5.1 Sammendrag

Departementet understreker i meldingen at det er behov for mer kunnskap om innholdet i og dimensjoneringen av ulike spesialpedagogiske utdanninger. Det samme gjelder tilbudene til barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Departementet vil bl.a. nedsette en ekspertgruppe som skal gjennomgå og komme med forslag til forbedringer i dagens spesialpedagogiske forskning og utdanningstilbud. Departementet varsler økt bevilgning til programmet «Utdanning 2020» slik at man får mer kunnskap om årsakene til og effektene av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning.

Meldingen redegjør for hvordan departementet arbeider for å møte nye og endrede kompetansebehov i barnehager og grunnopplæringen. Det gis en oversikt over oppfølgingen av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen, de nye grunnskolelærerutdanningene og relevante etter- og videreutdanningstilbud.

Departementet sammenfatter sine forslag til tiltak på områdene forskning og utdanning slik: Departementet vil

• nedsette en ekspertgruppe til å utarbeide en kunnskapsstatus og en analyse over behov for videre satsing på spesialpedagogiske utdanninger og spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, herunder behov for nordisk samarbeid om forskning på særlig små og sårbare spesialpedagogiske områder

• øke tildelingen til Utdanning 2020 for å styrke forskning om årsaker og effekter av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og grunnopplæring

• gjennom ekspertgruppen, være pådriver for økt samarbeid for arbeidsdeling og konsentrasjon i de spesialpedagogiske fagmiljøene ved universiteter og høyskoler

• ta initiativ til systematisk samarbeid mellom universiteter og høyskoler og et regionalisert Statped, gjennom partnerskapsavtaler

• utvikle en overordnet og helhetlig strategi for å rekruttere, videreutvikle og beholde nødvendig kompetanse i barnehagen

• foreslå overfor partene i strategien Kompetanse for kvalitet at spesialpedagogiske og allmennpedagogiske emner blir prioritert i forbindelse med fornyelse av strategien fra 2012

• vurdere om spesialpedagogiske og allmennpedagogiske emner kan gis som etterutdanningstilbud for lærere.

5.2 Komiteens merknader

Status og utfordringer

Komiteen viser til departementets redegjørelse over status og utfordringer knyttet til forskning og utdanning innen det spesialpedagogiske feltet.

Forskning og utvikling

Komiteen viser til departementets gjennomgang av de senere års spesialpedagogisk forskning. Denne gjennomgangen understreker også behovet for en forsterket forskningsinnsats på dette feltet. Oppdatert forskning er viktig for å kunne videreutvikle den spesialpedagogiske tjenesten. Komiteen viser til departementets forslag om å nedsette en ekspertgruppe for å utarbeide kunnskapsstatus og analysere behov for videre satsing på spesialpedagogiske utdanninger og spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. På bakgrunn av de beslutninger som tas, skal gruppen følge opp implementeringen, samt gi støtte og råd til sektoren. Etter komiteens syn er en kunnskapsstatus en nødvendig begynnelse for å kunne styrke forskningen innen spesialundervisningsfeltet. Komiteen vil i tillegg understreke at spesialpedagogiske utdanninger må ta inn over seg de siste forskningsresultatene og at det er nødvendig med tette bånd mellom forskningsmiljøene og utdanningsinstitusjonene.

Komiteen viser videre til forslaget om å øke bevilgningen til Utdanning 2020 for å styrke forskning om årsaker til og effekter av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og grunnopplæring. Komiteen mener det spesialpedagogiske feltet er et underforsket område, spesielt sett i lys av ressursbruken som legges ned. Videre vil komiteen peke på den økte tendensen til diagnostisering og de økte forskjellene mellom gutters og jenters prestasjoner i skolen som viktige fremtidige forskningsområder.

Grunnutdanningene

Komiteen viser til departementets redegjørelse om grunnutdanningene. Komiteen er positiv til departementets ønske om å opprette en følgegruppe for førskolelærerutdanningen. Videre ser komiteen frem til innspillene fra følgegruppen for grunnskolelærerutdanninger og vil be Kunnskapsdepartementet holde Stortinget informert om dette arbeidet.

