Fiskeri- og kystdepartementet legg med dette fram
ei melding til Stortinget om dei fiskeriavtalane Noreg har med andre
land. Ei slik melding skal leggjast fram årleg. Meldinga vart første gong
lagt fram i 1995.
Denne meldinga omtalar kvoteavtalane for 2011,
og norsk deltaking i fleirsidig fiskerisamarbeid og i regionale
forvaltningsorganisasjonar. Vi gjer vidare greie for bestandsutrekning, rådgjeving,
tilstandsrapportar og langsiktige forvaltningsplanar for dei viktigaste
bestandane som Noreg deler med andre land. Meldinga omtalar også
dei kontrolltiltaka som er sette i verk for å kontrollere norsk
og utanlandsk fiske på avtalte kvotar, i tillegg til kontrollsamarbeidet med
andre land og tiltak mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske.
Til sist gjev meldinga ei oversikt over i kva grad norske og utanlandske
fiskarar utnytta kvotane sine i 2009 og 2010, og kva slags fartøygrupper
som fiskar på dei kvotane Noreg har i sonene til andre land.
Kvoteavtalane for 2011 finst på Fiskeri- og
kystdepartementet sine heimesider: http://www.regjeringa.no/fkd
I fiskeriforhandlingane med Russland om ein kvoteavtale
for 2011 har partane bestemt ein totalkvote for nordaust-arktisk
torsk på 703 000 tonn, som er ein auke frå 2010. Partane justerte
i 2009 den etablerte forvaltningsstrategien ved at det er lagt inn
ein ny mekanisme som skal sikre at kvotefastsetjinga også tek høgde
for periodar med sterk vekst og oppskriving av bestanden. Med overføring
av ein del av den russiske kvoten til Noreg, og ein kysttorskkvote
på 21 000 tonn, er den samla norske kvoten av torsk nord for 62°N
på 312 253 tonn.
Hysebestanden er òg i god forfatning, og totalkvoten
er auka frå 243 000 tonn for 2010 til 303 000 tonn for 2011. Den
norske kvoten er på 148 000 tonn etter overføring frå Russland.
Loddekvoten vart sett til 380 000 tonn.
Ei hovudsak for samarbeidet mellom Noreg og Russland
om forvaltning og kontroll i Barentshavet i 2010 har, som i 2009,
vore arbeidet for ein styrka kontroll med uttak og omlasting av fisk
i Barentshavet. Det er ikkje registrert overfiske eller ulovleg
fiske av torsk i 2009 og 2010. Torskebestanden i nord er i svært
god forfatning.
I forhandlingane om ein kvoteavtale mellom Noreg
og EU for 2011 vart kvoten på torsk i Nordsjøen sett til 26 842
tonn. Det er ein nedgang frå 2010, og er i tråd med den reviderte
gjenoppbyggingsplanen. Kvoten må også sjåast i samanheng med arbeidet
for å betre beskatningsmønsteret for i praksis å redusere det reelle
uttaket av torsk. Noreg har for 2011 også inngått kvoteavtalar med
EU om fisket i Skagerrak/Kattegat og om svensk fiske i den norske
delen av Nordsjøen.
Noreg har vidare inngått ein tosidig kvoteavtale for
2011 med Grønland. Det er for 2011 også utveksla kvotar med Island
i tråd med «Smottholavtalen» og den tilhøyrande tosidige avtalen, medan
også trepartsavtalen er vidareført mellom Noreg, Island og Grønland
om regulering av lodde i området mellom Island, Grønland og Jan Mayen.
Det vart ikkje inngått ein bilateral avtale med Færøyane for 2011
grunna usemje om makrellspørsmålet.
Det vart også i 2010 gjennomført fempartsforhandlingar
om norsk vårgytande sild mellom Noreg, Island, Færøyane, EU og Russland,
og ein firepartsavtale for kolmule vart også underteikna for 2011.
Partane vart ikkje einige om ein makrellavtale for
2011. Noreg og EU har ein bilateral avtale og har forhandla om ein
ny kyststatsavtale som inkluderer Færøyane og Island, med Russland
som observatør.
Partane i NEAFC (Den nordaust-atlantiske fiskerikommisjonen)
er einige om reguleringstiltak for fiske av uer i Irmingerhavet
og Norskehavet i 2011, og har forplikta seg til ikkje å fastsetje
større kvotar enn tidlegare år.
Noreg har også i 2010 vore representert i ulike møte
i globale og regionale fiskeriforvaltnings- og verneorganisasjonar
som CCAMLR (Konvensjonen for bevaring av levande marine ressursar
i Antarktis), ICCAT (Den internasjonale konvensjonen for bevaring
av atlantisk tunfisk) og SEAFO (Den søraust-atlantiske fiskeriorganisasjon).
Noreg har også i 2010 vore aktiv i ulike møte
i både IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen), og NAMMCO
(Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen).
Dei årlege forhandlingane Noreg fører med andre
land er baserte på rådgjevinga frå ICES. For alle dei viktigaste
fellesbestandane har vi etablert langsiktige forvaltningsplanar.
Noreg har i ei årrekkje hatt kontrollavtalar
og avtalar om gjensidig satellittsporing med dei viktigaste samarbeidspartane
i fiskerisektoren, mellom anna med Russland og EU-landa.
Norske styresmakter har dei seinare åra innført ei
rekkje tiltak for å hindre ulovleg, urapportert og uregulert fiske.
Eit sentralt tiltak har vore den såkalla «svartelistinga» av fartøy
som har drive uønska aktivitet i område utanfor norsk jurisdiksjon.
Dei norske fartøya har nytta kvoten på fellesbestandane
torsk, hyse og lodde nord om 62ºN godt i 2009 og 2010. Kvoten på
blåkveite vart også godt utnytta i 2010.
I Nordsjøen vart den norske kvoten av fellesbestanden
sild hausta i 2009 og 2010, medan ubrukt norsk kvote av fellesbestanden
makrell i 2009 vart overført til 2010. Seikvoten vart ikkje oppfiska
i 2009, men vart betre utnytta i 2010.
I 2010 vart loddefisket igjen opna ved Island,
og den norske kvoten vart utnytta godt i begge sesongane 2009/2010
og 2010/2011. I Barentshavet vart det i 2009 opna for loddefiske
for første gongen på fem år, og kvotane vart godt nytta i både 2009
og 2010. Det norske fisket i Skagerrak var i hovudsak konsentrert
om reker og sild i 2009 og 2010.
