Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett viderefører det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012. Flertallet vil særlig understreke viktigheten av jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og at forslaget innebærer 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011, og at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien. Flertallet understreker at jobbstrategien er en del av en langsiktig innsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag om å gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 71 200 plasser i 2012. Disse medlemmer registrerer at dette ikke innebærer noen økning av antallet tiltaksplasser sammenlignet med innværende år. Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen innenfor rammen av tiltaksplasser styrker innsatsen for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslaget om endret betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor som foreslås endret fra 1. juli 2012. Flertallet viser til at det i dag betales for ubrukte tiltaksplasser. Flertallet støtter en mer effektiv bruk av midlene til arbeidsmarkedstiltak. For tiltak i skjermede sektor inngås det årlige avtaler om forhåndsgodkjente plasser med 6 måneders oppsigelsesfrist. Det legges ikke opp til endring i denne praksisen. For noen tiltakstyper gis det etter dagens regler tilsagn med avregning og refusjon i etterkant basert på faktisk gjennomførte tiltaksplasser. Tilsvarende praksis med refusjon i etterkant basert på faktisk gjennomførte plasser legges det nå opp til også for arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid.

Komiteen ser at overgangen fra betaling for avtalte plasser til betaling for faktisk gjennomførte plasser vil kunne medføre mindre forutsigbarhet for tiltaksarrangørene og gjøre det vanskelig å bygge opp og sikre nødvendig kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det innenfor årets budsjett skal gjennomføres i gjennomsnitt 54 200 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette skal gjennomføres innenfor totalrammen for arbeidsmarkedstiltak for 2012 og forutsetter en innbakt innsparing på kap. 634 på 44 mill. kroner. Flertallet understreker at satsingene i regjeringens jobbstrategi ligger fast. Flertallet ber regjeringen, ved tett og god dialog mellom Nav og arrangørene, gjennomføre dette på en måte som kan ivareta forutsigbarheten og kvaliteten for bedriftene, og orientere Stortinget i revidert nasjonalbudsjett om arbeidet med gjennomføringen.

Flertallet understreker at arrangørenes forutsigbarhet må søkes ivaretatt ved tett og god dialog mellom Nav og arrangørene om gjennomføringen av endringen frem til ikrafttredelsen 1. juli 2012, slik at arrangørene ikke bare får tid, men også reell mulighet til å omstille seg og forberede seg på en god måte samt komme med konkrete innspill til gjennomføringen.

Flertallet understreker at god dialog mellom Nav og tiltaksarrangør vil føre til et bedre forhold mellom avtalt nivå og faktisk gjennomføring av tiltak, og har merket seg at i fylker der denne dialogen allerede er god er problemet med avvik mellom bestilte og brukte plasser også minimalt. Videre peker flertallet på viktigheten av at Nav snarest foretar en gjennomgang av situasjonen knyttet til de ulike tiltakene i fylkene, slik at man oppnår en mest mulig smidig, skånsom og praktisk gjennomføring av endringen i de ulike fylkene. Flertallet understreker at det er avgjørende at den foreslåtte endringen også får betydning for Navs rolle som bestiller av tiltak.

Flertallet anmoder om at dette synliggjøres i departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsetaten. Det er et mål at avviket mellom bestilte plasser og brukte plasser minimeres. Flertallet ber derfor departementet følge opp dette i styringsdialogen med etaten i 2012.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at endret betalingsordning i liten grad vil ha betydning for tiltaket VTA, da det er få ubrukte VTA-plasser.

Komiteen minner likevel om behovet for at det sikres stabilitet og tilstrekkelig antall VTA-plasser fremover, og mener regjeringen må følge utviklingen nøye når det gjelder behovet for og bruken av VTA.

Komiteen viser til kartleggingen av behovet for registrering av behovet for VTA-plasser som er gitt som oppdrag til AFI, og viser til flertallsmerknad i Innst. 15 S (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen (s. 42), hvor sitat:

«Komiteen viser til behovet for å sikre tilstrekkelig antall og stabilitet i VTA, samt vurdere hvorvidt disse tiltakene kan skilles ut på en egen post i statsbudsjettet».

Komiteen mener dette må følges opp snarest, og ber regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2013 komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for behovet for VTA-plasser, samt vurdere å skille ut VTA som egen post i budsjettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er av avgjørende viktighet at så mye arbeidskraft som mulig tas i bruk. Flertallet er spesielt opptatt av ungdom og innvandrere, som er utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Flertallet ser derfor med bekymring på rapporteringen fra Nav, som viser en svakere måloppnåelse enn ønsket for garantiordningene for ungdom mellom 20–24 år og langtidsledighetsgarantien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidsmarkedstiltakene er blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet har. Altfor mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at antall tiltaksplasser er redusert med 250 plasser i forhold til nivået vedtatt i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer vet at mange som i dag er uføretrygdet mener de ikke har fått nødvendig bistand til å komme seg ut i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke antall tiltaksplasser med om lag 8 000 plasser i forhold til regjeringens tiltaksnivå.

