Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om
1. I forbindelse med
statsbudsjettet for 2012 å redegjøre for hvilke nye legemidler som
Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordningene,
og foreslå nødvendige bevilgninger for å følge opp disse.
2. Fremlegge forslag om en vesentlig heving
av bagatellgrensen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.
3. Legge frem forslag til et nytt beslutningssystem
som sikrer raskere innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten,
og et mer likeverdig tilbud til pasienter i hele landet.
4. Fremlegge forslag til en handlingsplan
for å redusere omfanget av feilmedisinering, med konkrete tiltak
i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Apotekenes rolle i arbeidet
må omtales spesielt.
5. Vurdere om kravet om fullsortiment i
apotekenes grossistledd bør avskaffes, og fremlegge vurderingen
for Stortinget på egnet måte.
6. Foreslå tiltak for å videreutvikle ordningen med
salg av legemidler utenfor apotek, og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.»
Forslagsstillerne framholder at for å sikre
at pasien-tene får rask og god helsehjelp når de trenger det, er
det en forutsetning at de har god tilgang til effektiv og trygg
legemiddelbehandling.
Det vises til St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs
mot riktigere legemiddelbruk og til Innst. S. nr. 197 (2004–2005).
Forslagsstillerne mener at det etter behandlingen av innstillingen
er iverksatt flere tiltak som har bidratt til å redusere og begrense
offentlige kostnader til legemidler, men at tiltakene for å sikre
god tilgang til legemidler ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Det vises til at Statens legemiddelverk har
anbefalt at ordningen med forhåndsgodkjent refusjon utvides med
seks nye legemidler, men at regjeringen ikke har foreslått bevilgninger
til forhåndsgodkjent refusjon for noen av disse i budsjettet for
2011. Forslagsstillerne mener det bør være en regel at dersom Statens
legemiddelverk har anbefalt refusjon for et legemiddel, skal dette
omtales i statsbudsjettet uansett om regjeringen følger opp med
forslag til bevilgninger eller ikke, da dette vil sikre at Stortinget har
nødvendig informasjon til å kunne foreta en reell prioritering mellom
legemiddeltiltak og andre helsepolitiske tiltak.
Forslagsstillerne mener videre at Stortingets
anbefaling om å overføre flere legemidler fra individuell til forhåndsgodkjent
refusjon bør følges opp, slik at pasientene kan få raskere og bedre tilgang
til nye medisiner som er dokumentert trygge og kostnadseffektive.
Det vises til at i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) gikk
flertallet inn for en vesentlig heving av dagens bagatellgrense
på 5 mill. kroner per år slik at flere legemidler med relativt lave
kostnader for staten raskere kan bli tilgjengelige for pasientene
ved at Statens legemiddelverk kan innvilge refusjon uavhengig av
statsbudsjettet. Forslagsstillerne mener dette forslaget bør følges opp
som ett av flere tiltak som vil sikre bedre tilgang til trygg og
effektiv legemiddelbehandling.
Det framholdes at det er viktig at Helse- og
omsorgdepartementet fortløpende vurderer behovet for økte ressurser
eller andre tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.
Slik forslagsstillerne ser det, er det viktig
at det finnes klare og effektive retningslinjer for innføring av
nye behandlingstilbud i helsetjenesten. De mener at retningslinjene
må sikre rask saksbehandling og en åpen og forutsigbar prosedyre.
Etter deres syn må det foretas endringer i finansieringssystemet,
som sikrer at ny og anbefalt behandling omfattes av offentlige finansieringsordninger
raskere.
Forslagsstillerne viser til problemer knyttet
til feilmedisinering og mener det kan være hensiktsmessig å iverksette
en handlingsplan med konkrete mål og tiltak for å redusere omfanget
av dette. De mener at det i en slik handlingsplan bør legges vekt
på å styrke samarbeidet med kompetent personell i apotek.
Det framholdes at dagens struktur med vertikal integrasjon
mellom grossist- og detaljistledd fører til svak konkurranse i markedet,
og forslagsstillerne mener det derfor bør innføres tiltak som stimulerer
til økt konkurranse og dermed lavere priser på legemidler.
Det uttales at dagens krav til fullsortiment
i grossistleddet bør vurderes avskaffet for å bidra til mer effektive
distribusjonsløsninger og etablering av nisjegrossister, men at
kravet om fullsortiment i apotek må opprettholdes for å sikre at pasienten
fortsatt har god tilgang til nødvendige legemidler.
