Departementet behandler i meldingen det kommunale
og fylkeskommunale støtteapparatet, med hovedvekt på PP-tjenesten.
Når det gjelder det statlige støtteapparatet (kapittel 6), vises
til sammendrag i separat innstilling om dette, Innst. 405 S (2010–2011).
Departementet legger fram fire forventinger
til PP-tjenesten med sikte på å tydeliggjøre mandatet og oppgavene
til tjenesten: Det forventes at PP-tjenesten er tilgjengelig og
bidrar til helhet og sammenheng. Videre forventes PP-tjenesten å
arbeide forebyggende. PP-tjenesten skal bidra til tidlig innsats
i barnehage og skole. Endelig forventes PP-tjenesten å være en faglig
kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner.
Til disse rådgivende forventningene er det knyttet
flere tiltak. I sum innebærer disse økt veiledning, informasjon
og kompetanseutvikling. Et viktig tiltak er en etter- og videreutdanningsstrategi
for PP-tjenesten. Meldingen sier også noe om hva barnehagesektoren
og opplæringssektoren kan gjøre for å få bedre informasjon og samarbeid
med foreldre og brukere av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet.
Ett av forslagene er en foreldreplakat. Hensikten er å gi helhetlig
informasjon til foreldre som har barn med behov for særskilt hjelp
og støtte i opplæringen.
Departementet foreslår en toårig prøveordning som
gir PP-tjenesten henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk (BUP) og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Videre
skal det legges opp til å etablere interkommunale kompetansenettverk
i kommunene. Målet er bedre samarbeid og samordning mellom de ulike
tjenestene i kommune, fylkeskommune og stat.
Departementet sammenfatter sine forslag til
tiltak i det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet slik:
Departementet vil
iverksette en toårig
prøveordning i en region eller noen fylker som gir PP-tjenesten
henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
(BUP) og habiliteringstjenesteen for barn og unge (HABU)
at aktuell statistikk og opplysninger om
PP-tjenesten skal inngå i den veiledende malen for årlig rapportering
om tilstanden i grunnskolen og videregående opplæring etter § 13-10
i opplæringslova
videreføre arbeidet med kartleggingsprøver
til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten
i bruk av kartleggingsverktøy
i samarbeid med KS og andre sentrale aktører,
ta initiativ til å starte arbeidet med å utvikle en etter- og videreutdanningsstrategi
for PP-tjenesten
ta opp behovet for veiledende kompetanse-
og kvalitetskriterier med KS for å vurdere ulike tilnærminger som
eventuelt kan synliggjøre hvilken kompetanse og hvilke kriterier
for god tjenesteyting som kan forventes innenfor dagens mandat og
oppgaver til PP-tjenesten
i samarbeid med kommuner/fylkeskommuner som
ønsker det, legge til rette for interkommunale kompetansenettverk
innenfor de fire Statped-regionene
utarbeide en foreldreplakat som skal gi
foreldre oversikt over gjeldende rettigheter og informere om betydningen
av brukermedvirkning. Foreldreplakaten skal gjøres tilgjengelig
på flere språk
innføre bestemmelser i barnehageloven og
opplæringslova som presiserer at barnehagen og skolen skal delta
i et samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell
plan.
Komiteen viser til
departementets redegjørelse av status og utfordringer for dagens
situasjon, og deler vurderingen av at det i mange tilfeller tar lang
tid før barn får den nødvendige hjelpen. Komiteen vil
videre vise til at PP-tjenesten i mange kommuner og fylkeskommuner
har for lang ventetid. Denne ventetiden kan også øke når det er
behov for å samordne tjenester fra flere hold. På bakgrunn av dette
deler komiteen synet på at det er nødvendig med en
bedre samordning av tjenestene, noe meldingen har som mål å bidra
til.
