Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om
1. I forbindelse med
statsbudsjettet for 2012 å redegjøre for hvilke nye legemidler som
Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordningene,
og foreslå nødvendige bevilgninger for å følge opp disse.
2. Fremlegge forslag om en vesentlig heving
av bagatellgrensen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.
3. Legge frem forslag til et nytt beslutningssystem
som sikrer raskere innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten,
og et mer likeverdig tilbud til pasienter i hele landet.
4. Fremlegge forslag til en handlingsplan
for å redusere omfanget av feilmedisinering, med konkrete tiltak
i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Apotekenes rolle i arbeidet
må omtales spesielt.
5. Vurdere om kravet om fullsortiment i
apotekenes grossistledd bør avskaffes, og fremlegge vurderingen
for Stortinget på egnet måte.
6. Foreslå tiltak for å videreutvikle ordningen med
salg av legemidler utenfor apotek, og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.»
Forslagsstillerne framholder at for å sikre
at pasien-tene får rask og god helsehjelp når de trenger det, er
det en forutsetning at de har god tilgang til effektiv og trygg
legemiddelbehandling.
Det vises til St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs
mot riktigere legemiddelbruk og til Innst. S. nr. 197 (2004–2005).
Forslagsstillerne mener at det etter behandlingen av innstillingen
er iverksatt flere tiltak som har bidratt til å redusere og begrense
offentlige kostnader til legemidler, men at tiltakene for å sikre
god tilgang til legemidler ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Det vises til at Statens legemiddelverk har
anbefalt at ordningen med forhåndsgodkjent refusjon utvides med
seks nye legemidler, men at regjeringen ikke har foreslått bevilgninger
til forhåndsgodkjent refusjon for noen av disse i budsjettet for
2011. Forslagsstillerne mener det bør være en regel at dersom Statens
legemiddelverk har anbefalt refusjon for et legemiddel, skal dette
omtales i statsbudsjettet uansett om regjeringen følger opp med
forslag til bevilgninger eller ikke, da dette vil sikre at Stortinget har
nødvendig informasjon til å kunne foreta en reell prioritering mellom
legemiddeltiltak og andre helsepolitiske tiltak.
Forslagsstillerne mener videre at Stortingets
anbefaling om å overføre flere legemidler fra individuell til forhåndsgodkjent
refusjon bør følges opp, slik at pasientene kan få raskere og bedre tilgang
til nye medisiner som er dokumentert trygge og kostnadseffektive.
Det vises til at i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) gikk
flertallet inn for en vesentlig heving av dagens bagatellgrense
på 5 mill. kroner per år slik at flere legemidler med relativt lave
kostnader for staten raskere kan bli tilgjengelige for pasientene
ved at Statens legemiddelverk kan innvilge refusjon uavhengig av
statsbudsjettet. Forslagsstillerne mener dette forslaget bør følges opp
som ett av flere tiltak som vil sikre bedre tilgang til trygg og
effektiv legemiddelbehandling.
Det framholdes at det er viktig at Helse- og
omsorgdepartementet fortløpende vurderer behovet for økte ressurser
eller andre tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.
Slik forslagsstillerne ser det, er det viktig
at det finnes klare og effektive retningslinjer for innføring av
nye behandlingstilbud i helsetjenesten. De mener at retningslinjene
må sikre rask saksbehandling og en åpen og forutsigbar prosedyre.
Etter deres syn må det foretas endringer i finansieringssystemet,
som sikrer at ny og anbefalt behandling omfattes av offentlige finansieringsordninger
raskere.
Forslagsstillerne viser til problemer knyttet
til feilmedisinering og mener det kan være hensiktsmessig å iverksette
en handlingsplan med konkrete mål og tiltak for å redusere omfanget
av dette. De mener at det i en slik handlingsplan bør legges vekt
på å styrke samarbeidet med kompetent personell i apotek.
Det framholdes at dagens struktur med vertikal integrasjon
mellom grossist- og detaljistledd fører til svak konkurranse i markedet,
og forslagsstillerne mener det derfor bør innføres tiltak som stimulerer
til økt konkurranse og dermed lavere priser på legemidler.
Det uttales at dagens krav til fullsortiment
i grossistleddet bør vurderes avskaffet for å bidra til mer effektive
distribusjonsløsninger og etablering av nisjegrossister, men at
kravet om fullsortiment i apotek må opprettholdes for å sikre at pasienten
fortsatt har god tilgang til nødvendige legemidler.
Det vises til erfaringer med salg av legemidler utenfor
apotek. Forslagsstillerne mener det er viktig at denne ordningen
videreutvikles, slik at pasientene får bedre tilgang til nødvendige
lege.