Når det gjeld forvaltninga av norsk vårgytande sild
vart kyststatane einige om å innføre kvotefleksibilitet over årsskiftet
til 2008. Det vart opna for å føre over inntil 10 pst. av ubrukt
kvote til neste år. Det vart også gitt tilgang til å forskottere
inntil 10 pst. på neste års kvote. Alt fiske utover kvote skal trekkjast
frå kvoten neste år. Alle landa, med unntak av Russland, fiska på forskot
på 2010-kvoten. Ifølgje førebelse fangsttal for 2010 har Russland
og Færøyane ikkje utnytta kvoten sin for 2010.
Russland utnytta 41 pst. av torskekvoten i norsk økonomisk
sone (NØS) i 2009, i 2010 utnytta dei 45 pst.
Ifølgje offisiell fangststatistikk har EU i
dei seinare åra hatt relativt god utnytting av torske- og sei-kvotane
sine i Nordsjøen. Utnyttinga av dei fastsette kvotane i Skagerrak
har også vore gjennomgåande høg for EU.
Island utnytta torskekvoten i NØS nord for 62°N godt
i 2009. Dei overfiska kvoten med 6 pst. i 2010. Fisket etter sild
nord for 62°N har falle frå 87 pst. kvoteutnytting i 2009 til 65
pst. i 2010. Island har dei siste åra fiska ein større andel sild
i si eiga sone.
Som betydeleg havnasjon har Noreg eit stort ansvar
for, og viktige interesser i, korleis det internasjonale samfunnet
sitt forhold til bruk og vern av havet utviklar seg. Dei viktigaste
utfordringane er å få gjennomslag for føre-var-prinsippet, prinsippet
om berekraftig bruk og økosystembasert forvaltning.
Det er tre overordna mål som ligg til grunn
for Noreg sin medverknad i dei ulike forhandlingsprosessar og internasjonale
ressursforvaltningsfora:
Å fremme norske prinsipp
for forvaltning av levande marine ressursar, i første rekkje prinsippet om
berekraftig forvaltning basert på best tilgjengeleg vitskapleg kunnskap
og prinsippet om økosystembasert forvaltning.
Å sikre Noreg ein rettferdig del ved kvotefordeling
av felles regulerte bestandar, i første rekkje basert på sonetilhøyrsleprinsippet.
Å sikre ein tilfredsstillande kontroll
og handheving innan dei forvaltningsregime som Noreg deltek i.
Det er særleg tre saksfelt som har fått mykje merksemd
dei seinare åra. For det første blir det i meldinga gjort greie
for kampen mot ulovleg, urapportert og uregistrert fiske. Dette
er ei sak regjeringa har arbeidd med i fleire år. Dette arbeidet
vil halde fram. For det andre har Noreg dei seinare åra særleg sett
utkast av fisk på dagsordenen. Eit tredje område det er naturleg
å omtale særskilt er internasjonale havmiljøprosessar der Noreg
etter kvart har fått ei sentral rolle.
Etter FN sin havrettskonvensjon av 10. desember
1982 har kyststatane suverene rettar til å utnytte ressursane i
havet innanfor dei økonomiske sonene. Dei kyststatane som deler ein
eller fleire fiskebestandar skal samarbeide om regulering og vern
av bestandane. Ein omfattande del av norsk fiske skjer på bestandar som
vi deler med andre land.
Kyststatane har ei plikt til å fremje ei forsvarleg ressursforvaltning
som samstundes skal ta omsyn til dei økonomiske behova til kystbefolkninga.
Norske styresmakter legg vekt på dette når den norske fiskeripolitikken
vert utforma. I tråd med dette fører Noreg årleg tosidige og fleirsidige
forhandlingar med ei rekkje land om forvaltning og vern av fiskebestandar,
om gjensidig fangstløyve og fiskekvotar, og om einsidig løyve for
fiskarar i nokre land til å fiske i dei norske 200 nautiske mil-sonene.
Stortinget gav 11. juni 1996 samtykke til ratifikasjon
av FN sin havrettskonvensjon av 10. desember 1982 og FN-konvensjonen
av 4. desember 1995 om fiske på det opne hav, som supplerer FN sin
havrettskonvensjon av 10. desember 1982. FN-avtalen om fiske på
det opne hav forpliktar også til samarbeid om forsvarleg forvaltning
av vandrande og langt migrerande bestandar. Noreg har derfor i aukande
grad teke del i samarbeidet i ulike relevante internasjonale organisasjonar.
Den 28. august 2009 vart det semje om ein tekst for
ein global bindande avtale om hamnestatstiltak for å førebyggje,
hindre og eliminere ulovleg, urapportert og uregulert fiske. Avtalen
trer i kraft når 25 statar har slutta seg til. Forslag til vedtak om
samtykke til ratifikasjon av avtalen vart fremma for Stortinget
i Prop 54 S (2010–2011), og vedteke 26. april 2011.
Undersøkingar viser at fisk som vert kasta ut berre
unntaksvis overlever. Utkast av fisk er derfor å sjå på som ei sløsing
med ressursar. I tillegg vil ikkje fisken som vert kasta ut verte
registrert i fangststatistikken, noko som gjev havforskarane eit
mangelfullt talgrunnlag å basere bestandsestimata sine på.
Noreg innførte eit utkastforbod allereie i 1987.
I starten omfatta forbodet torsk, men det har sidan blitt utvida
til å gjelde alle kommersielt viktige bestandar. Årsaka til utkastforbodet
var bestandssituasjonen for torsk i Barentshavet. Etter fleire svake
årsklassar fekk ein i 1983 ei sterk årsklasse. Erfaring frå tidlegare
viste at sterke årsklassar vart kraftig reduserte på grunn av utkast, noko
ein ville unngå ein gong til. Forbodet verka med ein gong inn på
fiskarane si åtferd. Styresmaktene innsåg likevel at utkast av fisk
ikkje opphøyrer på grunn av eit forbod. Det har difor i åra etter
vorte utvikla ei rekkje tiltak for å unngå utkast.
Det er utfordrande å handheve utkastforbodet. Fiskeriforvaltninga
arbeider difor ut ifrå ei heilskapleg tilnærming om å regulere fiskeria,
slik at poten-siell utkastfisk ikkje kjem med i fangstane. Dette
kan vere fisk under minstemål, bifangst som overstig tilleten innblanding,
eller fisk som fiskarane ikkje har kvote på, eller som det er forbode
å fiske. Reguleringane som medverkar til å redusere risikoen for
utkast, kan klassifiserast i fire kategoriar: kvotegrunnlag, bifangst,
skifte av fiskefelt og stengde område.