Komiteen viser til
de fire forventingene til PP-tjenesten som presenteres i meldingen:
PP-tjenesten er tilgjengelig
og bidrar til helhet og sammenheng
PP-tjenesten arbeider forebyggende
PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats
i barnehage og skole
PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste
i alle kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen er enig i at dette er
mål PP-tjenesten i hver enkelt kommune og fylkeskommune bør strekke
seg etter for å kunne yte den nødvendige spesialpedagogiske hjelpen
til elevene som har behov for det. Komiteen vil i
denne sammenheng legge avgjørende vekt på behovet for tidlig innsats.
Det gir grunn til bekymring at bruken av spesialundervisning er
på det høyeste i tiende klasse, men er veldig lav i første klasse.
På den bakgrunn støtter komiteen tiltak som bidrar
til økt fokus på tidlig innsats i PP-tjenesten. Komiteen deler
departementets ønske om at PP-tjenesten skal kunne arbeide mer systemrettet
og kunne arbeide tettere på den enkelte barnehage og skole.
Komiteen finner grunn til å understreke
at det er avgjørende viktig at nasjonale utdanningsmyndigheter initierer
målrettede utviklingsprosesser som skal minske byråkratiet knyttet til
spesialundervisning og frigjøre tid fra utredning til direkte elevrettet
innsats der eleven er. Veiledning av lærere og de elevene det gjelder, og
større fokus på forebyggende innsats er viktig om man skal kunne
lykkes med tidlig innsats og kunne unngå at et stadig økende antall
elever må utredes av PP-tjenesten. Komiteen har merket seg
at en mer skolenær virksomhet er ønskelig også sett fra PP-tjenesten.
Komiteen er opptatt av at PP-tjenesten
må rustes til å møte de utfordringene elevgruppen representerer.
Bedre kartleggingsverktøy, kompetanseheving og nettverksbygging
vil være sentrale tiltak i denne sammenheng.
Komiteen viser til departementets
første forventing til PP-tjenesten, at PP-tjenesten er tilgjengelig
og bidrar til helhet og sammenheng. PP-tjenesten er en avgjørende
del av apparetet som skal sikre gode tjenester til barn som trenger det.
Komiteen støtter departementets
forslag om en forsøksordning som gir PP-tjenesten i utvalgte fylker
eller innenfor en region henvisningsrett til BUP (barne- og ungdomspsykiatriske
poliklinikker) og HABU (habiliteringstjenesten for barn og unge).
Dette forslaget har fått bred støtte i høringssvarene til Midtlyng-utvalgets
rapport. En slik ordning vil være en viktig måte å sikre mer sammenhengende
tiltak overfor barn og unge. Komiteen mener at et
slikt tiltak vil bidra til betydelig forenkling for de barna det
gjelder og at det vil kunne gi dem raskere hjelp.
Komiteen vil peke på nødvendigheten
med at PP-tjenesten er tilgjengelig for både skoler og barnehager,
men også for foreldre slik at de vet hvor de kan henvende seg for
å få hjelp. Komiteen støtter forslaget om at aktuell
statistikk og opplysninger om PP-tjenesten skal inngå i den veiledende
malen for årlig rapportering om tilstanden i grunnskolen og videregående
opplæring etter § 13-10 i opplæringslova. Kompetansen PP-tjenesten
innehar er sentral for å kunne løse utfordringer i skolen. Skoleeier
må sikres god informasjon om PP-tjenestens arbeid, for å kunne følge
opp bruken av spesialundervisning lokalt.
Komiteen viser til departementets
andre forventing til PP-tjenesten, at PP-tjenesten arbeider forebyggende. Komiteen vil
vise til at PP-tjenesten selv ytrer ønske om å kunne arbeide mer systemrettet
og bistå skolene med organisasjonsutvikling. Det er viktig at forholdene
PP-tjenesten arbeider under legges til rette for dette.
Komiteen viser til departementets
tredje forventing til PP-tjenesten, at PP-tjenesten bidrar til tidlig
innsats i barnehage og skole. Dette er et helt nødvendig grep for
å styrke spesialundervisningen i skolen og bidra til at barn som
trenger det får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig. PP-tjenesten
bør bidra til å finne løsninger som gir den enkelte hjelp innenfor
rammen av tilpasset opplæring. Etter komiteens syn
vil det være hensiktsmessig, slik meldingen påpeker, å komme frem
til løsninger som bidrar til at PP-tjenesten kan komme med forslag
til tiltak som kan gjennomføres innenfor elevens ordinære læringsmiljø. Komiteen ser
også behov for å redusere behovet for sakkyndig vurdering og utredninger
før man kan iverksette tiltak for å hjelpe barnet. Dette bør sees
i sammenheng med behovet for å redusere saksbehandlingstiden i PP-tjenesten.
