats
mot frafall i videregående skole og i overgangen mellom skoleslag
der både «Ny GIV» i Kunnskapsdepartementet og «LOS-ordningen» i Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet er viktige innsatsfaktorer.
Denne innsatsen må ses i sammenheng med tiltak for ungdom i risikosonen
under Arbeidsdepartementets budsjett.
Flertallet viser til økning i
barnetillegget i AAP og til at reglene om bidragsforskudd og gebyr
ved fastsetting og endring av bidrag er endret i 2011 og at inntektsgrensen
for retten til maksimalt forskudd er økt fra 170 900 kroner per
år, til 232 000 kroner (fra 1. juli 2011). Dette vil styrke økonomien
til forsørgere med lav inntekt og trygge forsørgingen av barnet
der den bidragspliktige ikke kan eller vil betale. Inntektsgrensen for
gebyrfritak for behandling av søknad om fastsetting og endring av
underholdsbidrag er videre hevet til samme nivå.
Flertallet viser til styrkingen
av det kommunale barnevernet og til en viktig satsing i Barne- og
ungdomstiltak i større bysamfunn, samt ferie- og fritidstiltak under
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett.
Flertallet viser til tiltak for
barn med foreldre som er psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige
og tiltakene for rusmiddelavhengige som er styrket som et ledd i
innsatsen mot fattigdom. Opptrappingsplanen for rusfeltet er forlenget
ut 2012 og bevilgningen er økt med over 1 mrd. kroner i planperioden.
Flertallet viser til styrkingen
av bostøtten der over 20 800 flere husstander fikk utbetalt bostøtte
enn før omleggingen (juni 2009).
Videre peker flertallet på styrking
av opplæring innenfor kriminalomsorgen. I dag er det skoletilbud
i alle de 51 fengslene. For å styrke en vellykket tilbakeføring
av innsatte og domfelte til samfunnet, ble det i 2009 satt i gang
et treårig nasjonalt forsøk som har som formål å finne frem til
modeller som sikrer innsatte kontinuitet, integrerte tjenester og
tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet.
De foreløpige resultatene viser at flere enn tidligere har arbeid
og bolig ved frigivelsen.
Flertallet viser til reduksjon
i gebyrer for tvangsforretninger med 230 mill. kroner sammenliknet
med 2006, lavterskeltilbud i rettshjelp, og regulering av inntekts-
og formuesgrensen for fri rettshjelp fra 1. januar 2009.
Flertallet viser for øvrig til
merknader under kap. 601.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter de fleste tiltak som
regjeringen presenterer som fattigdomsrettede tiltak i statsbudsjettet for
2012. Dette medlem mener det er skuffende at regjeringen
ikke har en høyere profil på fattigdomskamp i budsjettet for 2012. Satsingen
kunne med stor fordel styrkes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis hovedmerknad
i denne innstilling, som gir en oversikt over Kristelig Folkepartis
fattigdomssatsing for neste år som beløper seg til over 1,5 mrd.
kroner.
Komiteen viser til
at Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) utredet årsaker til økonomiske
forskjeller og tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller
forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at Meld. St. 30 (2010–2011) Fordelingsmeldingen følger
opp fordelingsutvalgets arbeid ved å presentere regjeringens fordelingspolitikk. Flertallet viser
til at en sterk offentlig sektor er en forutsetning for utjamning
og likeverdige vilkår for alle. Flertallet viser
videre til behandlingen av Fordelingsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener velferdsstaten
særlig måles på om den klarer å løfte dem som sitter nederst ved
bordet. Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2012
en målrettet satsing på gode og konkrete tiltak som både letter
livssituasjonen for fattige, og som tilbyr en vei ut av fattigdommen.
Disse medlemmer viser til at
det store so-siale skillet i Norge går på om man er i arbeid eller
ikke. Fattigdomstiltakene må derfor sees i sammenheng med Høyres
arbeid for å skape et mer åpent og inkluderende arbeidsmarked, og Høyres
politikk for å skape flere trygge arbeidsplasser. En særlig viktig
faktor i fattigdomssatsingen må rettes inn mot barn som lever under
fattigdom, og unge som lever på offentlige ytelser.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012 og til Innst. 14 S (2011–2012),
der det bevilges 250 mill. kroner til Høyres fattigdomspakke for
2012.
Komiteen ser svært
alvorlig på at Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2010 avdekket
flere lovbrudd og utilstrekkelig styring i behandlingen av økonomisk
sosialhjelp i Nav-kontorene. Dette gjaldt mangelfulle arbeidsprosesser
knyttet til kartlegging, vurderinger og beslutninger og at det blant
annet ikke er foretatt individuelle vurderinger av stønadsbehovet.
I tillegg ble det avdekket at Nav-kontorene, som inngikk i det landsomfattende
tilsynet, ikke har tilstrekkelig kompetanse på dette fagområdet. Komiteen påpeker
at ved behandlingen av lov om sosiale tjenester i Nav ble formålsparagrafen
forsterket med at hensynet til at utsatte barn og unge og deres
familier skulle få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Helsetilsynet
skal følge opp avdekkede lovbrudd/avvik inntil forholdet er rettet
opp ved det enkelte kontor. Komiteen understreker
viktigheten av at tilsynsrapportene fra Helsetilsynet blir brukt
aktivt av alle Nav-kontorene i deres arbeid for å sikre at praksis
er i samsvar med loven, og slik at de mest vanskeligstilte møtes
av en forvaltning med rutiner og kompetanse som sikrer at rettighetene
etter loven blir ivaretatt. Komiteen understreker viktigheten
av et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke minst i arbeidet
for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats gjennom
oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt.
Komiteen viser til at § 12 i
loven pålegger kommunen å gjøre seg kjent med innbyggernes levekår,
vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape
eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan
forebygge slike problemer. Dette ansvaret kommer i tillegg til å
bistå den enkelte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kvalifiseringsprogrammet
er et meget sentralt virkemiddel for å gi personer med vesentlig
nedsatt arbeids- og inntektsevne en fast inntekt og muligheter til
å komme i arbeid. Programmet skal gjennom tettere og mer forpliktende
bistand og oppfølging og en fast ytelse, gi muligheter også i tilfeller
der veien til arbeid kan være relativt lang. Flertallet vil
understreke viktigheten av å følge med på utviklingen av bruken
av, volumet og kvaliteten på kvalifiseringsprogrammet, og at resultatene
fra evalueringene blir fulgt kontinuerlig opp slik at flere får
enda bedre nytte av programmet.
Flertallet mener det er viktig
at regjeringen følger opp med tiltak som bidrar til at alle i målgruppen
for kvalifiseringsprogrammet får et tilbud om program i samsvar
med lovens krav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at formålet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere langtidsmottakere
av økonomisk sosialhjelp får en oppfølging som igjen bidrar til
aktivitet og arbeid. Å lykkes i dette arbeidet er viktig både for dem
det gjelder, og for samfunnet.
Disse medlemmer viser også til
at Kvalifiseringsprogrammet er et godt virkemiddel for å bidra til
at personer, som i en periode er henvist til økonomisk sosialhjelp,
får anledning til å vende tilbake til yrkeslivet. Disse medlemmer er
opptatt av at arbeidsmarkedstiltakene skal sikre at flere deltakere
kommer tilbake til arbeidslivet, og får bidra i arbeidslivet med
sine evner og anlegg, helt eller delvis. Disse medlemmer mener
derfor at en god målrettet, individuell oppfølging gjennom hele
tiltaksperioden er nødvendig for at deltakerne skal komme over i
det ordinære arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer er kjent med
at bevilgningene knyttet til kvalifiseringsstønaden ble, i 2010,
overført som en del av rammetilskuddet til kommunene, og frykter
at dette vil kunne medføre at de med størst oppfølgingsbehov ikke kommer
inn under ordningen.
Disse medlemmer mener at retten
til kvalifiseringsplass ikke skal være avhengig av om kommunen har
økonomi til å opprette tiltak, men at enhver som hovedsakelig lever
av økonomisk sosialhjelp bør være forpliktet til aktiv deltakelse.
Disse medlemmer mener man må
ha større forventninger til deltakerne, og er spesielt bekymret
over det høye antallet som går over på arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer mener at målsettingen
må være aktivitet som gir arbeidstrening og som kan føre til varig
arbeid.
Komiteen viser til
rekken av ulike tiltak, forsøk og utredninger når det gjelder arbeid, bostedsløshet,
gjeldsproblemer, «Husk-forsøket» og særlig innsats for utsatte barn
og unge.
Arbeidstreningstiltak som for eksempel «Snu
i døra», «Inn på Tunet» og «Pøbelprosjektet», har gitt gode resultater
og er et vesentlige bidrag i arbeidet for å avverge sosial utstøting. Komiteen oppfordrer
Nav og kommunene til å utvide bruken av slike tiltak og viser dessuten
til at flere kommuner nå oppretter egne praksisplasser for unge
sosialhjelpsmottakere.
Komiteen understreker behovet
for økt og koordinert innsats på disse områdene og behovet for å
utvikle og anvende ny kunnskap. Derfor er det svært viktig at regjeringen
etablerer rutiner som sikrer at kunnskap, arbeidsmetodikk og erfaringer
fra igangsatte forsøk og prosjekt blir evaluert, og at kunnskap,
god praksis og metode som utviklet i slike forsøk, faktisk blir
gjort kjent og anvendt i praksisfeltet i de ulike etater som har
ansvar for oppfølging av vanskeligstilte.
Komiteen understreker også betydningen
av at slik ny kunnskap bidrar til fagutvikling også i utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den store og målrettede aktiviteten
som tilskuddsordningene under denne posten har utløst, særlig i
større bykommuner, både når det gjelder oppfølgingstjenester i bolig, tiltak
overfor personer med gjeldsproblemer og tiltak overfor utsatte barn
og unge. Dette medlem viser også til initiativ, både
fra stiftelsen Fattig-Norge og fra Forbrukerrådet, når det gjelder
etablering av lavterskel gjeldsrådgivningstjenester som supplement
til den viktige tjenesten kommunene er pålagt å utføre. Dette medlem mener
at tilskuddsposten bør styrkes ytterligere, og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å
øke bevilgningen på kap. 615 post 63 med 10 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommunene er viktige aktører i fattigdomsarbeidet og at den
beste utformingen av politikken for å forebygge og bekjempe fattigdom
således gjøres i kommunene, i samsvar med de lokale ressurser som
finnes i næringsliv, frivillighet, etc. I Høyres alternative statsbudsjett
for 2012 opprettes det derfor en egen post til lokale tiltak, med
et samlet bevilgningsforslag på 49 mill. kroner, som inngår i Høyres
samlede innsats mot fattigdom i 2012.
Innsatsen har tre konkrete tiltak:
«Snu i døra» – arbeidstrening
for unge sosialhjelpsmottakere: 15 mill. kroner.
«Inn på tunet» – lavterskel arbeidstrening
for utsatte grupper: 10 mill. kroner.
Barne- og ungdomstiltak i kommunene: 24
mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sørge for at unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse,
men heller raskt gis en mulighet til å komme ut i jobb, utdanning
eller egnet oppfølging fra velferds- og helsevesen. Prosjektet «Snu
i døra» i Klepp kommune er et eksempel på lokalstyrt tiltak innrettet
mot ungdom som oppsøker Nav-kontoret, og som umiddelbart gis adgang
til arbeidstrening, kvalifisering og arbeidsevneavklaring. Disse
medlemmer vil peke på at dette tiltaket supplerer Kvalifiseringsprogrammet,
ettersom det er innrettet mot en målgruppe som skiller seg fra Kvalifiseringsprogrammet.
Klepp kommunes erfaringer med «Snu i døra» viser at en meget høy
andel av dem som starter opp i programmet, har overgang til ordinært
arbeid, utdanning eller annen kvalifisering. Kun en liten andel
fortsetter å motta sosialhjelp. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å bruke
15 mill. kroner til kommunale prosjekter med arbeidstrening for
unge sosialhjelpsmottakere.
Disse medlemmer er opptatt av
at det skal finnes gode tiltak for mennesker som befinner seg langt
utenfor arbeidsmarkedet, og som har lav sannsynlighet for å komme
ut i ordinær jobb. Det å ha et arbeids- og aktivitetstilbud er i
seg selv et poeng for mange mennesker med psykiatriske lidelser
eller mennesker med rusavhengighet. Disse medlemmer viser
til prosjekter som «Inn på tunet», som gir rusavhengige og mennesker
med psykiatriske lidelser dagsopplevelser og aktivitetstilbud, som
både er positivt i hverdagen og som har god helsemessig effekt.
Høyre ønsker å styrke denne typen tiltak. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det bevilges
10 mill. kroner til «Inn på tunet».
I Høyres fattigdomsopplegg legges det sterk vekt
på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning
til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke tiltak som rettes mot unge fattige, for å
forhindre at fattigdom går i arv og for å sørge for at barn og unge
fra vanskelige kår, rekrutteres til miljøer preget av rusavhengighet
og kriminalitet. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett
for 2012, hvor det foreslås bevilget 24 mill. kroner til lokale
fattigdomstiltak for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstilling under kap. 605 hvor mange
av de tiltak som her er beskrevet blir omtalt.
Komiteen mener de
ideelle frivillige organisasjonene er viktige bidragsytere, både
når det gjelder å løse viktige velferdsutfordringer, og å hjelpe
mennesker, og da spesielt rusavhengige og barn, som lever i fattigdom.
Komiteen påpeker viktigheten
av at alle skal kunne delta i politisk påvirkningsarbeid og ivareta
sine interesser. Brukernes egne organisasjoner ivaretar derfor en
meget sentral demokratisk funksjon på vegne av sosialt og økonomisk
vanskeligstilte som ikke har mulighet til å finansiere slik organisering
selv. De har også små muligheter til å betale andre for å ivareta
påvirkningsarbeid i offentlig debatt og overfor politiske organer.
Bevilgningen går i dag både til drift og interessepolitisk arbeid
i organisasjonene og likemanns- og selvhjelpsarbeid. Komiteen viser
til behovet for å gjennomgå regelverket for å avklare forholdet
mellom drifts- og prosjektstøtte.
Komiteen understreker at tilskuddsregelverket må
legge vekt på å sikre kontinuitet i driften for organisasjoner og
for Samarbeidsforum for Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter
for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, og Batteriene.
Komiteen viser til at nytt regelverk
ikke er på plass og at dette vil kunne skape usikkerhet. Komiteen mener
derfor det er viktig at endringer i regelverket tas opp i Samarbeidsforum
for Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt
og økonomisk vanskeligstilte, før det foretas endringer. Komiteen ber
regjeringen benytte gjeldende regler og praksis ved fordeling av
midler i 2012 og iverksette endringer fra 2013-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at offentlig finansierte
velferdstjenester, samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og etater
og samarbeid med frivillige organisasjoner, er nødvendig for å gi
et mangfoldig og godt tilbud til vanskeligstilte. Disse medlemmer viser
til at de frivillige organisasjonene stiller opp der hvor det offentlige
ikke strekker til. Disse organisasjonene ivaretar i mange sammenhenger
det offentliges oppgaver med viktig kompetanse og innsikt, der det
offentlige ikke har strukket til, overfor mennesker i en vanskelig situasjon.
Disse medlemmer påpeker viktigheten
av den innsatsen frivillige organisasjoner gjør overfor mennesker
som er i en vanskelig livssituasjon. Regjeringens politikk mot fattigdom
har vært langt fra vellykket, og sammenlignet med treårsperioden
2004 til 2006 er det nå 6 500 flere barn som vokser opp i fattige
familier.
Komiteen viser videre
til det viktige arbeidet som blant annet «WayBack» og «Retretten» bidrar
med for å gjøre veien til et rusfritt og lovlig liv lettere for
de som ønsker å bryte den onde sirkelen. Disse og flere andre frivillige
organisasjoner som drives av folk med brukererfaring bør, etter komiteens mening,
styrkes slik at de i enda større utstrekning får muligheten til
å bidra med sin kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med Maritastiftelsens
botilbud «Marita Bo», som er et tilbud for ungdom mellom 18 og 23
år, og som trenger oppfølging. Målgruppen for tilbudet er blant
annet ungdom i faresonen i forhold til rus eller annen negativ påvirkning,
og de som trenger ettervern etter endt opphold i institusjon eller
fosterfamilie.
Disse medlemmer mener dette er
ett eksempel på hvilken rolle de frivillige kan spille for å lykkes
med en bedre boligsosial strategi for vanskeligstilte, og ønsker
gjennom den økte bevilgningen å stimulere til flere slike gode og målrettede
tiltak.
Disse medlemmer viser også til
at frivillige organisasjoner som, Kirkens Bymisjon, og Røde Kors,
tilbyr arrangementer og økonomisk hjelp til blant annet feriearrangement
for barn og unge. I de senere år har pågangen til disse arrangementene
økt, og man har blitt nødt til å si nei til en stor del av søkerne.
Målgruppen for tilbudet er barn som kommer fra barnevernet, via
Nav-kontoret, og gjennom helsetjenesten på skolen.
Disse medlemmer mener dette er
gode eksempler på det bidrag som ytes fra de frivillige ideelle
organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under
kap. 621 post 70 økes med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener et
godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje
i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Frivillige
organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet,
og disse medlemmer ønsker å støtte opp om dem og
gjøre deres hverdag enklere. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres merknader i Innst. 14 S (2011–2012) og til
Høyres alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener dette er gode eksempler på den store verdien
det arbeidet som ulike frivillige aktører yter for å skape arenaer
for inkludering og mestring. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen
under kap. 621 post 70 økes med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den fremtidige organiseringen av økonomisk støtte til pensjonistenes
organisasjoner er under vurdering.
Flertallet ber derfor om at saken
blir avklart i løpet av 2012.
Det foreslås bevilget 7 390,316 mill. kroner
for 2012, mot 7 331,84 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Dette inkluderer 90-posten kroner som blir behandlet av finanskomiteen
utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5 S (2011–2012) fra finanskomiteen.
Likeledes foreslås det 1 mill. kroner under kap. 3634 for 2012 mot
2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at hensikten med arbeidsmarkedstiltakene er å bedre arbeidssøkernes
mulighet til å komme i arbeid. Deltakelse i arbeidslivet er viktig
for den enkeltes inntekt, og for muligheten til å utnytte evner
og ressurser. Det er i tillegg viktig for velferdssamfunnets bærekraft
på lang sikt at andelen yrkesaktive i befolkningen er høy. Komiteen vil
understreke at i en situasjon der flere hundre tusen mennesker i
yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet, så må arbeidsmarkedstiltakene
utnyttes på en slik måte at flest mulig i yrkesaktiv alder forblir
eller kommer i arbeid fremfor å motta stønader.