Dei siste åra har Noreg meir enn før retta merksemda
mot utkast i andre land, særleg utkast frå EU-fartøy. Målet har
vore å redusere risikoen for utkast og bidra internasjonalt med
våre erfaringar i samband med eit utkastforbod.
Samtidig har Noreg teke initiativ for å få denne saka
på dagsordenen globalt. Det første initiativet var under forhandlingane
om fiskeriresolusjonen i generalforsamlinga i FN hausten 2008. Etter
eit norsk forslag vart det her semje om ein paragraf om ein handlingsplan
mot utkast. Generalforsamlinga til FN bad FAO sin fiskerikomité
(COFI) i 2009 om å vurdere ein handlingsplan mot utkast. Dette la
grunnlaget for at FAO på fiskerimøtet sitt (COFI) i februar 2011,
vedtok internasjonale retningsliner mot utkast av fisk.
Det å bruke marine nettverk av verneområde som
eit verkemiddel for å verne marine ressursar, er no i utvikling
i dei to næraste fiskeri- og havmiljøorganisasjonane våre, NEAFC
(Den nordaust-atlantiske fiskerikommisjonen) og OSPAR (The Convention
for the Protection of the Marine Environment of the North East Atlantic).
I 1992 oppmoda FN-konferansen for miljø og utvikling
(UNCED) om å forhandle fram ei presisering av det globale regimet
om fisket utanfor dei økonomiske sonene. Under generalforsamlinga
vart det i 1993–1995 framforhandla ein FN-avtale om fiske på det
opne havet (UN Fish Stocks Agreement). Forvaltningsprinsippa i avtalen
gjeld også innanfor dei økonomiske sonene. Avtalen pålegg statane
å bruke ei føre-var-tilnærming i fiskeriforvaltninga og viser til omsynet
til bevaring av biodiversitet og økosystembasert forvaltning. I
det nordaustatlantiske området har ICES leia dette arbeidet.
Generalforsamlinga i FN vedtek årlege resolusjonar
om havmiljø og fiskerispørsmål som mellom anna gjev overordna retningslinjer
for korleis statar og regionale organisasjonar bør forvalte det
marine miljøet. Eit tema som har blitt diskutert i mange fora internasjonalt
sidan hundreårsskiftet, er fiske ved og øydelegging av sårbare økosystem.
Ulovleg, urapportert og uregulert (UUU) fiskeriaktivitet
er ei global, regional, nasjonal og lokal utfordring for ei forsvarleg
utnytting av fiskebestandane og for marine økosystem. UUU-fiske skjer
ikkje berre på bestandar som Noreg som kyststat har eit forvaltningsansvar
for. Den overnasjonale karakteren som UUU-aktiviteten ofte har,
gjer at vi må ha ei brei tilnærming til desse spørsmåla.
Den nye havressurslova tok til å virke 1. januar 2009.
Det er eit sentralt mål og eit viktig tiltak å få innarbeidd denne
lova i fiskeriforvaltninga gjennom forskriftsarbeid.
Fiskeridirektoratet, Kystvakta, Norges Råfisklag og
Norges Sildesalgslag utarbeider nasjonale strategiske risikovurderingar
for kontrollstyresmaktene. Slik sikrar vi at kontrollressursane
vert sette inn der det er mest sannsynleg at det skjer lovbrot og
der følgjene av lovbrot er størst. Risikovurderingane er også eit
viktig hjelpemiddel for å samordne innsatsen til dei sentrale aktørane
i ressurskontrollen i fiskeria.
Den nasjonale inspeksjonen skal forsterkast
mellom anna ved hjelp av eit elektronisk system for risikovurdering,
ELORV, som er under utvikling. Når systemet er ferdig oppbygd vil
det kontinuerleg risikovurdere aktørane i fiskerinæringa og sikre
at dei rette objekta, på havet så vel som på land, vert kontrollerte.
Dette vil gjere ressurskontrollen meir målretta og vil effektivisere
kontrollinnsatsen både på kaikanten og i etterføljande kontrollar
(omsetningskontrollar).
EU vedtok ei rådsregulering den 29. september 2008
om å etablere eit system for å nedkjempe UUU-fiske. Reguleringa
tok til å virke 1. januar 2010, og inneber mellom anna at det må
skrivast ut fangstsertifikat for villfanga fisk som skal eksporterast
til EU. Fangstsertifikata skal følgje produkta heilt til dei vert
omsette i marknaden. Som ei følgje av det som er nevnt over, har
salslaga i samarbeid med Fiskeridirekatoratet utvikla og implementert
eit system for utskriving av fangstsertifikat, www.catchcertificate.no.
I 2010 vart det innførd krav om elektronisk
rapportering (ERS) for fartøy over 21 meter og krav om posisjonsrapportering
for fartøy over 15 meter. Fartøy mellom 15 og 21 meter vart pålagd elektronisk
rapportering frå og med 1. januar 2011. Elektronisk rapportering
erstattar føring av fangstdagbok i papirform.
Frå 1. januar 2009 har Fiskeridirektoratet igjen hatt
i drift ein tips- og beredskapstelefon. Kontroll- og overvakingssenteret
til Fiskeridirektoratet (FMC Norway) vart sett i drift 29. mai 2009. Senteret
samordnar ei rekkje kontroll- og overvakingsoppgåver.
Noreg rår over ei rekkje maritime sporings-
og rapporteringssystem under ulike etatar. Desse systema må vi sjå
i samanheng, og dei må utnyttast for å oppnå maksimal verknad. Det
er eit klart mål å få så god oversikt over UUU-fisket som mogleg.
Satellittsporing av fiskefartøy er svært viktig,
og det vert arbeidd for å få på plass ein avtale om fullstendig
utveksling av sporingsdata med Russland for å oppnå best mogleg
innsyn i den samla fiskeriverksemda.
Kontrollavtaler er nyttige verktøy i kampen
mot UUU-fiske, og Noreg ønskjer å inngå nye avtaler med blant andre
Senegal og Kina. Det er også ønskjeleg å følgje opp den eksisterande
avtalen med Grønland. Det finst også generelle fiskeripolitiske
avtalar med Canada, USA, Sør-Korea, Kina og Japan, og det bør vurderast
om kontrollsamarbeid med desse statane kan utviklast under dei eksisterande
avtalane.
