Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Meld. St. 26 (2010–2011) om fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 2011 og fisket etter avtalene i 2009 og 2010.

Komiteen viser til at dette er en årlig melding fra Fiskeri- og kystdepartementet som legges fram for Stortinget, og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken. Komiteen viser i denne sammenheng til at nitti prosent av ressursene vi høster er fra bestander vi deler med andre land, og ser det som viktig at Fiskeri- og kystdepartementet har en aktiv rolle internasjonalt med å ivareta norske interesser. Komiteen merker seg at årets melding blant annet omtaler kvoteavtalene for 2011, og kontrolltiltak som er iverksatt for å kontrollere norsk og utenlandsk fiske på de avtalte kvotene, i tillegg til kontrollsamarbeidet med andre land og tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Komiteen er kjent med at en hovedsak for samarbeidet mellom Norge og Russland om forvaltning og kontroll i Barentshavet også i fjor var å styrke kontrollen med uttak og omlasting av fisk i Barentshavet. Komiteen ser det som positivt at våre land er enige om å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene, og merker seg at det ikke er registrert overfiske eller ulovlig fiske av torsk verken i 2009 eller 2010. Komiteen merker seg at torskebestanden i nord er i svært god forfatning, og at samarbeidet med russiske fiskerimyndigheter har gitt gode resultater.

Komiteen merker seg videre at det i forhandlingene med EU ble enighet om å redusere kvoten på torsk, i tråd med den reviderte gjenoppbyggingsplanen.

Komiteen ser det som bekymringsfullt at Island og Færøyene både i 2010 og 2011 har fastsatt betydelige makrellkvoter utenfor det etablerte forvaltningsregimet, da dette kan true bestanden.

Komiteen merker seg at Norge også i året som gikk var aktive i ulike internasjonale organisasjoner, både når det gjelder multilateralt fiskerisamarbeid og i regionale forvaltningsorganisasjoner.

Komiteen konstaterer at Norge har etablert langsiktige forvaltningsplaner for alle våre viktigste fellesbestander, og ser det som positivt at planene av ICES er bekreftet å være i tråd med føre-var-prinsippet.

Komiteen er svært tilfreds med at Norge også de siste årene har arbeidet for å redusere utkast av fisk, både nasjonalt og internasjonalt, og at fiskeriforvaltningen prioriterer internasjonalt samarbeid om ressurskontroll. Komiteen merker seg at kontrollinnsatsen er økt, og at det er gjort endringer i regelverket som har gitt resultater.

Komiteen merker seg videre den store innsatsen som er gjort for å få etablert et internasjonalt rammeverk for havnestatskontroll, og viser til at FAO i 2009 vedtok en global avtale om havnestatskontroll, etter norsk initiativ. Komiteen viser til at tiltaket er viktig i kampen mot ulovlig og uregulert fiske og organisert, internasjonal fiskerikriminalitet, og at mange av kontrolltiltakene Norge har etablert de siste årene gjennom FAO-avtalen er blitt internasjonale minimumsstandarder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at norsk sjøpattedyrpolitikk er bredt og grundig behandlet i en egen melding til Stortinget, St.meld. nr. 46 om Norsk Sjøpattedyrpolitikk (2008–2009), som fikk tilslutning fra et samlet storting. De vurderinger og linjer for regjeringens fremtidige sjøpattedyrpolitikk som ble lagt frem i denne meldingen, herunder Norges forhold til IWC, ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at regjeringen ikke har klart å få til gjennomslag internasjonalt for det norske synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig voksende bestanden av sjøpattedyr. Dette er et stadig voksende problem all den tid disse dyrene spiser mer fisk enn det den samlede norske fiskeflåten tar ut av biomasse i havet. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er i Norges interesse å være medlem av blant annet IWC på bakgrunn av Norges ønske om en bærekraftig og vitenskapelig forvaltning av de store bestandene av sel og vågehval. Disse medlemmer mener at regjeringen nå må foreta en vurdering av vårt medlemskap i IWC dersom en ikke kan dokumentere at det er en bevegelse i positiv retning hva gjelder det norske standpunktet.