Komiteen registrerer at økningen
i arbeidsledigheten stoppet opp i løpet av 2010, og har falt noe
etter dette. Sammenlignet med andre land har Norge lav arbeidsledighet
og høy sysselsetting. De fleste som blir ledige, kommer relativt raskt
tilbake i arbeid. Noen blir imidlertid langtidsledige, som gir økt
risiko for å falle permanent ut av arbeidsstyrken. Komiteen mener det
er bekymringsfullt at ungdom og innvandrere er overrepresentert
i den gruppen som står utenfor arbeidslivet. Komiteen mener
det derfor er viktig å prioritere ungdom, innvandrere og langtidsledige
i arbeidsmarkedspolitikken.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at den arbeidsrettede bistanden skal vurderes og tilpasses den
enkelte arbeidssøkers behov. Komiteen vil understreke
behovet for at det jobbes systematisk med arbeidsevnevurdering og
oppfølging av den enkelte med konkrete aktivitetsplaner. Komiteen er
videre opptatt av at arbeidet som er igangsatt videreføres, og at
flere får tilbud om skreddersydde og gode arbeidstiltak med oppfølgingsplaner.
Komiteen mener det er viktig
at tiltaksstyringen er fleksibel, slik at lokale muligheter kan
utløses, og at det føres en systematisk kontroll og forskning på
virkningen som arbeidsmarkedstiltakene gir for å styrke arbeidssøkendes
sjanse i arbeidslivet.
Komiteen vil påpeke at mens den
registrerte arbeidsledigheten blant arbeidsføre nordmenn er forholdsvis
lav, er antallet personer med nedsatt arbeidsevne høyt. Det er et
økende behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at de om lag 600 000 som mottar helserelaterte ytelser
er en mangfoldig gruppe mennesker med ulike livssituasjoner, som
har ulike typer helserelaterte ytelser. Flertallet vil
derfor understreke viktigheten av ikke å fremstille det som at alle
om lag 600 000 står permanent utenfor arbeidslivet, men burde og
kunne deltatt. Statistikken omfatter både de som har gått helt ut
av arbeidslivet og som utelukkende eller i hovedsak forsørges av en
varig offentlig stønad, slik som uførepensjonister og alderspensjonister,
men understreker at veldig mange av de som telles inn i statistikken
har en formell tilknytning til arbeidslivet og mottar en midlertidig
ytelse og vil derfor komme tilbake til arbeidslivet igjen.
Flertallet peker på at det er
av stor bekymring at ungdomsledigheten er høyere enn ledigheten ellers. Flertallet peker
derfor på viktigheten av at ungdom prioriteres i arbeidsmarkedspolitikken,
blant annet gjennom Ungdomsgarantien. Flertallet peker
på at det er avgjørende at disse ordningene rettet mot unge fungerer
godt, og imøteser regjeringens pågående evaluering av ungdomsgarantien
med tanke på å styrke innsatsen for at ungdom utenfor arbeid og
utdanning får den oppfølgingen de trenger.
Komiteen viser til
IA-avtalens delmål 2 om å øke inkluderingen i arbeidslivet for dem
med nedsatt funksjonsevne som særlig viktig. Personer med nedsatt
funksjonsevne har betydelig lavere yrkesdeltakelse enn den øvrige
befolkningen. Mange funksjonshemmede som er utenfor arbeidslivet
ønsker å komme i jobb, men møter utfordringer og hindringer i møte
med arbeidslivet. Komiteen ønsker velkommen den jobbstrategien
regjeringen har utarbeidet for personer med nedsatt funksjonsevne,
og registrerer at det settes av 500 tiltaksplasser til jobbstrategien
i 2012.
Komiteen viser til at Varig tilrettelagt
arbeid (VTA), både i skjermet sektor og i ordinært arbeidsliv, er
viktige virkemidler for å realisere arbeid til alle og at det gjennom
disse tiltakene produseres mange varer og tjenester som er samfunnsnyttige
og nødvendige. Komiteen viser også til at VTA-plasser
i dag finansieres over arbeidsmarkedstiltakene, sammen med alle
andre typer tiltak som er mer konjunkturavhengige Komiteen viser
til behovet for å sikre tilstrekkelig antall og stabilitet i VTA,
samt vurdere hvorvidt disse tiltakene kan skilles ut på en egen post
i statsbudsjettet.
Komiteen vil påpeke at det er
et stort behov for å skaffe til veie systematisk og kvalitetssikret kunnskap
om hvilke typer tiltak som fungerer mest hensiktsmessig, slik at
man i så stor grad som mulig lykkes i arbeidet med å hjelpe trygdede
inn i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at jobbstrategien bygger på visjonen om at alle som kan, skal
få delta i arbeidslivet. Lykkes denne strategien med det, vil de
økonomiske og sosiale konsekvensene være store både for den enkelte
og for samfunnet. Med jobbstrategien tar regjeringen et krafttak
for å sysselsette flere personer med nedsatt funksjonsevne under
30 år. Fokus rettes særlig mot unge i overgangen mellom utdanning
og arbeid.
Flertallet påpeker at sysselsettingsnivået
for personer med nedsatt funksjonsevne har vært stabilt lavt også
under gode konjunkturer. Det finnes derfor ingen enkel oppskrift
på hvordan oppgaven skal løses.
Flertallet peker på at strategien
viser til fire barrierer som kan hindre at personer med nedsatt funksjonsevne
kommer i arbeid og at virkemidlene i strategien er innrettet mot
å gjøre disse barrierene mindre. Barrierene er definert som en diskrimineringsbarriere,
en kostnadsbarriere, en produktivitetsbarriere og en informasjons-
og holdningsbarriere. Viktigheten av å komme tidlig inn med tiltak
for å forebygge lange stønadsløp blir vektlagt. Strategien har et
helhetlig og langsiktig perspektiv. Det krever at man prøver ut
ulike tiltak og trekker lærdom av det man gjør underveis. Arbeidet
skal følges nøye opp slik at kursen kan endres og forbedres og ulike
tiltak prøves ut. Flertallet understreker betydningen
av at utviklingen av tiltak i strategien må skje i nært samarbeid
med partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner.
I utprøving av nye virkemidler vil det bygges på erfaringer fra
det man har gjort tidligere; erfaringer fra andre land og tilgjengelig
forskning om hvilke tiltak og ordninger som virker for å få flere
i arbeid. Innsatsen skal, så langt det er mulig, være kunnskapsbasert.
Fordi mye av vår kunnskap om hva som virker på dette området er
begrenset og usikker, er et av siktemålene med strategien å utvikle
ny kunnskap om virkemidler og metoder.
Flertallet påpeker at en grunnleggende
faktor for å lykkes er et nært samarbeid med private og offentlige
virksomheter. For mange unge med nedsatt funksjonsevne er det viktig
å få anledning til å prøve seg i arbeidslivet og skaffe seg nødvendig
arbeidspraksis. Det må både finnes offentlige virkemidler som kan
stimulere arbeidsgivere til å påta seg det samfunnsansvaret det er
å stille både praksis- og tiltaksplasser til disposisjon for målgruppen.
Flertallet imøteser oppfølgingen
av strategien og understreker at jobbstrategien må være en langsiktig
innsats.
Komiteen viser til
viktigheten av at Arbeids- og velferdsetaten har midler til mindre
utredninger, analyser og informasjon som ledd i en løpende forbedring
av tjenestene.
Det er viktig at det settes av midler til forsknings-
og utredningsvirksomhet som kan bidra til politikk og kunnskapsutvikling
på arbeids- og velferdsområdet. Komiteen etterlyser
mer forskningsresultater på effekten av ulike typer arbeidsmarkedstiltak
som er igangsatt.
Komiteen mener det er viktig
at det settes av midler for å sikre god iverksetting og oppfølging av
jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen merker seg at det nå
er iverksatt evaluering av forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser
og imøteser denne når den foreligger i 2012.
Komiteen viser til at servicehunder
kan bidra til å gi eierne bedre livskvalitet og økt selvstendighet. Komiteen viser
til erfaringer som brukerne har meddelt arbeids- og sosialkomiteen
om at flere av dem har kommet tilbake til arbeidslivet eller økt
sine stillingsprosenter, og at dette ikke hadde vært mulig uten
servicehunden. Andre har blitt mer selvstendige og fått redusert
sitt bistandsbehov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at det er viktig å få en grundig faglig vurdering av servicehundprosjektet,
deriblant belyst effekter servicehunden kan ha på deltakelse i arbeid, samfunnsliv
og fritid, selvstendighet i hverdagen, mindre behov for andre hjelpetjenester,
opplevd trygghet og livskvalitet og liknende. Flertallet viser
videre til at først når servicehundprosjektene er gjennomført og
evaluert, vil det være naturlig å ta stilling til om prosjektet
skal bli en permanent ordning. Flertallet ser frem til
at statsråden, etter at prosjektene er gjennomført og evaluert,
kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte.
Komiteen viser til
at arbeids- og utdanningsreiser er en forsøksordning rettet inn
mot funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller
utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen kan være av stor betydning for at personer
med nedsatt funksjonsevne skal kunne få eller beholde arbeid og
at ordningen er en del av jobbstrategien. Det er iverksatt evaluering
av ordningen som vil foreligge i 2012. Flertallet viser
til at jobbstrategien skal følges opp over lengre tid og ber om
at det i det videre arbeidet vurderes å gjøre ordningen permanent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener ordningen er helt avgjørende
for at de som mottar et tilbud gjennom den kan delta i arbeidslivet
eller gjennomgå et utdanningsløp.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag
til bevilgning ikke er tilstrekkelig da det ikke vil gi rom for
nye søkere.
Disse medlemmer viser til at
hensikten med en forsøksordning er at det på et gitt tidspunkt skal
evalueres om et virkemiddel kan gjøres permanent. Ordningen med
arbeids- og utdanningsreiser har eksistert i en årrekke, og erfaringene er
at dette styrker arbeidslinjen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse
medlemmer mener det derfor er på tide å gjøre ordningen
permanent.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning innenfor
folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til denne ordningen med 6 mill. kroner,
jf. kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der det foreslås
å øke bevilgningen til denne ordningen med 5 mill. kroner, jf. kap.
2661 post 73.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen under kap. 634 post 21 økes med 5 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, til dette formålet.
Komiteen viser til
at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede
praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb.
Komiteen vil understreke at ordningen
ikke innebærer at den enkelte funksjonshemmede skal ha hjelp eller
bistand til å utføre arbeidet sitt, men til nødvendig gjøremål for
å kunne være i arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Econ har evaluert ordningen. Evalueringen viser at
funksjonsassistentordningen bidrar til at personer med sterke funksjonsnedsettelser
kommer i jobb og blir værende i jobb. Brukerne var svært fornøyd
med ordningen, og ga utrykk for at den betyr mye for at de kan delta
i arbeidslivet. Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å styrke ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet
i 2012. Flertallet støtter dette og ber om at det
i det videre arbeidet med jobbstrategien vurderes å gjøre ordningen
permanent.
Flertallet viser til merknader
under kap. 634 om jobbstrategien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener ordningen med funksjonsassistanse
er spesiell, ved at den har en så avgjørende betydning for om de
som mottar støtte til assistanse kan delta i arbeidslivet eller
ikke.
Disse medlemmer viser til opplysninger
som har kommet frem med jevne mellomrom fra blant annet FFO om at
det er økende etterspørsel etter ordningen med funksjonsassistanse,
samt at ordningen er underfinansiert.
Disse medlemmer mener dette er
et tydelig signal om at funksjonshemmede som ønsker seg arbeid,
ikke kommer seg ut i arbeidslivet som følge av at ordningen er underdimensjonert.
Disse medlemmer mener ordningen
bør styrkes for å dekke det faktiske behovet.
Disse medlemmer viser til at
funksjonsassistentordningen har vært en forsøksordning siden 1997,
og at det nå må kunne antas at det vesentlige av erfaring og kunnskap
i tilknytning til ordningen er fremkommet i løpet av den nå 14 år lange
forsøksordningen.
Disse medlemmer ber regjeringen
gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor
folketrygden.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
bevilgningen til kap. 2661 post 73 økes med 6 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgningen
under kap. 2661 post 73 økes med 5 mill. kroner til denne ordningen.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre i sitt alternative budsjett for 2012 under kap. 634 post 21
bevilger 50 mill. kroner til å utvikle et insentivbasert system
for arbeidstrening i arbeidslivet. Dette forslaget er nærmere beskrevet
i Høyres generelle merknader.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen under kap. 634 post 21 økes med 5 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, til dette formålet. Samlet
foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2012
å øke kap. 634 post 21 med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett viderefører
det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser
i 2012. Flertallet vil særlig understreke viktigheten
av jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og at forslaget
innebærer 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne
sammenlignet med 2011, og at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien. Flertallet understreker
at jobbstrategien er en del av en langsiktig innsats.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag om
å gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 71 200 plasser i 2012. Disse
medlemmer registrerer at dette ikke innebærer noen økning av
antallet tiltaksplasser sammenlignet med innværende år. Disse
medlemmer registrerer videre at regjeringen innenfor rammen
av tiltaksplasser styrker innsatsen for personer med nedsatt funksjonsevne
sammenlignet med 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslaget om endret betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene
arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet
sektor som foreslås endret fra 1. juli 2012. Flertallet viser
til at det i dag betales for ubrukte tiltaksplasser. Flertallet støtter
en mer effektiv bruk av midlene til arbeidsmarkedstiltak. For tiltak
i skjermede sektor inngås det årlige avtaler om forhåndsgodkjente plasser
med 6 måneders oppsigelsesfrist. Det legges ikke opp til endring
i denne praksisen. For noen tiltakstyper gis det etter dagens regler
tilsagn med avregning og refusjon i etterkant basert på faktisk
gjennomførte tiltaksplasser. Tilsvarende praksis med refusjon i
etterkant basert på faktisk gjennomførte plasser legges det nå opp
til også for arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid.
Komiteen ser at overgangen
fra betaling for avtalte plasser til betaling for faktisk gjennomførte
plasser vil kunne medføre mindre forutsigbarhet for tiltaksarrangørene
og gjøre det vanskelig å bygge opp og sikre nødvendig kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at det innenfor årets budsjett skal gjennomføres i
gjennomsnitt 54 200 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.
Dette skal gjennomføres innenfor totalrammen for arbeidsmarkedstiltak
for 2012 og forutsetter en innbakt innsparing på kap. 634 på 44
mill. kroner. Flertallet understreker at satsingene
i regjeringens jobbstrategi ligger fast. Flertallet ber
regjeringen, ved tett og god dialog mellom Nav og arrangørene, gjennomføre
dette på en måte som kan ivareta forutsigbarheten og kvaliteten
for bedriftene, og orientere Stortinget i revidert nasjonalbudsjett om
arbeidet med gjennomføringen.
Flertallet understreker at arrangørenes
forutsigbarhet må søkes ivaretatt ved tett og god dialog mellom
Nav og arrangørene om gjennomføringen av endringen frem til ikrafttredelsen 1. juli
2012, slik at arrangørene ikke bare får tid, men også reell mulighet
til å omstille seg og forberede seg på en god måte samt komme med konkrete
innspill til gjennomføringen.
Flertallet understreker at god
dialog mellom Nav og tiltaksarrangør vil føre til et bedre forhold
mellom avtalt nivå og faktisk gjennomføring av tiltak, og har merket
seg at i fylker der denne dialogen allerede er god er problemet
med avvik mellom bestilte og brukte plasser også minimalt. Videre
peker flertallet på viktigheten av at Nav snarest
foretar en gjennomgang av situasjonen knyttet til de ulike tiltakene i
fylkene, slik at man oppnår en mest mulig smidig, skånsom og praktisk
gjennomføring av endringen i de ulike fylkene. Flertallet understreker
at det er avgjørende at den foreslåtte endringen også får betydning
for Navs rolle som bestiller av tiltak.
Flertallet anmoder om at dette
synliggjøres i departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsetaten.
Det er et mål at avviket mellom bestilte plasser og brukte plasser
minimeres. Flertallet ber derfor departementet følge
opp dette i styringsdialogen med etaten i 2012.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at endret betalingsordning i liten grad vil ha betydning for tiltaket
VTA, da det er få ubrukte VTA-plasser.
Komiteen minner likevel
om behovet for at det sikres stabilitet og tilstrekkelig antall
VTA-plasser fremover, og mener regjeringen må følge utviklingen
nøye når det gjelder behovet for og bruken av VTA.
Komiteen viser til kartleggingen
av behovet for registrering av behovet for VTA-plasser som er gitt
som oppdrag til AFI, og viser til flertallsmerknad i Innst. 15 S
(2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen (s. 42), hvor sitat:
«Komiteen viser til behovet for å sikre tilstrekkelig
antall og stabilitet i VTA, samt vurdere hvorvidt disse tiltakene
kan skilles ut på en egen post i statsbudsjettet».
Komiteen mener dette må følges
opp snarest, og ber regjeringen i forbindelse med budsjettet for
2013 komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for behovet
for VTA-plasser, samt vurdere å skille ut VTA som egen post i budsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er av
avgjørende viktighet at så mye arbeidskraft som mulig tas i bruk. Flertallet er
spesielt opptatt av ungdom og innvandrere, som er utsatte grupper
på arbeidsmarkedet. Flertallet ser derfor med bekymring
på rapporteringen fra Nav, som viser en svakere måloppnåelse enn
ønsket for garantiordningene for ungdom mellom 20–24 år og langtidsledighetsgarantien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidsmarkedstiltakene er blant de viktigste virkemidlene det
arbeidsrettede velferdsapparatet har. Altfor mange i yrkesaktiv
alder står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til at antall tiltaksplasser er redusert med 250 plasser i forhold
til nivået vedtatt i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer vet
at mange som i dag er uføretrygdet mener de ikke har fått nødvendig
bistand til å komme seg ut i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke antall tiltaksplasser med om lag 8 000 plasser i forhold
til regjeringens tiltaksnivå.