Det vises til erfaringer med salg av legemidler utenfor
apotek. Forslagsstillerne mener det er viktig at denne ordningen
videreutvikles, slik at pasientene får bedre tilgang til nødvendige
lege.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, har som målsetting å legge til rette for en
legemiddelpolitikk som kan bidra til en raskere og bedre tilgang
på legemidler, og som gir et likeverdig tilbud.
Komiteen viser til forslagene
i Representantforslag 146 S (2010–2011), og mener disse vil være
viktige skritt på veien mot en bedre legemiddelpolitikk.
Komiteen er glad for at regjeringen
i fremlegget til statsbudsjett for 2012 foreslår å bevilge penger
til utvidet forhåndsgodkjent refusjon for legemiddelet alendronat
til behandling av benskjørhet.
Komiteen har merket seg at Statens
legemiddelverk har dokumentert god effekt av legemidlet ticagrelor
til behandling av hjerteinfarkt, og at ticagrelor oppfyller kriteriene
for forhåndsgodkjent refusjon. Vurderingene fra Legemiddelverket
om forhåndsgodkjent refusjon for dette legemidlet var klare først
etter at forslaget til statsbudsjett for 2012 var lagt fram.
I likhet med regjeringen er komiteen opptatt
av at at nye og gode legemidler kan tas raskt i bruk, og ticagrelor
gjør at mange pasienter vil kunne få bedre behandling. Saken er
fremmet som et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2011–2012), og kostnadene
vil under forutsetning av Stortingets godkjennelse bli dekket av
folketrygden fra 2012.
Komiteen viser til helse- og
omsorgsministerens brev av 5. juli 2011 i forbindelse med representantforslag
146 S (2010–2011) om raskere og bedre tilgang til legemidler.
Som forslagsstillerne skriver innledningsvis,
er det overordnede målet for helsepolitikken å sikre at pasienter
får rask og god helsehjelp når de trenger det. Komiteen er
enig i at alle må sikres et likeverdig tilbud om nødvendige helse-
og omsorgstjenester uavhengig av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk
status.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har lagt merke til at regjeringen Stoltenberg har fulgt opp St.meld. nr.
18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. Siden innstillingen
ble vedtatt, er det iverksatt en rekke tiltak som har bidratt til å
redusere og begrense kostnader av legemidler for det offentlige
og den enkelte bruker.
Flertallet har også merket seg
at siden St.meld. nr. 18 (2004–2005) ble lagt fram for Stortinget,
har regjeringen Stoltenberg utført flere tiltak for å effektivisere
refusjonssystemet. En ser bl.a. at flere legemidler eller legemiddelgrupper
er overført fra individuell refusjon til forhåndsgodkjent refusjon.
Flertallet vil vise til at regjeringen
Stoltenberg i Nasjonal helse- og omsorgsplan, Meld. St. 16 (2010–2011),
allerede har foreslått et helhetlig system for innføring og oppfølging
av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Formålet med dette er
å sikre pasientene rask tilgang til nye metoder, ny teknologi og
nye legemidler som er dokumentert virk-ningsfulle og kostnadseffektive.
Flertallet er i likhet med regjeringen
opptatt av at riktig legemiddelbruk i sykehjem skal være et satsingsområde.
Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som ble startet 1. januar
2011 er viktig med tanke på å etablere systemer og rutiner som skal
sikre bedre legemiddelbruk for brukerne.
Flertallet er i likhet med statsråden
opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Flertallet ser
fram til den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet
som statsråden har varslet skal komme høsten 2012.
Flertallet foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at selv om flere
tiltak er iverksatt, er det fortsatt mange som gjenstår for at målsettingene fra
behandlingen av St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere
legemiddelbruk, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005), skal være innfridd.
Disse medlemmer vil understreke
at de savner forutsigbarhet i systemet for forhåndsgodkjenning,
og viser til forslaget om at statsbudsjettene bør redegjøre for
hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet
av refusjonsordningen. Disse medlemmer mener det
vil gjøre det lettere for Stortinget å foreta reelle prioriteringer
mellom legemiddeltiltak og andre helsepolitiske prioriteringer om
denne informasjonen forelegges fast som en del av statsbudsjettet.
Disse medlemmer noterer at virkelighetsbeskrivelsen
i representantforslaget og forslagene om å ta inn nye legemidler
i spesialisthelsetjenesten samt kostnadseffektiv bruk av legemidler,
fikk klar støtte fra Legemiddelindustrien under helse- og omsorgskomiteens
høring 20. oktober 2011.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringspartiene ikke omtaler at regjeringen ikke har fulgt opp
forslaget om å heve dagens bagatellgrense på 5 mill. kroner per
år, hvilket ville gjort at flere legemidler med relativt lave kostnader kunne
blitt raskere tilgjengelig for pasientene.