Komiteen viser til departementets
fjerde forventing til PP-tjenesten, at PP-tjenesten er en faglig
kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. Komiteen vil
vise til kravene til sakkyndig vurdering som skisseres i meldingen.
Tilsynsrapportene fra fylkesmennene i 2007 og 2008 har avdekket
at kommunene ofte har utfordringer knyttet til å etterleve bestemmelsen
om sakkyndig vurdering. Disse funnene blir også støttet av Riksrevisjonens
rapport. Komiteen vil peke på at dette er utfordringer
som må tas på alvor og at det synes nødvendig å styrke kompetansen
i PP-tjenesten for å bl.a. kunne utarbeide sakkyndige vurderinger
som ivaretar kravene i lovverket.
Det kompetansefremmende arbeidet er av avgjørende
betydning for å sikre at PP-tjenesten er i stand til å håndtere
de komplekse henvendelsene den til enhver tid må håndtere. Komiteen vil
trekke frem departementets forslag om å videreføre arbeidet med
kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering
av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy. Minoritetsspråklige
elever representerer en betydelig elevgruppe i mange skoler. Det
er en utfordring at slike skoler ofte sliter med å ha tilstekkelig
kompetanse til å håndtere disse problemstillingene på en god måte.
Midtlyng-utvalget har foreslått grep for å styrke kompetansen
i PP-tjenesten og svært mange av høringsinstansene er positive til
dette, noe meldingen tar opp i seg. Komiteen viser
til departementets forslag om å ta initiativ, i samarbeid med KS
og andre sentrale aktører, til å starte arbeidet med å utvikle en
etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten. Komiteen vil likevel
påpeke at det vil være hensiktsmessig å se etter- og videreutdanningsbehovet
i PP-tjenesten som en del av en samlet, helhetlig kompetansehevingsstrategi
for grunnopplæringen. En slik strategi bør kunne ivareta behovet
til ulike typer profesjonsgrupper i skolen. Komiteen viser
også til departementets forslag om å ta opp behovet for veiledende
kompetanse- og kvalitetskriterier for PP-tjenesten med KS for å
vurdere ulike tilnærminger som eventuelt kan synliggjøre hvilken
kompetanse og kriterier for god tjenesteyting som kan forventes
innenfor dagens mandat og oppgaver til PP-tjenesten. Dette vil kunne
være et viktig grep for å styrke kompetansen i PP-tjenesten i kommunene,
men komiteen vil understreke nødvendigheten av at slike
kriterier kun skal fungere som en veileder og må kunne tilpasses
lokale forhold og behov.
Komiteen er videre positiv til
forslaget om å legge til rette for interkommunale kompetansenettverk
innenfor Statped-regionene, i samarbeid med kommuner/fylkeskommuner
som ønsker det. Slike kompetansenettverk vil bidra til verdifull
kompetansedeling og erfaringsutveksling. Komiteen legger
til grunn at PP-tjenesten vil være en naturlig del av slike kompetansenettverk der
dette er hensiktsmessig.
Komiteen mener at det for å skape
god inkludering og et bedre læringsmiljø for elever med særlige
behov, forutsettes at en arbeider målrettet også med hele elevgruppen.