Disse medlemmer mener det er
dokumentert behov for flere tiltaksplasser for personer med nedsatt
arbeidsevne, og har derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 foreslått en styrking på 5 000 plasser, hvorav 2 500 er
øremerket VTA-plasser. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2012, en økning på 3 000 plasser for personer
med moderat bistandsbehov. Den markante økningen i antall plasser
for personer med størst bistandsbehov må sees i sammenheng med Fremskrittspartiets
jobbstrategi for personer med nedsatt arbeidsevne.
Disse medlemmer viser til regjeringens forslag
om å endre betalingsordningen for arbeidsmarkedstiltakene, arbeidspraksis
og avklaring, samt varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor slik
at betalingen for gjennomført tiltaksplass utbetales i etterkant
av tiltaksgjennomføringen og at ubenyttede bestilte plasser ikke blir
kompensert.
Disse medlemmer viser til at
dagens betalingspraksis tar utgangspunkt i forskrift om arbeidsrettede
tiltak og Navs utfyllende regler til denne forskriften. Bestemmelsene
i utfyllende regler beskriver balansert Nav og tiltaksbedriftenes
gjensidige rettigheter og plikter.
Disse medlemmer viser videre
til at det i reglene er definert hva som skal regnes som en plass,
reglene om forhåndsavtalte plasser og regelen om 6 måneder avbestillingsfrist
for Nav.
Disse medlemmer er også kjent
med at tiltaksbedriftene i enkelte tilfeller har sett bort fra regelen
om 6 måneders avbestillingsfrist når Nav har fått dramatisk endrede
rammebetingelser. Det vises i den sammenheng til blant annet Nordland
fylke for 2011.
Etter disse medlemmers syn vil
det være uheldig at et balansert system som i praksis også har fungert
fleksibelt, endres uten at eventuelle endringer er konsekvensutredet.
Dette gjelder ikke minst hvilke attføringsfaglige virkninger som
kan bli resultatet av regelendringene.
Disse medlemmer ønsker derfor
at besparelsen i budsjettet på 44 mill. kroner dekkes inn som en
rammebesparelse uten at det legges føringer som får virkning på
regelverket mellom Nav og tiltaksbedriftene, og at regjeringens
forslag til ny betalingsordning i skjermet sektor oversendes Brofoss-utvalget.
Dette med tanke på at Brofoss-utvalget skal ha sin innstilling ferdig
i løpet av 2011, og at ett av de forholdene som er nedfelt i deres
mandat blant annet er å se på finansieringen av skjermet sektor,
vil det være naturlig at regjeringens forslag blir oversendt dette
utvalget. Det er viktig og helt avgjørende at man også får en god
og helhetlig konsekvensutredning av regjeringens forslag før det
eventuelt blir iverksatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Regjeringens forslag om å endre betalingsordningen
for arbeidsmarkedstiltakene oversendes Brofoss-utvalget, slik at
Stortinget får seg forelagt en grundig konsekvensutredning av regjeringens
forslag. Konsekvensutredning fremlegges i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at flere av tiltakene som er opprettet ikke blir brukt slik det
er ment, og at informasjonen om hva slags tiltak som eksisterer må
komme bedre frem overfor både arbeidsgivere og arbeidssøkere. Disse
medlemmer påpeker viktigheten av individuell oppfølging
og veiledning av grupper som ungdom, innvandrere og langtidsledige,
som har problemer med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet.
Til tross for strategier og tiltak rettet mot langtidsledige og
utsatte grupper, ser vi at det er altfor mange som fortsatt blir
holdt utenfor arbeidslivet mot sin vilje. Disse medlemmer mener
at det må arbeides tettere med den enkelte gjennom karriereveiledning
og personlig oppfølging rettet mot vedkommendes arbeidsevne, ferdigheter
og motivasjon for å komme seg ut i arbeid, enten gjennom utdannelse
eller praksisplass.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets
alternative statsbudsjett for 2012 hvor bevilgningen under kap.
634 post 76 økes med 676 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
162 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Laila Marie Reiertsen,
Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Tord Lien om endring i forskrift
om arbeidsmarkedstiltak – fjerning av individstønad. Representantforslaget
behandles for tiden i arbeids- og sosialkomiteen. Disse medlemmer viser
til at dersom forslaget oppnår flertall vil det medføre en reduksjon
av utgiftene på kap. 634 post 76. Disse medlemmer viser
også til brev fra statsråd Hanne Inger Bjurstrøm datert den 2. september d.å.
til arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med Representantforslag
162 S (2010–2011) der det fremgår at statistikken viser at det har
vært en nedgang i antall mottakere av individstønad den siste tiden,
i forhold til 1. halvår 2010. I gjennomsnitt var det 4 600 personer
under 25 år som mottok individstønad første halvår 2011. Ved utgangen
av april 2011 var det ifølge statsråden 1 900 personer i alderen
16–19 år som deltok i arbeidsrettede tiltak og mottok stønaden i
forbindelse med dette. Det opplyses i brevet fra statsråden at tiltaksdeltakere
mellom 16 og 19 år kan motta om lag kroner 4 800 i basisytelse pr. måned
og at det kan gis tillegg for enkelte faste, faktiske utgifter.
Tiltaksdeltakere kan dermed, ifølge statsråden, motta om lag kroner
6 000 pr. måned i samlet ytelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er sterkt behov for å vri satsingen innenfor arbeidsmarkedstiltakene
over på tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede). Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for
2012 hvor satsingen på tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne
økes med 2 000 plasser i gjennomsnitt. Dette realiseres gjennom
en reduksjon av tiltaksplasser for mennesker med moderat bistandsbehov,
innenfor rammen av post 76.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under kap. 634
post 76 økes med 250 mill. kroner for å finansiere Høyres arbeidslivssatsning
for 2012 slik den er beskrevet i Høyres generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen foreslår
å gjøre om finansieringsordningen for skjermet sektor til etterskuddsvis
betaling for slik å unngå at Nav betaler for plasser som ikke tas
i bruk. Selv om Høyre og Kristelig Folkeparti legger stor vekt på
forsvarlig bruk av skattebetalernes penger, vil disse medlemmer også
understreke at behovet for tiltaksplasser trolig er større enn antallet
plasser som er tilgjengelige. Det er svært viktig at Nav sikrer
at ledige plasser fylles så sant det finnes velegnede kandidater. Brofoss-utvalget
legger senere i år frem en helhetlig gjennomgang av hele attføringsfeltet.
Det vil være naturlig å se finansieringsordningen i lys av utvalgets
vurderinge,r og disse medlemmer vil derfor gå mot
regjeringens forslag om å endre finansieringsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ikke justere finansieringsordningen
for skjermet sektor. En slik justering bør sees i sammenheng med
Brofoss-utvalgets utredning.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at tiltaksnivået
er én sak, mens en minst like viktig problemstilling er hvorvidt
tiltaket passer for brukeren. Det er en mangel at Nav i dag mangler oversikt
og statistikk over det som av og til kalles «tiltaksnomader» – brukere
som blir gående på tiltak etter tiltak uten å komme seg ut i arbeidslivet.
En viss bekymring kan også knyttes til hvorvidt Nav i en periode
har kvittet seg med for mye kompetanse til å følge opp og vurdere
mennesker med nedsatt arbeidsevne og funksjonsevne. Det er viktig
– også hvis Nav skal være en tilstrekkelig god bestiller – at denne
kompetansen også finnes i Nav-systemet. Disse medlemmer mener
det absolutt viktigste målet for arbeidsmarkedstiltakene er å formidle
mennesker til arbeid eller relevant utdanning som siden leder til
arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det ikke er tilfredsstillende resultater
i sektoren sett under ett i dag.
Disse medlemmer vil påpeke at
formidlingstallene varierer svært mye fra tiltak til tiltak og fra
bedrift til bedrift. I det store og det hele brukes store deler
av midlene på tiltak basert på såkalt «place and train»-tankegang
hvor bruker først skal rustes opp og så plasseres i arbeidslivet.
Det er mye som taler for at en såkalt integrert tilnærming, hvor
deltakeren først plasseres i arbeidslivet og så får svært tett oppfølging
og arbeidstrening (Spjelkavik og Schafft: Kvalifiseringsprogrammet,
side 134 i Nav ved et veiskille, Gyldendal
Akademisk, 2011). Disse medlemmer viser til de respektive
partiers alternative statsbudsjetter for 2012 hvor det er en sterk
satsing på arbeidstrening i arbeidslivet, se også generelle merknader.
Blant tiltakene er en vridning av midler mot Arbeid med bistand, herunder
en økning av satsene, nye tiltaksplasser for trening i arbeidslivet,
kraftig satsning på både varig og midlertidig lønnstilskudd, samt
forslag om et nytt system for å belønne både formidling og ansettelse
av arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Sistnevnte system vil
også åpne for at brukere som har fått konstatert nedsatt arbeidsevne
også kan følges opp av andre enn Nav, vekstbedrifter eller attføringsbedrifter.
For å sikre god og langsiktig oppfølging legges det opp til en belønningsordning
der bonus øker jo lenger bruker har vært i arbeidslivet. Disse medlemmer vil
sterkt understreke at en vridning mot mer arbeidstrening i arbeidslivet
ikke reduserer behovet for nær oppfølging, snarere tvert i mot.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at økt kapasitet på attføringstiltak overfor
den gruppen mennesker som har særlig behov for god oppfølging over
lengre tid i et attføringsløp, er et velegnet tiltak for å motvirke permanent
utstøting fra arbeidslivet. Dette medlem foreslår
å øke tiltaksnivået overfor personer med nedsatt arbeidsevne med
5 000 plasser i gjennomsnitt i 2012 sammenlignet med regjeringens
forslag. Det innebærer 1 000 nye plasser ut over regjeringens forslag,
samt en omprioritering fra 4 000 ordinære plasser til 4 000 plasser
for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne satsingen er helt
avgjørende for å lykkes med å hjelpe flere mennesker tilbake i arbeid
og unngå økt tilstrømning til uføretrygd. Dette er også i tråd med
det ledelsen i Nav melder om, og dette medlem viser
til at gjennomsnittlig tiltaksnivå for 2011 har vært betydelig høyere
enn det legges opp til i 2012.
Dette medlem viser til forslaget
om endret betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene arbeidspraksis,
avklaring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor som foreslås
endret fra 1. juli 2012. Dette medlem viser til at
det er uheldig at det i dag betales for ubrukte tiltaksplasser og støtter
en mer effektiv bruk av midlene til arbeidsmarkedstiltak. Det er
avgjørende at Nav bruker de plassene som er bestilt. Dette
medlem mener imidlertid at overgangen fra forskuddsbetaling
for avtalte plasser til etterskuddsbetaling vil kunne medføre mindre
forutsigbarhet for tiltaksarrangørene og gjøre det vanskelig å bygge
opp og sikre nødvendig kompetanse. Dette medlem går
derfor imot forslaget og henstiller til regjeringen å finne en god
løsning på denne utfordringen sammen med berørte aktører i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2012. Disse medlemmer viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen
under kap. 634 post 76 økes med 91 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 133 mill. kroner for 2012, mot
155 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Likeledes foreslås
det 41,509 mill. kroner under kap. 3635 for 2012 mot 41,6 mill.
kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen har merket
seg at det de siste årene har vært en betydelig nedgang i antall
mottakere av ventelønn. Nedgangen skyldes i første rekke lav nytilgang
til ordningen, at flere går tilbake til ordinært arbeid og en viss
overgang til uførepensjon, AFP og alderspensjon.
Komiteen noterer seg også at
det i årene fremover ventes liten nytilgang til ordningen og at utgiftene
til ventelønn ventelig vil synke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er nedgang i antall tilfeller som går på ventelønn.
Disse medlemmer viser til at
personer med rett til ventelønn skal ha krav på samme oppfølging
fra Arbeids- og velferdsetaten som andre som er falt ut av arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å avvikle
ordningen med ventelønn for nye tilfeller fra 1. januar 2012.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
lovendring slik at retten til ventelønn for nye tilfeller bortfaller.»
Det foreslås bevilget 479,85 mill. kroner for 2012,
mot 431,69 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Likeledes foreslås
det 37,373 mill. kroner under kap. 3640 for 2012 mot 26,55 mill. kroner
i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
legges opp til at Arbeidstilsynets aktivitetsnivå med å forebygge
sosial dumping og sikre arbeidstakerne forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår,
skal styrkes. Flertallet er enig i at denne styrkingen
skal rettes inn mot renholdsbransjen og bemanningsbransjen. Flertallet viser
til strategier og utfordringer for 2012 for Arbeidstilsynet og slutter
seg til disse.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til forslaget.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den store innsatsen regjeringen har lagt ned i arbeidet
mot useriøsitet, sosial dumping og utstøtings- og arbeidsmiljøproblemer
i arbeidslivet og viser til tiltak under handlingsplan 1 og 2 mot
sosial dumping. Dette flertallet viser til at arbeidet vil
fortsette med uforminsket styrke. Sentralt i dette arbeidet er en
styrking av Arbeidstilsynet både gjennom økning av de økonomiske
overføringer og ved å gi tilsynet bedre virkemidler for å avsløre
og reagere mot sosial dumping. Dette flertallet registrerer
videre at Høyre og Fremskrittspartiet har valgt ikke å gi sin støtte
til flere viktige tiltak i kampen mot sosial dumping, slik som innsynsrett
for tillitsvalgte, solidaransvar for ubetalt lønn, regionale verneombud
i renhold-, hotell- og restaurantbransjene og innføre krav til lønns-
og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds
med at regjeringen i sitt forslag styrker bevilgningen til Arbeidstilsynet
betydelig. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett
fra og med 2007 til og med 2011, der det til sammen bevilges 30
mill. kroner til Arbeidstilsynet ut over regjeringens forslag. Disse
medlemmer er tilfredse med at regjeringen nå endelig har
innsett behovet for økte bevilgninger til denne tilsynsmyndigheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av arbeidet mot sosial
dumping. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker ikke at det skal utvikle
seg en lagdeling i norsk arbeidsliv, med en gruppe lavtlønte fremmedarbeidere
som jobber under dårlige forhold for betydelig lavere lønn enn andre
arbeidstakere. Disse medlemmer vil peke på at Høyre
og Fremskrittspartiet av den grunn har støttet eller delvis støttet
19 av 24 forslag mot sosial dumping regjeringen har foreslått siden
2006, blant annet ID-kort i byggebransjen og renholdsbransjen, godkjenningsordninger
i renholdsbransjen og krav om at de som selger tjenester til kommunen
skal følge norske lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg har Høyre og
Fremskrittspartiet støttet innføring av en sjekkliste med konkrete
kontrollpunkter som oppdragsgiver skal kreve dokumentert hos et
bemanningsforetak eller en underentreprenør ved kontraktsinngåelse. Disse
medlemmer peker på at de forslagene Høyre og Fremskrittspartiet har
stemt mot har vært tiltak som enten vil gjøre det svært vanskelig
for småbedrifter eller tiltak som flytter tilsynsansvaret bort fra
offentlige myndigheter. Disse medlemmer vil advare mot
en utvikling der ansvaret for offentlig tilsyn privatiseres eller
delegeres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at det er feilaktig når Høyre sier at regjeringens tiltak
mot sosial dumping har flyttet tilsynsansvar fra offentlig myndighet.
Ingen slik myndighet er flyttet. At tillitsvalgte har fått innsynsrett
i lønns- og arbeidsvilkår der tariffavtaler er allmenngjort er ingen
myndighetsutøvelse, men en nødvendig rettighet for å kunne dokumentere
og ta opp ulovlige forhold med arbeids/oppdragsgiver og myndigheter
og derfor et nødvendig verktøy for å sikre at bestemmelsene kan
komme til anvendelse i praksis.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på Arbeidstilsynets viktige arbeid for
å forebygge sosial dumping og det viktige arbeidet for et inkluderende
arbeidsliv. For å styrke Arbeidstilsynets oppfølging av sykmeldingspraksis
og IA-avtalenog viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett for 2012 der dette medlem øker bevilgningen
under kap. 640 post 1 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Arbeidstilsynet har en viktig oppgave i å påse et forsvarlig
og systematisk HMS- arbeid på norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Arbeidstilsynet er blitt pålagt flere oppgaver og har fått flere
tilsynskontroller. Ressurser som er tilgjengelig skal også rekke
til forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer, skader og ulykker.
Disse medlemmer mener også at
arbeidstilsynets arbeid har ført til en bedring i HMS-arbeidet i
virksomheter der tilsynet ofte har utført kontroll.
Disse medlemmer viser til programmet «Brennpunkt»
27. september 2011 på NRK, der det ble nevnt at bekymringsmeldinger
til Arbeidstilsynet ikke blir besvart, noe som er uheldig. Det kan
føre til at mange vegrer seg for å melde ifra om alvorlige brudd
på Arbeidsmiljøloven, og at useriøse bedrifter ikke blir avslørt.
Disse medlemmer mener at det
fortsatt ligger et potensial til forenkling i lovverket som Arbeidstilsynet
er satt til å forvalte.
Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynet og
Petroleumstilsynet har sammenfallende oppgaver selv om de forvalter
ulike områder.
Disse medlemmer er imot sosial
dumping og mener at et styrket tilsyn kan bidra til å luke ut useriøse
aktører i arbeidslivet, og påpeker samtidig at Arbeidstilsynet har
en viktig oppgave med å kontrollere at det offentlige ivaretar sine
arbeidsrettslige forpliktelser på lik linje som private virksomheter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der kap. 640 post 1 økes med
20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader,
sammen med medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, i Innst.
15 S (2010–2011) der det pekes på at lovbrudd og grov utnyttelse
av arbeidskraft ikke kan godtas og at innsatsen mot slikt misbruk
i arbeidslivet må være klar. Disse medlemmer gikk
imidlertid imot innføringen av den regionale verneombudsordningen
i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
fortsatt at slike problemer må løses mellom partene i arbeidslivet
og et styrket arbeidstilsyn. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fjerne forslaget til bevilgning på post 21 i sitt
alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 640 post 21 og fjerner i sitt alternative
statsbudsjett for 2012 inntekten som er refusjon for utgifter til drift
av regionale verneombud.
Det foreslås bevilget 213,8 mill. kroner for
2012, mot 209,38 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Likeledes
foreslås det 87,809 mill. kroner under kap. 3642 for 2012 mot 85,17 mill.
kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at en av Petroleumstilsynets viktigste oppgave er å bidra til at
risikoen for stor-ulykker reduseres. Arbeidet med sikkerhetsarbeidet
på norsk sokkel må også fokusere på de utfordringer som aktørbildet,
med mange små selskaper og ett stort selskap, gir. Komiteen mener
en situasjon med økt utvinningsgrad og forlenget levetid for flere
av de store olje- og gassfeltene gir behov for økt oppmerksomhet
i årene fremover for å ikke øke risikoen for ulykker i petroleumssektoren. Komiteen viser
til omtale av HMS-arbeidet i petroleumssektoren i Meld. St. 29 (2010–2011)
Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv.