Spesialpedagogiske utdanninger

Komiteen vil understreke betydningen gode, faglig oppdaterte spesialpedagogiske utdanninger har for å sikre høyt faglig nivå på den spesialpedagogiske hjelpen elevene får. Disse utdanningene bidrar til den nødvendige kompetansen i skolen på dette feltet. Departementet har i meldingen lagt frem forslag om å be ekspertgruppen utarbeide en samlet kunnskapsstatus om de spesialpedagogiske utdanningstilbudene. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne styrke disse utdanningene dersom det skulle avdekkes behov for det.

Videre viser komiteen til forslaget om, gjennom ekspertgruppen, å være pådriver for økt samarbeid for arbeidsdeling og konsentrasjon i de spesialpedagogiske fagmiljøene ved universiteter og høyskoler. Komiteen er av den oppfatning at sterke fagmiljøer er en viktig forutsetning for å bidra til å bygge opp den nødvendige kompetansen på dette området. Økt samarbeid og arbeidsdeling synes som nødvendige virkemidler for å få til dette. Komiteen mener man må legge forholdene til rette for at fagmiljøene kan utvikle seg videre, samt at man får sikret en videre faglig utvikling av disse miljøene.

Komiteen har merket seg at departementet foreslår å ta initiativ til systematisk samarbeid mellom universiteter og høyskoler og et regionalisert Statped gjennom partnerskapsavtaler. Komiteen er positiv til dette forslaget, men vil understreke at der det er behov for det, eller der det vil være hensiktsmessig, bør aktuelle miljøer innenfor PP-tjenesten involveres i slike partnerskapsavtaler.

Etter- og videreutdanningstilbudet på det spesialpedagogiske området

Komiteen viser den omforente enigheten det er knyttet til at etter- og videreutdanning er et nøkkelelement for å sikre faglig oppdaterte medarbeidere i skolen. Dette gjelder i aller høyeste det spesialpedagogiske området også. På bakgrunn av dette viser komiteen til departementets forslag om å utvikle en overordnet og helhetlig strategi for å rekruttere, videreutvikle og beholde nødvendig kompetanse i barnehagen.

Komiteen vil understreke behovet for å se nærmere på den nødvendige kombinasjonen av kompetanse i barnehagen og i PP-tjenesten slik at man får gitt den best mulige hjelpen til de barna som trenger det.

Komiteensflertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i denne sammenhengen vise til forslaget om frivillig språkkartlegging barnehagen. Skal dette forslaget kunne realiseres på best mulig måte, fordrer det at barnehagen har tilgang på den nødvendige kompetansen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg høringsinstansene som har problematisert utfordringene knyttet til tilgang på nok kompetent personale i barnehagene på det nåværende tidspunkt. Dette er et viktig moment som må vurderes i forbindelse med eventuell språkkartlegging i barnehagen.

Komiteen vil videre vise til forslaget om å foreslå overfor partene i strategien «Kompetanse for kvalitet» at spesialpedagogiske og allmennpedagogiske emner blir prioritert i forbindelse med fornying av strategien fra 2012. Komiteen vil påpeke at dette er en nødvendig satsing, men at denne satsingen ikke må fortrenge en fortsatt satsing på etter- og videreutdanning innen basisfagene i skolen.

Komiteen har også merket seg at departementet har foreslått å vurdere om spesialpedagogiske og allmennpedagogiske emner kan gis som etterutdanningstilbud for lærere. Departementet bør vurdere om ikke også skoleledere bør kunne gis et slikt tilbud. Komiteen vil understreke at det må være en forutsetning at dette gjøres i form av moduler som er kompetansegivende, ved at den enkelte lærer oppnår studiepoeng. Slike moduler må kunne inngå som en del av større utdanninger slik at lærerne får mulighet til å bygge videre på kompetansen de har.