Gjennom NEAFC ønskjer vi å styrkje regelverket
om landingskontroll og sporing av fisk og fiskeprodukt. Eit anna
viktig spørsmål som må drøftast i NEAFC er svartelistingssystemet
for NEAFC-medlemsstatar.
Systematiske UUU-aktivitetar i stor skala er
prega av enkelte store internasjonale kriminelle aktørar. I arbeidet
mot desse nettverka må det leggjast til rette for samarbeid mellom
politiet i seljar- og kjøparland for å etterforske eventuelle kriminelle
tilhøve. I generalforsamlinga i FN sin fiskeriresolusjon frå 2008
vert det peika på at det kan vere sambandslinjer mellom UUU-verksemd
og annan grenseoverskridande organisert kriminalitet. For å ha ei
heilskapleg tilnærming til UUU-spørsmåla må vi ta dette poenget
med i vurderinga av framtidige tiltak.
Fleire land har teke til orde for at eit globalt
register av fiskefartøy kan bli eit nyttig verktøy i kampen mot
UUU-verksemda. Dette vart diskutert under møtet i COFI (FAO sin
Fiskerikomitè) i januar 2011. Ein del land uttrykte skepsis til kven
som skal betale rekninga for dette, og meinte at eit slikt register,
så langt som mogleg, må byggje på eksisterande system.
Fiskeriforvaltningas analysenettverk (FFA) vart etablert
i 2009, og er eit konkret tiltak mot organisert kriminaIitet knytt
til ulovleg fiske (Meld. St. 7 2010–2011 «Kampen mot organisert
kriminalitet«). FFA er også identifisert som eit av fleire tiltak
mot fiskerirelatert kriminalitet i regjeringas handlingsplan mot
økonomisk kriminalitet frå 2011.
I Prop. 1 S (2010–2011) heiter det:
«Norge jobber for at forvaltning av marine ressurser
skjer i tråd med anerkjente prinsipper som blant annet bærekraftig
bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning og havressurslova.
Disse prinsippene er forankret i folkerettslige konvensjoner og
er derfor sentrale for Norge. Dette gjelder i våre egne fiskerisoner,
på det åpne hav og i andre nasjoners fiskerisoner.»
For å kunne nå dette målet for ressursforvaltninga,
trengst det informasjon om og kontroll med alt ressursuttak i norske
jurisdiksjonsområde. Fysisk kontroll med all fiskeaktivitet er ein
sentral del av det norske systemet for kontroll og handheving. Dette
inneber kontroll på alle nivå, til havs, under landing og ved omsetning
av fiskefangstar. I Noreg har Fiskeridirektoratet ansvaret for ressurskontrollen
saman med Kystvakta og salslaga.
All import og alle landingar av fisk i EU frå
tredjeland må ha eit fangstsertifikat etter 1. januar 2010. Dei
norske fiskesalslaga skriv ut og godkjenner norske fangstsertifikat.
Salslaga har i tillegg hovudansvar for all førstehandsomsetning
av fisk i Noreg, og salslaga utfører ein viktig del av kontrollarbeidet.
I internasjonale samanhengar vert det norske systemet
med nært samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakta og salslaga
ofte framheva som ein vellukka modell for god ressurskontroll.
Frå 1. juli 2010 vart alle norske fiske- og
fangstfartøy over 21 meter pålagt å rapportere fangst- og aktivitetsdata
elektronisk til Fiskeridirektoratet. Frå 1. januar 2011 vart plikta
utvida til også å gjelde fartøy over 15 meter.
Kontroll med ressursuttaket på felles fiskebestandar
krev eit nært samarbeid mellom dei landa som deler ressursane. Eit
slikt samarbeid er inngått med begge dei to partane som Noreg deler
viktige fiskeressursar med: Russland og EU. Noreg har også inngått
avtalar om kontroll direkte med enkelte medlemsland i EU og fleire
andre nasjonar.
Fiskeridepartementet innførte frå 1. juli 2000 satellittovervaking
av alle norske fiske- og fangstfartøy over 24 meter. Plikta vart
utvida til å gjelde alle fartøy over 21 meter frå 1. oktober 2008,
og frå 1. juli 2010 vart dette gjeldande for alle fartøy over 15
meter. Desse fartøya er underlagte sporing i område både under norsk
og utanlandsk fiskerijurisdiksjon.
Dei viktigaste tosidige forhandlingane for 2011 er
førte med Russland, EU, Færøyane og Grønland. Det er også ført forhandlingar
med EU på vegne av Danmark og Sverige om fiske i Skagerrak og Kattegat,
og med EU på vegne av Sverige om ein avtale om svensk fiske i Noreg
si økonomiske sone.
Noreg har i 2010 også samarbeidd med Island
og Grønland om gjennomføring av trepartsavtalen om regulering av
lodde i området mellom Island, Grønland og Jan Mayen og med Island
om kvotebyte og oppfølging i tråd med Smottholavtalen.
Det vart også i 2010 gjennomført fempartsforhandlingar
om norsk vårgytande sild mellom Noreg, Island, Færøyane, EU og Russland. Tidleg
på hausten i 2010 vart det underteikna ein kyststatsavtale for 2011.
Noreg tek vidare del i dei årlege kyststatsforhandlingane
om makrell. Her har ein framleis ikkje lukkast med å få på plass
ein ny avtale. Noreg har også vore med i kyststatsforhandlingane
om ein avtale om eit internasjonalt forvaltningsregime for kolmule.
Avtalen er vidareført mellom Noreg, Island, Færøyane og EU i 2011.
Noreg er medlem av og tek del i dei årlege møta i
dei regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonane NAFO (North Atlantic
Fisheries Organization) og NEAFC. Noreg deltek i samarbeidet i IWC
og NAMMCO om forvaltninga av kval. Som medlem i CCAMLR er Noreg
representert på møta til organisasjonen. Noreg tek også del i det
internasjonale fiskerisamarbeidet innan organisasjonen ICCAT og
i den regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen SEAFO.
Noreg er medlem i Det internasjonale råd for havforsking,
ICES. ICES er ein ubunden, vitskapleg organisasjon som gjev regionale
fiskeri- og miljøorganisasjonar, EU og statane ved Nord-Atlanteren
råd om forvaltninga av dei marine ressursane og det marine miljøet
i området.