Komiteen er positiv til at HMS-forskning
innenfor petroleumssektoren videreføres og støtter at denne organiseres
som en integrert del av PETROMAKS-programmet. Komiteen viser til
strategier og utfordringer for Petroleumstilsynet i 2012 og slutter
seg til disse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er behov for å styrke tilsynskompetansen, samt sikre en mer
robust tilsynsenhet. Disse medlemmer viser til at det
ikke har vært dødsulykker innenfor Petroleumstilsynets myndighetsområde,
noe som er positivt. Disse medlemmer påpeker derimot at
det har vært flere nestenulykker innen tilsynets myndighetsområde,
og at det fortsatt har vært alvorlige personskader i virksomheter
til havs, selv om det er en reduksjon fra 32 i 2009 til 28 i 2010. Disse
medlemmer mener derfor at HMS- arbeidet må styrkes under
Petroleumstilsynets myndighetsområde. Disse medlemmer mener
også at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har sammenliknbare
tilsynsoppgaver, og mener at det ligger et effektiviseringspotensial
i en sammenslåing av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, slik
at man samler fagkompetansen på ett sted.
Disse medlemmer foreslår å styrke
bevilgningene med 15 mill. kroner for å styrke arbeidet med et systematisk
HMS – arbeid i sitt alternative statsbudsjett for 2012.
Det foreslås bevilget 101,5 mill. kroner for
2012, mot 98 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
det økte behovet for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse
og vektlegger at forskning og kunnskapsoppbygging på disse feltene
også krever internasjonalt samarbeid. Komiteen legger
stor vekt på viktigheten av at STAMI bistår med fagkunnskap til
Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten
og partene i arbeidslivet med faktagrunnlag for politiske beslutninger.
Komiteen viser til STAMIs strategi
for perioden 2006–2015 med prioritet på kunnskap om kjemiske og
biologiske arbeidsmiljøforhold; kunnskap om ergonomiske, psykososiale
og organisatoriske arbeidsmiljøforhold, herunder arbeidsrelaterte
muskelskjelettlidelser; videreutvikling av Nasjonal overvåking av
arbeidsmiljø og -helse (NOA); formidling av samfunnsnyttig kunnskap
fra de ulike forskningsaktivitetene og videreutvikling av samarbeid
og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.
Komiteen støtter dette og vil
også legge stor vekt på at STAMI arbeider tett med arbeidslivets parter,
helsevesenet inkludert bedriftshelsetjenesten og de arbeidsmedisinske
avdelingene, samt FoU-miljøer, slik at kunnskap om helse- og arbeidsmiljø
kan bidra positivt til mindre sykdom og skade.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det også i STAMI er nødvendig med effektivisering og innsparing.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen under kap. 643 post 50 reduseres med 4 mill. kroner.
Det er ikke bevilget noe på dette kapitlet for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til viktigheten av at ordningene med regionale verneombud
i overnattings- og servicevirksomhetene og renholdsbransjen nå er
igangsatt. Den er en svært viktig del av handlingsplan 2 mot sosial
dumping som ble presentert i statsbudsjettet for 2009. Flertallet viser
til at ordningen skal finansieres ved en avgift som tas inn fra
virksomhetene i de to bransjene og at stiftelsen administreres av
et fondsstyre. De regionale verneombudene skal ha sitt ansettelsesforhold
i Arbeidstilsynet, men skal faglig sett være underlagt fondsstyrets
instruksjonsmyndighet. Flertallet påpeker viktigheten
av å følge ulike bransjer tett for å sikre ryddige og lovlige lønns- og
arbeidsforhold. Særlig vil dette være nødvendig i bransjer der organisasjonsgraden
er lav og der innslaget av vikarer, innleie og underentrepriser
er stort og økende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at man i sin tid gikk imot innføringen av ordningen, og registrer
at ordningen nå skal ha sitt ansettelsesforhold i Arbeidstilsynet,
men at den faglig sett skal være underlagt fondsstyrets instruksjonsmyndighet.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i denne innstilling under kap. 640.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader sammen med Fremskrittspartiet under kap. 640
post 21.
Det foreslås bevilget 3,05 mill. kroner for
2012, mot 2,99 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 20,837 mill. kroner for 2012,
mot 20,36 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 10,3 mill. kroner for
2012, mot 10 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er
flere bransjer med helt spesielle utfordringer med hensyn til lønns-
og arbeidsvilkår og HMS-standard. Flere bransjer, som er preget
av lav organisasjonsgrad, er også særskilt utsatt for sosial dumping. Flertallet ser
frem til resultater av bransjesamarbeidet og muligheter for å bruke denne
tilnærmingen for å bedre forholdene i flere bransjer som har særskilt
behov for helhetlig oppfølging fra myndigheter og partene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapitel 640 Arbeidstilsynet.
Det foreslås bevilget 580 mill. kroner for 2012, mot
570 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at under gjeldende regelverk er militært personell sikret ytelser
ved skader under internasjonale operasjoner etter blant annet folketrygdlovens yrkesskadebestemmelser,
yrkesskadeforsikringsloven og forsvarsperso-nelloven. Gjeldende
ordninger ble gjennomgått for få år siden, med sikte på å styrke
personellets erstatningsrettslige vern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Forsvaret de siste ti årene har deltatt med militære styrkebidrag
i ISAF-operasjonen i Afghanistan. Operasjonene er intensive og innebærer
høy risiko for den enkelte soldat.
Disse medlemmer er kjent med
at mange av de som etter flere kontrakter og utsendelser til utenlandsoperasjoner
avslutter sin militære karriere, har liten eller ingen tilknytning
til et sivilt yrkesliv. Spesielt gjelder dette de som etter avtjent
førstegangstjeneste har signert vervingskontrakter med Forsvaret.
For disse er det ikke et alternativ å basere seg på en karriere
i Forsvaret etter fylte 35 år, gitt gjeldende regelverk for avdelingsbefal
og vervete. Dette er en yrkesgruppe som på et tidspunkt skal over
i sivil jobb.
Disse medlemmer er kjent med
at for yngre soldater som følge av skader, ender det opp i et løp
mot en erstatning for sin skade. I tillegg er dagens erstatningsordninger
innrettet slik at de kan oppfattes, ifølge Veteranforbundet SIPOS,
å bidra til inaktivitet og uførhet. Det ble også påpekt fra forbundets
side, under komiteens budsjetthøring 20. oktober 2011, at dagens
rettslige rammer for hvordan det offentlige driver oppfølging av
personell fra utenlandsoperasjoner virker erstatningsdrivende.
Disse medlemmer mener det er
på tide med en gjennomgang av de rettslige rammene for hvordan oppfølging
av denne gruppen utøves. En slik gjennomgang må sikre at skadde
soldater i større grad medvirker til en yrkestilknytning og aktivitet,
i stedet for inaktivitet og uførhet.
Disse medlemmer mener videre
det vil være viktig at denne gruppen blir tatt med i utformingen
av strategien for unge uføre.
Disse medlemmer vil videre påpeke
viktigheten av at det gjennomføres en utredning med henblikk på
å opprette gode og adekvate rehabiliteringstilbud for skadd militært
personell, og at man utreder ordninger som kan gi denne gruppen
skadde økonomisk forutsigbarhet som kan fungere som forankring og
tilknytning til et sivilt arbeid. Dette i form av å opprette en
krigspensjon.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rehabiliteringsordningene
for skadd militært personell i utenlandsoperasjoner, samt at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med egen sak for denne gruppen om
en krigspensjonsordning.»
Det foreslås bevilget 311,672 mill. kroner for 2012,
mot 395,27 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at pensjonsordningen for sjømenn er en førtids alderpensjon for
arbeidstakerne i aldersgruppen 60–67 år. Pensjonsutgiftene dekkes
ved avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond
og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten,
hvilket betyr at staten dekker underskuddene.
Komiteen noterer seg at trygden
har gått med underskudd siden 1994 og at statens garantiansvar ble
aktivert i 2003 fordi det da ikke var tilstrekkelige midler i trygdens
reguleringsfond. Fra 2003 til 2010 har staten bidratt med omkring 3,2
mrd. kroner i tilskudd til ordningen. Medregnet de bidrag staten
vil gi de neste årene, antas pensjonstrygden for sjømenn å være
i økonomisk balanse fra 2015 og deretter gå med økende overskudd.
Komiteen viser videre til at
Stortinget i 2010 behandlet en midlertidig tilpasning av pensjonstrygden
for sjømenn til pensjonsreformen. Lovendringene innebærer at sjømannspensjonen kan
ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden, at sjømannspensjonen
ikke levealdersjusteres og at pensjon under utbetaling reguleres
som folketrygdens alderspensjon.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen,
i samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner,
nå vil gjennomgå sjøfolkenes og fiskernes tidligpensjonsordninger, med
sikte på en varig løsning, tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.
Det foreslås bevilget 1 940 mill. kroner for
2012, mot 1 650 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser også
til Stortingets behandling av Prop. 17 L (2009–2010) Lov om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven),
jf. Innst. 129 L (2009–2010), og at ny AFP i privat sektor gjelder
for alle arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt fra
1. januar 2011.
Komiteen viser til at AFP gir
den enkelte rett til å gå av med pensjon på bestemte vilkår før fylte
67 år, og tidligst fra 62 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet.
Pensjonering forutsetter at inntektsgivende arbeid opphører eller
reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at AFP-ordningen er en fremforhandlet pensjonsordning, der
partene i arbeidslivet i samabeid med statlige myndigheter har etablert
en tidligpensjonsordning for arbeidstakere som ønsker å gå av fra
fylte 62 år. AFP er, etter flertallets mening, en
viktig del av det norske pensjonssystemet og en av fordelene ved
å tilhøre et «organisert arbeidsliv».
Flertallet viser til at AFP i
privat sektor fra 1. januar 2011 er utformet som en livsvarig tilleggspensjon
beregnet av alle år med inntekt til og med det året arbeidstakeren
fyller 61 år. I offentlig sektor er det ikke gjort vesentlige endringer
ved overgangen til ny folketrygd.
Flertallet har merket seg at
antall AFP-pensjonister har vokst med mellom 3 og 4 000 årlig og
at 18 til 19 pst. av aldersgruppen mellom 62 og 67 år tar ut AFP.
Flertallet peker videre på fleksibiliteten
i det nye pensjonssystemet som åpner nye muligheter for å kombinere
arbeid og pensjon. Særlig gjelder dette privat sektor, hvor AFP
fritt kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. På sikt
vil dette ventelig føre til at flere vil ta ut både alderpensjon
og AFP samtidig som de helt eller delvis fortsetter å arbeide.
Flertallet understreker at dette
er en ønsket utvikling fordi flere i arbeid lenger vil øke verdiskapingen
i samfunnet og dermed lette pensjonsbyrden for fremtidige generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
den nye fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige
intensjoner, og mener videre at det er dypt urettferdig at om lag
700 000 personer ikke har adgang til AFP. Blant disse er det flest
kvinner og ansatte i små og mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer mener at ordningen
har gått fra å være en tidligpensjonsordning for «sliterne» til
å bli en del av det ordinære pensjonssystemet der de som har AFP-avtale
vil få et tillegg til alderspensjonen, der staten finansierer 1/3
del av kostnadene.
Disse medlemmer har merket seg
at flere fagforeninger og næringsorganisasjoner, som Akademikerne,
YS, NHO og Hovedorganisasjonen Virke, har uttalt at AFP bør gjelde
for alle og at den nye ordningen kan virke urettferdig og udemokratisk.
Når en ser at store grupper faller utenfor,
mener disse medlemmer at det er dypt urettferdig
at ikke flere får tilgang til den ekstra opptjeningen så lenge alle
bidrar til å betale regningen over skatteseddelen.
Disse medlemmer tar avstand fra
en politikk hvor staten skal subsidiere pensjonen til noen utvalgte,
slik at disse skal få en gullkantet tidligpensjonsordning.
Disse medlemmer vil også påpeke
at AFP er skjevt fordelt i samfunnet. Høyt utdannede kvinner i små
og mellomstore bedrifter vil være blant taperne.
Disse medlemmer mener at statens
oppgave skal være å sørge for gode generelle velferdsordninger,
og disse både skal og må vedtas av Stortinget, og ikke i lønnsoppgjør.
Derfor er det rett og rimelig at staten yter det samme økonomiske
bidraget til alle pensjonistene.
Disse medlemmer viser før øvrig
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 17 L
(2009–2010) om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut
avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven), jf. Innst.
129 L (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive partiers
alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under kap. 666
post 70 reduseres med, for Høyre 16,9 mill. kroner og for Kristelig Folkeparti
4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 398 mill. kroner for 2012, mot
380 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år, som
har kort botid i Norge, skal sikre personer som ikke har opptjening
i folketrygden en ytelse tilsvarende minstepensjon og tilsvarende
den ytelsen mange som har bodd hele sitt liv i Norge, mottar. Ordningen
ble innført av stortingsflertallet, alle bortsett fra Fremskrittspartiet,
i 2006. Stønaden skal prøves mot inntekt og bortfaller ved opphold
i utlandet i mer enn 90 dager. Stønaden er behovsprøvd mot alle
typer inntekt hos stønadsmottaker og ektefelle. Dersom det foreligger formue
utover det vanlige, kan dette føre til avslag på søknad om supplerende
stønad. Antallet stønadsmottakere har økt fra 2 400 ved utgangen av
2006 til 2 902 ved utgangen av 2010. Ved utgangen av 2010 var 65,5
pst. av mottakerne kvinner.
Komiteen viser til at det, ifølge
Prop. 1 S (2011–2012), er igangsatt en evaluering av ordningen.
Komiteen har merket seg at det
er forventet en økning av antallet stønadsmottakere til ca. 3 200 i
løpet av 2012 og at forventet økning av gjennomsnittlig stønad er
fra 118 452 kroner i 2010 til 126 000 kroner i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at supplerende stønad gis til mennesker som ikke kan være
i arbeid på grunn av alder. Derfor vil en fjerning av denne ordningen,
slik Fremskrittspartiet går inn for, medføre at antallet personer
som vil være permanent på langtids sosialhjelp resten av livet øke
med ca. 3 000 personer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber om at evalueringen blir
forelagt Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
våren 2012. Disse medlemmer vil peke på at innføringen
av ytelsen blant annet skulle bidra til en reduksjon av kommunenes
utgifter til økonomisk sosialhjelp, og disse medlemmer regner derfor
med at evalueringen også vil omfatte en oversikt over utviklingen
på dette området. Disse medlemmer regner med at en
oversikt over antallet avslag på søknader om supplerende stønad,
og begrunnelsen for avslagene, må inngå i evalueringsrapporten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at denne ytelsen ikke er en folketrygdytelse og at den i mange
tilfeller vil bli til erstatning for økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer mener
derfor det er naturlig at den utbetales gjennom Nav-kontorene. Disse medlemmer viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2012 og overfører midlene
på dette kapittel til Kommunaldepartementets budsjett.
Det foreslås bevilget 218,31 mill. kroner for 2012,
mot 213,613 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen har merket
seg at regjeringen i flere år har varslet en stortingsproposisjon
om ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer
med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til at
denne ble undertegnet i mars 2007, og understreker betydningen av
at Norge nå ratifiserer denne konvensjonen.
Komiteen viser til at diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven ble gjort gjeldende fra 1. januar 2009,
og at det også er lagt frem en egen handlingsplan for universell
utforming og økt tilgjengelighet for perioden 2009–2013 som skal
støtte implementeringen av loven. Handlingsplanen inneholder blant
annet konkrete tidsfrister for tiltak som må gjennomføres. Komiteen støtter
de tiltak som er satt opp i denne planen. Samtidig vil komiteen peke
på at det så langt ikke er fastsatt forskrifter med tidsfrister for
universell utforming av eksisterende kategorier av bygg, jf. også
forskriftsadgangen til dette i plan- og bygningsloven.
Komiteen mener at dette med fordel
bør kunne arbeides videre med for ytterligere å fremme et samfunn
med lik adgang og muligheter for alle.
Komiteen støtter satsingen på
god bistand i forbindelse med ferie- og fritidstilbud for barn og
unge med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen viser til
at tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner blant annet skal
gå til å styrke interessepolitisk arbeid og service til medlemmene
i organisasjonene.
Komiteen understreker betydningen
av likemannsarbeidet i regi av de funksjonshemmedes organisasjoner,
og legger til grunn at dette kan videreføres ubeskåret innenfor
den rammen som regjeringen har foreslått.
Komiteen viser til at likemannsarbeid
og ferie- og fritidsaktiviteter er viktige for alle, men har en
særlig funksjon for unge som skal lære seg å leve med en diagnose
eller funksjonsnedsettelse. Det kan være et selvstendig poeng at
ungdom får slik støtte og opplæring fra annen ungdom i tilsvarende
situasjon og i samme livsfase. Komiteen er orientert
om at selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner ikke mottar støtte
til likemannsarbeid og ferie- og fritidstiltak på selvstendig grunnlag. Komiteen er
kjent med at tilskuddsordningene nå er under evaluering, og forutsetter
at denne omfatter hensynet til ungdom slik at en kan styrke selvhjelpsarbeid
og velferds-, ferie- og fritidstiltak uavhengig av alderssammensetningen
i medlemsmassen i organisasjonene som søker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at brukerorganisasjonene fyller en viktig rolle, og at de som følge
av blant annet Nav-reformen og nye utfordringer bør styrkes ytterligere. Disse
medlemmer viser til at brukerorganisasjonene fortsatt bidrar
med utstrakt virksomhet overfor sine medlemmer, med å løse oppgaver
og bistand som tilligger Nav. Disse medlemmer mener
at driftstilskuddet må økes for at de funksjonshemmedes organisasjoner skal
ha mulighet til å løse en større del av de utfordringer de står
overfor.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under kap. 847
post 70 økes med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ha mer fokus på fremdriften av et universelt utformet samfunn med
tilgjengelighet for alle og øker bevilgningen med til formålet med
30 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2012.