Komiteen er opptatt
av at en satsing på kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten er
et viktig ledd i en strategi for å begrense feilmedisinering. Dyktige
og faglærte ansatte med solid kompetanse vil bidra til en mer presis legemiddelhåndtering,
ikke minst i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser i denne sammenheng til prioritering av kompetansetiltak
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i disse partiers alternative
statsbudsjetter de senere år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg forslaget fra Apotekforeningen
om betinget apotekutlevering av reseptfrie legemidler som kom frem
i høringen 20. oktober 2011. Disse medlemmer viser
til at det i dag er flere legemidler som er reseptbelagte grunnet
særskilt informasjonsbehov knyttet til bruk, selv om det ikke er
øvrige karakteristikker ved legemiddelet som tilsier at det bør
være reseptbelagt. Disse medlemmer ønsker derfor
at det skal vurderes å etablere en ny kategori for denne type legemidler,
slik at de kan selges på apotek uten resept, men ikke i selvvalg,
og at det gjennom apotekene gis den nødvendige informasjon på en
skikkelig måte ved hvert salg.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringen ikke har sørget for en tilstrekkelig innsats for
å følge opp målsettingene Stortinget har satt for legemiddelpolitikken,
og vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
1. I forbindelse med
fremleggelse av statsbudsjettet å redegjøre for hvilke nye legemidler
som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordingene.
2. Fremlegge forslag om en vesentlig heving
av bagatellgrensen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2012.
3. Legge frem forslag til et nytt beslutningssystem
som sikrer raskere innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten,
og et mer likeverdig tilbud til pasienter i hele landet.
4. Fremlegge forslag til en handlingsplan
for å redusere omfanget av feilmedisinering, med konkrete tiltak
i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Apotekenes rolle i arbeidet
må omtales spesielt.
5. Vurdere om kravet om fullsortiment i
apotekenes grossistledd bør avskaffes, og fremlegge vurderingen
for Stortinget på egnet måte.
6. Foreslå tiltak for å videreutvikle ordningen med
salg av legemidler utenfor apotek, og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.
7. Opprette en ny kategori for legemidler
som i dag er reseptbelagte grunnet informasjonshensyn, slik at disse
kan selges utenfor selvvalg i apotek med tilsvarende informasjonsplikt
ved utlevering.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen
1. I forbindelse med
fremleggelse av statsbudsjettet å redegjøre for hvilke nye legemidler
som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordingene.
2. Fremlegge forslag om en vesentlig heving
av bagatellgrensen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2012.
3. Legge frem forslag til et nytt beslutningssystem
som sikrer raskere innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten,
og et mer likeverdig tilbud til pasienter i hele landet.
4. Fremlegge forslag til en handlingsplan
for å redusere omfanget av feilmedisinering, med konkrete tiltak
i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Apotekenes rolle i arbeidet
må omtales spesielt.
5. Vurdere om kravet om fullsortiment i
apotekenes grossistledd bør avskaffes, og fremlegge vurderingen
for Stortinget på egnet måte.
6. Foreslå tiltak for å videreutvikle ordningen med
salg av legemidler utenfor apotek, og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.
7. Opprette en ny kategori for legemidler
som i dag er reseptbelagte grunnet informasjonshensyn, slik at disse
kan selges utenfor selvvalg i apotek med tilsvarende informasjonsplikt
ved utlevering.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:146 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna
Solberg om raskere og bedre tilgang til legemidler – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 31. mai 2010 fra Stortingets helse-
og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til et representantforslag
om raskere og bedre tilgang til legemidler. Dokument 8:146 S (2010-2011)
inneholder følgende seks forslag:
Stortinget ber regjeringen
om:
1. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012
å redegjøre for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk
anbefaler omfattet av refusjonsordningene, og foreslå nødvendige
bevilgninger for å følge opp disse.
2. Fremlegge forslag
om en vesentlig heving av bagatellgrensen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
3. Legge frem forslag
til et nytt beslutningssystem som sikrer raskere innføring av nye
behandlingstilbud i helsetjenesten, og et mer likeverdig tilbud
til pasienter i hele landet.
4. Fremlegge forslag
til en handlingsplan for å redusere omfanget av feilmedisinering,
med konkrete tiltak i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.