Dei årlege forhandlingane Noreg fører med andre
land er baserte på rådgjevinga frå ICES.
I Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen fører
Noreg og Russland årleg kvoteforhandlingar om totalkvotar for fellesbestandane
i Barentshavet. Fellesbestandane er nordaust-arktisk torsk, nordaust-arktisk
hyse, blåkveite og lodde. Partane vart i 2006 einige om å forvalte kongekrabbebestanden
kvar for seg i sine respektive økonomiske soner frå og med 2007.
Partane er også einige om at resultata frå felles forskingsinnsats
som gjeld bestandsvurderingar, migrasjon og innverknaden krabben
har på økosystemet framleis skal drøftast på dei årlege sesjonane.
Partane avtalar også fordeling av kvotane mellom
Noreg, Russland og tredjeland. Det er semje mellom partane om ei
fast prosentvis fordeling av fellesbestandane. Kvoteavtalen for
2011 mellom Noreg og Russland vart underskriven i Svolvær, Norge,
8. oktober 2010.
Noreg har tradisjonelt gitt Russland tilgang
til å fiske store delar av torske- og hysekvotane sine i Noreg si
økonomiske sone. Dette er både av biologiske omsyn (større fisk
lenger vest), og av kontroll-omsyn som er betre med ei vestleg fordeling
av fisket. Av omsyn til balansen i kvoteavtalen er Noreg og Russland
også for 2011 samde om like høve til å fiske torsk og hyse i sonene
til kvarandre.
Innanfor ramma av Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen
har Noreg og Russland dei seinaste åra gradvis utvida fiskerisamarbeidet
til nye område.
Grunna mange effektive tiltak er UUU-fisket
i Barentshavet og Norskehavet kraftig redusert dei siste åra. Dette
viser at forvaltninga er god i området og at samarbeidet mellom
Noreg og Russland fungerar.
Det har vore reell framgang i det bilaterale fiskerisamarbeidet
med Russland dei seinare åra på fleire område. Dette har blant anna
fått konkret utslag i redusert overfiske. Ifølgje berekningar gjort
av Fiskeridirektoratet har overfisket av torsk i Barentshavet vorte
redusert med 84 pst. frå 101 300 tonn i 2005, til om lag 15 000
tonn i 2008. Ein er i samarbeidet einige om at det ikkje er registrert
overfiske eller ulovlig fiske av torsk i 2009 og 2010.
På grunnlag av rammeavtalen med EU om fiskeri,
har Noreg frå 1978 og fram til i dag inngått årlege kvoteavtalar
om Noreg og EU sitt fiske i Nordsjøen, Noreg sitt fiske vest av
Dei britiske øyane og EU sitt fiske i Noreg si økonomiske sone i
Barentshavet. Noreg vert også tildelt kvotar frå EU i grønlandske
farvatn.
Dei seinare åra har det utvikla seg ein situasjon der
torskekvoten Noreg tilbyr EU har auka medan bestandar EU gjev Noreg
som motyting minkar. Dette gjer at Noreg i 2011 heldt tilbake over
14 000 tonn torsk.
Innanfor ramma av det bilaterale fiskerisamarbeidet
er Noreg i ein prosess med EU i spørsmålet om langsiktige tiltak
i forvaltninga av viktige kommer-sielle fiskebestandar i Nordsjøen.
Partane har no på plass forvaltningsplanar for sild, sei, torsk
og hyse som legg fast bestandsnivå og tiltaksgrenser som grunnlag
for å fastsetje kvotar. For botnfiskbestandane i Nordsjøen er det særskilt
torsken som har vore i dårleg forfatning. Partane har derfor, i
samsvar med råd frå ICES, vorte einige om ein ny gjenoppbyggingsplan
for torsk.
I arbeidet med å forbetre beskatningsmønsteret
i Nordsjøen er utkast av fisk eit særleg og samansett problem. Dei
seinare åra er det avtalt mange tiltak for å redusere utkast. EU
har innført eit forbod mot high-grading/utsortering av botnfisk
i Nordsjøen. Partane vart i 2009 einige om eit system for opning
og stenging av felt for å beskytte yngel og småfisk. Dette vart
iverksett 1. september 2009 og vart evaluert grundig i 2010. Evalueringa
av systemet for stenging og opning av fiskefelt viste at det ikkje
var effektivt nok, og i forhandlingane om ein avtale for 2011 vart
vi ikkje einige om eit nytt felles system. Derfor planlegg Noreg
å innføre eit betre system i norsk sone i Nordsjøen.
Gjensidig satellittsporing vart innført 1. januar 2000.
Frå 1. februar 2004 vart det innført like prosedyrar for landing
og veging av pelagiske fangstar og eit standard vasstrekk frå slike
fangstar på 2 pst.
Noreg og EU underteikna 4. desember 2010 ein kvoteavtale
for 2011.
Dei årlege avtalane mellom Noreg og Færøyane opnar
for eit gjensidig fiske i sonene til kvarandre. Det vart ikkje inngått
nokon kvoteavtale mellom Noreg og Færøyane for 2011. Sidan partane
ikkje vart einige i makrellforhandlingane, vart det ikkje forhandla
om nokon bytteavtale for 2011. Noreg er bekymra over Færøyane si
haldning til ei ansvarleg ressursforvaltning.
Det har vorte forhandla fram årlege fiskeriavtalar
mellom Noreg og Grønland sidan 1991. For norske fiskarar er kvotane
på dei kommersielt viktige artane blåkveite, uer og torsk av størst verdi.
Noreg og Grønland inngjekk ein avtale om kontrollsamarbeid
4. mars 2005. Avtalen er vidareførd i 2011. Partane er einige om
å setje i verk eit samarbeid om å etablere elektronisk fangstdagbok
med intensjon om gjensidig rapportering i kvarandre sine soner i
løpet av 2011.
Noreg og EU vart 4. desember 2010 samde om reguleringane
for fisket i Skagerrak og Kattegat i 2011.
Ifølgje Skagerrak-avtalen, som er frå 1966,
er havet utanfor 4 nautiske mil å sjå på som ope hav. I dag har
Noreg 12 nautiske mils-territorialfarvatn og økonomisk sone utanfor
det. Det finst såleis ikkje ope hav i Skagerrak. Noreg har difor starta
ein prosess med sikte på å endre rammeverket, slik at det vert i
tråd med moderne havrett. Som ein start på dette sa Noreg opp Skagerrak-avtalen
i 2009. Overeinskomsten opphøyrer 7. august 2012.