Det foreslås bevilget 81,188 mill. kroner for 2012,
mot 421,77 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Likeledes foreslås
det 18,069 mill. kroner under kap. 5470 for 2012 som er det samme som
i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 43,8 mill. kroner for
2012, mot 30 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen viser til at Norges
Fiskarlag og Norsk sjømannsforbund lenge har arbeidet med en forbedring
av ledighetstrygden for fiskere og fangstmenn. Komiteen er
tilfreds med at ledighetstrygden for fiskere og fangstmenn fra 1. juli
2011 er inntektsbasert på samme måte som arbeidsledighetstrygden.
Dermed har også fiskerne fått en god og moderne ordning. Det gjør
at bevilgningen til dette formålet økes fra 30 mill. kroner til
43,8 mill. kroner i 2012.
Det foreslås bevilget 11 540 mill. kroner for 2012,
mot 12 900 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det antas
at ledigheten vil holde seg om lag uendret fra 2011 til 2012. Det
tilsier at det settes av noe over 11,5 mrd. kroner i dagpenger i
budsjettet for 2012.
Komiteen er oppmerksom på den
store usikkerheten som knytter seg til neste års dagpengebevilgninger,
som følge av den internasjonale gjelds- og finanskrisen. Komiteen forutsetter derfor
at regjeringen holder høy beredskap i arbeidsmarkedspolitikken og
raskt kommer tilbake til Stortinget med forslag til endringer, dersom
situasjonen forverrer seg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, kan under samme
forutsetning slutte seg til regjeringens forslag til endringer i
dagpenge- og permitteringsregelverket. Det vil si at de endringene
som ble gjort under finanskrisen i 2009, reverseres med virkning
fra 1. januar 2012. Det innebærer at arbeidsgiverperioden forlenges
fra fem til ti dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal permitteringsperiode
reduseres fra 52 til 30 uker og at arbeidsgivers fritak fra lønnsplikten
reduseres tilsvarende til 30 uker. Kravet til arbeidstidsreduksjon
for rett til dagpenger under permittering økes fra 40 til 50 pst.
Flertallet viser også til at
særreglene for eldre dagpengemottakere ble endret med virkning fra 1. januar
2011 med en overgangsperiode på et år for dem som på det tidspunkt
var i ordningen og hadde fylt 63 år. Fra og med 1. januar 2012 vil ingen
dagpengemottakere ha rett til dagpenger i mer enn to år.
Flertallet understreker at overgangsordningen i
2011 etter Stortingets intensjon skulle være tilstrekkelig til å
sikre god forvaltning og ivaretaking av de som var omfattet av overgangsordningen
etter avvikling av særreglene for eldre dagpengemottakere, men at
dette i mange tilfeller viser seg ikke å være tilfellet. Flertallet viser
derfor til at regjeringen nå går systematisk igjennom denne informasjonen
for å sikre at eldre dagpengemottakere følges opp og sikres etter
intensjonen. Flertallet viser til svarbrev fra statsråden
av 24. november 2011 på spørsmål fra representantene Trettebergstuen
og Andersen av 23. november 2011. I svaret fremgår det at statsråden
vurderer det slik at det overfor denne gruppen kan være gitt ufullstendig
informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten, samt at oppfølgingen
kan ha kommet for sent i gang. På denne bakgrunn foreslås en seksmåneders
forlengelse av overgangsordningen til 1. juli 2012.
Langtidsledighetsgarantien utvides fra 2012. Ved
en slik forlengelse kan denne gruppen få en rimelig omstillingsperiode
og sikres forsvarlig oppfølging.
Flertallet peker på at dette
kan skje innen rammen uten omdisponeringer. Budsjetteffekten ved avvikling
av særreglene er satt til 15 mill. kroner i budsjettframlegget.
Gruppen dette gjelder er imidlertid større enn antatt. Korrigert
anslag innebærer en innsparing på 63 mill. kroner. Differansen,
om lag 50 mill. kroner, tilsvarer et beløp som en forlengelse av
overgangsordningen på et halvt år koster.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forlenge overgangsordningen
etter avvikling av særreglene for eldre dagpengemottakere til 1. juli
2012.»
Flertallet understreker at eldre
arbeidstakere også i andre sammenhenger skal behandles som alle
andre med de rettigheter og plikter det innebærer. Flertallet er
derfor tilfreds med at eldre dagpengemottakere som har vært ledige
i to år og ledige de siste seks månedene også skal omfattes av langtidsledighetsgarantien.
Langtidsledighetsgarantien innebærer garanti om tilbud om arbeidsmarkedstiltak
for garantiens målgruppe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om at Fremskrittspartiet ikke støttet forslaget om å endre særreglene
for dagpengemottakere over 64 år fra 1. januar 2012 under behandlingen
av statsbudsjettet for 2011.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. 15 S (2010–2011) der det ble påpekt at personer
over 64 år, som ikke kommer tilbake i arbeid, vil bli presset til
å pensjonere seg eller søke uførestønad.
Disse medlemmer påpeker at personer
som ikke kommer tilbake i arbeid, vil med regelendringen bli presset
til å pensjonere seg eller måtte søke uførestønad, mot sin vilje. Disse medlemmer viser
til Arbeids- og velferdsetatens rapportering, som utgjør en svakere
måloppnåelse for langtidsledighetsgarantien enn ønsket. Disse
medlemmer mener at dette ikke styrker regjeringens mål om
«flere i arbeid, færre på trygd», og at seniorene ikke blir verdsatt
på lik linje som yngre arbeidstakere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i at det
er naturlig å reversere endringene som ble gjort i dagpenge- og
permitteringsregelverket i 2009. Endringene ble gjort i det som
var en ekstraordinær situa-sjon i verdensøkonomien, og disse
medlemmer mener det er naturlig å reversere dem når situasjonen
nå er tilsynelatende normalisert. Disse medlemmer vil
understreke at det kan bli nødvendig å innføre unntaksreglene på
nytt dersom det viser seg at verden går inn i en ny, alvorlig nedgangsperiode. Disse
medlemmer har merket seg at endringene i regelverket i 2009
burde ha kommet på et tidligere tidspunkt, da det allerede høsten
2008 ble klart at verdensøkonomien var i ferd med å gå inn i en
svært betydelig lavkonjunktur. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget under den forutsetning at regjeringen vil agere raskere
enn i 2008–2009 dersom økonomien igjen skulle forverre seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker
at selv om antall mottakere av dagpenger er redusert, så betyr ikke
det at flere er kommet ut i arbeid. Mange mottakere av arbeidsledighetstrygd
går over til andre trygdeytelser.
Disse medlemmer er klar over
at antall arbeidsledige avhenger av konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet.
Ytre økonomiske påvirkninger er med på å øke arbeidsledigheten i
bransjer der man er avhengige av å få eksportert varer og tjenester
til utlandet, samt i næringer der Norge er avhengige av vekst. Disse
medlemmer viser også til at dersom man styrker arbeidsmarkedstiltakene
og innfører rutiner for bedre oppfølging av arbeidsledige og bedre
arbeidsformidling, så vil antall arbeidsledige gå ned, og flere
vil komme ut i arbeid, og ikke over på andre ytelser fra folketrygden.
Disse medlemmer viser til finanskrisen
i 2009 da mange ble permittert fra sine arbeidsplasser fordi den
økonomiske uroen førte til dårlige tider for flere virksomheter.
Finansministeren sa i finanstalen at det er dårlige økonomiske tider
mange steder i Europa, og at ledigheten blant ungdom er høy. Disse
medlemmer mener at utvidelsen av permitteringsregelverket
må opprettholdes, nettopp med tanke på at regjeringen viser til
at uroen i finansmarkedet utenfor Norges grenser også kan ramme
oss. Det vises også til Representantforslag 65 L (2010–2011) fra
stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og
Vigdis Giltun om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (lovfesting
av permitteringer).
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012, samt til Innst. 2 S (2011–2012)
hvor man fremmer følgende forslag, sitat:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverket
for permitteringsordningen beholdes uendret.»
Disse medlemmer vil peke på at
kap. 2541 er en overslagsbevilgning og vil komme tilbake til en
eventuell styrking av kapitlet dersom utviklingen på arbeidsmarkedet
skulle kreve det.
Disse medlemmer påpeker at det
ikke kuttes i ytelsen til dagpenger, men at nedgangen i antall ledige
vil vises som en konsekvens av den skatte-, avgifts- og næringspolitikken
Fremskrittspartiet fører. Det vises til beregninger foretatt for
Fremskrittspartiet fra SSB fra 14. april 2011.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under kap. 2541
post 70 reduseres med 900 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 584 mill. kroner for 2012, mot
850 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Likeledes foreslås
det 140 mill. kroner under kap. 5704 for 2012 mot 170 mill. kroner
i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet
og slutter seg til forslaget.
Flertallet påpeker at innstrammingene i lønnsgarantiordningen
slik opposisjonen foreslår vil medføre at langt færre ville fått dekket
sine lønnskrav ved konkurs og dermed lide økonomisk tap. Flertallet mener
at det er viktig å skjerme de som rammes av konkurs og at ordningen
må innrettes etter hva som anses riktig i forhold til dem som rammes,
og at ressurser til forvaltningen av oppgavene må innrettes etter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen Bondevik II i 2006 foreslo innstramminger og
en utvidelse i lønnsgarantiordningen som ville gitt redusert administrasjon
men dekke lønnskrav. Utvidelsen ble vedtatt men ikke innstrammingene.
Disse medlemmer foreslår derfor
at innstrammingene, i tråd med forslaget fra regjeringen Bondevik,
nå iverksettes og reduserer bevilgningen med 90 mill. kroner i sitt
alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i lønnsgarantiordningen,
som ville gi redusert administrasjon, men dekke lønnskrav. Kun utvidelsen
ble vedtatt, til en helårskostnad på 115 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett for 2012, hvor det
foreslås å gjennomføre alle de foreslåtte endringene i budsjettet
for det kommende budsjettåret. I tillegg til at disse forandringene
ville gi klare forenklingsgevinster og medføre raskere behandling
av lønnsgarantikravene, ville de gitt en innsparingseffekt på 63
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der kap. 2542 post
70 reduseres med 63 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 1 609 mill. kroner for
2012, mot 1 229 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader under kap. 614 og konstaterer at boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse er del av en inngått tariffavtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader, sammen med Høyre, i forbindelse med behandlingen
av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 15 S (2010–2011) kap. 614 der
disse medlemmer stiller spørsmål ved om ordningen med lån til spesielt
gunstige betingelser for ansatte i staten er rettferdig og nødvendig.
Disse medlemmer ber regjeringen
om å legge frem sak med en vurdering og gjennomgang av ordningen
med sikte på å forhandle frem andre løsninger i forhold til hovedavtalen. Disse medlemmer forutsetter
at det innføres markedsrente på løpende lån.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
det foreslå å øke inntektene i kap. 5607 med 300 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering og
gjennomgang av ordningen med boliglån til medlemmer av Statens pensjonskasse
med sikte på å forhandle frem andre løsninger i forhold til hovedavtalen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at boliglånsordningen i Statens pensjonskasse er en fremforhandlet
ordning, og at det derfor er opp til partene i arbeidslivet å avgjøre
om den skal opprettholdes eller ikke. Disse medlemmer vil
oppfordre staten som arbeidsgiver om å ta opp dette spørsmålet ved
en egnet anledning.
Det foreslås bevilget 3 802,2 mill. kroner for 2012,
mot 3 948,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen vil understreke
at det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom er at flest mulig, som
har anledning til det, skal være i jobb. Komiteen ser
med bekymring på tall som viser at det er vanskelig å komme tilbake
igjen i ordinært arbeid for dem som har vært lenge utenfor arbeidslivet.
Det er, etter komiteens vurdering, viktig å ha et
velferdssystem som belønner dem som er i aktivitet, samtidig som
man har et solid sikkerhetsnett for utsatte grupper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at ved
tidligere omlegginger av overgangsstønaden har flere kommet ut i
arbeid og aktivitet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparitet,
viser til at det er meget viktig for å forebygge og hindre barnefattigdom at
foreldrene får bistand og kvalifisering til å komme i arbeid. Dette
er særlig viktig for personer med aleneomsorg for barn. Erfaring
viser også at det kan være vanskelig å komme tilbake i arbeid for
personer som har vært utenfor arbeidslivet i lengre tid, og at det
for mange vil kreve kvalifisering over lengre tid. Samtidig viser
tallene at enslige forsørgere som bruker perioden med overgangsstønad
til kvalifisering i stor grad lykkes i å komme i arbeid og få en
lønnsinntekt som sikrer mot fattigdom. Derfor er det viktig for
enslige forsørgere å raskere komme i gang med yrkesrettet aktivitet
gjennom arbeid, utdanning eller bistand fra Nav i den tiden overgangsstønaden
kan benyttes til inntekt mens kvalifiseringen pågår. God barnehagedekning har
bidratt til at dette nå vil være mye enklere.
Dette flertallet viser til at
aktivitetskravet for overgangsstønad kan fylles ved å være i arbeid som
utgjør minst 50 pst., være i utdanning som utgjør minst 50 pst.
eller stå tilmeldt Arbeids- og velferds-etaten som arbeidssøker.
Overgangsstønad kan som hovedregel gis fra opp til to måneder før
fødselen, til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn
til sammen tre år etter at det yngste barnet ble født.
Dette flertallet viser til at
forslaget om å innføre krav til yrkesrettet aktivitet når mottakerens
yngste barn fyller ett år, mot tre år etter dagens regler, vil gjelde
fra 1. januar 2012, for nye tilfeller. Aktivitetskravet kan blant
annet oppfylles ved å stå tilmeldt Nav som arbeidssøker. Mottakere
av overgangsstønad som står tilmeldt Nav som arbeidssøkere skal
følges opp. Dette flertallet viser til regelverket
som sier at aktivitetskravet kan falle bort midlertidig hvis du
eller barnet er sykt, eller hvis du ikke har noen som kan passe
barnet (barnehageplass, SFO-plass eller lignende). I disse tilfellene
gis det overgangsstønad selv om aktivitetskravet ikke er oppfylt.
Både Fremskrittspartiet og Høyre vil kutte overgangsstønaden
fra dagens tre til ett år. I tillegg vil Fremskrittspartiet fjerne
utdanningsstønaden og økningen i bidragsforskottet.
Dette flertallet har merket seg
at Høyre reduserer med 575 mill. kroner og Fremskrittspartiet reduserer
med 624,2 mill. kroner i direkte inntektssikring til enslige forsørgere. Dette flertallet påpeker
at dette rammer noen av de mest utsatte barnefamiliene og fjerner
muligheten de i dag har til å ha trygg inntekt mens de kvalifiserer
seg til arbeid.
Dette flertallet understreker
betydningen av at fra 1. mai 2011 ble grensen for høyeste forskottssats
hevet betydelig, og inntektsprøvingen ble gjort fullt ut gjeldende
også for barn uten oppgitt far mv. Dette betyr at flere barnefamilier med
lave inntekter får økt sin inntekt. Helårsvirkningen er 20 mill.
kroner og det er et viktig og nødvendig løft for de familiene det
gjelder.
Dette flertallet viser også til
de samme partiers motstand mot å sikre de vanskeligst stilte i arbeidsmarkedet
mot utnytting og sosial dumping. Flertallet viser
til sitat fra Innst. O. nr. 131 (2008–2009) Ot.prp. nr. 88 (2008–2009),
og til Innst. S nr 15 (2008–2009) der Høyre og Fremskrittspartiet
skriver sitat:
«Arbeidet mot sosial dumping har dessverre like mye
vært et arbeid for å forhindre konkurranse på lønn.»
I praksis betyr konkurranse på lønn at arbeidstakere
må gå ned i lønn for å få eller beholde jobben i konkurranse med
billig utenlands arbeidskraft. De samme partiers ønske om flere midlertidige
og utrygge stillinger viser klart at disse partiers politikk ikke
vil bedre vanskeligstiltes muligheter til å få jobb eller å sikre
et godt lønnsnivå for alle arbeidstakere i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sin merknad på under kap. 640 i denne
innstillingen som presiserer at disse medlemmer, sitat:
«… ikke ønsker at det skal utvikle seg en lagdeling
i norsk arbeidsliv, med en gruppe lavtlønte fremmedarbeidere som
jobber under dårlige forhold for betydelig lavere lønn enn andre
arbeidstakere.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparitet,
viser også til budsjetthøringene og innspill fra Foreningen for fangers
pårørende og Aleneforeldreforeningen som peker på den økte økonomiske
belastning for den av forelderen som blir alene om omsorgen når
den andre forelderen soner. Overgangen fra to inntekter til en inntekt
for en familie, skjer fra dag en. Flertallet er gjort
kjent med at mange pårørende til innsatte i fengsler har dårlige
levekår; helsemessig og økonomisk. Flertallet peker
på behovet for å vurdere mulige tiltak for å bedre deres situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at enslige forsørgere deltar i arbeidslivet på lik
linje med andre, og viser til Brochmann-utvalgets utredning hvor
det fremkommer at overgangsstønad over lengre tid kan ha en innlåsende
effekt. I dag er det, etter regjeringens mening, full barnehagedekning
og de fleste mødre er tilbake på jobb senest 1 år etter fødsel.
Disse medlemmer er derfor positive
til at regjeringen følger opp Fremskrittspartiets forslag fra fjorårets
budsjett, og vil innføre aktivitetsplikt etter ett år.
Disse medlemmer viser til proveny
hvor det fremgår at ved å endre overgangsstønadsperioden til ett
år, fra 1. juli 2012, vil det bli besparelser på budsjettet. Disse
medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012
der kap. 2620 post 70 foreslås redusert med 575 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er et viktig bidrag for å forhindre fattigdom
at flest mulig deltar i arbeidslivet. Overgangsstønaden ble innført
i en tid da det var lav barnehagedekning, og mange småbarnsforeldre
var hjemmeværende. I dag er det, ifølge regjeringen, full barnehagedekning, og
de aller fleste småbarnsforeldre er tilbake i arbeidslivet etter
ett år i permisjon. En ordning med passiv stønad som bidrar til
at unge arbeidsføre mennesker er ute av arbeidslivet i flere år kan
ha store følger, og mange som mottar overgangsstønad bruker lang
til på å bli selvforsørgende. Mange som av ulike årsaker er ute
av arbeidslivet i flere år har store problemer med å komme tilbake
igjen, noe som også gjelder enslige forsørgere.