Disse medlemmer mener det er dokumentert behov for flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, og har derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 foreslått en styrking på 5 000 plasser, hvorav 2 500 er øremerket VTA-plasser. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012, en økning på 3 000 plasser for personer med moderat bistandsbehov. Den markante økningen i antall plasser for personer med størst bistandsbehov må sees i sammenheng med Fremskrittspartiets jobbstrategi for personer med nedsatt arbeidsevne.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å endre betalingsordningen for arbeidsmarkedstiltakene, arbeidspraksis og avklaring, samt varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor slik at betalingen for gjennomført tiltaksplass utbetales i etterkant av tiltaksgjennomføringen og at ubenyttede bestilte plasser ikke blir kompensert.

Disse medlemmer viser til at dagens betalingspraksis tar utgangspunkt i forskrift om arbeidsrettede tiltak og Navs utfyllende regler til denne forskriften. Bestemmelsene i utfyllende regler beskriver balansert Nav og tiltaksbedriftenes gjensidige rettigheter og plikter.

Disse medlemmer viser videre til at det i reglene er definert hva som skal regnes som en plass, reglene om forhåndsavtalte plasser og regelen om 6 måneder avbestillingsfrist for Nav.

Disse medlemmer er også kjent med at tiltaksbedriftene i enkelte tilfeller har sett bort fra regelen om 6 måneders avbestillingsfrist når Nav har fått dramatisk endrede rammebetingelser. Det vises i den sammenheng til blant annet Nordland fylke for 2011.

Etter disse medlemmers syn vil det være uheldig at et balansert system som i praksis også har fungert fleksibelt, endres uten at eventuelle endringer er konsekvensutredet. Dette gjelder ikke minst hvilke attføringsfaglige virkninger som kan bli resultatet av regelendringene.

Disse medlemmer ønsker derfor at besparelsen i budsjettet på 44 mill. kroner dekkes inn som en rammebesparelse uten at det legges føringer som får virkning på regelverket mellom Nav og tiltaksbedriftene, og at regjeringens forslag til ny betalingsordning i skjermet sektor oversendes Brofoss-utvalget. Dette med tanke på at Brofoss-utvalget skal ha sin innstilling ferdig i løpet av 2011, og at ett av de forholdene som er nedfelt i deres mandat blant annet er å se på finansieringen av skjermet sektor, vil det være naturlig at regjeringens forslag blir oversendt dette utvalget. Det er viktig og helt avgjørende at man også får en god og helhetlig konsekvensutredning av regjeringens forslag før det eventuelt blir iverksatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Regjeringens forslag om å endre betalingsordningen for arbeidsmarkedstiltakene oversendes Brofoss-utvalget, slik at Stortinget får seg forelagt en grundig konsekvensutredning av regjeringens forslag. Konsekvensutredning fremlegges i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at flere av tiltakene som er opprettet ikke blir brukt slik det er ment, og at informasjonen om hva slags tiltak som eksisterer må komme bedre frem overfor både arbeidsgivere og arbeidssøkere. Disse medlemmer påpeker viktigheten av individuell oppfølging og veiledning av grupper som ungdom, innvandrere og langtidsledige, som har problemer med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Til tross for strategier og tiltak rettet mot langtidsledige og utsatte grupper, ser vi at det er altfor mange som fortsatt blir holdt utenfor arbeidslivet mot sin vilje. Disse medlemmer mener at det må arbeides tettere med den enkelte gjennom karriereveiledning og personlig oppfølging rettet mot vedkommendes arbeidsevne, ferdigheter og motivasjon for å komme seg ut i arbeid, enten gjennom utdannelse eller praksisplass.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor bevilgningen under kap. 634 post 76 økes med 676 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 162 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Laila Marie Reiertsen, Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Tord Lien om endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak – fjerning av individstønad. Representantforslaget behandles for tiden i arbeids- og sosialkomiteen. Disse medlemmer viser til at dersom forslaget oppnår flertall vil det medføre en reduksjon av utgiftene på kap. 634 post 76. Disse medlemmer viser også til brev fra statsråd Hanne Inger Bjurstrøm datert den 2. september d.å. til arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med Representantforslag 162 S (2010–2011) der det fremgår at statistikken viser at det har vært en nedgang i antall mottakere av individstønad den siste tiden, i forhold til 1. halvår 2010. I gjennomsnitt var det 4 600 personer under 25 år som mottok individstønad første halvår 2011. Ved utgangen av april 2011 var det ifølge statsråden 1 900 personer i alderen 16–19 år som deltok i arbeidsrettede tiltak og mottok stønaden i forbindelse med dette. Det opplyses i brevet fra statsråden at tiltaksdeltakere mellom 16 og 19 år kan motta om lag kroner 4 800 i basisytelse pr. måned og at det kan gis tillegg for enkelte faste, faktiske utgifter. Tiltaksdeltakere kan dermed, ifølge statsråden, motta om lag kroner 6 000 pr. måned i samlet ytelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er sterkt behov for å vri satsingen innenfor arbeidsmarkedstiltakene over på tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede). Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor satsingen på tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne økes med 2 000 plasser i gjennomsnitt. Dette realiseres gjennom en reduksjon av tiltaksplasser for mennesker med moderat bistandsbehov, innenfor rammen av post 76.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under kap. 634 post 76 økes med 250 mill. kroner for å finansiere Høyres arbeidslivssatsning for 2012 slik den er beskrevet i Høyres generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen foreslår å gjøre om finansieringsordningen for skjermet sektor til etterskuddsvis betaling for slik å unngå at Nav betaler for plasser som ikke tas i bruk. Selv om Høyre og Kristelig Folkeparti legger stor vekt på forsvarlig bruk av skattebetalernes penger, vil disse medlemmer også understreke at behovet for tiltaksplasser trolig er større enn antallet plasser som er tilgjengelige. Det er svært viktig at Nav sikrer at ledige plasser fylles så sant det finnes velegnede kandidater. Brofoss-utvalget legger senere i år frem en helhetlig gjennomgang av hele attføringsfeltet. Det vil være naturlig å se finansieringsordningen i lys av utvalgets vurderinge,r og disse medlemmer vil derfor gå mot regjeringens forslag om å endre finansieringsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke justere finansieringsordningen for skjermet sektor. En slik justering bør sees i sammenheng med Brofoss-utvalgets utredning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at tiltaksnivået er én sak, mens en minst like viktig problemstilling er hvorvidt tiltaket passer for brukeren. Det er en mangel at Nav i dag mangler oversikt og statistikk over det som av og til kalles «tiltaksnomader» – brukere som blir gående på tiltak etter tiltak uten å komme seg ut i arbeidslivet. En viss bekymring kan også knyttes til hvorvidt Nav i en periode har kvittet seg med for mye kompetanse til å følge opp og vurdere mennesker med nedsatt arbeidsevne og funksjonsevne. Det er viktig – også hvis Nav skal være en tilstrekkelig god bestiller – at denne kompetansen også finnes i Nav-systemet. Disse medlemmer mener det absolutt viktigste målet for arbeidsmarkedstiltakene er å formidle mennesker til arbeid eller relevant utdanning som siden leder til arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det ikke er tilfredsstillende resultater i sektoren sett under ett i dag.