Norsk vårgytande sild (NVG-sild) er den største fiskebestanden
i Nord-Atlanteren og den største sildebestanden i verda. 18. januar
2007 vart det på ny underteikna ein kyststatsavtale mellom EU, Færøyane,
Island, Noreg og Russland om forvalting av NVG-silda for 2007. Denne
avtalen gav Noreg 61 pst. av NVG-silda. Avtalen inneheldt òg ein
langsiktig forvaltningstrategi. Partane var også samde om bilaterale
avtalar om sonetilgang.
For 2011 har kyststatane sett TAC til 988 000 tonn,
som er ein reduksjon på om lag 33 pst. frå 2010. Noregs del på 61
pst. ligg fast og utgjer for 2011 602 680 tonn. Sildebestanden er
i god forfatning og vert hausta berekraftig. Reduksjonen i kvotane
for 2011 kjem av ei svakare rekruttering etter 2004.
Noreg, EU, Færøyane og Island har inngått ein kyststatsavtale
om forvaltninga av kolmule i 2011. Noreg og EU er einige om å oppretthalde den
gjensidige sonetilgangen for 2011 på same nivå som i 2010. Dette
inneber at norske fartøy også i år kan fiske 68 pst. av den norske
kyststatskvoten i EU-sona. I kyststatsavtalen har norske fartøy
òg fått vidareført sonetilgang til færøysk sone i 2011.
På bakgrunn av ekspansjonen i det uregulerte makrellfisket
i internasjonalt farvatn, fremma Noreg, EU og Færøyane eit felles
forslag om regulering av makrellfisket i internasjonalt farvatn,
på det ekstraordinære årsmøtet i NEAFC 8.–9. februar 1999. Forslaget
vart vedteke mot stemmene til Russland og Island.
Med det felles forslaget aksepterte Noreg og
EU implisitt at Færøyane var kyststat til makrellbestanden. Dette
førte til at dei tre partane kunne starte forhandlingar om etablering
av eit nytt forvaltningsregime for makrell.
Partane vart ikkje einige om ein ny trepartsavtale for
2010. Noreg og EU inngjekk derfor ein bilateral avtale om forvaltninga
av makrell 26. januar 2010. I avtalen vart partane samde om fordelinga seg
imellom og tilgang til kvarandre sine farvatn for fisket etter makrell.
15.–18. mars 2010 møttest Noreg, EU, Færøyane
og Island med sikte på å inngå ein ny kyststatsavtale om framtidig
fordeling og forvaltning av makrell. Dette var første gong Island
var invitert til å delta på lik linje med dei opphavlege kyststatane.
Russland deltok som observatør. Forhandlingane vart avslutta utan
resultat. Usemja gjaldt Island og Færøyane sine krav til bestandsfordeling
og sonetilgang.
I løpet av 2010 vart det halde heile seks forhandlingsrundar
om forvaltning av makrell, utan at partane nærma seg nemneverdig.
Forhandlingane held fram i 2011.
Partane i prosessen om fordeling og regulering av
snabeluer i Irmingerhavet er kyststatane Island, Grønland og Færøyane
og ikkje-kyststatane EU, Noreg og Russland. Alle partane utanom
Russland vart i mars 2011 samde om ein fordelingsnøkkel og nedtrappingsplan
for fisket. Noreg har i denne avtalen ein andel på 3,85 pst. av
totalen. Det samla uttaket har vore altfor høgt, og Russland er
ein av dei store aktørane i dette fisket. Uttaket vil truleg vere
vesentleg høgare enn ICES si tilråding så lenge Russland ikkje vil bli
part i ein avtale. Avtalen som no er inngått, inneber ei utvida
tid- og områdeavgrensing for fisket.
Når det gjelder snabeluer i Norskehavet, så
tilrår ICES nullfiske i mangel av ein gjenoppbyggingsplan. Den norske
haldninga var og er at det er viktig av omsyn til bestanden å få
regulert dette fisket.
Ei uavhengig utgreiing vart sett i gang av NEAFC
i 2008 med tanke på å etablere eit vitskapleg fundament for ein
fordelingsnøkkel. Rapporten konkluderte med at sonetilhøyrsla til Noreg
ligg på minst 90 pst. Noreg inviterte dei andre NEAFC-partane til
drøftingar om fordeling hausten 2009, utan at ein vart samde.
Det overordna målet til Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen
(NAFO) er å bidra, gjennom konsultasjonar og samarbeid, til langsiktig bevaring,
optimal utnytting og rasjonell forvaltning av fiskeressursane i
konvensjonsområdet. NAFO har i 2011 12 medlemsland, frå Nord-Amerika,
Europa, Asia og Karibia. Fire av medlemslanda er kyststatar til
konvensjonsområdet: USA, Canada, Frankrike og Danmark.
Den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen har som
formål å sørgje for ei langsiktig bevaring og optimal utnytting
av fiskeressursane i konvensjonsområdet. For å nå målet skal kommisjonen sørgje
for at forvaltninga er basert på den best tilgjengelege vitskapelege
kunnskapen og ei føre-var-tilnærming.
NEAFC har i første rekkje ein samordnande funksjon
i reguleringa av fisket etter bestandar som vandrar mellom partane
sine økonomiske soner og internasjonalt farvatn. Det gjeld makrell,
kolmule, norsk vårgytande sild og uer. Det vert gjort kyststatsavtalar
for desse bestandane. Partane til NEAFC er Danmark, EU, Island,
Noreg og Russland.
På årsmøtet i 2005 oppretta NEAFC for første gong
ei såkalla svarteliste. Det vil seie ei liste over fartøy som ikkje
har rett til å fiske i NEAFC sitt reguleringsområde eller som har
motteke fisk frå slike fartøy. Reglane gjeld for fartøy som ikkje
fører flagget til eitt av medlemslanda i NEAFC. Fram til 1. mai
2007 omfatta regelverket berre aktivitet i internasjonalt farvatn,
men etter regelendringa gjeld det også aktivitet i medlemslanda
sine økonomiske soner. Svartelista fartøy skal ikkje få løyve til
å gå i hamn eller ta imot sørvis eller forsyningar, føreta mannskapsbyte
og liknande i hamnene til medlemslanda. På årsmøtet i 2007 vedtok NEAFC
at fartøy som står på svartelistene til NAFO, CCAMLR og SEAFO og
som ikkje er flagga i nokon av NEAFC-landa, skal inkluderast i svartelista
til NEAFC.