Disse medlemmer har merket seg
at erfaringene som ble gjort ved den forrige omleggingen av overgangsstønaden
var overveiende positive. Ifølge en rapport fra Rikstrygdeverket
resulterte omleggingen mellom 1998 og 2001 til at flere mennesker
kom ut i arbeid og dermed også ut av fattigdom.
Disse medlemmer mener det kan
være behov for en støtte til enslige foreldre i en overgangsperiode,
men at tre år helt uten eller nesten uten krav til aktivitet er
for lenge.
Disse medlemmer viser på denne
bakgrunn til sine respektive partiers alternative budsjett for 2012,
der det foreslås å redusere perioden med overgangsstønad til ett
år, fra 1. juli 2012, og som en konsekvens reduseres bevilgningen
under kap. 2620 post 70 med 575 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
beholde unntaksbestemmelsene i loven slik de er i dag. Unntaksbestemmelsene
innebærer at det fortsatt vil være mulig å motta stønad i en lengre periode
enn hovedregelen tilsier dersom 1) man er i nødvendig utdanning;
2) man blir aleneforsørger før fylte 18 år; eller 3) barnet er særlig tilsynskrevende
på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer.
Denne gruppen vil i tillegg beholde retten til ekstra stønad til
barnetilsyn i forbindelse med arbeid og utdanning.
Disse medlemmer vil påpeke at
Nav vil spare inn betydelige administrative ressurser på omlegging
av ordningen. Disse medlemmer forutsetter at disse
ressursene brukes til oppfølging og coaching av gruppen som tidligere
mottok overgangsstønad for å hjelpe dem ut i arbeidslivet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til regjeringens foreslåtte endring om at
det skal stilles aktivitetskrav for overgangsstønad allerede når
yngste barn fyller 1 år. Det fratar enslige valgfrihet for omsorg
for egne barn. Enslige kan komme i en situasjon der de er uten barnehageplass
og mister overgangsstønad slik at de blir presset over på sosialhjelp.
Endringen fratar også mulighet til forutsigbarhet for aleneforeldre.
Hvis en får barnehageplass midt i året, faller plutselig overgangsstønaden
bort, samtidig som en må betale for barnehageplass uten at en har
fått jobb enda.
Dette medlem går imot denne endringen,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for
2012 der bevilgningen til overgangsstønad opprettholdes. Ved en
inkurie har det oppstått en feil i finansinnstillingen behandlet
av finanskomiteen vedrørende statsbudsjettet for 2012, hvor det
fremkommer at Kristelig Folkeparti øker bevilgningen under kap 2620 post
70 med 18 mill. kroner, men det riktige skulle være kap. 2620 post
70 økes med 28 mill. kroner, kap. 2620 post 72 reduseres med 9 mill. kroner
og kap. 2620 post 73 reduseres med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgninger under dette kapittelet og slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at alle i dag har rett og mulighet til utdanning. Det finnes gode
muligheter for finansiering av studier for alle som ønsker, eller har
behov for mer utdanning.
Disse medlemmer kan ikke se at
det er behov for spesielt gunstige finansieringsordninger basert
på status som enslig forsørger, og foreslår å avvikle den spesielle
utdanningsstøtten til enslige forsørgere fra 1. juli 2012.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012, der kap. 2620 post 73 foreslås
redusert med 28 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgninger under dette kapitelet og slutter seg til
forslaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at fra 1. mai 2011 ble grensen for høyeste forskottssats hevet
betydelig, og inntektsprøvingen ble gjort fullt ut gjeldende også
for barn uten oppgitt far mv. Dette betyr at flere barnefamilier
med lave inntekter får økt sin inntekt. Helårsvirkningen er 20 mill.
kroner og det er et viktig og nødvendig løft for de familiene det
gjelder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ved ulike anledninger har understreket
at alle skal ha rett til å vite hvem som er sin biologiske far,
og at det derfor er viktig å sørge for at mødre oppgir hvem som
er far til barna. Alle fedre skal ha en plikt til å betale bidrag,
noe som ikke skjer i de tilfeller hvor mor ikke oppgir hvem som
er barnets far, og disse medlemmer mener det må stilles strengere
krav til å oppgi barnefaren.
Disse medlemmer støttet ikke
den foreslåtte økningen til bidragsforskudd i statsbudsjett for 2012
og viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgningen
under kap. 2620 post 76 reduseres med 21,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 37 515,618 mill. kroner
for 2012, mot 36 436,88 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at det i budsjettet for 2011 legges til grunn en reduksjon i det
trygdefinansierte sykefraværet på to pst. Samtidig viser den offisielle
sykefraværsstatistikken at det har vært en svak økning i sykefraværet
1. halvår 2011 sammenlignet med samme periode 2010. I samme periode
har det vært en økning i bruken av gradert sykmelding. Andelen graderte
sykefraværstilfeller var på 24 pst. i 2. kvartal 2011. Dette er
den høyeste registrerte andelen siden den første IA-avtalen ble
inngått. Komiteen merker seg denne positive utviklingen
og legger stor vekt på at IA-arbeidet blir styrket i tråd med den
reforhandlede avtalen.
Komiteen vektlegger at IA-avtalen
bidrar til økt fokus på nærvær. Tettere oppfølging av de sykmeldte
tidlig i sykdomsforløpet har vært et hovedmoment i den nye avtalen.
Det korte egenmeldte fraværet har over tid vært stabilt lavt. Tall fra
Nav viser at jo lengre arbeidstakerne er sykmeldt, jo større er
sjansen for at de ikke kommer tilbake til arbeidslivet. Det er viktig
å forebygge langtidsfravær. Tiltak tidlig i sykefraværsperioden
avdekker mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen for å
kunne komme raskt tilbake i jobb.
Komiteen ser det som viktig at
det blir godt orientert ut til bedriftene om mulighetene for å få tilskudd
for tilretteleggingstiltak. Økt bruk av gradert sykmelding bidrar
til å opprettholde kontakten med arbeidslivet og øke sannsynligheten for
å komme tilbake i arbeid. Komiteen viser til at det
i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessig om graderte sykmeldte
kan arbeide i en annen og eventuelt samarbeidende virksomhet i sykmeldingsperioden,
og ber departementet ta opp dette spørsmålet med partene i arbeidslivet.
Komiteen viser til oppfølging
av den nye IA-avtalen der sykmelders rolle vektlegges som viktig
for å bidra til at folk skal komme tilbake til arbeid raskest mulig.
Legene står for det meste av sykmeldingene og har en nøkkelrolle
i forvaltningen av velferdsordninger i Nav. Komiteen viser
til Nav sine rapporter om sykmeldingspraksis og erkjenner at det
for mange leger er utfordrende å skulle forholde seg til nye oppgaver.
Noen leger gir uttrykk for at de sliter med å oppfylle alle de krav
som stilles til dem. Det stilles i dag helt andre krav til legerollen
enn for bare noen år siden.
Flere studier viser at å møte på arbeid også
for enkelte sykdomstilstander er positivt for helsen. Med så store
forskjeller i legers sykmeldingspraksis, kan konsekvensen være at
noen arbeidstakere mister arbeidstilknytning i en situasjon der
arbeid faktisk er positivt for rehabilitering, tilfriskning og livskvalitet.
I Nav legges det nå opp til bruk av nye elektroniske sykmeldingssystemer
som gir legene muligheter til å evaluere egen sykmeldingspraksis.
Det er viktig at dialog om sykmeldingspraksis blir styrket i kontakten mellom
Nav og legene. Utgangspunktet er at sykemeldingene forankres i evidensbasert
sykmeldingspraksis. Komiteen peker på viktigheten
av at sykmelder får veiledning og bistand til å følge opp IA-arbeidet
på en god måte. Komiteen er kjent med at det legges
opp til at alle profesjoner med sykmeldingsrett skal ha obligatorisk
opplæring i sykmeldingsarbeid og det lovpålagte systemet for oppfølging. Komiteen viser
til at de faglige veilederne for sykmeldere skal bidra til at pasienten
kommer raskest mulig tilbake i vanlig arbeid og øke bruken av gradert
sykmelding. Veilederne inneholder ingen mal for sykmeldingsperioder
for ulike diagnoser.
Komiteen viser til de nye reglene
for oppfølging av sykmeldte som trådte i kraft i juli 2011 og mener
det er viktig at Nav sikrer at informasjonen om disse reglene er
lett tilgjengelig for arbeidstakere, arbeidsgivere og leger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapittelet
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange mennesker blir sykmeldt grunnet sterk sorg som følge
av at man har mistet noen av sine aller nærmeste brått og brutalt,
som for eksempel ved en trafikkulykke.
Disse medlemmer har stor forståelse
for at man ikke er i stand til å gå på jobb etter slik en slik tragisk
hendelse, og at man har behov for å bearbeide sorgen.
Disse medlemmer mener slikt legitimt fravær
fra jobb ikke skyldes et medisinsk sykdomsbilde og at den derfor
bør tas ut av den tradisjonelle sykefraværsstatistikken.
Disse medlemmer mener derfor
det bør opprettes en egen sorgrubrikk i sykefraværsskjemaet.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at det innarbeides en sorgrubrikk i sykefraværsskjemaene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås
å styrke «Raskere tilbake»-ordningen med 35 mill. kroner. Hensikten
med tiltaket er å gi rask oppfølging og tilrettelagt behandling enten
gjennom kjøp av helsetjenester eller arbeidsrettet rehabilitering,
slik at sykmeldte kan komme seg raskt tilbake i arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår
videre en veiledende normert sykmelding, som innebærer at det fastsettes
et bestemt antall sykmeldingsdager for mange sykdommer og viser
til at en slik praksis er etablert i Sverige med stort hell. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for
2012, der det meget forsiktig anslås innsparinger på 200 mill. kroner
under kap. 2650 post 70 på bakgrunn av disse forslagene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for å redusere sykefraværet. Dette
medlem foreslår flere målrettede tiltak for å snu trenden. Dette
medlem foreslår 500 flere plasser på rehabiliteringsprogrammet
«Raskere tilbake», styrking av Arbeidstilsynets oppfølging av sykmeldingspraksis
og IA-avtalen, bruk av attføringspenger i sykepengeperioden og innføring
av friskmeldingsdato i sykmeldingsblanketten. Dette medlem viser
samtidig til Åmli kommune, som mer enn halverte tallet på sosialhjelpsmottakere
ved å innføre aktivitetsplikt. Dette medlem foreslår
at det innføres aktivitetsplikt individuelt tilpasset den enkeltes
forutsetninger etter modell fra Åmli kommune i alle kommuner fra
1. juli 2012. Dette medlem anslår at disse tiltakene kan
redusere utgiftene til sosialhjelp med minst 100 mill. kroner i
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har vært en liten oppgang i sykefraværet i 1. halvdel
av 2011 sammenlignet med 2010. Oppgangen gjelder særlig for kvinner.
For menn er fraværet stabilt. Disse medlemmer har
også merket seg at økningen har vært størst i offentlig administrasjon,
forsvar, sosialforsikring og undervisning.
Disse medlemmer støtter IA-avtalen
og regner med at gjeldende avtale vil gi forventet effekt over tid.
Det er imidlertid nødvendig å følge utviklingen nøye og vurdere
effekten av avtalen kontinuerlig.
Disse medlemmer ønsker ikke å
redusere arbeidstakernes rettigheter ved sykdom og fravær, men er
opptatt av å finne frem til tiltak som kan begrense sykefraværet
og stimulere både arbeidsgivere og -takere til å unngå unødvendig fravær.
Et godt arbeidsmiljø, god oppfølging fra arbeidsgiver og Nav og
positiv innstilling fra arbeidstakere er viktige ledd i arbeidet
med å redusere fraværet.
I en artikkel i Aftenposten den 27. september 2011
«Store sprik i sykefraværet» ble det påpekt at sykmeldingspraksis
var ulik i forskjellige deler av landet.
Slik disse medlemmer ser det
er det uakseptabelt at ikke like tilfeller blir behandlet likt over hele
landet.
Disse medlemmer viser til forslagene
til økte bevilgninger til helseområdet, til rehabilitering og til
«Raskere tilbake» i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 og mener at dette ville føre til en nedgang i sykefraværet.
Disse medlemmer har lagt til
grunn en reduksjon på 1 850 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag og Fremskrittspartiets investeringer på helsesektoren på
kap. 733 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 70 og reduserer post 71 med 150 mill.
kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil igjen påpeke behovet for å sidestille næringsdrivendes
trygderettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel med arbeidstakernes rettigheter.
Dette vil være et fremskritt for en aktiv næringspolitikk, og et
viktig likestillingstiltak.
Dette medlem viser til behandlingen
av Innst. 4 L (2010–2011) Skatter og avgifter – lovendringer, jf.
Prop. 1 LS (2010–2011), hvor Kristelig Folkeparti fremmet lovforslag
om at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, fra 1. januar 2011 skal ha rett til:
100 pst. dekning
av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G).
100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1.
dag (inntil 6 G).
100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
På dette grunnlag viser dette medlem til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen
under kap. 2650 post 71 med 18 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti anerkjenner det store omsorgsansvaret som foreldre
med barn med nedsatt funksjonsevne har, og mener at samfunnet skal
gjøre det som er mulig for å tilrettelegge for at foreldre over
tid kan bære dette ansvaret. I dag opplever foreldre som er avhengig
av omsorgspenger at denne ytelsen står nominelt uforandret over
lang tid, også når andre trygdeytelser reguleres.
Dette medlem mener at personer
som har mottatt denne ytelsen i mer enn tolv måneder bør ha rett
til at ytelsen indekseres i henhold til den årlige prosentvise vekst
i folketrygdens grunnbeløp.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen
under kap. 2650 post 71 med 18,1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringens forslag til bevilgning er om lag på samme nivå
som i fjor, og er for lavt. I henhold til oppfølging av ny IA-avtale må
det, slik disse medlemmer ser det, forventes et langt
større antall gradert sykmeldte. Disse har behov for tilrettelegging
på arbeidsplassen. For at man skal lykkes med å få sykefraværet
enda mer ned, og økt brukt av gradert sykmelding, foreslås det at
bevilgningen økes med 30 mill. kroner. Dette vil igjen spares inn
i form av reduserte sykepengeutbetalinger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der kap. 2650 post 73 økes med
35 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 38 710 mill. kroner for 2012,
mot 37 650 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars
2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått sin
arbeidsevne redusert med minst halvparten.
Komiteen viser til at det i 2010
i gjennomsnitt var 169 750 personer som mottok arbeidsavklaringspenger
og at departementet for 2012 har lagt til grunn at antallet øker
til 180 000. Komiteen viser til at det i deler av
2010 var langt færre som gikk ut av ordningen enn tilsvarende tall
for de tre ordningene arbeidsavklaringspenger erstattet. Dette kan
skyldes at arbeidsavklaringspenger var en ny ordning, men komiteen ber samtidig
departementet være svært oppmerksom på utviklingen.
Komiteen vektlegger betydningen
av gode arbeidsevnevurderinger for å kartlegge den enkeltes muligheter
for å skaffe seg eller beholde arbeid. En helt avgjørende del av
arbeidsavklaringsreformen var at alle brukere skulle få en individuell
arbeidsevnevurdering og en aktivitetsplan. Selv om utviklingen går
i riktig retning er det fortsatt mange brukere som ikke har fått
en aktivitetsplan. Komiteen mener aktivitetsplaner
er et avgjørende bidrag for å få flere tilbake til arbeidslivet,
og mener det er viktig at flest mulig får tilbud om egnet tiltak.
Komiteen merker seg at det er
rundt 30 000 mottakere av arbeidsavklaringspenger som er under 30
år.
Komiteen merker seg at hele 22,4
pst. av mottakerne ikke er gjenfunnet i registrene etter at de har
mottatt arbeidsavklaringspenger. Dette synes som et høyt antall.
Komiteen mener det er viktig
at Nav henter inn legeerklæringer i forbindelse med behandling og krav
av stønader, men vil understreke at den enkelte lege må ha tilstrekkelig
tid og reell mulighet til å vurdere pasientens helsetilstand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under kap. 634 post 76, og forventer at antall brukere
som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) vil gå ned, dersom arbeidsmarkedstiltakene
styrkes. Fremskrittspartiets styrking av helsebudsjettet vil føre til
kortere ventetid på behandling og rehabilitering, og vil også etter disse
medlemmers mening bidra til at færre går fra langtidssykmelding til
arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer viser til en
evaluering av sykefraværstiltaket «Raskere tilbake», gjort av SNF
i Bergen. Den viser at ordningen har vært effektiv innenfor kirurgi.
Behandlingen har ikke redusert sykefraværet betraktelig, men derimot er
ventetiden på behandlingene redusert med opptil 18 dager.
Disse medlemmer mener at denne
ordningen også må kunne brukes innenfor andre medisinske områder
der en vet at sykefraværet er høyt.
Disse medlemmer mener at muskel-
og skjelettsykdommer bør bli et satsingsområde innenfor ordningen
da en vet at dette er diagnoser som dominerer sykefraværsstatistikken
og at ventetiden på fysioterapitimer i det offentlige er lang.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
tidligere forslag, jf. Dokument nr. 8:10 (2008–2009) om å fjerne
ordningen med avtalehjemler slik at pasientene kan benytte alle
godkjente fysioterapeuter. Fremskrittspartiet har også tidligere
foreslått, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) at naprapater
skal få autorisasjon slik at de kan bidra med behandlinger som en del
av det offentlige helsetilbudet slik de gjør i Sverige og Finland.
Disse medlemmer mener et bredt
og godt behandlingstilbud vil bidra til raskere og mer effektiv
behandling som vil bidra til å redusere langtidssykefraværet.
Når det gjelder yngre personer registrerer disse medlemmer at
det ofte er psykiske lidelser som er årsaken til sykmelding og uførhet.
Mange venter i mer enn ett år på behandling, og andre får aldri
tilbud om adekvat behandling for sin lidelse.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
tidligere forslag, jf. Dokument nr. 8:92 (2008–2009) om fjerne ordningen
med avtalehjemler slik at pasientene kan benytte alle godkjente
psykologer og psykiatere.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at nedgang i ventetiden vil gjøre sykeperioden kortere, som igjen
vil redusere samfunnsmessige kostnader.
Disse medlemmer viser til at
det er utarbeidet flere rapporter om sykefravær og arbeidsliv. Forsk-ningen
viser at sjansen for at folk på langvarig sykefravær ender opp på
varig uføretrygd er stor. En Frischsenter-rapport konkluderer med at
den enkelte ansatte har en 20 pst. sterkere relativ reduksjon i
fremtidig arbeidsinntekt (2 år frem) enn økningen i sykefraværet.