Disse medlemmer vil påpeke at formidlingstallene varierer svært mye fra tiltak til tiltak og fra bedrift til bedrift. I det store og det hele brukes store deler av midlene på tiltak basert på såkalt «place and train»-tankegang hvor bruker først skal rustes opp og så plasseres i arbeidslivet. Det er mye som taler for at en såkalt integrert tilnærming, hvor deltakeren først plasseres i arbeidslivet og så får svært tett oppfølging og arbeidstrening (Spjelkavik og Schafft: Kvalifiseringsprogrammet, side 134 i Nav ved et veiskille, Gyldendal Akademisk, 2011). Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2012 hvor det er en sterk satsing på arbeidstrening i arbeidslivet, se også generelle merknader. Blant tiltakene er en vridning av midler mot Arbeid med bistand, herunder en økning av satsene, nye tiltaksplasser for trening i arbeidslivet, kraftig satsning på både varig og midlertidig lønnstilskudd, samt forslag om et nytt system for å belønne både formidling og ansettelse av arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Sistnevnte system vil også åpne for at brukere som har fått konstatert nedsatt arbeidsevne også kan følges opp av andre enn Nav, vekstbedrifter eller attføringsbedrifter. For å sikre god og langsiktig oppfølging legges det opp til en belønningsordning der bonus øker jo lenger bruker har vært i arbeidslivet. Disse medlemmer vil sterkt understreke at en vridning mot mer arbeidstrening i arbeidslivet ikke reduserer behovet for nær oppfølging, snarere tvert i mot.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at økt kapasitet på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker som har særlig behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp, er et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet. Dette medlem foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med nedsatt arbeidsevne med 5 000 plasser i gjennomsnitt i 2012 sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer 1 000 nye plasser ut over regjeringens forslag, samt en omprioritering fra 4 000 ordinære plasser til 4 000 plasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne satsingen er helt avgjørende for å lykkes med å hjelpe flere mennesker tilbake i arbeid og unngå økt tilstrømning til uføretrygd. Dette er også i tråd med det ledelsen i Nav melder om, og dette medlem viser til at gjennomsnittlig tiltaksnivå for 2011 har vært betydelig høyere enn det legges opp til i 2012.

Dette medlem viser til forslaget om endret betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor som foreslås endret fra 1. juli 2012. Dette medlem viser til at det er uheldig at det i dag betales for ubrukte tiltaksplasser og støtter en mer effektiv bruk av midlene til arbeidsmarkedstiltak. Det er avgjørende at Nav bruker de plassene som er bestilt. Dette medlem mener imidlertid at overgangen fra forskuddsbetaling for avtalte plasser til etterskuddsbetaling vil kunne medføre mindre forutsigbarhet for tiltaksarrangørene og gjøre det vanskelig å bygge opp og sikre nødvendig kompetanse. Dette medlem går derfor imot forslaget og henstiller til regjeringen å finne en god løsning på denne utfordringen sammen med berørte aktører i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningen under kap. 634 post 76 økes med 91 mill. kroner.