NEAFC har, som første regionale fiskeriforvaltningsorganisasjon,
etablert reglar for hamnestatskontroll (Scheme of Control and Enforcement)
som har vist seg å vere eit effektiv verkemiddel i kampen mot ulovleg
fiske. Det nye regelverket vart sett i kraft 1. mai 2007. NEAFC
har også sett i verk eit omfattande opplegg for satellittovervaking
av fiskeria i Nordaust-Atlanteren.
Under årsmøtet i 2009 vedtok NEAFC eit forbod mot
utkast i NEAFCs reguleringsområde for dei viktigaste artane som
vert regulerte av NEAFC i anneks I A i kontroll- og handhevingsregimet. Vedtaket
har formelt tredd i kraft 3. mars 2010. EU reserverte seg mot tilrådinga,
og vedtaket er difor ikkje bindande for EU.
Under årsmøtet i 2010 vart det berre gjort mindre justeringar
i kontroll- og handhevingsregimet.
Noreg er medlem av Den internasjonale kvalfangstkommisjonen,
IWC, som regulerer fangst av større kvalartar. I 1982 vedtok IWC
eit totalforbod mot all kommersiell kvalfangst. Noreg har reservert
seg mot dette forbodet, og er difor ikkje bunden av det. Hovudsaka
i IWC er no diskusjonen om kva som skal vere IWC si oppgåve i framtida.
Det er uklart om det kan bli semje om noko som helst. Noreg kan
vanskeleg gå med på kompromiss som ikkje opnar for at IWC igjen tek
til med å forvalte kvalressursane.
Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMMCO,
vart etablert i 1992. Arbeidet er konsentrert om småkval, sel og
kvalross, men studiane og samarbeidet omfattar òg dei store kvalartane.
Noreg er saman med Færøyane, Grønland og Island medlem i kommisjonen. Danmark,
Russland, Canada og Japan møter regelmessig som observatørar, og
Canada og Russland tek aktivt del i arbeidet i arbeidsgrupper.
Bestandsutrekning inneber vanlegvis å kombinere
tilgjengeleg informasjon frå fangststatistikk og data frå vitskaplege
tokt. Utfallet er grunnlag for rådgjeving om fiskekvotar, og er
elles viktig for meir grunnleggjande forsking på tilhøve som avgjer
storleiken på bestanden, rekruttering osv.
For dei fleste bestandar av interesse for Noreg vert
desse utrekningane gjort i samarbeid med forskarar frå fleire land
i arbeidsgrupper innanfor ICES. I Noreg brukar ein hovudsakleg modellar
der føresetnaden er at både fangstane og toktdata ligg føre som
tal på fisk fordelt på alder.
Det finst ulike forvaltingsmålsettingar nedfelt
i forvaltingsplanar. Desse kan vere tidsavgrensa eller permanente.
I begge tilfelle bør det vere mogleg å revidere planen undervegs.
For forvaltingsmålsettingar og haustingsreglar er berekraft ei grunnleggjande
norm. Føre-var-prinsippet i forvalting av naturressursar er nedfelt
i fleire internasjonale konvensjonar.
Noreg haustar i alt 2–3 millionar tonn årleg
frå om lag 90 ulike bestandar til ein førstehandsverdi av 11–12
milliardar kroner. Her skildrar vi dei økonomisk viktigaste bestandane.
Bestanden er utbreidd i heile Barentshavet opp til
polarfronten. Frå 2005 til 2008 gjekk fangsten ned frå om lag 640 000
tonn til ca 460 000 tonn, men har auka igjen etter det. Her er det
lagt til grunn tal for eit urapportert overfiske
For perioden 2002–2005 er det ifølgje Fiskeridirektoratet
berekna eit årleg urapportert overfiske på 100 000 tonn. For 2006
var talet 80 000 tonn, i 2007 på 40 000 tonn og i 2008 på 15 000 tonn.
I 2009 og 2010 er det ikkje påvist overfiske. Dette heng spesielt
saman med innføringa av NEAFC sitt hamnestatsregime frå 1. mai 2007,
aktivt bilateralt samarbeid og auka merksemd om problemet både i
næring og opinion.
Bestanden minka frå 1993 til 1999. Den auka
att fram til 2003, og var stabil i perioden 2003–2007, før ein fekk
ein auke frå 2007 til 2011 Ein viktig grunn til auken etter 1999
er truleg betre ungfiskvern gjennom stenging av område med småfisk
og bruk av sorteringsrist i trålfiskeria. Gytebestanden er i dag
høg samanlikna med det han var i åra 1960–1990.
Hyse vert fiska gjennom heile året, i hovudsak som
bifangst i trålfisket etter torsk, særleg når bestandsnivået er
lågt. Dei siste åra har Russland og Noreg stått for meir enn 90
pst. av landingane. Dei rapporterte fangstane i 2009 var 200 000
tonn.
Bestanden av nordaust-arktisk hyse var nede
på eit svært lågt nivå i 1983–1984. Frå 1998 ser det ut til at vi
har kome i ein ny situasjon med meir stabilt god rekruttering. Alle
årsklassane etter 1998 ser ut til å ha rekruttert godt til den delen
av bestanden som overlever til 3-års alder. Grunnlaget for ei svært
positiv bestandsutvikling er framleis til stades, om bestanden vert
forvalta etter vedtekne reglar.
Kvoten for 2010 vart fastsett til 204 000 tonn. Noreg
dominerer fisket (ca. 95 pst.), og det gjennomsnittlege norske utbyttet
i perioden 1960–2010 var på 136 000 tonn.
I april 2010 gjennomførte ICES nye bestandsutrekningar.
Seibestanden nord for 62°N er i god forfatning.
Storleiken på loddebestanden og framlegg til kvote
basert på haustingsregelen vert utarbeidde av norske og russiske
forskarar etter økosystemtoktet i august–september. Delingsforholdet mellom
Noreg og Russland for denne kvoten er 60 pst. til Noreg. Frå og
med 2005 har denne gruppa rapportert til ICES si arbeidsgruppe for arktiske
fiskeri (Arctic Fisheries Working Group).
Biomassen til loddebestanden vart mykje redusert
frå 2002 til 2003, og situasjonen må kallast eit bestandssamanbrot.