Kompetanseheving innen organisasjonsutvikling er et avgjørende bidrag
knyttet til forebygging og dermed også et bidrag i retning av å
redusere en for stor fremvekst av elever med særlige behov. Komiteen viser
til at det i kommunene i svært liten grad finnes andre instanser
eller fagpersoner enn PPT som kan hjelpe skolene i arbeidet med
utvikling av læringsmiljøet. Komiteen viser videre
til at meldingen understreker fire forventninger til PP-tjenesten,
herunder «Forventning nr. 2» – «PP-tjenesten arbeider forebyggende». Komiteen mener
at hvis PPT´s arbeid i skolene kun er knyttet til elever med særskilte
behov, vil de aldri komme i posisjon til å bidra til læringsmiljøutvikling
generelt. Inkluderende læringsmiljøer kan ikke bygges bare med utgangspunkt
i elever med særrettigheter i skolen. Komiteen mener
PPT også bør ha et ansvar for å hjelpe skolene med å forbedre læringsmiljøene
generelt. I arbeidet med å utvikle læringsmiljøet trenger skoler
hjelp fra fagpersoner som kjenner skolen, men som ikke nødvendigvis
er en del av den. Både skolens ledelse og lærerne i klasserommene
trenger et slikt konstruktivt kritisk utenfra blikk.
Komiteen mener for øvrig det
er svært viktig å innføre gode tilbakemeldingsrutiner til lærerne
i tillegg til kontinuerlige rutiner for at lærerne stiller elevene
faglig spørsmål for å kontrollere om det faglige innholdet er forstått.
Komiteen viser til Talis-rapporten
der det fremkommer at det bare er rundt 30 pst. av lærerne som kontrollerer
om elevene har forstått det faglige innholdet. Komiteen ser
ikke bort fra at dette er en medvirkende årsak til det økende behovet
for spesialundervisning.
30 pst. av lærerne opplyser videre at de ikke
har mottatt vurdering eller tilbakemelding fra skoleleder eller
andre.
Komiteen viser til at det opprettes
et eget senter for læringsmiljø, jf. meldingen side 128, og har
forventninger om at dette skal gi en betydelig styrking av støtten
til PP-tjenesten og arbeidet med læringsmiljø i skole og barnehage,
samt en bedre koordinert og samlet statlig innsats på læringsmiljøfeltet
enn tilfellet er i dag.
Komiteen vil fremheve
viktigheten av en god rådgivningstjeneste. Midtlyng-utvalgets rapport pekte
at det er betydelige variasjoner mellom skoler, spesielt når det
gjelder organisering, kompetanse og ressurser. Komiteen mener
i lys av dette at det vil være av interesse å se nærmere på en deling
av den karriereveiledende delen og den sosiale og psykososiale delen
av rådgivningstjenesten.
Helsestasjonene og skolehelsetjenesten yter
viktige tjenester til barn og unge. I meldingen viser departementet
til Meld. St. 19 (2009–2010) Tid for læring, jf. Innst. 219 S (2010–2011),
hvor behovet for å trekke inn andre yrkesgrupper i skolen fremheves.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en plan
for hvordan man kan rekruttere andre yrkesgrupper i skolen vil bidra til
bedre tjenester for barn som har behov for hjelp. Det vil også bidra
til at ansatte med riktig kompetanse ivaretar barnas og elevenes
behov.
Disse medlemmer viser til skolehelsetjenesten
er svært dårlig utbygd i mange kommuner. Disse medlemmer mener
det er behov for et kraftig, nasjonalt løft for skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer vil understreke
at skolehelsetjenesten er en viktig del av skolen, men også en viktig
del av sikkerhetsnettet i velferdsstaten. En god skolehelsetjeneste
er avgjørende for det forebyggende helsearbeidet; er viktig for
å koordinere mellom barnevern og skole; virker positivt for elevene
gjennom sosial tilstedeværelse; og bidrar til at lærerne får mer tid
til sine kjerneoppgaver.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med sak om et nasjonalt løft for skolehelsetjenesten.»