Apotekenes rolle i arbeidet må omtales spesielt.
5. Vurdere om kravet
om fullsortiment i apotekenes grossistledd bør avskaffes, og fremlegge vurderingen
for Stortinget på egnet måte.
6. Foreslå tiltak
for å videreutvikle ordningen med salg av legemidler utenfor apotek,
og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.
Det overordnede målet for legemiddelpolitikken er
at legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk. Pasienter
skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig
av betalingsevne, og legemidler skal ha lavest mulig pris. Dette
er målsetninger det er bred politisk enighet om.
Stortinget har ved flere anledninger uttalt
at de ikke ønsker å ta stilling til refusjon av enkeltlegemidler,
jf. Innst S. nr. 197 (2004-2005). Samtidig må det være kontroll
med utgiftene over trygden og finansiering av legemidler i refusjonsordningen
må vurderes opp mot andre tiltak på helseområdet. Den såkalte bagatellgrensen
er ment å balansere denne avveiingen.
Statens legemiddelverk har siden 2003 hatt fullmakt
til å innvilge forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel, dersom
utgiftsveksten for trygden er under bagatellgrensen. Legemidler
som er godkjent for forhåndsgodkjent refusjon, føres opp på listen
over refusjonsberettigede legemidler, og det er legen som vurderer
om pasientene oppfyller de vilkår som Statens legemiddelverk har
satt for refusjon.
Av totalt 138 søknader om forhåndsgodkjent refusjon
som Legemiddelverket behandlet i 2010, fikk 4 avslag og 3 ble oversendt
departementet på grunn av at kostnadene oversteg bagatellgrensen.
De resterende legemidlene ble tatt opp i ordningen med forhåndsgodkjent
refusjon. Av de 3 legemidlene som ble oversendt departementet i
2010, har 2 legemidler nå fått innvilget forhåndsgodkjent refusjon.
Pr i dag er det totalt 5 legemidler som ligger
til vurdering i departementet. Tre av disse legemidlene har allerede
forhåndsgodkjent refusjon, men for andre pasientgrupper.
For legemidler som ikke er innvilget forhåndsgodkjent
refusjon, kan den enkelte lege på vegne av pasienten søke om individuell
refusjon av utgiftene. Mange pasienter kan derfor etter gitte vilkår
få refusjon for legemidler, selv om disse legemidlene ikke inngår
i ordningen med forhåndsgodkjent refusjon.
Det er siden St.meld. nr 18 (2004-2005) ble
lagt fram utført flere tiltak for å effektivisere refusjonssystemet.
Blant annet ble det i 2008 vedtatt ny blåreseptforskrift med overgang
fra generelle sykdomspunkt til refusjonskoder. Statens legemiddelverk
har fått myndighet til å innvilge refusjon, selv om det må opprettes
nye refusjonskoder. Flere legemidler eller legemiddelgrupper er
overført fra individuell refusjon til forhåndsgodkjent refusjon,
jf. St.prp. nr. 59 (2007-2008), og legemidler og sykdomsgrupper er
overført fra bidragsordningen til blåreseptordningen.
Ved beregning av utgiftsvekst ved en eventuell forhåndsgodkjent
refusjon, blir utgifter som allerede påløper i den individuelle
ordningen, trukket fra. Det er nå åpnet for å fremskrive disse utgiftene
i den individuelle ordningen ved beregning av bagatellgrensen. En
slik endring av beregningsmåten kan ha innvirkning på hvorvidt et nytt
legemiddel kommer over eller under bagatellgrensen. Beregningsmåten
har ført til at to nye kreftlegemidler har kunnet få innvilget forhåndsgodkjent
refusjon i 2011 av Statens legemiddelverk.
Regjeringen har allerede i Nasjonal helse- og omsorgsplan,
Meld. St. 16 (2010-2011), foreslått et helhetlig system for innføring
og oppfølging av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Formålet
er å sikre at pasientene så raskt som mulig får tilgang til nye
metoder, ny teknologi og legemidler som er dokumentert virkningsfulle
og kostnadseffektive. Systemet skal også sikre at metoder som ikke
har dokumentert tilstrekkelig effekt, ikke tas i bruk eller fases
ut av eksisterende bruk.
Det er viktig med systematisk innsamling av
erfaringer og dokumentasjon om nye metoder, slik at ny kunnskap
kan produseres, gjøres tilgjengelig for hele helsetjenesten og anvendes
lokalt, regionalt og nasjonalt. Forslaget innebærer at det skal
gjennomføres systematiske metodevurderinger på enten lokalt, regionalt
eller nasjonalt nivå før en ny metode kan innføres i spesialisthelsetjenesten.