Andre rapporter (bl.a. Econ, 2003) viser at sjansen for varig uførhet
stiger med økende langtidssykefravær.
Disse medlemmer har forventninger
til at resultater av IA-arbeidet bør få betydning for ulike grupper.
Disse medlemmer vil peke på de
positive resultatene som må forventes ved at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 inneholder en betydelig økt satsing
på rehabilitering, både helsereiser, rehabiliteringstiltak for rusmiddelmisbrukere
og rehabiliteringsinstitusjoner. Disse medlemmer mener
at denne satsingen vil føre til kortere rehabiliteringsløp for mange
og redusert behov for arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
tiltakspakke for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i
arbeid. Ut fra et forsiktig anslag mener disse medlemmer det
er realistisk at man skal kunne nå målsettingen om å få inkludert
7 800 flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser videre
til finansministerens svar på provenyspørsmål 480 fra Fremskrittspartiets
stortingsgruppe, hvor det fremkommer at effekten av å få inkludert
10 pst. av de med nedsatt funksjonsevne, som i dag og som står utenfor,
men som ønsker seg inn i arbeidslivet vil gi en besparelse i utbetaling
av arbeidsavklaringspenger med 473 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgningen under kap.
2651 post 70 reduseres med 473 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at blant de som mottar arbeidsavklaringspenger er det ifølge
departementet rundt 62 pst. som har fått en godkjent aktivitetsplan.
Det har vært en vekst i antallet som får aktivitetsplan, men fortsatt
er det for mange som ikke får denne hjelpen til å komme seg videre
til rehabilitering, utdanning eller arbeidsliv.
Disse medlemmer vil understreke
at Nav må sikre at brukerne får den oppfølging de har behov for.
Samtidig er det viktig at fokus på kvantitet ikke går på bekostning
av kvalitet. Individuell oppfølging og tilrettelegging var en av
hovedambisjonene med Nav-reformen. Fremover må Nav ikke bare sikre
at flere får oppfølging, men også sikre kvaliteten på tilbudet som blir
gitt. Det er viktig at alle får en aktivitetsplan, men det avgjørende
neste steg er å sikre at aktivitetsplanene som gis, og tiltakene
som settes inn, faktisk får brukerne tilbake i arbeidslivet. Disse medlemmer viser
også til Interpellasjon nr. 23 (2010–2011) som problematiserte det nåværende
styringsregimet for Nav.
Det foreslås bevilget 58 743 mill. kroner for 2012,
mot 56 114 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
at formålet med uførepensjon er inntektssikring for personer med
varig nedsatt inntektsevne. Fra 1. mars 2010 ble ordningen med tidsbegrenset
uførestønad avviklet og inngår nå som en del av ordningen for arbeidsavklaringspenger.
Dette har ført til en reduksjon i antall mottakere av varig uførepensjon med
om lag 50 000 personer. Dette innebærer at antall mottakere av varig
uførepensjon som andel av befolkningen er redusert fra 11,1 til
9,5 pst. Komiteen merker seg at andelen i befolkningen
mellom 18 og 67 år, som mottar varig uførepensjon har blitt redusert
fra 9,9 pst. i 2000 til 9,5 pst. i 2010. Komiteen merker
seg at andelen unge uføre under 30 år har økt fra 3 pst. i 2000
til 3,2 pst. i 2010. Tiltak på andre budsjettområder har stor betydning
for unge uføre. Studiefinansiering, universell utforming av samfunnet
og tilrettelegging på arbeidsplassen er tiltak som virker positivt
i forhold til å komme inn i arbeidslivet og som motvirker utstøting. Regjeringen
har i forbindelse med budsjettet for 2012 lagt frem en jobbstrategi
for personer med nedsatt funksjonsevne. Jobbstrategien skal bidra til
å styrke arbeidet for å få unge med nedsatt funksjonsevne inn i
jobb.
Komiteen viser til at Prop. 130
L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven, ny uføretrygd og alderspensjon
for uføre nå er til behandling i Stortinget, jf. Innst. 80 L (2011–2012).
Regjeringens forslag vektlegger en god inntektssikring, en mer sømløs
overgang mellom trygd og arbeid og endring til skattelegging som
arbeidsinntekt for uføretrygden. Hovedgrepene er ment å skulle styrke
arbeidslinjen samtidig som det legges stor vekt på en god inntektssikring.
Komiteen viser til fornyet IA-avtale
mellom partene i arbeidslivet og vil påpeke den sterke betydningen
av forebyggende tiltak på arbeidsplassene og tilrettelegging på
arbeidsplassen for å forhindre varig utstøting fra arbeidslivet.
Komiteen oppfordrer partene i
arbeidslivet til å styrke arbeidet med delmål to for å få flere
med nedsatt arbeidsevne inn i ordinært arbeid.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til bevilgninger under dette kapitelet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandlingen av Prop. 130 L (2010–2011) jf. Innst. 80 L (2011–2012). Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen har lagt frem politikk
som på en del områder samsvarer med Høyres standpunkter. Høyre har
lenge tatt til orde for en mer fleksibel overgang mellom trygd og
arbeid, og er enig med regjeringen i at en overgang fra uførepensjon
til en lønnserstattende uføretrygd er hensiktsmessig. Disse
medlemmer uttrykker likevel bekymring for at arbeidslinjen
ikke er systematisk understøttet i forslaget, og viser i denne sammenheng
blant annet til den delvise skjermingen for levealdersjustering
for uføre og videreføringen av barnetillegget.
Disse medlemmer registrerer med
bekymring at tallet på uføre under 30 år har økt dramatisk de senere
årene. Det vises i denne sammenheng til proposisjonens side 116,
der departementet skriver at økningen i antallet uføre i denne gruppen
var «spe-sielt høy i 2010». Disse medlemmer mener
det er dypt tragisk for de menneskene det gjelder å bli permanent
satt utenfor arbeidslivet i så ung alder og at regjeringen har vært
for passive for lenge i lys av denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
alvorlig på utviklingen av omfanget av uførepensjonsytelser. Norge
er et lite land med en arbeidsstyrke på i overkant av 2 millioner
personer. En gruppe på ca. 300 000 personer på uføreytelser er etter disse
medlemmers mening en for stor del av gruppen i yrkesaktiv
alder.
Disse medlemmer mener det må
settes inn tiltak for å begrense tilgangen av uførepensjonister.
En helsepolitikk som bidrar til å fjerne ventetider, å få utført
nødvendige inngrep og behandlingsløp uten unødvendig venting eller utsettelser,
en finansieringsordning som setter helsevesenet i stand til å få
dekket utgiftene ved behandlingen og utnyttelse av all tilgjengelig godkjent
kompetanse ville etter disse medlemmers mening være
et viktig bidrag til redusert uførepensjonering. En mer aktiv oppfølging av
personer som står i fare for å bli henvist til uføreytelser og en
passiv tilværelse ville være et godt virkemiddel slik disse
medlemmer ser det.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at ingen personer under 40 år burde henvises til full uføreytelse
dersom det ikke er helt klart at de aldri vil kunne bli yrkesaktive.
Disse medlemmer anser at Fremskrittspartiets
helse- og sosialpolitikk, dersom den blir gjennomført, ville føre
til en reduksjon av utgiftene til uførepensjon. Disse medlemmer ser
at det vil ta tid å få til en endring av politikk og praksis på
dette området, men vil allikevel legge inn en reduksjon av utgiftene
til uføretrygd basert på de bevilgninger som gjøres på andre kapitler
i statsbudsjettet, blant annet innenfor helsesektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at den reduserte bevilgningen ikke skal føre til nedgang i ytelsene
til landets uførepensjonister, men begrense tilveksten av nye tilfeller
basert på en bedre oppfølging av sykmeldte og andre med helseproblemer.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012, der kap. 2655 post 70 reduseres
med 1 636 mill. kroner og post 71 økes med 60 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Brochmann-utvalgets vurderinger. Utvalget
pekte på at det kan være hensiktsmessig å kjøpekraftsjustere en
del eksporterbare trygdeytelser, slik at ytelsene ikke fremstår
som uforholdsmessig gunstige når de tas med til land med betydelig
lavere kostnadsnivå enn Norge og dermed kan gi et ekstra incentiv
til å gå over på trygd for enkelte. Dette medlem viser
til at statsrådene Jonas Gahr Støre og Ola Borten Moe har uttalt
seg positivt til slike kjøpekraftsjusteringer i Verdens Gang 12. mai
2011. Justeringene gjør at trygdemottakere reelt sett får den samme
utbetalingen relativt til levekostnadsnivået enten man bor i Norge eller
i utlandet. Dette medlem foreslår derfor å kjøpekraftsjustere
utbetalingene til uføre- og alderspensjonister som bor i land Norge
ikke har trygdeavtale med, med virkning fra 1. juli 2012. Dette
medlem anslår på bakgrunn av provenyberegninger fra Finansdepartementet
at dette vil gi innsparinger på til sammen om lag 100 mill. kroner. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen under kap. 2655 post 70 reduseres med
65 mill. kroner og kap. 2670 post 70 reduseres med 42,5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 2670 og til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012, der kap. 2655 post 71 økes med 60 mill.
kroner.
Det foreslås bevilget 8 852,5 mill. kroner for 2012,
mot 9 180 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen ser at forslaget
til bevilgning betyr en reduksjon av utgifter til hjelpemiddelområdet. Komiteen ser
også at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for grunn- og
hjelpestønad er noe redusert siste året, men slik komiteen ser
det er den fremdeles for lang.
Komiteen mener at kort saksbehandlingstid
og en rask beslutningsprosess er viktig å tilstrebe. I forhold til
arbeidsrelaterte stønader og hjelpetiltak, har rask avklaring stor
betydning, både for arbeidssøker og arbeidsgiver. Komiteen er kjent
med at ventetid og uklarhet i hjelpetiltakene kan være avgjørende
for om jobbtilbudet fortsatt er der når søknaden er ferdigbehandlet, og komiteen mener
det er viktig å vurdere hvordan man kan gjøre ventetiden betydelig
kortere.
Komiteen mener det er viktig
å se hele arbeidsmarkedet under ett, og at ulike tiltak og tilrettelegging
skal kunne benyttes avhengig av hvor personen jobber. Komiteen vil
også fremheve at mange med nedsatt funksjonsevne kan starte egen
virksomhet, og ber regjeringen se på hvilke virkemidler som kan
fremme grundervirksomheten blant disse. Komiteen mener
det er viktig at arbeidsgivere ser bort fra menneskers funksjonshindringer
og at de ikke oppfatter det som en belastning med tilrettelegging
og kjøp av spesialutstyr. Bruken av utgiftsdekning til fysisk tilrettelegging
har gradvis blitt redusert, men det har fremkommet at ordningen
er blitt oppfattet som byråkratisk, og mange bedrifter har ikke hatt
god nok kunnskap om ordningen. Komiteen mener derfor
det er viktig at arbeidsgivere får god informasjon om hva som ytes
av tilrettelegging, tilskudd og bistand, og at ordningene avbyråkratiseres
og søknader behandles raskt.
Komiteen viser til at grunnstønad, hjelpestønad
og hjelpemidler er en rettighet i folketrygdloven, og skal være
kompenasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapittelet
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det stadig er
flere som har behov for å søke om grunnstønad, og disse medlemmer forventer
at søknadsmengden vil øke betydelig når regjeringen opphever skatteloven
§ 6-83, særfradraget for høye utgifter i forbindelse med sykdom. Disse
medlemmer mener også det kan være nødvendig med en gjennomgang
av kriteriene for å få innvilget kompensasjon for merutgifter basert
på sykdom, skade eller lyte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler er en rettighet
i folketrygdloven, og skal være kompenasjon for merutgifter ved
nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer viser til at
grunnstønaden over flere år har vært underregulert. Det er stadig flere
som har rett til grunnstønad, og disse medlemmer forventer
at søknadsmengden vil øke betydelig hvis regjeringen opprettholder
sitt forslag om å oppheve skatteloven § 6-83, særfradraget for høye
utgifter i forbindelse med sykdom.
Disse medlemmer vil også vise
til at enkelte grupper som ikke har rett til grunnstønad etter dagens
regler, som for eksempel epileptikere, bør kunne søke om kompensasjon
for høye utgifter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) foreslår en økning av grunnstønaden
med 1,6 pst. – noe disse medlemmer anser som lavt
i forhold til kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig og den utvikling som
kan forventes.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012, der kap. 2661 post 70 økes med
27 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 70 og sitt alternative statsbudsjett
for 2012, der kap. 2661 post 71 økes med 77 mill. kroner. i sitt
alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine tidligere forslag om at tilretteleggingstilskuddet bør
kunne benyttes av alle virksomheter, også de som står utenfor IA-avtalen,
og at ordningen må bli bedre kjent og mindre byråkratisk. Disse
medlemmer er positive til at regjeringen nå bevilger 30
mill. kroner til en forsøksordning som retter seg mot disse bedriftene.
Disse medlemmer mener at en ytterligere bevilgning
vil være nødvendig hvis man skal nå målsettingen med å gi flere
med nedsatt funksjonsevne en tilpasset arbeidsplass.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 og foreslår å øke bevilgningen
knyttet til tilretteleggingstilskuddet med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak i denne innstilling,
og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til funksjonsassistent med 6 mill.
kroner og arbeids- og utdanningsreiser med 6 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgningen under kap.
2661 post 73 økes med 45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor bevilgningen
under kap. 2661 post 73 samlet styrkes med 10 mill. kroner, hvorav
5 mill. kroner går til å styrke ordningen med arbeids- og utdanningsreiser
og de resterende 5 mill. kroner går til en styrking av funksjonsassistentordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag om at ordningen med stønad til spesialtilpasset
bil (gruppe 2-bil) utvides til å gjelde barn og unge med sterkt
begrenset gangfunksjon og at endringen i regelverket vil gi familier
med barn og unge med sterk funksjonsnedsettelse en letter hverdag. Flertallet støtter
dette.
Flertallet påpeker at ordningen
med stønad til bil er regelstyrt, og at alle som oppfyller vilkårene
for bilstønad vil få innvilget stønaden uavhengig av bevilgningsnivået
i budsjettet. Flertallet viser til at hvis den vedtatte
bevilgningen til bilstønad blir disponert før budsjettåret er omme,
vil regjeringen foreslå å øke bevilgningen i løpet av året slik
at brukerne får oppfylt de rettighetene de har krav på.
Flertallet viser til at omorganiseringen
til fem regionale kontorer for behandling av vedtak om bilstønad
sannsynligvis har ført til en mer ensartet praksis for innvilgelse
av bilstønad og mener det er positivt. Samtidig har omorganiseringen
i en periode ført til utfordringer mht. saksbehandlingstiden, men
dette er nå i bedring.
Flertallet vil uttrykke bekymring
for at den lange saksbehandlingstiden kan medføre at spesielt nye
brukere får svekket sin mulighet til samfunnsdeltakelse, som følge
av at de må vente for lenge på å få vedtak om bil. Flertallet mener
det er viktig at etaten er i stand til å tildele bilstønad til personer
som oppfyller vilkårene innenfor normert saksbehandlingstid.
Flertallet har merket seg at
Arbeids- og velferdsdirektoratet høsten 2011 skal gjennomgå erfaringene
fra piloten «Bilsenter Midt-Norge», som er etablert som et fullverdig
senter (vedtak og formidling) under hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag,
og at denne gjennomgangen skal danne grunnlag for en best mulig
inkludering av formidlingsdelen i de øvrige fire bilsentrene i landet.
Flertallet understreker betydningen
av å få velfungerende bilsentre så raskt som mulig, og ber Arbeidsdepartementet
sørge for dette i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet,
samt komme med en orientering om utviklingen for de fem bilsentraene
i løpet av 2012.
Flertallet viser til statsråd
Hanne Inger Bjurstrøms svarbrev til flertallet hvor det heter:
«Endringene i bilstønadsordningen har nå vært gjeldende
i drøyt 8 år. Jeg har tatt initiativ til at ordningen nå skal evalueres,
og tar sikte på at en slik evaluering blir igangsatt så snart som
mulig. Eventuelle forslag til ytterligere justeringer i grensesnittet
mellom gruppe 1 og 2 vil bli vurdert i lys av resultatene av en
slik evaluering».
Flertallet viser til den varslede
evalueringen og imøteser denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært
en sterk nedgang i utgiftene til trygdebiler de siste årene. Disse medlemmer har
mottatt mange bekymringsmeldinger fra søkere som har fått avslag
på gruppe 2-bil, og er kjent med at forskriften for tildeling praktiseres
strengt. Disse medlemmer er positiv til at regjeringen
foreslår en endring i forskriften som gir barn og unge under 18 år
med noe gangfunksjon en mulighet til å søke om gruppe 2-bil. Behovet
for gruppe 2-bil opphører ikke den dagen personen fyller 18 år,
og disse medlemmer kan ikke se at den strenge tildelingspraksisen
imøtekommer kravet om at et hjelpemiddel skal være hensiktsmessig.
Gode transportordninger er ofte en forutsetning for at de med nedsatt
funksjonsevne skal kunne leve et aktivt og mer sosialt liv, og for
mange er ikke bil med henger til rullestolen et alternativ.
Disse medlemmer viser til en
sterk nedgang i utgiftene til trygdebiler, og disse medlemmer har
mottatt mange bekymringsmeldinger fra søkere som har fått avslag
på gruppe 2-bil.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
124 S (2010–2011) fra Fremskrittspartiet om å forbedre ordningen
med gruppe 2-biler til personer med alvorlige funksjonsnedsettelser,
jf. Innst. 43 S (2011–2012). Regjeringen foreslår en endring i forskriften
som gir unge under 18 år en mulighet til å søke om gruppe-2 biler,
men disse medlemmer kan ikke se at de over 18 år med
behov for gruppe 2- bil er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Behovet for gruppe 2-bil opphører ikke den dagen personen fyller
18 år, og disse medlemmer kan ikke se at den strenge
tildelingspraksisen imøtekommer kravet om at et hjelpemiddel skal
være hensiktsmessig. Gode transportordninger er ofte en forutsetning for
at de med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve et aktivt og mer
sosialt liv.