Informasjon mellom tjenestene og
tettere samarbeid mellom de som yter hjelpen bidrar til et bedre
tilbud til barn og foreldre/pårørende. Komiteen vil
understreke nødvendigheten av at foreldrenes behov for informasjon
blir ivaretatt, og at de skal unngå å føle at de selv må oppsøke
og koordinere hjelpen barnet deres mottar. På bakgrunn av dette
er komiteen positiv til forslaget om å utarbeide
en foreldreplakat som skal gi foreldre oversikt over gjeldende rettigheter
og informere om betydningen av brukermedvirkning, samt at den skal
gjøres tilgjengelig på flere språk. Samtidig vil komiteen understreke
at en slik løsning forutsetter at hjelpen er tilgjengelig når et
barn har behov for det. Komiteen vil samtidig påpeke
at det under komiteens høring i denne saken kom frem et ønske om
en lignende pårørendeplakat som vil gi den samme informasjonen til pårørende
av voksne med et betydelig opplæringsbehov, for eksempel afasipasienter.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av gode rutiner for informasjonsdeling på tvers av tjenesteytere
og nivåer. Dette skal sikre barn og unge den best mulige hjelpen. Komiteen stiller
seg positivt til forslaget om å innføre bestemmelser i barnehageloven
og opplæringslova som presiserer at barnehagen og skolen for barn
i førskolealder skal delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging
av tiltak og mål i individuell plan. Etter komiteens syn
er en slik ordning nærmest en selvfølge, da det er naturlig at skolen
som opplæringsarena tar del i dette arbeidet.
Komiteen vil vise til departementets
arbeid med «Veilederen for barn og unge med hørselshemming» og imøteser
en evaluering, slik departementet skisserer, av hvordan denne veilederen blir
brukt i sektoren, og om den bidrar til et bedre og mer helhetlig
opplæringstilbud for denne gruppen.
Komiteen er videre positiv til
at meldingen også tar opp opplæringstilbudet til barn av asylsøkere
og unge asylsøkere.
Komiteen vil peke
på at det er viktig å ha fokus på opplæringssituasjonen til barn
og unge i tiltak gjennom barnevernet eller under barnevernets omsorg.
Dette er en sårbar gruppe med barn som ofte har behov for tettere
oppfølging gjennom utdanningsløpet.
Komiteen vil imidlertid også
påpeke at det er viktig å ha de samme forventninger og krav til barn
som er i kontakt med barnevernet som til andre barn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til en brukerundersøkelse
blant ungdommer i barnevernet mellom 9 og 18 år, gjennomført av
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2011. 1 av 4 ungdommer som
bor på barnevernsinstitusjon, svarte at de ikke går på skole. Av
de 815 som svarte på brukerundersøkelsen, var det 468 som bodde
på barnevernsinstitusjon. Det betyr at over 100 av institusjonsungdommene
som svarte på undersøkelsen ikke går på skole i det hele tatt. Hvis tallene
er representative for barnevernsbarn, betyr det at det er nærmere
300 av disse som ikke går på skole.
Tendensen avdekket i brukerundersøkelsen til Bufdir
understøttes av fylkesmennenes nasjonale tilsyn med skolegangen
til beboere i barnevernsinstitusjoner fra 2008, som avdekket kritikkverdige
forhold i alle fylker.
Flertallet bekymres av dette.
Manglende skolegang kan, som andre undersøkelser påpeker, få svært
dyptgripende konsekvenser for framtiden til disse ungdommene.
Et annet flertall, medlemmene
frå Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil minne om at det er fylkeskommunen
der barneverninstitusjonen ligger, som har ansvaret for å oppfylle
retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående
opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner, jf. opplæringslova
§ 13-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at Bufdir iverksetter nødvendige tiltak
og etablerer rutiner som skal sikre at barn i barnevernets omsorg
blir fulgt opp der de bor, og slik at de får oppfylt retten til opplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument nr. 15:1823
(2010–2011), hvor kunnskapsministeren understreker fylkeskommunens
ansvar for disse barna. Disse medlemmer vil advare
mot at man fra departementets side utelukkende ser på dette som
et fylkeskommunalt ansvar. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med tiltak på både kort og lang sikt for å sikre
at også barnevernsbarn får det opplæringstilbudet de har krav på.
Barnevernsbarn er en særlig sårbar gruppe, og Norge kan ikke være
bekjent av å ikke gi disse barna tilfredsstillende oppfølging. Disse medlemmer legger
til grunn at departementet vil følge dette opp på egnet måte.