Disse medlemmer har merket seg den innsats som gjøres vedrørende å få bort det som omtales som UUU-fisket. Det kan nå virke som om man har klart å få på plass relativt gode avtaler på dette feltet blant annet med Russland, slik at det kan nå se ut som om man har god kontroll på fisket i Barentshavet. Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at det nok fortsatt foregår et betydelig UUU-fiske verden over. Dette var jo blant annet en av begrunnelsene for at Norge har gått i bresjen for å få på plass en avtale om hamnestatskontroll i fiskeria. Denne avtalen kom på plass 22. november 2009, og Stortinget har allerede ratifisert denne avtalen. Avtalen trer i kraft når minst 25 land har ratifisert denne. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig all den tid det ikke finnes noen form for sanksjoner mot dem som velger å ikke ratifisere, og det er all mulig grunn til å tro at dette nettopp vil være de stater som driver med et UUU-fiske i relativt betydelig omfang enten i eget, andres eller internasjonalt farvann. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn oppfordre regjeringen til å fortsette å jobbe i alle internasjonale fora der dette kan være et tema, for å komme dette fisket til livs. I forbindelse med behandlingen av Prop. 54 S (2010–2011) Samtykke til ratifikasjon av avtale om hamnestatskontroll i fiskeria av 22. november 2009 uttalte komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende i Innst. 258 S (2010–2011):

«Videre er disse medlemmer opptatt av at dersom denne avtalen skal kunne fungere på en slik måte at den faktisk får en slutt på UUU-fisket, er det viktig at informasjonsflyten som skal skje landene imellom er av en slik karakter at en får tilgang til enhver tid relevant og oppdatert informasjon.»

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at regjeringen følger dette opp på en god og hensiktsmessig måte.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at man har et sterkt fokus ikke bare på det å motarbeide det UUU-fisket som skjer, men også intensiverer arbeidet med å komme til livs den dumpingen av fisk som vi for ofte ser skjer til havs. Dette er også et problem som gjør det vanskelig å ha kontroll på hvor mye biomasse som tas opp av havet knyttet til de enkelte bestander. Dette gjelder i EU-farvann, der en har et utkastpåbud dersom man får fisk man ikke har kvote på, men dette skjer også i Barentshavet og andre steder. Vi ser at dette blir avdekket med jevne mellomrom. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen gjennom de forhandlinger man fører med andre stater knyttet til fastsettelse av kvoter i fiske-riene, tar dette opp som tema der dette er mulig. Disse medlemmer har også med stor glede merket seg den debatt som nå går i EU-systemet knyttet til utarbeidelse av en ny fiskeripolitikk. Fiskerikomiteen i EU er meget positiv til å innføre et utkastforbud, men det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet når EU-parlamentet tar sin endelige beslutning en gang i fremtiden. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av at kystvakten får tildelt de nødvendige midler slik at de fartøyene de rår over til enhver tid kan være operative, og dermed seilende for å kunne føre tilsyn og kontroll med de fiskerier som skjer i de farvann der Norge har sine rettigheter. Kystvakten er selve bærebjelken hva gjelder det å sørge for at fisket i norske farvann skjer i henhold til gjeldende avtaler og kvoter.

Disse medlemmer er meget bekymret over at man fortsatt ikke har klart å få på plass en avtale mellom Norge, EU, Island og Færøyene knyttet til forvaltningen av den felles makrellbestanden. Dette medfører stor usikkerhet knyttet til hvor mye biomasse en faktisk tar ut det enkelte år, men mer alvorlig er det at man mister den nødvendige forutsigbarhet som skal til for å kunne planlegge tildeling av fremtidige kvoter. Island og Færøyene har nå bare ensidig fastsatt sine egne kvoter uten å ta hensyn til hva som er det totale fisket etter denne bestanden. På denne bakgrunn har Norge også ilagt landingsforbud av makrell fra Island. Disse medlemmer vil be om at Norge i de neste forhandlingene knyttet til makrellbestanden forsøker å påvirke EU til å legge press på Island ved at også de iverksetter tiltak for å få på plass en avtale. Dissemedlemmer forventer at regjeringen har stor fokus på disse problemstillingene i samtaler med sine kolleger fra EU og Island.

Det vises i meldingen til det faktum at Norge i en årrekke har hatt et byttesystem med EU der de har fått fiske torsk i norsk sone i bytte mot at norske fiskere har fått fiske andre fiskeslag i EU-sonen. De senere år har det vist seg at de bestander vi har byttet til oss, i liten grad har stått i stil til det vi har gitt til fiskere fra EU. Dette har av næringen selv blitt omtalt som «papirfisk». Dette har medført at en også fra norsk side har valgt å holde tilbake deler av den torsken vi opprinnelig hadde tildelt EU. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at en i fremtiden sørger for at de byttehandler som foretas innenfor fiskerisiden gir et likeverdig bytteforhold slik at norske fiskere ikke må betale regningen for at en skal gi kvoter til EUs fiskere.