Systematiske metodevurderinger er verktøy som er utviklet for å
støtte kunnskapsbaserte beslutninger ved innføring av nye metoder
i helsetjenesten. Dette skal bidra til å belyse effekt, sikkerhet,
kostnader og organisatoriske konsekvenser knyttet til metoden. Nye metoder
med mangelfullt kunnskapsgrunnlag bør ikke gis som helsehjelp med
mindre det gis som utprøvende behandling.
Helse- og omsorgskomiteen er i Innst. 422 S (2010-2011)
positive til disse planene: «Komiteen mener
det er positivt at departementet nå vil etablere et nytt system
for innføring av nye kostbare metoder i spesialisthelsetjenesten.
Det vil sikre at nye metoder som tas i bruk, er av høy kvalitet,
er trygge og har dokumentert god effekt. Det er også viktig å avdekke
metoder uten nødvendig dokumentert effekt slik at disse ikke tas
i bruk. Forslag om innføring av nye metoder som er ment å gi vesentlig
bedre helsegevinst, eller vil øke utgiftene, skal løftes til nasjonalt
nivå for gjennomgang. Nye metoder med mangelfullt kunnskapsgrunnlag
om effekt bør ikke gis som helsehjelp med mindre det er som utprøvende behandling».
Det er satt i gang arbeid med å etablere systemer og
rutiner for å løse viktige utfordringer knyttet til legemiddelbruk.
I januar i år startet pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender».
Kampanjen vil vare i tre år og involverer både spesialist- og primærhelsetjenesten.
To av innsatsområdene til kampanjen er «riktig legemiddelbruk i
sykehjem» og «samstemming av legemiddellister».
Innsatsområdet riktig legemiddelbruk i sykehjem
fokuserer på gjennomgang av pasientenes legemiddelbruk. I tverrfaglige
team blir det vurdert om legemidlene som gis pasienten, er hensiktsmessige
for behandlingen. Dette forutsetter at helsepersonellet har tilgang
til journalopplysninger om pasientens sykehistorie og legemiddelbruk.
Målsetting i kampanjen er at pasienter og beboere i sykehjem får
optimal medisinsk behandling. Videre skal det på bakgrunn av erfaringene
i kampanjen etableres en nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
og metoder for å kontrollere gjennomføring. Dette arbeidet foregår
i regi av Helsedirektoratet.
Nygård undervisningssykehjem i Sandefjord kommune
er pilot på innsatsområdet. Det er i piloten nedsatt en arbeidsgruppe
som formulerer prosedyre for legemiddelgjennomgang ved innkomst.
Regjeringens satsing på årsverk og kompetanse
i de kommunale omsorgstjenestene har bidratt til en betydelig vekst
i antall årsverk og en økt andel personell med helse- og sosialfaglig
utdanning. Om lag 80 % av veksten på om lag 19 000 årsverk i perioden
2005-2010 har bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette
gir økt kvalitet på omsorgstjenestene. Dette er en satsing som vil
vare ut 2015.
Samtidig har det i perioden 2006-2010 vært en økning
i antall legeårsverk ved sykehjemmene på om lag 40 %, fra 289 til
404 årsverk. Dette har bidratt til en styrking av det medisinske
tilbudet til beboere i sykehjem.
Det andre området i pasientsikkerhetskampanjen som
jeg har trukket fram, går ut på å samstemme legemiddellister ved
overganger mellom helsetjenestenivåer, hvor det ofte oppstår problemer.
Dette er særlig aktuelt hos kronikere og eldre, som ofte er i kontakt
med ulike deler av helsetjenesten.
Kampanjen tar utgangspunkt i fastlegen som den sentrale
i pasientens helsetjeneste-forløp og starter med tiltak for å sikre
samstemming mellom pasientens legemiddelliste før og etter sykehusopphold.
Målsettingen er at pasienten har en fysisk legemiddelliste som gjennomgås
og oppdateres etter hver kontakt med helsetjenesten. Bærum sykehus
er pilot på innsatsområdet.
I Nasjonal helse- og omsorgsplan, Meld. St.