Disse medlemmer mener det ikke
er naturlig at personer med sterkt nedsatt funksjonsevne men noe
gangfunksjon ikke skal ha rett til gruppe 2-biler. Disse
medlemmer viser til at for gruppen funksjonshemmede det
gjelder, er dette et spørsmål om å leve selvstendige liv eller ikke. Disse
medlemmer viser videre til at mange det gjelder er i arbeid,
men at disse kan risikere å bli skjøvet ut av arbeidsmarkedet dersom
de mister retten til støtte til gruppe 2-biler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post
74 er øket med 200 mill. kroner, som følge av at disse medlemmer har
foreslått en forskriftsendring som vil øke antallet gruppe 2-biler.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor bevilgningen
under kap. 2661 post 74 er styrket med 20 mill. kroner for å kunne
utvide ordningen fra og med 1. juli 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen under kap. 2661 post 74 økes med 17 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, til dette formålet.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) hvor det ble uttrykt forventninger til
en varslet gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Utvalgets forslag
ble presentert i juni 2010 med høringsfrist oktober 2010, og mandatet
var å legge frem forslag til mulige langsiktige grep som kan gi
effektive og langvarige kvalitetsforbedringer i systemet for forvaltning
og formidling av hjelpemidler.
Komiteen viser til NOU 2010:5
Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering. Komiteen understreker
at det er nødvendig å se hele hjelpemiddelområdet under ett. Med
grunnlag i et offentlig ansvar, må de fleste samfunnssektorer bidra
til å utvikle nye fellesskapsløsninger som er tilpasset nye behov
og tilgjengelige ressurser. Komiteen ber regjeringen
ivareta disse hensyn i den videre prosessen med oppfølging av sentrale
forslag i utredningen. Komiteen mener det kan være
rom for forbedringer på hjelpemiddelområdet i lys av samfunnsutviklingen,
ny teknologi og kostnadsnivå, slik at man kan møte de utfordringene
som kommer. Komiteen viser videre til at folketrygdloven
definerer hva som er et hensiktsmessig og nødvendig hjelpemiddel
for å avhjelpe en funksjonshemning. Forhold som ny teknologi, kompetanse, kvalitet,
tilgjengelighet, lik tilgang og det å sikre at hjelpemidler understøtter
regjeringens satsing på å øke mulighetene til arbeidsdeltakelse,
redusere fattigdom, utjevne sosiale helseforskjeller og bidra til
en lik tilgang til nødvendige hjelpemidler.
Komiteen viser til høringsrunden,
der flere brukerorganisasjoner, som er avhengig av hjelpemidler
for å kunne delta i arbeids- og sosialt liv, pekte på forhold som
vil være viktige å ta med i den videre utforming av rettigheter
på dette området.
Komiteen ser frem til å få saken
til behandling, og vil påpeke at en ny ordning skal føre til forbedringer
i forhold til brukerne, og at dette er godt ivaretatt når saken
legges frem til behandling i Stortinget.
Komiteen viser til innspill fra
funksjonshemmedes organisasjoner og understreker viktigheten av
å ta brukerne med på råd når hjelpemiddelsortimentet skal revideres. Komiteen viser
til at regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere
endringer i hjelpemidler for hørselshemmede. Komiteen imøteser
eventuelle forslag til en organisering som kan bidra til et mer
helhetlig system for forvaltning og formidling av hjelpemidler,
slik at brukerne får de hjelpemidlene de har krav på til rimelig
tid. Komiteen understreker at eventuelle forslag
til en organisering må bedre kompetansen og tilretteleggingen slik
at flest mulig med behov for slike hjelpemidler får både hjelpemiddelet
og den nødvendige hjelp og opplæring.
Komiteen forutsetter at det er
ordinære luper, som er tilgjengelig i vanlig handel, som tas ut
av sortimentet og at luper som er spesialtilpasset ved hjelpemiddelsentralene
fortsatt skal dekkes over folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen kutter
utgifter til hjelpemidler med begrunnelsen at flere av hjelpemidlene
nå blir vurdert som vanlige også for personer uten nedsatt funksjonsevne.
Grensen mellom hva som defineres som hjelpmiddel, og hva som er
vanlig forbruksvare vil endre seg over tid.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen på side 70 av Prop. 1 S (2011–2012) fra Arbeidsdepartementet
åpner for å flytte opplæringsansvaret for sansetapgruppene til bedring
av funksjonsevnen i dagliglivet som i dagens system er hjemlet i
folketrygdloven § 10-7 tredje ledd til kommunehelsetjenesten eller
de regionale helseforetakene, samt overføre behandlingshjelpemidlene
som fortsatt ligger igjen i folketrygden til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er
bekymret for at dette i verste fall kan føre til en ansvarspulverisering
og en forringing av den kompetansen som finnes i dag. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen vurdere hensiktsmessigheten
og konsekvensene av en slik endring nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti tror ikke at det medfører en nedgang
i utgiftene til dette viktige området. Disse medlemmer antar
at behovet for, og tilgangen på nye hjelpemidler vil øke, og at
utgiftene til dette formålet må følges opp i budsjettsammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen kutter
utgifter til hjelpemidler med begrunnelsen at flere av hjelpemidlene
nå blir vurdert som vanlige også for personer uten nedsatt funksjonsevne. Disse
medlemmer ser imidlertid et økende behov for hjelpemidler
på grunn av økningen i antallet eldre og nye hjelpemidler som kommer
i markedet. Grensen mellom hva som defineres som hjelpemiddel, og hva
som er vanlig forbruksvare vil endre seg over tid, men disse
medlemmer mener at behovet for, og tilgangen på, nye hjelpmidler
vil øke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen
under kap. 2661 post 75 økes med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under
kap. 2661 post 75 økes med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der Kristelig Folkeparti reverserer regjeringens kutt i
tilskudd til hjelpemidler. Ved en inkurie har det oppstått en feil
i finansinnstillingen behandlet av finanskomiteen vedrørende statsbudsjettet
for 2012, hvor det fremkommer at Kristelig Folkeparti øker bevilgningen
under kap. 2661 post 70 med 14 mill. kroner, men det riktige skulle
være kap. 2661 post 75 økes med 14 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er inngått en avtale med Norges Blindeforbund om å ta ansvar
for å forvalte tildelingen av midlene i servicehundprosjektet. Komiteen henviser
til nærmere omtale til kap. 601 post 70 og kap. 634 post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 26 S (2011–2012) kap. 634, der det refereres at
det i 2011 ble avsatt 5 mill. kroner over kap. 634 post 21 til en
prøveordning med servicehund. Prosjektet startet i 2009, og det
er i 2011 fortsatt utfordringer knyttet til å rekruttere et tilstrekkelig
antall brukere til prosjektet. En rekke kommuner over hele Østlandsområdet
har vært kontaktet. Til sammen tre brukere er nå meldt opp til testing
og utprøving ved Hundeskolen Veiviseren, men de vil ikke være klar
for tildeling av hund før i 2012. I tillegg er det innledet samarbeid
med Hundeskolen om å rekruttere brukere til forsøket direkte fra
skolens ventelister, slik at det nå kan bli mulig å rekruttere et tilstrekkelig
antall brukere. Midler avsatt til formålet i 2011 vil på denne bakgrunn
ikke komme til utbetaling før i 2012. Ubrukte midler på posten i
2011 vil overføres til 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at servicehunder kan bidra til å gi eierne bedre livskvalitet
og økt selvstendighet. Disse medlemmer viser til
erfaringer som brukerne har meddelt arbeids- og sosialkomiteen om
at flere av dem har kommet tilbake til arbeidslivet eller økt sine
stillingsprosenter, og at dette ikke hadde vært mulig uten servicehunden.
Disse medlemmer mener at så lenge
forsøksordningen ikke er en permanent ordning med forutsigbarhet,
skaper det stor utsikkerhet. Gjennom høringer og henvendelser fra
Stiftelsen Servicehunder er komiteen gjort kjent med at mange hunder
må erstattes i 2012 på grunn av alder eller sykdom, men regjeringen
har ikke lagt inn noen midler til dette formålet. Disse medlemmer vil
sikre dagens brukere av servicehunder erstatningshund når hunden
må tre ut av tjeneste på grunn av alder eller sykdom.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012, der kap. 2661 post 76 økes med
6 mill. kroner. Disse er øremerket nye servicehunder som skal erstatte
hunder som går ut av tjeneste på grunn av alder eller sykdom.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
128 L (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Vigdis Giltun, Laila Marie Reiertsen og Kari Kjønaas Kjos om endringer
i folketrygdloven (en likestilt finansieringsordning av førerhund
og servicehund). Disse medlemmer mener det er på
tide å gjøre forsøksordningen med servicehunder permanent slik at
usikkerheten for brukerne elimineres og tryggheten for at den verdifulle
hjelpen en servicehund representerer kan bli et grunnleggende element.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
å gjøre forsøksordningen med servicehunder permanent og likestilt
med ordningen med førerhunder for blinde og svaksynte.»
Disse medlemmer viser til Representantforslag
160 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet, jf. Innst. 210 S (2010–2011)
hvor det ble fremmet forslag om å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler
til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt
funksjonsevne.
Disse medlemmer viser til Fremskrittpartiets alternative
statsbudsjett for 2012 hvor man for 2012 foreslår å øke aldersgrensen
til 35 år, som ett første ledd i å få fjernet aldersgrensen i sin helhet
fra 2013. På denne bakgrunn foreslår Fremskrittspartiet å øke bevilgningene
med 35 mill. kroner.
Disse medlemmer mener også det
er viktig at antall timer til lese- og skrivehjelp i dagliglivet vurderes
og eventuelt økes slik at synshemmede får dekket sitt behov for
assistanse, og foreslår i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 å styrke ordningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til Fremskrittpartiets alternative
statsbudsjett for 2012 hvor bevilgningen under kap. 2661 post 75
samlet styrkes med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor kap. 2661 post
76 samlet styrkes med 10 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner er
til servicehundordningen, 2 mill. kroner til å styrke ordningen for
tolkehjelp til døve og 4 mill. kroner for å styrke ordningen med
lese- og sekretærhjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er uforsvarlig å redusere
satsene på tilskudd til høreapparater, slik regjeringen foreslår
i sitt budsjettfremlegg for 2012.
Disse medlemmer frykter at reduksjonen
vil føre til høyere egenbetaling for den enkelte høreapparatbruker,
samt at dette igjen kan føre til en bremset utviklingstakt for digitale
høreapparater, og begrense bredden i sortimentet.
Disse medlemmer har merket seg
at forslaget fra regjeringen innebærer at egenandelen øker mest
for barn, studenter og voksne i yrkesaktiv alder. Dette kan igjen
føre til at mange får apparater som ikke kompenserer godt nok for
hørselstapet.
Disse medlemmer mener at dette
igjen vil føre til større utfordringer i skolehverdagen for barn,
problemer på høyere nivå for studenter og at yrkesaktive faller
lettere ut av arbeidslivet.
Disse medlemmer mener det bør
innledes forhandlinger med leverandørene før man eventuelt reduserer
refusjonen og frykter at en slik reduksjon av refusjonen vil gå
ut over brukerne, samt at brukerne sikres reell brukermedvirkning før
man foretar endringer av et slikt omfang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgnigen under
kap. 2661 post 78 økes med 46 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der bevilgningen kap. 2661 post 74 økes med 23 mill. til
dette formålet.
Det foreslås bevilget 146 027 mill. kroner for 2012,
mot 128 209 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til pensjonsreformen som ble innført fra 1. januar 2011. Reformen
vil, slik disse medlemmer ser det, føre til vesentlig dårligere
økonomiske vilkår for mange pensjonister etter hvert som reformen
omfatter stadig flere. Sammen med de nye reglene for pensjonistbeskatning,
som også omfatter en betydelig økning av trygdeavgiften fra 3 til
4,7 pst., mener disse medlemmer at konsekvensene for
landets pensjonister representerer et løftebrudd og en uforutsett
innstramming av pensjonistenes økonomiske kår som ingen har kunnet
forberede seg på. En årlig underregulering av løpende pensjonsytelser
vil føre til at pensjonistene får en litt dårligere utvikling av
sine inntekter enn arbeidstakere hvert år, dårligere kjøpekraft
og en uforutsigbar pensjonisttilværelse.
Disse medlemmer kan ikke godta
en slik forskjellsbehandling av arbeidstakeres og pensjonisters
inntekter og fremmer forslag om å be regjeringen legge til rette
for en lik utvikling av disse gruppenes inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en årlig
regulering av løpende pensjoner i tråd med utviklingen i arbeidstakernes
lønnsinntekter.»
Disse medlemmer viser til at
pensjonsreformen har ført til at avkortingen av grunnpensjonen til
gifte/samboende pensjonister har ført til at bare minstepensjonister/garantipensjonister blir
rammet. For pensjonister med en ytelse som overstiger garantipensjonsnivået
vil avkortingen ikke inntreffe.
Disse medlemmer viser til at
det i mange år vil være pensjonister som mottar ytelser etter gammelt
system, med grunnpensjon og tilleggspensjon eller særtillegg. Disse
vil alle få sin grunnpensjon avkortet med 15 pst.
Disse medlemmer mener dette er
en urettferdighet som ikke bør fortsette og at valg av sivilstand
ikke bør ha noen betydning for opptjente pensjonsrettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til budsjettavtalen med regjeringspartiene i Stortinget høsten
2002 der det ble enighet mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene,
under regjeringen Bondevik II, om å trappe ned avkortingen av grunnpensjonen
fra 25 pst. til 15 pst. over tre år.
Disse medlemmer mener det nå
er på tide å fortsette nedtrappingen og fremmer forslag om en nedtrapping
fra 15 til 10 pst. fra 1. mai 2012.
Disse medlemmer har videre merket
seg at ny alderspensjon i folketrygden som ble innført fra 1. januar
2011 vil medføre endringer i avkortingen for gifte/samboende pensjonister.
Dette gjelder spe-sielt for de årskullene født etter 1963, og som
blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i sin helhet.
Disse medlemmer har merket seg
at konsekvensene vil være at et ektepar hvor begge har inntekt over
405 000 kroner ikke vil få noen avkorting i alderspensjonen grunnet
sivilstand, mens et ektepar hvor begge har inntekt under 340 000
kroner vil få full avkorting i alderspensjonen.
Disse medlemmer konstaterer at
dette er en ny og utilsiktet effekt av ny alderspensjon i folketrygden
som ble vedtatt av alle partier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet.
Ny ordning medfører større forskjellsbehandling, og disse
medlemmer mener det skaper økt urettferdighet, ved at gifte/samboende
pensjonister som tilhører lavtlønnsyrkene får full avkorting, mens
et ektepar som tilhører høytlønnsyrkene ikke vil få noen avkorting
i det hele tatt.
Disse medlemmer kan ikke støtte
en slik manglende omfordelingspolitikk, og mener at de nye effektene
av ny alderspensjon i folketrygden taler for, mer enn noen gang,
å få fjernet avkortingen for gifte/samboende pensjonister.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgningen under kap.
2670 post 70 økes med 715 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til lovendring som fører til at avkortingen av grunnpensjonen til
gifte og samboende pensjonister settes til 10 pst. fra det første
året.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sin merknad under kap. 2655 post 70,
og foreslår å redusere bevilgningen til kap. 2670 post 70 med 42,5
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at særskilt økning av særtillegget er benyttet som tiltak
i regjeringens fattigdomssatsing, for å øke nivået på minsteytelsene
i folketrygden. Flertallet ser på denne særskilte
opptrappingen fra 1. mai 2010 til 100 pst. av grunnbeløpet for enslige minstepensjonister
og for ektepar der begge er minstepensjonister, som et viktig skritt
i kampen mot fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enslige minstepensjonister har fått en økning av sitt særtillegg
til 1 G.
Disse medlemmer aksepterer ikke
at sivil status skal ha innflytelse på pensjonens størrelse og mener
at alle minstepensjonister skal behandles likt. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om en opptrappingsplan slik at også gifte/samboende
minstepensjonister skal ha et særtillegg på 85 pst. av G fra 1. mai
2012.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012, der bevilgningen under kap.
2670 post 73 økes med 400 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 hvor følgende forslag ble fremmet,
sitat:
«I
Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag til en opptrappingsplan og en lovendring som gir alle
minstepensjonister, uavhengig av sivil status, et særtillegg på
1 G.
II
Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til lovendring som gir gifte/samboende minstepensjonister
et særtillegg på 90 pst. av G fra 1. januar 2012.»
Det foreslås bevilget 2 524,5 mill. kroner for 2012,
mot 2 413,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ved en inkurie har oppstått en feil i finansinnstillingen
behandlet av finanskomiteen vedrørende statsbudsjettet for 2012,
hvor det fremkommer at Fremskrittspartiet øker bevilgningen under
kap. 2680 post 72 med 11 000 kroner, men at det riktige beløpet skulle
ha vært 11 mill. kroner.
Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at dette er en overslagsbevilgning og mener det er naturlig å
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en korrigering av
tallgrunnlaget.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under kap. 2680
post 72 økes med 11 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 180 mill. kroner for 2012, mot
175 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den behovsprøvde gravferdsstønaden ble innført i 1997 ut
fra et ønske om å bidra til at etterlatte med lav betalingsevne
kunne besørge avdøde en verdig begravelse. Samtidig var det viktig
at behovsvurderingen ble gjort enklest mulig. Det var derfor ikke
aktuelt å pålegge folketrygdens organer å innhente full oversikt
over verdiene i boet. På denne bakgrunn ble det bestemt at formuen
dokumenteres ved sist innsendte selvangivelse eller siste ligningsutskrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for
gravferdsstøtte ofte praktiseres svært stivbent. Det vises blant
annet til at Navs praksis med å ta utgangspunkt i siste ligning
tidvis får svært urimelige konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at kostnadene til begravelse er høy, og med dagens ordning
må mange etterlatte ta opp lån for å få gravlagt sine nærmeste.
Etter disse medlemmers syn er det flere forhold som
taler for at det bør tas en totalgjennomgang av ordningen og en
revidering av dagens gravferdsstønad.
Disse medlemmer mener at alle
pårørende uansett økonomisk evne skal få muligheten til å gjennomføre
en enkel, men verdig begravelse for sine nærmeste.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012 legge frem en egen sak om gravferdsstønaden,
der man foretar en total gjennomgang av ordningen.»
Det foreslås bevilget 380 mill. kroner for 2012, mot
325 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 737,8 mill. kroner for 2012,
mot 1 781,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 140 mill. kroner for 2012, mot
170 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 56 mill. kroner for 2012, mot
81 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.