Rekrutteringa har teke seg opp etter 2005. Samanbrotet i bestanden
etter 2002 skuldast først og fremst to faktorar: Svake rekrutterande
årsklassar og auka naturleg død. Samanbrotet skuldast ikkje fisket.
Den modne delen av bestanden vart hausten 2010
målt til 2,1 mill. tonn, og basert på det fastsette Den blanda norsk-russiske
fiskerikommisjonen ein totalkvote for vinteren 2011 på 380 000 tonn,
i tråd med tilrådinga frå ICES.
Den vaksne bestanden av norsk vårgytande (NVG)
sild er på årlege vandringar som dekkjer store deler av det nordlege
Atlanterhavet. Det er Noreg, Island, Færøyane, EU og Russland som fiskar
på denne sildebestanden. Silda oppheld seg for det meste i norske
farvatn, og Noreg er også største fiskerinasjonen.
Etter det totale bestandssamanbrotet på slutten av
1960-talet vart bestanden bygd opp att til det som kan kallast historiske
nivå. Først rundt 1997 var fangsten tilbake på eit nivå som likna
situasjonen før samanbrotet. I 2011 er gytebestanden rekna å vere
om lag 8 millionar tonn, ein reduksjon samanlikna med året før.
Dei norske fangstane vert tekne i overvintringsområda
og på gytefeltet med varierande fordeling mellom dei to områda frå
år til år. Russland fiskar det meste av sin kvote i norske farvatn,
på gytefelta i februar og i havet mellom Svalbardsona og Troms i
august–oktober.
Det vart hausten 2010 semje mellom kyststatane (EU,
Færøyane, Island, Noreg og Russland) om å følgje haustingsregelen
og ein totalkvote på 988 000 tonn for 2011, og ei fordeling av den
totale årlege fangsten.
Noreg og EU har ein avtale om forvalting av
nordsjøsilda frå 1998. Avtalen vart revidert i 2004. ICES åtvara
etter dette mot ei negativ utvikling i bestanden, og sju år med
dårleg rekruttering gav stor grunn til uro. Som følgje av dette
vart forvaltingsavtalen oppdatert i 2008.
Den avtalte kvoten for vaksen sild til konsum
i Nordsjøen har lenge vore lågare enn kvantumet som vert fiska.
Dei siste åra har dette kvantumet lege 10–15 pst. over kvoten, men
i 2009 var fiska kvantum om lag som avtalt. Overfisket kjem hovudsakleg
av utstrekt feilrapportering.
Den nordaustatlantiske makrellbestanden består av
tre gytekomponentar: sørleg makrell, vestleg makrell og nordsjømakrell.
Vestleg og sørleg makrell er på eit relativt høgt nivå, medan nordsjøkomponenten
framleis er på eit lågt nivå. Gytebestanden har auka med over 60
pst., frå 1,75 mill. tonn i 2002 til i underkant av 3,0 mill. tonn
i 2010. Bestandsmålingar vert utførte kvart tredje år, og i 2008
vart nordsjøbestanden målt til å vere berre 5 pst. av nivået på
1960-talet.
Uttaket frå bestanden er større enn det som
vert landa, i og med at det vert dumpa og sleppt makrell på feltet.
Det fører til auka dødsrate. Analysar viser at dette uttaket har
vore så stort at totalfangsten sannsynlegvis har vore minst 60 pst.
høgare enn oppgjeve. Innan pelagisk sektor tyder tilbakemeldingar
frå norske og samarbeidande lands kontrollstyresmakter på at det urapporterte
fisket av makrell er sterkt redusert, spesielt dei siste åra.
Den vestlege komponenten utgjer ca. 85 pst.,
og nordsjøkomponenten har vore låg (1–5 pst.) heilt sidan han vart
fiska ned på byrjinga av 1970-talet. På grunn av problem med fangsttala
vert utrekningane av gytebestanden svært usikre.
Avtalen mellom kyststatane vart revidert hausten
2008. Den reviderte forvaltingsplanen vart i 2009 evaluert av ICES
og funnen å vere i samsvar med føre-var-prinsippet dersom TAC svarar til
totalt uttak frå bestanden.
Torskelandingane fall frå 300 000 tonn i 1981
til ca. 24 000 tonn i 2007 og gjekk så litt opp att, og i 2009 var
landingane 31 000 tonn.
Det er et stort utkast av undermåls fisk i alle fiskeria.
Årsfangstane (inkludert utkast) av hyse låg på kring 220 000 tonn
i åra 1980–1986 og fall gradvis til eit nivå på 100–170 000 tonn
i tiårsperioden 1991–2002. Etter dette har fangstnivået gradvis
vorte ytterlegare redusert til vel 40 000 i 2009. Vel 10 000 tonn
av dette vart kasta ut att. Norsk fangst i 2010 var ca. 1 200 tonn inkludert
bifangst i industritrålfisket. Utbyttet av kviting har vore stabilt
dei siste ti åra, men er monaleg lågare enn i perioden 1960–1980.
Storbritannia tek om lag 80 pst. av totalfangsten. Utbytet av raudspette
har vore minkande og landingane er no på ca. 50 000 tonn, medan
dei i ein lang periode fram mot midten av 1990-talet var på over
100 000 tonn.
Gytebestanden av torsk vart redusert frå ca. 250 000
tonn i 1970 til langt under 70 000 tonn, sidan 1999. Grensa for
god reproduksjonsevne (Bpa) er vurdert å vere 150 000 tonn. ICES
har ei tredelt tilråding for fisket av torsk i 2011, og føre-var-tilnærminga
gjev ei tilråding om null-fangst.
Kolmulebestanden nådde toppen i 2003, og er
no raskt på veg nedover. Situasjonen med sterke årsklasser år etter
år ser ut til å vere dramatisk endra og årsklassene som vart gytt
i 2005–2009 ser ut til å vere blant dei svakaste som er observert. Gytebestanden
var lågare enn føre-var-grensa på 2,25 mill. tonn i 2010 og er venta
å minke ytterlegare i 2011.
Etter ein svært langvarig forhandlingsprosess vart
kyststatane (Noreg, EU, Færøyane og Island) den 16. desember 2005
samde om forvaltinga og fordelinga av kolmule frå 2006 og framover.
Denne sameinte planen vart revidert i 2008 og evaluert av ICES i
2009. Den reviderte forvaltingsplanen vart stadfesta av ICES å vere
i samsvar med føre-var-prinsippet.
Det er uråd å unngå nedgang i bestanden dersom rekrutteringa
ikkje vert høgre.