16 (2010-2011), er også legemidler og legemiddelbruk et tema. De
tiltak som trekkes fram for å redusere feilmedisinering er følgende:
det må legges vekt
på å få korrekte opplysninger om den enkeltes legemiddelbruk,
tverrfaglig samarbeid med farmasøyt og
annet helsepersonell, gjerne i form av legemiddelgjennomganger,
pasientveiledning,
etterutdanning/tilbakemelding til legen,
oppbygging av elektronisk verktøy som for
eksempel kjernejournal
multidose.
Disse anbefalingene i Nasjonal helse- og omsorgsplan
bygger på pilotprosjektene som Helsedirektoratet har gjennomført
som et ledd i oppfølgingen av legemiddelmeldingen. Også apotekenes
rolle i helsetjenesten er vurdert i Helsedirektoratets utredning
om helsehjelp i apotek fra 2009.
Det arbeides nå med planer for gjennomføringen av
tiltakene i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Tiltak på legemiddelområdet
vil inngå i dette arbeidet.
Et forslag om etablering av nasjonal kjernejournal
(endring av helseregisterloven) er sendt på høring. Videre er det
planlagt at departementet skal legge fram en melding om eHelse i
løpet av våren 2012.
Jeg har også varslet at Helse- og omsorgsdepartementet
skal legge fram en ny melding for Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet
høsten 2012, og at legemiddelbruk vil ha en sentral plass i denne
meldingen.
Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor, er
det allerede satt i gang en rekke aktiviteter og initiativ med formål
å redusere omfanget av feilmedisinering og bidra til riktigere legemiddelbruk. Jeg
ser ut fra dette ikke behov for en egen handlingsplan på dette området.
Jeg mener at virkemidlene for å redusere feilmedisinering heller
bør være integrert i de generelle systemene og tiltakene for god
behandlingskvalitet, pasientsikkerhet og IKT.
Fullsortimentskravet innebærer at alle legemidler
som etterspørres i det norske markedet, i utgangspunktet må kunne
leveres av alle grossistene. Dette er fastsatt i forskrift om grossistvirksomhet
med legemidler. Kravet om fullsortiment har vært en grunnleggende
del av legemiddelforsyningen i Norge helt fra opprettelsen av Norsk
medisinaldepot (NMD) på 1950-tallet. Kravet om fullsortiment må
sees i sammenheng med grossistenes plikt til å levere til alle apotek
i landet innen 24 timer (48 timer i områder med vanskelige kommunikasjonsforhold).
I forbindelse med behandling av forslag til
lov om endringer i apotekloven uttalte en samlet helse- og omsorgskomité
at de ønsker kravet fjernet for å fremme konkurranse i markedet. Som
en oppfølging av denne uttalelsen arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet
9. april 2010 et åpent møte der alle interesserte aktører fikk muligheten
til å legge frem sine synspunkter angående fullsortimentskravet.
I tillegg ble aktørene oppfordret til å komme med skriftlige innspill.
I brev av 25.6.2010 fikk Legemiddelverket i
oppdrag fra departementet å utarbeide en analyse av konsekvensene
ved å oppheve fullsortimentskravet. Legemiddelverket fikk også i
oppdrag å utarbeide forslag til regelverksendringer eller alternative
reguleringer som opprettholder leveringssikkerheten av legemidler
i Norge.
Legemiddelverket oversendte sin utredning om dette
til departementet 1. mars 2011. Legemiddelverket foreslår at fullsortimentskravet
i grossistforskriften oppheves for legemidler til mennesker, men
at kravet beholdes når det gjelder legemidler til bruk på dyr. Utredningen ligger
for tiden til behandling i departementet. Eventuelle forslag til
forskriftsendringer vil sendes på alminnelig høring.
Under ordningen med salg av legemidler utenom apotek
(LUA) er det fra 1. januar 2011 åpnet for at flere av disse legemidlene
kan plasseres i utsalgsstedets selvvalg. Legemiddelverket er i 2011
gitt i oppdrag å gjennomføre evaluering av ordningen med nødprevensjon
i LUA.
For å styrke forvaltningen av ordningen har Legemiddelverket
opprettet en referansegruppe med ulike interesseparter. Referansegruppen skal
gi innspill til Legemiddelverkets forvaltning og være et diskusjonsforum
for videreutvikling av ordningen med salg av legemidler utenom apotek.
Basert på Legemiddelverkets erfaringer fra forvaltning
og tilsyn med ordningen har Legemiddelverket ansvar for løpende
å vurdere hvilke legemidler som er egnet for denne salgsordningen
og eventuelt å foreslå regelverksendringer.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 17. november 2011
Bent Høie |
Jorodd Asphjell |
leder |
ordfører |